Kanskje du har litt peiling på økonomi; Hvorfor legges ikke samfunnet opp til balansering av prisnivåer og klasseskiller i stedet for måten det er lagt opp i dag?

Hvordan ville et pengeløst samfunn blitt? Det er jo nok til alle uansett, hvorfor har vi egentlig penger? Det er egentlig bare et maktmiddel for å holde folk i sjakk?

Fordi folk flest har en sosial radius som avgrenser hvem de bryr seg om. Noen har en stor, andre har en liten, men de aller fleste har en, og de som befinner seg utenfor ønsker vi ikke å hjelpe betingelsesløst. Vi er preget av stammekultur, og har behov for å definere gruppetilhørighet, enten det er til familie, venner, meningsfeller eller subkulturer. Det er bare plass til et visst antall individer innenfor sirkelen, blir det for mange så mister det mening, så samholdet styrkes gjerne ved å markere avstand til andre grupperinger. For å kunne drive med spesialisert arbeid som ikke kun innebærer matproduksjon til seg og sine, trenger vi derfor en felles valuta som definerer verdien på varer og tjenester målt opp mot hverandre.

Storsamfunnet er en konstruert sosial struktur, som holdes sammen av lover, penger og antibiotika.

Det er en vanlig misforståelse, men et kapitalistisk økonomisk system avhenger ikke av kontinuerlig vekst.

Et pengeløst samfunn ville enten vært autoritært eller uutholdelig upraktisk. Enten måtte en aktør (gjerne staten) bestemt alt du skulle få, eller så måtte du gått over til å bytte gjenstander og tjenester mot andre gjenstander og tjenester direkte. Penger er et mellomledd som gjør det mulig for deg å tilby den tjenesten eller varen du har til hvem som helst uten å bekymre deg for om disse personene kan tilby deg andre tjenester eller varer du har et behov for. En elektriker som trenger nye sko trenger ikke å lete rundt etter en skomaker som trenger elektrikertjenester og er villig til å bytte. Hun kan i stedet tilby elektrikertjenester til hvem som helst i bytte mot penger, samtidig som skomakeren kan bytte sko mot penger. Dermed kan elektrikeren legge opp en ny kurs hos en skolelærer og få penger som hun kan bytte mot skomakerens sko.

For ett pengeløst samfunn, se til "The Venus Project"

Byrden er vel heller egentlig på deg og andre som mener at vekst er en forutsetning. Kapitalisme handler hovedsakelig om at folk står fritt til å bytte tjenester og varer som de selv eier slik de selv vil. Hvorvidt velferdssamfunnet blir stadig mer kostbart er uvesentlig, og vil være tilfellet uavhengig av om vårt økonomiske system lener seg mer mot kapitalisme eller sosialisme.

Denne artikkelen kan kanskje være noe oppklarende: The End of Growth Wouldn't Be the End of Capitalism

Det er noe veldig romantisk over ett pengeløst samfunn, bekymringsløst, praktisk og totalt problemfritt. Dette er dessverre ikke realiteten, penger er utrolig praktisk, som provo skisserer over.

Det er også lett å tro at penger er en ny oppfinnelse, man snakker ofte om penger som noe moderne og grusomt. Kapitalismens verktøy. Valuta har nesten alltid eksistert. Så snart man fikk samfunn som strakte seg forbi sin egen stamme kom valuta. Skal man bytte med flere samfunn er det svært nyttig å ha noe alle generelt sett er enige om verdien av. Dette har selvsagt endret seg masse over tid. Men det har alltid eksistert. Bare mynten i seg selv er utrolig gammel.

Nordlige områder kunne bytte pels fordi den var av god kvalitet, og alle kunne stort sett benytte den selv, eller bytte den videre. Metaller har vært byttevare, både edle og nyttige. Også de fordi det er noe nesten alle forsto verdien av. Og missforstå meg rett, når jeg sier bytte, så kunne jeg like godt sagt betale eller kjøpe, det er det samme.

Dette betyr ikke at byttehandel ikke kan eksistere i tillegg. Det er bare mye mer individuelt og behovbasert. Det kan for all del også være enklere. Om jeg har en PS4 som jeg er lei av og noen vil bytte med en XBOXone er dette kjempeenkelt. Man slipper å selge dem for penger, for så å kjøpe hos hverandre.

Poenget mitt er, slutt å romantiser det pengeløse systemet. I ett fritt samfunn kan det omtrent ikke eksistere. Det vil alltid oppstå noe annet som verdsettes høyt av tilstrekkelig mange mennesker som fungerer som valuta.

Tvert imot, med en fysisk verdi som eneste standard ville det vært mye mer attraktivt med krig og plyndring enn det er idag, spesielt siden mengden gull på kloden er begrenset.

Som gir et nytt problem, med gull som standard, og følgelig det alle vil sitte på, så må man dele opp gullbarene som finnes slik at folk kan betale for seg 0.1gram gull for smør på butikken, mildt sagt utrolig lite praktisk. Både fordi veiing og renhet blir gjort til det kjedsommelige, men også fordi at jo flere vi blir her på kloden, jo mer må det vannes ut.

For å gjøre en analogi - vet du hvordan den spesielle relativitetsteorien fungerer, eller en ubåt for å ikke bikke under for trykket under vann? Jeg tror ikke du gjør det, og det gjør ikke jeg heller - viktigst av alt, vi trenger ikke det heller. Det du derimot kan, som er essensielt er at du kan, om du virkelig er interessert lære deg dette. Akkurat samme prinsipp gjelder økonomi, og så lenge tilgangen på å lære systemet ikke er avgrenset, er det ikke et problem at ikke alle forstår eller kan det.

Hvorfor skulle man egentlig hatt en annen standard enn idag, når alle er enige om den? Det er tross alt det viktigste med enhver standard - at alle godtar den, og har i det minste en sterk indikasjon på at de er verdt noe imorgen, akkurat som at vi antar rimelig sikkert at solen står opp.

Så er det klart dagens system har sine svakheter og problemer, men det betyr ikke at hele systemet er ødelagt, det betyr at det må reguleres og repareres. En pengeøkonomi er ikke per definisjon ødelagt fordi folk ikke gidder sette seg inn i den, eller at USA rundt årtusenskifte tillot fusjon mellom investerings- og innskuddsbanker som dannet griske gigantbanker som ledet til finanskrisen i 2008.

Interessant video om hvordan penger ble til (anbefales)
https://www.youtube.com/watch?v=dQ6hg1oNeGE

Noen mener vel at vi bør gå tilbake til gull fordi gull aldri mister verdien sin. Mens absulutt alle valutaer til slutt mister sin verdi. Såkalte fiat valutaer er ikke backet opp av noe som har en ekte verdi, de er bare backet opp av selvtilliten vi har om at valutaen har verdi.

Gull er, i likhet med penger, noe vi tillegger en verdi. Hva mener du med "ekte verdi"?

http://goldprice.org/images/monthly_dollar.gif

Jeg tenkte på at gull kan brukes til forskjellige ting, og vil alltid være ettertraktet. Mens valutaer bare er tall lagt inn på en datamaskin eller papir.

Spør deg selv hvorfor gull er verdt noe, og du får to hovedgrunner: 1: elektronikk 2: Utsmykning. Sekundet vi finner bedre ledere for små strømmer og noe vi synes er penere enn gull har det ingen verdi lenger, det er langt fra utenkelig.

Dette kan skje flerfoldige ganger, og akkurat som valuta bli deevaluert med mer., fordelen til tall på maskinen er at det er mye lettere å distribuere, håndtere og reformere.

Nei, dette tror jeg ikke er helt riktig.

Det er lenge siden man sluttet å drasse rundt på gullklumper for å gjøre innkjøp, men for ikke altfor lenge siden kunne du faktisk gå i banken og kreve en vilkårlig pengesum innløst i en gitt mengde metaller. Dette er opprinnelsen til en del myntenheter. Det britiske pundet for eksempel, svarte opprinnelig til ett 'Tower pound' (ca. 350g) med sølv. Du kan selvsagt kjøpe metaller i dag også, men prisen pr. vektenhet varierer fra dag til dag. Slik var der ikke da man hadde en metallstandard: En pundseddel var et løfte om 350g sølv. Tilsvarende var vel en dollar ca. halvannet gram med gull. Jo rikere et land var, jo mer gull hadde det, og således mer penger per definisjon. Dermed var det vanskelig for myndighetene å dekke lånene sine ved å bare trykke opp mer penger. Dette er metallstandardtilhengernes (eneste?) argument - siden myndightene ikke er til å stole på, så må pengesystemet være konstruert på en slik måte at myndighetene ikke kan tukle med det. Så har jo selvsagt historien vist at de som styrer pengebingen gjerne gjør to ting.
1) Redusere definisjonen av vektenheten myntenheten er basert på, og
2) Redusere renheten på metallene. Tyske gullbarrer fra slutten av krigen inneholder f.eks typisk 10% bly eller mer.
Dermed kunne myndighetene devaulere pengene for å dekke gjelda si likevel. Men det er en annen historie.

Idéen med en gullstandard er altså ikke at man skal drasse med seg gullpenger på Rimi, men at det skal være en fast sammenheng mellom penger og gull.

Alt dette sagt - dersom samfunnet kollapset fullstendig og myndigeheten var så upålitelige at det var nødvendig med en metallbasert valutastandard så er ikke gull det metallet i periodesystemet som ville hatt høyest relevans. Tre hakk til høyre, derimot...

Jeg tror gull alltid vil ha en viss verdi fordi det er et sjeldent metall, ikke noe man finner over alt og ikke noe som kan printes. Det er selvfølgelig mulig å lage gull i en lab, men det kreves mye energi og er veldig lite effektivt. Så lenge gull er sjeldent vil det nok være ettertraktet. Det hadde dog selvfølgelig vært lite gunstig å distribuere gull i forhold til en fiat valuta.

Sikkert dumt spørsmål, men.. Er det ett navn på ett system som baseres på stadig vekst?
Det er jo veldig stort fokus på vekst. Sitter med det inntrykket ihvertfall, selv om kapitalismen i seg selv ikke er avhengig av det.

Usikker på hva du egentlig mener med "gullstandaren". Mener du at vi bare benytter oss av gull eller Gullstandaren er definert som perioden 1879-1913?

Isåfall for sistnevnte var "alle" lands valuta fikset relativt til gull, og man kunne alltid konvertere den gitte valuta inn i gull. Problemet med dette er at f.eks. en sentralbank har lite handlingsrom en krise eller lignende fordi utbudet av penger må være støttet av gull, som gjør dette til et lite fleksibelt system.

Gullstandaren sin kollaps regnes fra 1914 (krig), hvor europeiske myndigheter ikke fulgte overnevnte "regel". De startet å trykke penger uten støtte av gull. I løpet av 1920 årene prøvde man å gjenopprette gullstandaren, men møtte på en rekke utfordringer som blant annet hyperinflasjon i Tyskland, Wall street crash (1929) og konkurransemessig devalueringer i 1930 årene.

Etter 2. verdenskrig ønsket "verdens ledere" et system, hvor man unngikk konkurransemessig devaluering. Dette førte til det såkalte Bretton Woods systemet (1945-71). Hvor Dollaren var fikset mot gull, og andre valutaer var fikset mot dollaren. Om en store devalueringer fant sted skulle man henvende seg til IMF (185 medlemmer på det tidspunkt) for å forhandle om verdien til sin valuta. Hvor typisk IMF ville kreve en endring av den økonomiske politikken til det gjeldene land.

Grunnet til kollapsen av dette systemet kan blant annet forklares av "Triffin dilemma" og at USA delvis finansierte Vietnamkrigen ved å trykke penger, som førte til en inflasjon i US som videre bidro til tap av konkurransevne og derfor et behov for en devaluering av dollaren som førte til at Bretton Woods systemet ble gått vekk fra i 1971.

I ettertid har vi i stor grad benyttet oss av flytene valuter, men f.eks. har Danmark har en fikset vekslingsrate mot Euro.