Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  41 16867
Jeg er en mann i begynnelsen av tjueårene som ikke har hatt jobb eller fast skole (droppet ut av vgs., men fullfører det nå i juni) på noen år. Bor fortsatt hjemme, har et veldig lite nettverk, og sliter med angst og depresjon.

Planen nå er å få jobb. Sender ofte ut søknader, men får sjelden respons. Har kun vært på ett jobbintervju noensinne (fikk jobben, ble lagt ned noen måneder senere). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva gjør jeg? Det føles ut som at jeg sitter helt fast. Må jeg til NAV? Hva skal jeg gjøre der? Er bemanningsbyråer veien å gå?
CV og søknader er vel og bra. Men ofte er det enkle det beste. Bank på dører. Dra ut på steder du kan tenke deg å jobbe. Fortell at du er på jakt etter jobb. Arbeidsgivere liker ofte det at folk viser initiativ med å faktisk selv møte opp og høre om det finnes muligheter.

Om du føler det blir vanskelig så øv deg på jobbintervju i forkant. Få en du kjenner til å ta et rollespill med deg. Les og finn typiske spørsmål som dukker opp.

Du kan jo øve deg med å først søke jobber du egentlig ikke ønsker. Bare for å få trening i det å søke jobb. Jo mer du kommer deg ut blant folk jo mer hjelper det mot angst. Begynn med små skritt om ting blir vanskelig. Evt om du står på angstdempende så kan det være greit å ha litt kjemisk støtte de første gangene du er ute å jakter jobb.
Sist endret av frtoretang; 15. mars 2016 kl. 03:59.
Som frtoretang sier, gjelder det å vise engasjement og initiativ, når jeg fikk den første jobben min i voksen alder hadde jeg så og si ingenting å vise til på cvèn min,så gikk jeg fra bedrift til bedrift og spurte etter sjefen, grisenervøs som fy, og tilbudte å starte med en 3 mnd kontrakt om han var skeptisk, fikk andre jobb jeg var innom og ble der i 2 år
Det å være litt nervøs tror jeg bare er bra, det viser at du bryr deg
Har fått en jobb av å sende søknad og cv på utlyste stillinger, ellers har jeg bare fått jobber med å møte opp. Husker ennå den gangen jeg banket på kontordøren til sjefen, i den øyeblikket tenkte jeg på en artig vits.. Holdt på å flire meg ihjel, istedenfor gikk jeg inn på kontoret med en satans smil ! Fikk faktisk en jobb på flekken

Fra moral til prek, møte opp med et smil kan gi jobb
Send ut masse søknader men helst møt opp personlig bor du på bygda eller en stor by?
Du har 2 andre valg, det ene er å jobbe litt frivillig-altså veldedighet,gjerne gjennom frivillighetssentralen som jeg har god erfaring med, eller du kan starte med praksis i en bedrift, begge deler tetter igjen litt av hullene dine på cvèn, de gir deg mestringsfølelse, struktur og rutiner, noe som er essensielt når det kommer til selvfølelse, angst og depresjon, og du får en fot innenfor et miljø som kan hjelpe deg videre med jobb.
Nav har og et tilbud om å betale halvparten av lønnen din inntil 1 år, etter at du har bevisst at du kan jobbe (praksis) som er en gulerot til bedriftene du søker hos.
Det er ikke like lett å få jobb som det var for noen år siden, så bruk nav hva de er gode for.
En annen ting du bør starte med når det kommer til depresjon er trening, godt kosthold og en god døgnrytme( kanskje en klisje men det FUNKER). Og når det kommer til hullene i cvèn din, vær ærlig, gjerne si at ting har vært litt tøft, men at du nå er motivert til å komme ut i arbeidslivet å gjøre en god innsats(mennesker har en tendens til å like følelsen av å ha "hjulpet" noen videre i livet), det er min erfaring ihvertfall. Lykke til, og håper du er ute i arbeid eller arbeidsrettet tiltak i løpet av en mnd eller to, det skulle du klare med litt innsats
Sitat av coreguy Vis innlegg
Send ut masse søknader men helst møt opp personlig bor du på bygda eller en stor by?
Vis hele sitatet...
I ts sin situasjon så er ikke en utsendt søknad noe som skiller ts fra andre søknader. Ts mangler arbeidserfaring bortsett fra en kort ansettelse. Altså bør han forsøke å veie opp for det at han ikke har masse erfaring og flere referanser med å heller fremstå som skikkelig engasjert og dedikert i å finne seg en jobb. Og det er det egentlig ingenting som slår personlig oppmøte.
Nav er det siste jeg vil anbefale deg.
De ender bare opp med å totalt rævkjøre deg også ender du opp enda tristere og mer ubrukelig en før.
Sitat av Slæsken Vis innlegg
Nav er det siste jeg vil anbefale deg.
De ender bare opp med å totalt rævkjøre deg også ender du opp enda tristere og mer ubrukelig en før.
Vis hele sitatet...

Er ikke veldig imponert av NAV selv heller. Men bruk Nav på det de er gode på. Feks praksisplasser, lønnstilskudd etc. Eller om du ikke har snøring på hvordan du lander jobber, dra på jobbsøker kurs. Ja vet mange sier disse kursene er teite, det som sies er selvsagt osv men mange får faktisk jobb etter å ha deltatt på dem. Og det er jo ikke merkelig i det hele tatt. Øvelse gjør mester. Også når det gjelder jobbsøking.
Sitat av Slæsken Vis innlegg
Nav er det siste jeg vil anbefale deg.
De ender bare opp med å totalt rævkjøre deg også ender du opp enda tristere og mer ubrukelig en før.
Vis hele sitatet...
Nav kan faktisk være ganske så behjelpelige, men det kommer nok ann på hvem saksbehandler du får, og hvor mye initiativ du tar selv, har flere kammerater som har fått mye hjelp fra nav.
Hvis du sliter med å komme deg ut i arbeid er praksis løsningen dems ganske så ålreit, samt at de kan dekke div kurs som kan gjøre deg mer attraktiv i markedet.
ta den hjelpen du kan få, om det er nav eller naboen som hjelpe deg ut i arbeid så er vel det et fett.

og til Slæsken, hva mener du med at nav rævkjører deg? gjerne utdyp,
er enig i at det er mye inkompetente saksbehandlere der, men de kan jo ikke gjøre ting verre?
Jo avogtil så gjør faktisk Nav ting verre. Spesielt Nav kommunale tjenester sliter med å levere ihht hva man kan forvente og faktisk også i henhold til gjeldende regelverk og lov og sosialhjelp i noen tilfeller.
Sitat av onkel odd Vis innlegg
Nav kan faktisk være ganske så behjelpelige, men det kommer nok ann på hvem saksbehandler du får, og hvor mye initiativ du tar selv, har flere kammerater som har fått mye hjelp fra nav.
Hvis du sliter med å komme deg ut i arbeid er praksis løsningen dems ganske så ålreit, samt at de kan dekke div kurs som kan gjøre deg mer attraktiv i markedet.
ta den hjelpen du kan få, om det er nav eller naboen som hjelpe deg ut i arbeid så er vel det et fett.

og til Slæsken, hva mener du med at nav rævkjører deg? gjerne utdyp,
er enig i at det er mye inkompetente saksbehandlere der, men de kan jo ikke gjøre ting verre?
Vis hele sitatet...
De lovet å betale husleien min frem til jeg fikk meg jobb, nå er det 6 mnd jeg bor her og kun 3 av mnd har blitt betalt av nav. 2500kr i mnd er det jeg får som skal dekke husleie og livsopphold, husleien i seg selv er på 5500 og nav kontoret het vet det veldig godt. Har vært der nede 10 ganger og sendt inn 5 klager på saksbehandleren min uten at jeg får noe som helst svar annent en at ''Klagen er mottatt''.

Jeg flytta altså til en ny kommune pga det skulle bli betalt til jeg fikk jobb.
6 måneder etter jeg flyttet er jeg fortsatt ikke i jobb, har fått snakket med saksbehandlern min 2 ganger, da igjennom noen høyere opp som måtte må kontakt med han forså å be han ringe meg.
Og jeg er 99% sikker på at jeg må starte med ulovelig arbeid for i det hele tatt å ha råd til husleie eller en brødskive til frokost.

Eneste nav har gjort for meg de siste 5 årene jeg har vært innafor de, er å fucke opp meg. Istedenfor å feks sende meg på truckførerkurs jeg har bedt om hele tiden så sender de meg på samme jobbsøkerkurset om og om igjen og jeg lærer ikke noe som helst.

Når jeg flyttet søkte jeg også om etablering siden jeg ikke hadde noe møbler eller noe som helst, dette fikk jeg også avslag på fordi dette måtte jeg søke hos i en annen kommune, søkte hos den andre kommunen og de ga avslag og mener jeg må søke hos den første kommunen igjen.


Dette er bare et bittelite utdrag fra noe av det jeg har opplevd med nav.
Kunne sikkert skrivet 10000 linjer til, men det blir for mye.
Det er sant at noen få får hjelp av nav, men de fleste blir rævpult og ender opp enda værre en før.
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Jo avogtil så gjør faktisk Nav ting verre. Spesielt Nav kommunale tjenester sliter med å levere ihht hva man kan forvente og faktisk også i henhold til gjeldende regelverk og lov og sosialhjelp i noen tilfeller.
Vis hele sitatet...
joda, som sagt er det mye fjas der, men leser du reglementet om hva du faktisk har krav på, og slenger noen paragrafer i trynet på dem må de i følge loven hjelpe deg, men for all del, ingenting er bedre en å klare det uten nav!
Og har og oppfatning at mange som går på nav forventer at nav skal fikse alt, men slik er det ikke, du må gjøre en innsats selv også.
Vi i norge har nok verdens beste sosial system, har bodd i flere land og nav er luksus i forhold til der jeg har vært

Sitat av Slæsken Vis innlegg
De lovet å betale husleien min frem til jeg fikk meg jobb, nå er det 6 mnd jeg bor her og kun 3 av mnd har blitt betalt av nav. 2500kr i mnd er det jeg får som skal dekke husleie og livsopphold, husleien i seg selv er på 5500 og nav kontoret het vet det veldig godt. Har vært der nede 10 ganger og sendt inn 5 klager på saksbehandleren min uten at jeg får noe som helst svar annent en at ''Klagen er mottatt''.

Jeg flytta altså til en ny kommune pga det skulle bli betalt til jeg fikk jobb.
6 måneder etter jeg flyttet er jeg fortsatt ikke i jobb, har fått snakket med saksbehandlern min 2 ganger, da igjennom noen høyere opp som måtte må kontakt med han forså å be han ringe meg.
Og jeg er 99% sikker på at jeg må starte med ulovelig arbeid for i det hele tatt å ha råd til husleie eller en brødskive til frokost.

Eneste nav har gjort for meg de siste 5 årene jeg har vært innafor de, er å fucke opp meg. Istedenfor å feks sende meg på truckførerkurs jeg har bedt om hele tiden så sender de meg på samme jobbsøkerkurset om og om igjen og jeg lærer ikke noe som helst.

Når jeg flyttet søkte jeg også om etablering siden jeg ikke hadde noe møbler eller noe som helst, dette fikk jeg også avslag på fordi dette måtte jeg søke hos i en annen kommune, søkte hos den andre kommunen og de ga avslag og mener jeg må søke hos den første kommunen igjen.


Dette er bare et bittelite utdrag fra noe av det jeg har opplevd med nav.
Kunne sikkert skrivet 10000 linjer til, men det blir for mye.
Det er sant at noen få får hjelp av nav, men de fleste blir rævpult og ender opp enda værre en før.
Vis hele sitatet...
Dette er faktisk det værste jeg har hørt, det er regelrett kriminelt gjort av nav! Har du kontaktet advokat eller lokalavisen?
fylkesmannen regner jeg med at du har klagd til, men det er jo 6mnd behandlingstid.. jeg hadde ALDRI latt nav behandle meg slik, det er nasjonal avis sak hvis du har alt på ditt rene
Sist endret av onkel odd; 15. mars 2016 kl. 17:22. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av onkel odd Vis innlegg
joda, som sagt er det mye fjas der, men leser du reglementet om hva du faktisk har krav på, og slenger noen paragrafer i trynet på dem må de i følge loven hjelpe deg, men for all del, ingenting er bedre en å klare det uten nav!
Og har og oppfatning at mange som går på nav forventer at nav skal fikse alt, men slik er det ikke, du må gjøre en innsats selv også.
Vi i norge har nok verdens beste sosial system, har bodd i flere land og nav er luksus i forhold til der jeg har vært
Vis hele sitatet...
Gjort dette flere ganger uten at det funker.
Har kommet med kontoutskrifter som viser at jeg ikke har fått utbetalinger de mener jeg har fått, papirer som viser at jeg har krav på det og det, utskrifter ifra nav sine egne side sider om satser, brev ifra lege og psykolog.
Eneste jeg fikk som svar ''Disse papirene tar vi med en klype salt''

Jeg forventer ikke at nav skal fikse alt, jeg forventer at de holder sin del av avtalen som var at de skulle betale husleien og livsopphold, noe de ikke har opprettholdt de siste 4 mnd jeg har bodd her.
Sier seg selv at noe ikke stemmer når jeg har måtte låne penger fra venner og familie de siste 4 mnd pga de plutselig ikke betaler lenger.
Sitat av Slæsken Vis innlegg
Gjort dette flere ganger uten at det funker.
Har kommet med kontoutskrifter som viser at jeg ikke har fått utbetalinger de mener jeg har fått, papirer som viser at jeg har krav på det og det, utskrifter ifra nav sine egne side sider om satser, brev ifra lege og psykolog.
Eneste jeg fikk som svar ''Disse papirene tar vi med en klype salt''

Jeg forventer ikke at nav skal fikse alt, jeg forventer at de holder sin del av avtalen som var at de skulle betale husleien og livsopphold, noe de ikke har opprettholdt de siste 4 mnd jeg har bodd her.
Sier seg selv at noe ikke stemmer når jeg har måtte låne penger fra venner og familie de siste 4 mnd pga de plutselig ikke betaler lenger.
Vis hele sitatet...
Blir kvalm av å høre på dette, du må spare på alt av papirer og dokumentasjon og kontakte advokat!jeg har selv hatt mine problemer med nav iogmed at jeg har flyttet mye rundt når jeg var yngre, og måtte da dra inn advokat for å få fikset det, nav er livredde for å få mer negativt i media.
fikk selv ikke penger på 3 mnd siden ingen av kommunene jeg hadde bodd i ville ta ansvar, men når advokaten min ringte sjefen på navkontoret i bostedskommunen min fikk jeg etterbetalt husleie og alt som følger med når du skal etableres på nytt sted.
selv om de har et budsjett å følge, og kanskje har overskredet det, strider det mot loven å behandle deg som de har gjort..
jeg personlig fikk penger av nav mens jeg gikk på skole, samt stipend fra lånekassen etter at jeg pushet advokat på dem, som nav forresten er pliktig til å betale
Sitat av frtoretang Vis innlegg
CV og søknader er vel og bra. Men ofte er det enkle det beste. Bank på dører. Dra ut på steder du kan tenke deg å jobbe. Fortell at du er på jakt etter jobb. Arbeidsgivere liker ofte det at folk viser initiativ med å faktisk selv møte opp og høre om det finnes muligheter.
Vis hele sitatet...
Takk for svar!

Forstår at å møte opp er mye bedre enn å sende massevis av e-poster. Har gjort det noen få ganger, men det har ikke fungert i det hele tatt. Skal definitivt gjøre det igjen. Merker at jeg bare ved å si dette begynner å bli nervøs-isj. Hva er deres fremgangsmåte når dere stikker innom butikker? Vær gjerne så detaljerte som overhodet mulig. Regner med at det er forskjellig fra butikk til butikk (og andre faktorer), men likevel.

Sitat av coreguy Vis innlegg
Send ut masse søknader men helst møt opp personlig bor du på bygda eller en stor by?
Vis hele sitatet...
Bor rett ved Lillestrøm. Tar meg en halvtime til Oslo S.

Sitat av onkel odd Vis innlegg
Du har 2 andre valg, det ene er å jobbe litt frivillig-altså veldedighet,gjerne gjennom frivillighetssentralen som jeg har god erfaring med, eller du kan starte med praksis i en bedrift, begge deler tetter igjen litt av hullene dine på cvèn, de gir deg mestringsfølelse, struktur og rutiner, noe som er essensielt når det kommer til selvfølelse, angst og depresjon, og du får en fot innenfor et miljø som kan hjelpe deg videre med jobb.
Nav har og et tilbud om å betale halvparten av lønnen din inntil 1 år, etter at du har bevisst at du kan jobbe (praksis) som er en gulerot til bedriftene du søker hos.
Det er ikke like lett å få jobb som det var for noen år siden, så bruk nav hva de er gode for.
En annen ting du bør starte med når det kommer til depresjon er trening, godt kosthold og en god døgnrytme( kanskje en klisje men det FUNKER). Og når det kommer til hullene i cvèn din, vær ærlig, gjerne si at ting har vært litt tøft, men at du nå er motivert til å komme ut i arbeidslivet å gjøre en god innsats(mennesker har en tendens til å like følelsen av å ha "hjulpet" noen videre i livet), det er min erfaring ihvertfall. Lykke til, og håper du er ute i arbeid eller arbeidsrettet tiltak i løpet av en mnd eller to, det skulle du klare med litt innsats
Vis hele sitatet...
Takk!

Har drevet litt med frivillig arbeid før. Hørte i ungomdstida at det skulle være bra for CV-en, så ja. Kan helt sikkert gjøre det igjen, men jeg må virkelig prioritere betalt arbeid. Får noen kroner gjennom Lånekassen, men det har gjort at nettoverdien min har sunket til rundt minus 150.000 kroner på to år. Heh.

Praksis i bedrift høres veldig interessant ut! Hva er første steg her? Googlet litt, og dette resultatet kom frem. Noen som har erfaring / vet noe som helst om dette?

Beklager om dette blir litt "gjør alt for meg"! Virkelig ikke meningen. Føler meg bare så usikker på alt dette, og jeg har ikke lyst til å gå i feil retning igjen.
Sist endret av rhijsgfjadjgba; 15. mars 2016 kl. 18:31. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av rhijsgfjadjgba Vis innlegg
Takk for svar!

Forstår at å møte opp er mye bedre enn å sende massevis av e-poster. Har gjort det noen få ganger, men det har ikke fungert i det hele tatt. Skal definitivt gjøre det igjen. Merker at jeg bare ved å si dette begynner å bli nervøs-isj. Hva er deres fremgangsmåte når dere stikker innom butikker? Vær gjerne så detaljerte som overhodet mulig. Regner med at det er forskjellig fra butikk til butikk (og andre faktorer), men likevel.


Bor rett ved Lillestrøm. Tar meg en halvtime til Oslo S.


Takk!

Har drevet litt med frivillig arbeid før. Hørte i ungomdstida at det skulle være bra for CV-en, så ja. Kan helt sikkert gjøre det igjen, men jeg må virkelig prioritere betalt arbeid. Får noen kroner gjennom Lånekassen, men det har gjort at nettoverdien min har sunket til rundt minus 150.000 kroner på to år. Heh.

Praksis i bedrift høres veldig interessant ut! Hva er første steg her? Googlet litt, og dette resultatet kom frem. Noen som har erfaring / vet noe som helst om dette?

Beklager om dette blir litt "gjør alt for meg"! Virkelig ikke meningen. Føler meg bare så usikker på alt dette, og jeg har ikke lyst til å gå i feil retning igjen.
Vis hele sitatet...
Når det kommer til praksisplass jobber du i teorien gratis, men det er muligheter for å få litt støtte via nav, praksis er mest for å få en fot innafor en bedrift og fylle opp cvèn litt.
hvis praksisplass kunne vært aktuelt for deg, kontakter du nav og forklarer situasjonen din, evt får en legeerklæring på at du sliter med angst og depresjon og får henvisning til psykolog, noe som pleier å være 1 gang pr mnd,og da kvalifiserer du til aap, som ikke er allverdens med penger i mnd, men nok til at du klarer deg, nav kan og tilby å betale halvparten av lønnen din i inntil 1 år som sagt tidligere, noe som gjør det mye lettere å få jobb.
nav kan hjelpe med å finne praksisplass, men de bruker ofte lang tid, så det lønner seg å ringe rundt selv å avtale møter med bedrifter.
de fleste bedrifter liker gratis arbeidskraft, så det bør ikke være et problem.
du stiller som regel som førstemann i køen hvis bedriften trenger nye ansatte og, hvis du gjør en god jobb.
dette er en liten omvei å gå når det kommer til å få seg jobb, men er litt mer tilrettelagt hvis du sliter litt med å få fingeren ut selv, og er alltids bedre en å drive dank.
Om du så er så nervøs at du holder på å pisse deg ut, ikke klarer å snakke sammenhengende eller tenke klart.....So what?

Sett deg selv i situasjoner du overhodet ikke takler, igjen og igjen og igjen.. Til slutt så skjønner du ikke hva problemet var i utgangspunktet. Lær deg å kjenne på ydmykelse og nederlag, lær deg å feile miserabelt. Jeg vil tørre påstå det er en av nøklene til å utrette noe i livet.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Om du så er så nervøs at du holder på å pisse deg ut, ikke klarer å snakke sammenhengende eller tenke klart.....So what?

Sett deg selv i situasjoner du overhodet ikke takler, igjen og igjen og igjen.. Til slutt så skjønner du ikke hva problemet var i utgangspunktet. Lær deg å kjenne på ydmykelse og nederlag, lær deg å feile miserabelt. Jeg vil tørre påstå det er en av nøklene til å utrette noe i livet.
Vis hele sitatet...
Helt korrekt! Parallelt med flere års hasjrøyking utviklet jeg angst og depresjonen som jeg i utgangspunktet hadde ble verre. Sluttet med drugs for 3 år siden (fått god hjelp med noen turer på MDMA) og nå har jeg flyttet utenlands og studerer drømmestudiet. Fikk noe som lignet et panikkangst anfall første skoledag da vi skulle presentere oss foran hele klassen. 6 mnd har gått og nå er jeg unstoppable. Klisè å si at klarer jeg det, så gjør du også det. Men det er faktisk så enkelt, dawg. Lykke til, kjør hardt!
En kompis av meg som studerer psykologi sende meg denne videoen, en TED talk om selvtillit i forhold til kroppspråk. Jeg vet det høres rart ut, men bare prøv å se hele videoen og hør på det dama har å si. For min del så var dette uten tvil den største grunnen til at jeg greide å naile mitt første jobb intervju uten noen som helst tidligere erfaring.

Nøkkelen til å få seg jobb er ikke nødvendigvis selvtillit, men å simulere selvtillit! (bare se videoen, jeg lover deg det gir mening)
Sist endret av Juicekongen; 16. mars 2016 kl. 02:19.
Sitat av mrnobody Vis innlegg
Helt korrekt! Parallelt med flere års hasjrøyking utviklet jeg angst og depresjonen som jeg i utgangspunktet hadde ble verre. Sluttet med drugs for 3 år siden (fått god hjelp med noen turer på MDMA) og nå har jeg flyttet utenlands og studerer drømmestudiet. Fikk noe som lignet et panikkangst anfall første skoledag da vi skulle presentere oss foran hele klassen. 6 mnd har gått og nå er jeg unstoppable. Klisè å si at klarer jeg det, så gjør du også det. Men det er faktisk så enkelt, dawg. Lykke til, kjør hardt!
Vis hele sitatet...
Helt påfallende hvor identisk utvikling vi har opplevd siste halvåret. Var gjerne ikke helt på panikkangst-stadiet; men jeg var garantert synlig stresset under første presentasjonen.

Nå derimot, nå kicker jeg helt ubeskrivelig hardt ass. Å mestre det å drite seg ut er det samme som å mestre livet. Om man bare kan prøve igjen hver gang man failer så er det litt som å runne et spill ved å save og loade hele tiden.

Folk flest takler bare et nederlag eller to, før de ikke tør risikere mer selvrespekt tapt til ydmykelse
Mitt råd som erfaren aktiv jobbsøker er å gå til NAV og si du vil melde deg på jobbsøkerkurs! Praksisplass suger, bruk det om du ikke får jobb fra jobbsøkerkurset.. De lærer deg hvordan du lett får praksisplass og dekning hos NAV der også..

Jeg har gode erfaringer med Reaktorskolen(nå Joblearn).. Var mange der som jeg tror bare var der for pengene, men om man gjør en innsats er det en verdifull ressurs..

Veilederne er dessverre mennesker, så flesteparten er ikke så flinke..
Men min erfaring er at det ikke er noe problem å spørre en av de gode om hjelp, selv om man lar en av de normale ta seg av papirarbeidet sitt..


Det er såklart lagt opp for tards og tapere..
Det er ett morgenmøte som føles som jobbsøker varianten av AA møter, må lissom introdusere deg og fortelle det du vil om deg selv og hva du sliter med hver gang det kommer nye folk
Men overser man det at man blir satt i samme bås som taperne og at folk behandler deg som en retard, så ser man nok at det er ett godt tilbud som man blir betalt for å godta...

Veilederne jeg har erfaring med er skikkelig slække også..
Så bare man er med på undervisninga så kan man gå tidlig, om man tør å spørre såklart
Sist endret av Novice; 22. mars 2016 kl. 01:30.
King of Spooning
Acidous's Avatar
Nå søker jo alle etter ferievikarer for sommeren, spesielt lett å få jobb i eksempelvis butikk. Møt opp med et smil, søknad og CV i hånda, og sørg for at du har satt deg litt inn i hva de forskjellige bedriftene driver med/står for.

De beste folkene jeg har ansatt har gjort nettopp dette, og de fortsatte i stillinger også etter ferien var over, nettopp fordi de var positive og engasjerte mennesker.

Førsteinntrykket du gir avgjør om du er innafor eller ikke, arbeidet du gjør når du blir ansatt avgjør om de vil beholde deg videre.
Sist endret av Acidous; 23. mars 2016 kl. 22:52.
Det er som noen har sagt før her, det er veldig viktig å ta initiativ. Hvis man møter opp der man har lyst til å jobbe, har man større sjanse for å få jobben. Da får både du og daglig leder hilst på hverandre, og du gjør et inntrykk. Det inntrykket kan skille deg fra resten av jobbsøkerne.

Når det gjelder depresjoner har jeg en del erfaring fra det, da jeg var veldig deprimert for en stund tilbake. For å komme deg ut av det, er det viktig å gjøre noe konstruktivt. Med det mener jeg i stedet for å bare sitte hjemme på pc'en, eller lignende, burde man gå ut og bruke energien sin til noe konstruktivt, som f.eks. å trene, jobbe, eller å hjelpe andre osv. Det høres kanskje dumt ut, men dansing er veldig bra mot depresjoner.

En annen ting er å gi livet mening, som f.eks. å sette seg noen mål som man har lyst til og oppnå, og jobbe mot de.
Sitat av MarkusHoAr Vis innlegg

Når det gjelder depresjoner har jeg en del erfaring fra det, da jeg var veldig deprimert for en stund tilbake. For å komme deg ut av det, er det viktig å gjøre noe konstruktivt. Med det mener jeg i stedet for å bare sitte hjemme på pc'en, eller lignende, burde man gå ut og bruke energien sin til noe konstruktivt, som f.eks. å trene, jobbe, eller å hjelpe andre osv. Det høres kanskje dumt ut, men dansing er veldig bra mot depresjoner.

En annen ting er å gi livet mening, som f.eks. å sette seg noen mål som man har lyst til og oppnå, og jobbe mot de.
Vis hele sitatet...


Ja var du deprimert som i at en psykolog hadde stilt diagnose? Eller var du "deprimert" fordi omstendighetene tilsa det? Feks brudd med kjæresten, tap av jobb, eller økonomisk krise?

Dansing er helt sikkert prima trening og for de som kan å danse sikkert veldig veldig gøy. Men det er slett ikke sikkert en som er deprimert takler dansing. Eller jobb, trening eller å hjelpe andre.

Det jeg forsøker å få frem er at idag så er veldig mange raskt ute å konkluderer med at de er deprimerte - feks om livet er tungt å vanskelig i en periode. Eller om man har mistet noen man er glad i og bryr seg om. Men å være nedstemt, veldig lei seg og kjenne på triste og tunge følelser kan også rett og slett være sorg. Eller en sorgprosess.

Jeg tenker ofte at når slike råd gies til deprimerte mennesker så har kanskje den som gir råd ikke selv vært deprimert. Som i en diagnose. Eller om en diagnose ble stilt så var det kanskje en mild grad av depresjon? Tunge depresjoner kan få folk til slutte med de mest basale ting, som å vaske seg, holde kontakt med andre mennesker eller til og med slutte å spise. Fordi det ikke finnes krefter og overskudd til å gjennomføre. Og for disse så har jeg liten tro at trening, frivillig arbeid eller dansing er det som hjelper. Slikt må komme senere i depresjonen når symptomene og depresjonen har mildnet eller blitt bedre. Ja jeg vet forskning viser til at feks trening er vidunderkur også mot depresjoner. Og at det kan bidra til å reversere, men jeg har selv sett at det kan virke motsatt også, fordi det kan bli ennå en ting som ikke mestres.

I tilfeller med tunge depresjoner så har jeg mer tro på adekvat behandling. At en får hjelp fra fagpersoner som kan hjelpe en med øvelser, teknikker og endring av tankemønster og automatiske handlinger. Få hjelp hos noen fagfolk som har nok kunnskap til å finne en behandlingsform som passer akkurat den pasienten og som således kan bidra til å løfte en person opp fra det aller mørkeste hull som gjerne følger tunge depresjoner.

Det er jo veldig mange teorier og tanker rundt behandling, noen er mer i skuddet enn andre men jeg tenker at fagpersoner innen psykisk helse er det som har best forutsetninger for å finne den behandlingsformen og hjelpen som trengs. Likevel så kan det være at det er en lang (kanskje årevis) prosess å komme tilbake til livet og være kvitt tungsinnet.
Det finnes organisasjoner som hjelper mef slikt, f eks disse: http://www.a2g.no/
Det er mange som av psykiske eller andre årsaker sliter med å komme inn på jobbmarkedet og trenger litt hjelp til å bryte sirkelen ☺
Sist endret av mollymus; 3. april 2016 kl. 17:36.
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Ja var du deprimert som i at en psykolog hadde stilt diagnose? Eller var du "deprimert" fordi omstendighetene tilsa det? Feks brudd med kjæresten, tap av jobb, eller økonomisk krise?

Dansing er helt sikkert prima trening og for de som kan å danse sikkert veldig veldig gøy. Men det er slett ikke sikkert en som er deprimert takler dansing. Eller jobb, trening eller å hjelpe andre.

Det jeg forsøker å få frem er at idag så er veldig mange raskt ute å konkluderer med at de er deprimerte - feks om livet er tungt å vanskelig i en periode. Eller om man har mistet noen man er glad i og bryr seg om. Men å være nedstemt, veldig lei seg og kjenne på triste og tunge følelser kan også rett og slett være sorg. Eller en sorgprosess.

Jeg tenker ofte at når slike råd gies til deprimerte mennesker så har kanskje den som gir råd ikke selv vært deprimert. Som i en diagnose. Eller om en diagnose ble stilt så var det kanskje en mild grad av depresjon? Tunge depresjoner kan få folk til slutte med de mest basale ting, som å vaske seg, holde kontakt med andre mennesker eller til og med slutte å spise. Fordi det ikke finnes krefter og overskudd til å gjennomføre. Og for disse så har jeg liten tro at trening, frivillig arbeid eller dansing er det som hjelper. Slikt må komme senere i depresjonen når symptomene og depresjonen har mildnet eller blitt bedre. Ja jeg vet forskning viser til at feks trening er vidunderkur også mot depresjoner. Og at det kan bidra til å reversere, men jeg har selv sett at det kan virke motsatt også, fordi det kan bli ennå en ting som ikke mestres.

I tilfeller med tunge depresjoner så har jeg mer tro på adekvat behandling. At en får hjelp fra fagpersoner som kan hjelpe en med øvelser, teknikker og endring av tankemønster og automatiske handlinger. Få hjelp hos noen fagfolk som har nok kunnskap til å finne en behandlingsform som passer akkurat den pasienten og som således kan bidra til å løfte en person opp fra det aller mørkeste hull som gjerne følger tunge depresjoner.

Det er jo veldig mange teorier og tanker rundt behandling, noen er mer i skuddet enn andre men jeg tenker at fagpersoner innen psykisk helse er det som har best forutsetninger for å finne den behandlingsformen og hjelpen som trengs. Likevel så kan det være at det er en lang (kanskje årevis) prosess å komme tilbake til livet og være kvitt tungsinnet.
Vis hele sitatet...
Jeg var ikke hos legen og fikk "diagnosen" nei, men jeg husker selv at jeg var ganske langt nede, og det varte i en lang periode. Forskjellen på å være litt deppa, og deprimert vet jeg, fordi jeg har opplevd begge deler.

Jeg husker det som fikk meg ut av det, og som jeg kanskje burde skrevet var at jeg fant ut av hva som gjorde meg deprimert. Når var jeg deprimert, hva gjorde meg deprimert, og hva var tankene mine som gjorde meg deprimert? Alle disse spørsmålene fant jeg ut av, og gjorde noe med de.

Jeg er enig i at å trene osv ALENE ikke hjelper, men det er sinnssykt viktig å drive med uttrykkene aktiviteter, fordi det er uttrykkelse som forebygger depresjon. Det motsatte av depresjon, er ekspresjon. Depression-expression.

Uttrykkelse kan bl.a. være trening, prating, dansing og å lage ting. Mange andre aktiviteter man kan bruke som uttrykkelse også, men det er bare noen eksempler.
Sist endret av MarkusHoAr; 5. april 2016 kl. 20:17.
Sitat av MarkusHoAr Vis innlegg
Jeg var ikke hos legen og fikk "diagnosen" nei, men jeg husker selv at jeg var ganske langt nede, og det varte i en lang periode. Forskjellen på å være litt deppa, og deprimert vet jeg, fordi jeg har opplevd begge deler.

Jeg husker det som fikk meg ut av det, og som jeg kanskje burde skrevet var at jeg fant ut av hva som gjorde meg deprimert. Når var jeg deprimert, hva gjorde meg deprimert, og hva var tankene mine som gjorde meg deprimert? Alle disse spørsmålene fant jeg ut av, og gjorde noe med de.

Jeg er enig i at å trene osv ALENE ikke hjelper, men det er sinnssykt viktig å drive med uttrykkene aktiviteter, fordi det er uttrykkelse som forebygger depresjon. Det motsatte av depresjon, er ekspresjon. Depression-expression.

Uttrykkelse kan bl.a. være trening, prating, dansing og å lage ting. Mange andre aktiviteter man kan bruke som uttrykkelse også, men det er bare noen eksempler.
Vis hele sitatet...

Veldig glad for at du skrev det slik, for det på en måte viser hva jeg har forsøkt å formulere tidligere i tråden. Og vi mennesker har jo veldig lett for å gi råd, og da baserer vi ofte våre råd på egne referanserammer. Din referanseramme er at du analyserte deg ut av depresjon. Men var det egentlig en depresjon eller var det kun selvdiagnostisering?

Det som ofte kjennetegner depresjoner er jo nettopp at en ikke vet hvorfor en blir deprimert. Det er kanskje ingenting som tilsier at en skal gå rundt å være tungt deprimert. Derfor skurrer det litt for meg når du har stilt en egendiagnose på depresjon - fordi du kunne på en måte analysere deg ut av situasjonen. For en depresjon så vil en ikke kunne tenke seg ut av det, analysere seg ut av det eller finne logiske årsaker. IAF som hovedregel.

Nettopp derfor forsøker jeg å forklare at det å føle seg nedfor, nedstemt eller trist og lei over en periode kan være helt naturlig. Rett og slett en del av å leve livet med oppturer og nedturer. Og da trenger en ikke profesjonell hjelp, medikamenter eller innleggelse. Og måten du beskriver kan være en grei måte å få ting satt i perspektiv, gjøre endringer som resulterer i en bedre hverdag og økning i stemningsleie.

Det er når disse tingene ikke hjelper, når du ikke aner hvorfor håpløsheten siger inn over deg og du ikke klarer å gjøre noenting på flere dager. Ikke engang enkle ting som å svare på telefon, sende eller lese sms eller ta til deg næring. Og når slikt vedvarer og en ikke skjønner årsaken da trenger man fagfolk. For da er det mest sannsynlig diagnosen depresjon.

Det er grader av depresjon. Mild depresjon og helt til tung depresjon. Og når en er tungt deprimert så tar det gjerne lang tid bare å finne en medisin som hjelper. Å tro at noen skal tenke seg ut av noe slikt er naivt. For det skjer ikke. Ei heller hjelper det om folk rundt er full i gode råd som å trene, spise sunt og gå turer ute. For en som er alvorlig deprimert har så lavt funksjonsnivå at selv de enkleste ting som personlig hygiene, holde bolig ren og ryddig, klippe plen eller handle er helt umulig å gjennomføre. Ja noen klarer ikke engang spise eller drikke.

Veldig ofte hører jeg folk sier de var så deprimert i hele 3 uker. Pga <sett inn hverdagsting> men nå går det fint. Begynte på sats og det hjalp. Eller spiser kun økologisk og nå føler jeg meg fin. Så bra at det hjalp men diagnosen var nok feil. Ikke det at jeg ikke skjønner og føler den smerten du har kjent på i disse ukene - for det gjør jeg. Men det er en forskjell for en depresjon går sjelden over av seg selv og det er heller ikke noe man kan tenke seg ut av eller bare skjerpe seg litt og ta seg sammen så blir alt bra. Så enkelt er det ikke. Det er kjemiske sammenhenger i huet som er føkka opp, og før de er i balanse så vil en ikke komme ut av det svarte hullet.
Sist endret av frtoretang; 5. april 2016 kl. 21:18.
Gjør deg selv veldig attraktiv. Jeg har fått de fleste jobbene jeg har søkt på, mye fordi jeg viser tidlig interesse, er veldig "på" over telefonsamtaler og når du først er innkalt til intervju er det bare å gønne på.

Hvis man legger seg i haugen med alle de andre som ikke står ut i noen grad er det minimal sjanse for at det blir deg.

Du kan alltids legge til en inspirerende tileggstekst og kanskje du har en form for kurs du har glemt å legge til på cv?

Jeg har også slitt mye med angst og depresjon men har klart meg bra. Hatt et opphold på noen uker men ellers vært i fast jobb fra jeg fikk fagbrev. Dette er noe som jeg har følt har vært veldig lurt altså lærlingstid og fagbrev. Da har du en utdannelse å falle tilbake på uansett.

Lykke til, håper du finner deg jobb og overkommer de psykiske hindrene!!

heartslava.
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Veldig glad for at du skrev det slik, for det på en måte viser hva jeg har forsøkt å formulere tidligere i tråden. Og vi mennesker har jo veldig lett for å gi råd, og da baserer vi ofte våre råd på egne referanserammer. Din referanseramme er at du analyserte deg ut av depresjon. Men var det egentlig en depresjon eller var det kun selvdiagnostisering?

Det som ofte kjennetegner depresjoner er jo nettopp at en ikke vet hvorfor en blir deprimert. Det er kanskje ingenting som tilsier at en skal gå rundt å være tungt deprimert. Derfor skurrer det litt for meg når du har stilt en egendiagnose på depresjon - fordi du kunne på en måte analysere deg ut av situasjonen. For en depresjon så vil en ikke kunne tenke seg ut av det, analysere seg ut av det eller finne logiske årsaker. IAF som hovedregel.

Nettopp derfor forsøker jeg å forklare at det å føle seg nedfor, nedstemt eller trist og lei over en periode kan være helt naturlig. Rett og slett en del av å leve livet med oppturer og nedturer. Og da trenger en ikke profesjonell hjelp, medikamenter eller innleggelse. Og måten du beskriver kan være en grei måte å få ting satt i perspektiv, gjøre endringer som resulterer i en bedre hverdag og økning i stemningsleie.

Det er når disse tingene ikke hjelper, når du ikke aner hvorfor håpløsheten siger inn over deg og du ikke klarer å gjøre noenting på flere dager. Ikke engang enkle ting som å svare på telefon, sende eller lese sms eller ta til deg næring. Og når slikt vedvarer og en ikke skjønner årsaken da trenger man fagfolk. For da er det mest sannsynlig diagnosen depresjon.

Det er grader av depresjon. Mild depresjon og helt til tung depresjon. Og når en er tungt deprimert så tar det gjerne lang tid bare å finne en medisin som hjelper. Å tro at noen skal tenke seg ut av noe slikt er naivt. For det skjer ikke. Ei heller hjelper det om folk rundt er full i gode råd som å trene, spise sunt og gå turer ute. For en som er alvorlig deprimert har så lavt funksjonsnivå at selv de enkleste ting som personlig hygiene, holde bolig ren og ryddig, klippe plen eller handle er helt umulig å gjennomføre. Ja noen klarer ikke engang spise eller drikke.

Veldig ofte hører jeg folk sier de var så deprimert i hele 3 uker. Pga <sett inn hverdagsting> men nå går det fint. Begynte på sats og det hjalp. Eller spiser kun økologisk og nå føler jeg meg fin. Så bra at det hjalp men diagnosen var nok feil. Ikke det at jeg ikke skjønner og føler den smerten du har kjent på i disse ukene - for det gjør jeg. Men det er en forskjell for en depresjon går sjelden over av seg selv og det er heller ikke noe man kan tenke seg ut av eller bare skjerpe seg litt og ta seg sammen så blir alt bra. Så enkelt er det ikke. Det er kjemiske sammenhenger i huet som er føkka opp, og før de er i balanse så vil en ikke komme ut av det svarte hullet.
Vis hele sitatet...
Vi prater om forskjellige grader av depresjoner, du prater om tung depresjon og jeg prater litt mer om mild depresjon.

Jeg sa aldri at jeg analyserte meg ut av depresjonen. Jeg sa at jeg fant ut av hovedårsaken til det, som i mitt tilfelle var skolen, og så gjorde jeg noe med det, for meg var det å slutte på skolen og heller jobbe. Du må lese ordentlig det jeg skriver før du dømmer innlegget mitt.

TS sa heller aldri at han var tungt deprimert? For meg virket det som om hovedproblemet var å få jobb. Og til det gav jeg mitt perspektiv.

Når man er tungt deprimert skjønner jeg at man trenger profesjonell hjelp, men det er ikke sikkert TS er tungt deprimert, derfor gav jeg han mitt perspektiv på hvordan jeg klarte å komme meg ut av, noe som sikkert var en mild depresjon.

Takk for forståelsen.
@ MarkusHoAr bra du presiserte. Ser hva du mente nå.

Føler at det jeg skrev er greit for å minne alle leserne i tråden på at depresjon kan være livets gang, en mild form eller en forferdelig dyp elendighet som fjerner all energi, og suger ut livslyst og fremtidshåp. For det siste bør en komme igang med behandling og søke hjelp så tidlig som mulig. Jo lengre en lar ting skure å gå jo vanskeligere blir det å finne veien tilbake.
Sist endret av frtoretang; 5. april 2016 kl. 23:33.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Fått jobb og skoleplass. Ting fikser seg. Takk for hjelpa, folkens!
HippHipp, gratulerer
Så godt å høre at det ordner seg for deg. Det finnes håp for alle, selv om håpløsheten kan vare lenge.
Du skal ha tusen takk for at du oppdaterer oss i tråden, alt for mange glemmer å skrive hvordan problemet de tar opp utvikler seg, og om det får en løsning.
Lykke til med jobb og skole.
Klem fra Betty
Stå på for faen!
Så bra ts!
Nettverk, nettverk, nettverk. Ihvertfall i den byen jeg bor i som er Trondheim.

Arbeidsmarkedet er åpenlyst korrupt, men mange liker at det er sånn så da skjer det ingenting med det.
Sist endret av belisarius; 10. juli 2016 kl. 04:59.
Sitat av belisarius Vis innlegg
Arbeidsmarkedet er åpenlyst korrupt
Vis hele sitatet...
Hva legger du i det?
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Hva legger du i det?
Vis hele sitatet...
Han mener vel at det er enklere for folk å skaffe jobb via bekjente.
Noe som stemmer ganske bra, iallefall på landet!

Altså at jobbmarkedet blir fylt opp av folk som har fått jobb via noen de kjenner, som igjen vil gjøre det vanskeligere for de som ikke har bekjente å gå til.
Sist endret av filous; 10. juli 2016 kl. 16:06.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Hva legger du i det?
Vis hele sitatet...
Det jeg legger i det er at det er en form for korrupsjon når du må kjenne folk for å ha adgang til arbeidsmarkdet.

Det heter nepotisme på fint.

I et velfungerende marked er det kvaliteten på tjeneste du tilbyr som avgjør, og ikke hvem du kjenner.
▼ ... flere år senere ... ▼
Gladnyhet: Ferdigutdannet, fått meg relevant jobb, bedre økonomi, sliter ikke med angst eller depresjon lenger, har veldig gode venner.
Sitat av rhijsgfjadjgba Vis innlegg
Jeg er en mann i begynnelsen av tjueårene som ikke har hatt jobb eller fast skole (droppet ut av vgs., men fullfører det nå i juni) på noen år. Bor fortsatt hjemme, har et veldig lite nettverk, og sliter med angst og depresjon.

Planen nå er å få jobb. Sender ofte ut søknader, men får sjelden respons. Har kun vært på ett jobbintervju noensinne (fikk jobben, ble lagt ned noen måneder senere). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva gjør jeg? Det føles ut som at jeg sitter helt fast. Må jeg til NAV? Hva skal jeg gjøre der? Er bemanningsbyråer veien å gå?
Vis hele sitatet...
Hva vil du jobbe med? Jeg fikk tilbud gjennom nav der jeg er 2 år lærling istedet for 4 år innen byggebransjen. Første året er det stønad fra nav, dagpenger osv. Jeg fikk AAP ca 16-17k i mnd og siste år som lærling er det hjelpearbeiderlønn (hos meg ca 189kr/t). Første året går man også skole på vgs får å ta fagene og dette gjør man i arbeidstia.
For meg var iallfall det midt i blinken!

Litt sent ute, flott å høre!
Sist endret av NokErNok; 17. mars 2021 kl. 21:15.