Jeg husker mindre og mindre og sliter med og skille drømmer og virkelighet.

Jeg har i de siste 15 år slitt med mareritt og mye drømmer om natta, oftest er drømmene helt ekte for meg, og pga jeg sliter med hukommelsen så har jeg problemer med og skille drømmer og virkelighet.

Ett eksempel er at jeg og en kompis reiser på telt tur og er ute og fisker, så da på natten drømmer jeg dette men også andre ting som ikke skjedde, sånne enkle ting som at jeg kasta sluken i en busk.

Og da når vi mimrer til bake fra gårsdagen så stemmer jo ikke det jeg husker mot det som faktisk skjedde.

Er det noen andre som opplever dette eller har noe tips?

Bruker du noen form for rusmidler eller medisiner ofte over tid? Eller overdrevent inntak av nikotin, koffein, alkohol? Får du nok søvn?

Grunnen til jeg lurer:

Jeg er bombesikker på at søvnkvalitet og hukommelse hører sammen. Det som påvirker søvn, vil påvirke hukommelse og vica versa. F.eks cannabis eller alkohol, som forstyrrer og reduserer REM søvnkvalitet, fører til redusert hukommelse, og annerledes tidsoppfatning. Hvem har ikke røyket eller drukket til sent på kveld og plutselig våknet i senga og tenkt "Oj hva skjedde?" akkurat som man har blitt teleportert til dagen derpå. Jeg tror også de aller fleste av oss som har røyket eller drukket daglig over lengre perioder, tenker innimellom "Oj, denne dagen/uka/måneden/året gikk fort". Det føles også som at dagene "blør" inn i hverandre, og det blir vanskelig å si eksakt om det var i går noe skjedde, eller dagen før. Dette er ofte sammen med lav drømmeaktivitet, som henter seg inn og blir ekstrem en periode når man slutter og kroppen får hentet seg inn igjen.

Ellers, har du tatt dette opp med legen din?

Sosialt liv, kontakt med andre, hvordan er ståa?
Jeg merker noe av det samme som du nevner. Har de siste årene hatt veldig lite kontakt med andre og et veldig monotont liv.
For meg føles det som at dette er faktorer som spiller inn på hvordan og hva jeg husker, hva som er drøm og hva som er virkelighet.

Dette minner meg om da jeg tidligere i år gikk gjennom heftige abstinenser etter å ha brukt en del xanor, lorazepam og valium over flere måneder. Hadde så høy toleranse at jeg måtte opp i minst 50-60 mg i en eneste dose bare for å få litt ro i kroppen.
Når jeg sluttet ble abstinensene så kraftige at jeg på det meste var oppi 4-5 døgn uten noen som helst søvn. Bortsett fra noen minutter her og der der jeg mistet bevisstheten sånn delvis.

Etter 3 dager ble jeg som vanlig psykotisk med både hallusinasjoner, vrangforestillinger og ekstremt paranoid og angstfull. Var overbevist om at alle kjente og ukjente var ute etter å drepe meg.
Jeg hadde bestilt oxy fra tyskland og en eller annen tysker som visste om dette var ute etter å drepe meg av en eller annen grunn.

Denne personen hadde folk på innsiden av både helsetjenesten og politiet, og alle der jeg bodde hadde blitt truet på livet slik at jeg også anså disse som en trussel mot livet mitt.

Vrangforestillingene var ekstremt detaljerte og spesifikke, så det var så og si umulig for meg å skille virkelighet fra uvirkelighet.
Eneste som hjalp meg var at denne personen som var ute etter meg visste ting kun jeg visste. Jeg har også flere ganger tidligere fått psykose og hallusinasjoner, og det skjer alltid fra og med 3. Dag uten søvn. Så jeg visste fra før at dette kom til å skje. Det jeg ikke visste og som aldri har skjedd før er hvor detaljerte og spesifikt denne psykosen kom til å bli.
Og uansett hvor klar man er på at dette ikke kan være ekte så er man ikke villig til å satse livet sitt på det. For da, visst det skulle vise seg at bare en liten detalj av dette er virkelig så risikerer man å ende opp død.

Denne episoden gjorde meg skremmende klar på hva jeg er villig til å gjøre dersom jeg oppfatter at livet mitt er i fare. Jeg var virkelig en trussel mot både meg selv og andre jeg var i kontakt med.
Låste faktisk døra og holdt meg kun innestengt i leiligheten i flere dager. Turte ikke låse opp for der ute sto det noen klare til å drepe meg.
Hadde store deler av tiden også på meg kniv, åpnet aldri døra uten at jeg hadde en lett tilgjengelig. Og det skulle ikke vært mye til før jeg ville forsøkt å drept noen. Spesielt visst en fremmed hadde forsøkt å ta kontakt med meg og jeg oppfattet denne personen som truende eller en trussel av andre grunner.

Jeg har det litt sånn som deg. Hukommelsen svikter helt. Kan huske småting, eller så er hele uker helt svarte og husker ingenting hva jeg hadde til middag igår osv.
Husker mye fra jeg var barn. Ting jeg drømmer kan jeg tro er et minne osv..

For min del kommer det vel av et heftig rusmisbruk fra ung alder og i en del år, blandet med at jeg har gått rundt i løsemiddel gasser fra jeg var 13 år og begynte og jobbe.