Jeg er en del mere usikker enn sikker på hva du har der. Men en rågjettning er thulitt med en del forurensninger.

Så tilbake til det med "gråstein" og "krystaller". Hvis det er metamorfe bergarter en har, så består de oftest av krystaller. Men det er da flere forskjellige krystaller, som er kittet i sammen. Se på granitt, der den jeg kjenner består av krystaller av kvarts, feltspatt og glimmer, men kan ha krystaller fra andre mineraler i seg og. Om thulitt kan være med, vet jeg ikke. Men jeg har sett temmelig rød granitt. Du kan også fint finne krystaller i de to andre hovedgruppe av bergarter også (sedimentære- og magmaiske bergarter).
Så poenget er, at hvis du ser en "gråstein", så har du mest sannsynlig tilgang på en rekke mineraler. Der flere kan være riktig så spennende.
Ikke alle som vet dette. Men solofeltet (hovedsak alunskifer og kalk) er dannet av bunnfellinger av leire ofte med høyt innhold av organisk materiale, og kalk som er utfelt av vannet og rester av diverse dyr. Særlig i alunskiferen, så er det relativt store mengder med uran. Det er den radioaktive spaltingen av uranen, som gir radongassen mange er redde.

Hvis hun driver med "krystallers legende egenskaper", så er dette selvsagt okseavføring. Det har ingen rot i virkeligheten. Ja, noen krystaller kan være direkte farlige. For de fleste salter kan danne krystaller. Der salter av uran, radium, kvikksølv, bly, kadmium, arsen, antimon og en rekke andre er alt annet enn bra. Faktisk så kan rene grunnstoffer også danne krystaller. Når en ser på et brudd i jern, så ser en ofte en kornstruktur. Dette er krystaller, som dog er mye lettere å se i hardt stål (jern med over et vist karboninnhold), men i stål er krystallene mye mindre. Sukker er også krystaller, sammen med mye annet.

Red: "solofeltet" skal da egentlig være "oslofeltet". Der det bl.a. er en formasjoner av alunskifer og kalkstein/kalkfjell, som er marine avsetninger ifra perioden kamrium-silur. Denne har sin utbredelse fra deler av Drammen, sørvestre Oslo, østre deler av Tyri- og Steinsfjorden, østre og nedre del av Randsfjorden oppover mot Toten kommer på østsiden av Mjøsa i Stange går videre oppover til like nord for Moelv og et stykke nordøst derifra. Denne alunskiferen og kalken er opphav til det, som antageligvis er den beste dyrkingsjorden i Norge. Da disse forvitrer lett, og frigir salter og mineraler. Flere av disse saltene er noe plantene bruker for å vokse. Kalken er også som en buffer, som hindrer at jorda forsures av plantevekstens syredannelse. Ved denne reaksjonen blir det frigjort en mengde Ca (kalsium) og Mg (magnesium), men mye annet også.