Har vært i samme båt. Det er ikke særlig hyggelig, men mennesker er ikke særlig hyggelig i det store og hele. Jeg orker ikke dele, historiene blir for lange, men jeg kan gi deg et par råd.

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men hvis du er i tenårene så er det, etter min erfaring, stor sansynlighet for at dette ikke betyr noe om et par års tid.

Hvis du derimot er i tyveårene eller eldre og vennene som skaper seg er i samme alder; dropp de for guds skyld og anse deg som heldig som fant ut av hva slags personer de egentlig er, for de er åpenbart ikke noe å spare på.

Min mening er at du er på trynet.

Det påstås blant annet at spranget fra alkohol, som er et lovlig rusmiddel, til ulovelige rusmidler er like stor risikofaktor som spranget fra cannabis som er et i Norge ulovelig rusmiddel til sterkere stoffer.

Slik situasjonen ligger an for kjæresteparet ser jeg ingen fare for at venner av dette kjæresteparet skal havne i noe problematiske situasjoner om de ikke oppsøker det selv. De har dermed valgt å droppe vennskapet i frykt for at kjæresteparet skal utvikle seg til å bli såkalte "dophuer", noe vennene har all verdens rett til å gjøre - på lik linje som kjæresteparet kan droppe disse såkalte vennene.

Uansett så vokser en fra seg enkelte vennskap med tiden, og noen ganger kommer man tilbake til et tidligere vennskap så det er vel bare å ta det som det kommer. Men å lage fem høns av en fjær er litt tidlig, syns ikke du skal prøve å legge noe dårlig samvittighet på trådstarter ennå ihvertfall.

Da er du lite opplyst om hvordan ting fungerer i dagens samfunn.

Folk som snur ryggen til vennene sine bare fordi de har en litt "annerledes hobby" enn dem, har jeg absolutt ingenting til overs for.

Jeg kan jo selvfølgelig se det fra den andre siden også, men det forandrer ikke mitt synspunkt.
Venner er noen man skal kunne stole på, snakke med og ikke minst forvente at de skal respektere dine valg, og hva du gjør. Men du må ikke glemme at det samme forventes av deg.

Sier som Tias; Disse 'Vennene' er ikke noe å samle på. Om de snur ryggen til deg / dere, og ikke engang gidder å prøve å sette seg inn i dine sko, eller i det minste prøve å lære litt om stoffet så de kan trekke sine beslutninger basert på kunnskap, så er ikke dette folk du vil henge med sånn generellt.

Ulovligheter eller ikke; Ekte venner støtter hverandre igjenom alt!


Glemte nesten å svare på spørsmålet ditt

Heldigvis, er hele vennekretsen min veldig tolerante til det meste. Kan ikke si at jeg har vært borte i noe lignende, men jeg har et par venner som ble totalt fryst ut av den "Gamle kretsen", fordi de ruset seg i ny og ne. De er nå ganske integrert i "min krets", og ser ut til å trives når de er med oss, og vi trives med deres selskap

Jammen Stormen daaa, nå drog du det litt lenger enn jeg mente det. I de to eksemplene dine, så er det jo helt ekstremt, jeg hadde ikke kuttet all kontakt med personen, men han / hun hadde nok måtte bruke noen år på å bygge opp igjen tillit, men om premissene for vennskapet gjentatte ganger blir brutt, da er det over og ut. Da havner han / hun i kategorien "Folk du ikke vil henge med sånn generellt."

Som i det andre eksempelet ditt, hadde jeg ikke kuttet all kontakt, og ropt "pedojævel" etter ham, men jeg hadde heller prøvd å få han til å forklare hvorfor i alle dager han gjorde det. Han brøt jo tross allt ikke premissene for vennskapet, men gjorde en meget stygg handling.

Ble litt rotete, men jeg håper du ser poenget mitt.

Det siste avsnittet ditt er veldig interessant. Du bekrefter med dette selv at de som synes rus er viktigere enn vennskap samles i spesielle og negative grupperinger. Dette ser vi gang på gang. Der slike unge samles, blir fokuset ensrettet og negativt rettet mot kjernen i samholdet, nemlig rusen selv.

De andre felleskontaktpunktene de måtte ha kommer i bakgrunnen. Slike negative sirkler bringer dophuene vekk fra positive interesser og tankesett. Etterhvert skjer det også umerkelige holdningsendringer på områder som moral, etikk, kriminalitet, synet på samfunnet rundt og ikke minst holdning til ulovlige rusmidler i sin allminnelighet.

Kanskje ikke så rart at de fornuftige velger vekk slike venner jo før jo heller likevel?

Kaunda: Hvem i alle dager har fått deg til å si at de / jeg / vi mener rus er viktigere enn vennskapet ? Rusen er så absolutt ikke 'kjernen' i vennskapet, knapt nok en del av det i det heletatt. Det jeg sa / prøvde å si var: Vi aksepterer dem, uansett hva de driver med, så lenge de er greie personer å ha med å gjøre.

Det at de driver med noen ymse stoffer, betyr så absolutt ikke at de er 'Dophuer' som sitter med ei sprøyte i armen dagen lang. De er faktisk mer oppegående enn mange av de som mener at de er noen "Verdiløse narkovrak."

En ting til: Det at de ruser seg av og til, betyr så absolutt ikke at de driver med "Andre ulovligheter"!

EDIT: Skrivefeil.

Morn du. Det er jo nettopp pga. fordømmelsen folk møter blandt "streitinger" at de trekker sammen for å røyke seg en bønne. Jeg opplevde akkurat det samme selv i ungdomstida, jeg var en søkende og åpen person, og var også åpen om eksperimenteringen min. Jeg opplevde også å bli fordømt, sett ned på og utstøtt av deler av kameratnettverket, så selvfølgelig endte man opp med å holde kjeft og søke sammen med likesinnede når man skulle begå den store kardinalsynden.

Da jeg havna i et "hasjmiljø" som 14-15-åring, og i mange år fremover, var det aldri rusen i seg selv som sto i fokus, men snarere musikkopplevelser og alternativ tankegang (dette vil selvsagt variere fra person til person og miljø til miljø). Kanskje dette også er noe som virker avskrekkende på den gemene hop, ikke bare røyker de HASJ, men hører også på muskk ingen andre skjønner og har idéer som ikke resonnerer med flertallets.

I min hasjoppvekst vanka jeg sammen med alt fra streitinger som hadde utviklet intellekt og smak i noe utradisjonell retning, via forsiktige helgerøykere, til innrøyka storbrukere. Det var aldri noe must at hasj eller rusbruk skulle være i sentrum, eller noe alle skulle ta del i.

Det var først senere, da ungdomskolegjengen spredtes og folk fikk nye influenser, at noen, og etterhvert ganske mange, havnet i forskjellige miljøer der rus sto som en grunnpilar. Ofte krøp dette umerkelig inn, ofte som følge av at man måtte oppsøke kriminelle miljøer som også bedrev tungt blandingmisbruk, og ofte også annen kriminalitet, for å skaffe seg en bønne. Men det er en annen diskusjon. Poenget her er at flertallet av de som begynner å eksperimentere med cannabis i ungdomstida ikke umiddelbart havner i noe som helst slags rusmiljø. Og hadde det vært mer aksept rundt dette hadde nok også færre endt opp i slike.



Lite tillegg: De "miljøene" jeg er en del av i dag, som nesten halvveis til 60, består utelukkende av venner og bekjente som henger sammen av andre grunner enn rus. Noen er totalt avholds, noen røyker innimellom, noen røyker hver dag, og noen tar fremdeles stimulanter eller hallusinogener i helgene. På fester i disse miljøene er rusbruk rett og slett et ikke-tema. De som vil, blir med på jointen, mens andre avstår, og tar noen seg en linje eller spiser noen sopp stusser ingen på det. Noen har vært freakere hele livet, andre er oppstreita eksfreakere med kontorjobb, fet bil og 2,4 barn, mens andre har vært streite hele livet.

Jeg (og mange med meg) har vært innom min skjerv av destruktive rusmiljøer, men ser heldigvis etter 15 år som rusbruker at det fint går an å omgås et stort spekter av oppegående mennesker, med og uten diverse rusvaner, uten at drogene folk velger å innta dikterer sammensetningen på miljøet. Det er igjen musikk, kulturelle samhørigheter, eller rett og slett bare trivelig selskap, som er bærende faktor. Og godt er det.

Ah, xtapolapocetl, musikken! Verdens beste rus!

Uten musikk hadde jeg aldri giddet å røyke noe som helst. [teit]Derfor må vi boikotte platebransjen og stenge internett for at ungdom ikke skal ruse seg![/teit]

Ja det var det, jeg holdt på å skrive et flersiders innlegg om dette, men du oppsummerte det fint for meg.

.

selvfølgelig har man et visst ansvar ovenfor innflytelsen man over andre, jo større aldersforskjell, jo større ansvar, MEN, dette fritar ikke mennesker fra å tenke rasjonelt selv, om det gjelder røykings eller andre ting
så har man som individ uansett et ansvar ovenfor seg selv, til syvende og sist har du som individ
siste ord i saken, innta eller ikke innta, tenger jeg dette, trenger jeg det ikke, har jeg lyst å prøve, har jeg ikke lyst å prøve, du kan ikke gå rundt å tenke på at det var omgivelsene dine som fikk deg til å teste
ut grensene dine, det er du selv som har det ansvaret, høres kanskje kaldt å brutalt ut,
men det er en kald, kynisk og brutal verden vi lever i, til syvende og sist har du ansvar for ditt eget vè og vel
uansett.

Å tenke på konsekvensene av det man driver med, uten å bry seg om hva man utsetter andre for
er daglidags kost i verden, helt ute i det offentlige lys, det gjøres av statsledere, politikere, politi og andre offentlige etater HVER DAG.
Men HELDIGVIS finnes det fremdeles mennesker der ute som faktisk kan tenke selv, som kjenner forskjellen på rett å galt, utenom det som er lovsatt, som er unike og frie sjeler, som liker en blås, kanskje det heller fremfor alkohol, er det så jævlig ille, bare fordi dette er oppført på narkolista?
Hva med hjemmebrent?Det er oppført som narkotika og er strengt forbudt det og, fører til masse krim og elendighet, i større grad enn hva en blås gjør.
Men det er vel kanskje såpass allment akseptert og utbredt at det ser vi gjennom fingra med??

Bare for å få det med, hva med fil-deling, filmer, musikk etc.etc. Det er like forbudt og ulovlig som narkotika, fordi det til syvende og sist bryter med loven som du så flott argumenterte for,
skal dere snu ryggen til de kompisene også, siden de bryter loven?

Ekte venner snur aldri ryggen til, da skal det faenmeg ha vært noe seriøst og skikkelig personlig drit som han/hun bevisst har gjort for å såre/ødelegge. Hvis man ser at en veldig god kamerat er på feil vei snur man faen ikke ryggen til, da er man heller der og backer opp og er der som hjelp..
Hvis du/dere mener at kameratene deres er på feil vei og i tillegg velger å snu ryggen til lurer jeg på hva som foregår i topplokket deres. Dere gir rett og slett faen i vennene deres sålenge dere har det bra selv..

Altså, jeg holder jo avstand selv fra den type stoffer så da betyr kanskje ordene mine mer for de som mener det er irrelevant hva hasjrøykere selv sier om stoffet/andre stoffer.. jeg kan jo ikke gå rundt og bestemme hva andre velger å gjøre med kroppen sin, men jeg kan helt nøytralt prøve å fortelle hva jeg syns om det uten å måtte se ned på personen av den grunn.. Man har kun ett liv (inntil det motsatte er bevist.. er åpen for andre tankeganger, men det er en annen diskusjon) og vil man eksperimentere litt med alt det har å by på og er klar nok i huet så går det jo som regel greit..
Hadde det vært bruk av kokain/heroin/sprøyter/piller osv. hadde jeg kanskje skjønt at du/dere ville holde avstand, men man gjør det alikevel ikke.. Man prøver jo å være der for vennene sine så godt man kan.. Selvom vennen/vennene dine driver med det, trenger man ikke gjøre det selv. Hvis man kjenner seg selv og er klar på hva man er imot og ikke vet man hva svaret er hvis noen spør.. Er man usikker på noe, holder man avstand. Tar man seg selv i å gå for noe sånt, så kanskje man også lærer at man ikke er så sterk alikevel og prøver å bygge opp dette etter den nye erfaringen man selv fikk.
Uansett, hvis vennen/vennene dine vet hvordan du er og prøver å få deg til å røyke hasj eller ta noen annen slags form for dop som du er imot, da skjønner jeg at man helst vil holde avstand, for sånt er faen ikke gøy engang.

Man har en egen fri vilje.. I livet går man gjennom mange forskjellige hindre, slike situasjoner med venner osv. er med på å forme hvem du etterhvert blir som person. Alle erfaringer er verdt å ta med seg, hvis man ser hvordan det kan gå med venner kan det være enklere å hjelpe andre når man vet litt mer hva som foregår.. Å flykte fra vanskelige ting i livet er fucked, livet er en dans på rosebusker og hvem i helvete skal hjelpe deg med å unngå tornene hvis ingen er der til å passe på?

Å være ett godt medmennesket gutter og jenter.. det er noe av det viktigste, spessielt hvis en venn eller to er på vei til å miste kontrollen eller havner på kjøret. Det er kanskje nettopp du som får den og den til å tenke anerledes og gjøre noe med livet sitt.
Uansett så er det feil å dømme noen for hva de driver med uten å engang legge en tanke ved hvordan de er som person. Slik som bl.a. venninnen til trådstarters dame har gjort med venninnen sin.

Hvis du ikke ser forskjell på fildeling og å støtter narkotikakartellene er du usedvanlig lite oppvakt! Narkotikakartellene driver verdens største kriminelle økonomi i verden. Disse kartellene finaniserer og underbygger alt fra menneskehandel/prositituasjon, ran, drap osv osv.

Dette tøvet med at alkohol er på narklista, hvor henter dere det fra? Uansett, samfunnet vårt har mer enn nok problemer med alkoholen, vi trenger ikke narkotika atpå.

Selvfølgelig er det opp til enhver å kjøre livet sitt på dunken. Problemet er at resten av samfunnet og fornuftige venner ikke kan tenke seg å støtte deg i slike dårlige valg.

Venner kommer og går gjennom livet. Når bestekompisen din ber deg om å bruke nark, er du voksen nok til å si nei? Er du voksen nok til å stoppe han i å (mulig) ødelegge livet og fremtiden sin?

Barn som ikke forstår at venner er utskiftbare og ALDRI uerstattelige, er langt fra voksne nok til å velge å kjøre livet sitt på dunken.

Til syvende og sist står valget mellom å tre inn i voksenlivet som en ansvarsbevist borger som støtter positive og trygge verdier for at alle skal få et bra liv, eller forbli i barnas rekker der selvsentrisiteten, øyeblikkets nytelse, opposisjon til de voksne og blind og ukritisk lojalitet til kompiser er i sentrum.

Bli voksen!

Til alle dere som mener man ALDRI gir opp et ekte vennskap:

Jeg tror ikke dere kjenner så mange heroinister og gatebomser. Når du har venner som begynner å henge på gata og skyte flytende drit rett inn i blodårene sine så prøver man selvfølgelig å hjelpe dem så godt man kan, men det kommer til et punkt hvor man blir nødt til å gi opp hvis man ser at det ikke nytter uansett.

Enkelte mennesker lærer aldri av sine feil, og man kan ikke kaste bort sitt eget liv på å passse på alle mulige gamle venner som ikke klarer å passe på seg selv. Det er grenser for hvor mye ansvar man kan ta på seg, og det er grenser for hvor mye et menneske kan gi uten å få noe som helst tilbake..

Om vedkommende ber om hjelp til å fikse på livet sitt så ville jeg selvsagt vært der med en gang, men I'll be damned hvis jeg gidder å sitte og se på venner av meg som skyter minus og snubler rundt i sitt eget sikkel.

Hvis folk vil leve sånn så er det deres valg, jeg er der for dem hvis de vil endre på livet sitt, men det nytter bare ikke å henge litt med sånne folk nå og da. De drar med seg så mye dritt og faenskap inn i livet ditt at man til slutt blir nødt til å si stopp. De trenger penger og tjenester hele tiden, så må man plutselig hjelpe kameratene deres med husly, og ordne dem ut av bråk med heroinmafiaen osv.

Det er trist som faen, men slike bekjentskaper, hvor gode venner de enn måtte være, nytter det bare ikke å ha rundt seg om man vil leve et trygt og rolig liv. Det er ihvertfal min konklusjon..

Mentalmelt: Hvis det går utover noen på den måten og det når til det punktet ser jeg ingen grunn til å ikke komme seg vekk selv. Men å droppe noen bare fordi de velger å ta en røyk i ny og ne ser jeg ikke vitsen med å droppe. Det er først når det går utover deg på en negativ måte, slik som du forteller her.. Når det blir slik at du ser vennene dine drive rundt i sitt eget sikkel osv. skjønner jeg at man holder seg unna..
Men man trenger jo ikke henge med de mens de driver med dritt.. Går jo an å finne på andre ting også.. men når det blir såpass store forandringer at de/den personen må drive med dop for å ha det fett eller klare seg i hverdagen skjønner jeg at man velger å holde en viss avstand i frykt for sitt eget ve og vel..
Men man hjelper sålangt det lar seg gjøre sålenge det ikke påvirker deg selv eller den personen på en negativ måte. Merker man at man ikke har kapasitet eller at det sliter på deg er det ikke annet å gjøre.

Var mest de mildere tingene jeg reagerte på.. Å droppe noen bare fordi de har prøvd hasj/kokain ett par ganger, eller røyker av og til på fest ser jeg ikke vitsen med en gang.
Hvis det blir altfor heavy og det går utover deg og du føler du ikke kjenner dem lenger og oppfører seg anerledes iforhold til deg og andre.. det er det da sliter på deg og det er først da jeg føler at man har en god nok grunn for å holde avstand, men alikevel være der sålangt det lar seg gjøre for deg selv hvis den dagen kommer og de er villig til å endre seg når den tid kommer.

Nå sammenlignet jeg ikke bilkjøring og hasjrøyking. Sammenligninga lå i at en snur ryggen til en venn p.g.a lovbrudd.
Jeg syns det blir idiotisk å snu ryggen til venner bare for en liten filleting som å prøve en blås, siden det er ulovlig. Bruker man det som argument for å snu ryggen til dem, må de gjøre det uansett hvilket lovbrudd det gjelder.

Ja der ser man når det går for fort i svingene...

Må si meg enig med Gest over her. Jeg har selv opplevd, som mange andre her, at enkelte har tatt avstand fra meg pga mitt rusbruk. Men jeg har også opplevd venner som sklir unna meg, på lik linje som jeg sklir unna dem, pga forandringer i personligheten. Den ene perioden er dere gode venner, men over sommerferien eller en gitt periode sklir dere fra hverandre. Eller av grunner som f.eks at man skifter skole eller flytter litt bort. Jeg tviler ikke på at mange har hørt "man vokser fra hverandre" før, og det passer her. For faktum er at man skifter venner og det miljøet man vanker i gjennom åra, og at ikke alle vennene dine følger med. Noen skifter mye, andre skifter mindre, noen beholder 2-3 stykker opp i gjennom, andre vanker i noenlunde samme krets. Dette varierer fra person til person, fra sted til sted, fra miljø til miljø og fra krets til krets. Dette gjelder forsåvidt også venner som sklir, eller ikke sklir unna av deg pga. rusbruk. I noen vennekretser holder flere på med det, andre vennekretser er det akseptert, eller en vennekrets som har respekt for dine valg og at forholdet på ingen måte vil bli forandret. Og så har du det motsatte; Venner som snur ryggen, tar avstand, bryter kontakt. Alt fra hvordan type venner du har, hvor gode de er, hvilket miljø du og dine venner vanker i, og deg selv. Beklager for en mulig skjeiv post i forhold til topic, men synes dette er relevant.