Jeg og en venn har nylig flyttet inn i ny leilighet, som vi forøvrig er svært fornøyde med. Men huseier er en eldre dame som ikke har så mye å pusle med på fritiden.

Generelt er vi hyggelige gutter, å har tatt på oss å måke snø i hele vinter for oss selv og huseier, samt klippe plen/klippe busker/grener/feiing og diverse oppgaver, slik at huseier skal slippe å måtte syssle med dette, alderen tatt i betraktning.

Men jeg mener hun trakkaserer oss og vårt privatliv. Jeg tar henne ofte i å stå å kikke inn i stuevinduene våre, samt baderoms og soveromsvinduer. Noe jeg simpelthen ikke godtar. Svarte de første gangene ved å konfrontere henne med det(færske henne) bår det skjedde. Etterhvert som tiden går, blir man lei. Så har begynt å dunke hardt i rutene der hun står å myser inn. Kameraten min er en stor gutt(overvektig) å dette nevner hun hver gang jeg har en samtale med henne. Noen ganger fleiper hun over hans størrelse, andre ganger ber hun meg sørge for mosjon og bra kosthold. Dette har jeg sakt til henne at ikke er hverken hennes eller min sak, noe hun tilsynelatende ikke bryr seg om.

Hun er også ofte nede på vår dør, for å mase om det ene og det andre(i går 7 ganger). Noe som blir mildt sakt jævelig irriterende.

Hun er en eldre dame, men har ingen tegn på demens eller lignende.
Har nå gjort som et tiltak, hengt opp laminerte sider av husleierloven på utsiden av vår dør, samt gitt henne en kopi. Men dette irriterende kvinnemennesket gir seg aldri.

Hva kan vi gjøre for å få slutt på dette(annet enn å vente på at naturen går sin gang over tid) "galgen-humor". Å hvilke rettigheter har vi, å hva skal vi godta?

Anmelde henne til politiet ?
Flytte ut?

Ikke så mye annet dere får gjort.

Hun er ensom.
Hun har lite stimuli, og dette påvirker hennes samtaleemner.
Eldre vokste opp i en tid det "var ok" å si ting som ikke er ok i dag. Farmora mi er lik mtp hva hun tillater seg å si. Og hun mener ikke engang noe vondt med det.
Så jeg ville spart meg for å bli "the bad guy", skippet politianmeldelse og heller flyttet... men det er bare meg.
Dere gav en ensom eldre person oppmerksomhet.det e3 bra, men ssmtidig er Det kynisk av meg og uverdig å sammenligne det med "å gi en hjemløs katt mat"....men jeg tror jeg er inne på noe der.

Dere får prøve å formulere en skriftlig klage. Vær saklig og forhold dere til lovverk, skriv ned punktvis hva dere ønsker at skal forandre seg, og skriv at dere holder tilbake husleien i noen uker fram til dere ser at dette blir etterfulgt.

Da er det hovedsaklig dette med å kikke inn i vinduer og å banke på døren ofte for å mase som jeg ser for meg bryter med deres rettigheter.

Man vet aldri, men jeg ser for meg at evt "anmeldelse" eller rapportering bare vil føre til eskalering. Du sier hu ikke har tegn til demens? Hele oppførselen hennes (å kikke inn vinduer uten skam) er jo tegn på nettopp det. Til og med gamle damer veit jævlig godt at dette er merkelig og uakseptabel oppførsel. Hun har tegn på understimuli, og av erfaring blir det bare værre nå som hun ser på dere som kilde til stimuli. Enten det er spenningen hun får av å kikke inn vinduene og se at dere ikke driver med noe "tull", eller bare det å prate med folk. Desverre skjønner ikke alltid slike folk at det bare er til bry for andre...

Tror dette bare blir et helvete om dere begynner å rapportere henne inn, fordi hun vil se på det som et angrep og skjønner ikke selv hva hun gjør galt. (hun har i sitt hode rett til å holde styr på dere, hun ser på dere som småbarn som trenger oppsyn og kontroll)

En kamerat av meg hadde et eldre ektepar som huseiere, og han leide altså et helt hus aleine. Samme skjedde med han. De ringte og maste om irrelevant piss som ikke han har noe med, og det endte svært ofte med at de kom ned en tur og skulle "fikse noe" i kjelleren eller lignende. Det hjalp ikke at det var barndomshjemmet til hu huseierdama heller... Virka som hu var sykelig bekymra for at noe skulle skje med det (bedritne) barndomshjemmet hennes...

Etter noen måneder begynte de rett og slett å låse seg inn uten å si ifra først engang... Kompisen min prøvde å si ifra, men de tok ikke hintet. Endte med at han flytta ut, orka ikke deale med det lenger.

Mitt tips er å flytte. Ingen vits i å "stå på krava" når huseier åpenbart er på randen til å bli demens/gal. Klart dere har "rett" til det på papiret, men i praksis blir det bare en helvetes kjip stemning, og hvis du tror huseier er kjip nå, så kan du tenke deg åssen hu blir når hu får ild under ræva...

Personlig hadde jeg begynt å se etter nye muligheter. Byråkratiet hjelper deg ikke når huseier er klin kokos. Et stykke papir hjelper ikke når hu anser seg selv som berettiga til å gjøre hva som helst.

Still et ultimatum.

Gi henne klar beskjed første gang hun tråkker over streken.

Gjør klar skriftlig oppsigelse og vis den til henne andre gang det skjer. - 'Neste gang får du denne'.

Enig med Iscariot i og med at TS var fornøyd med leiligheten. Gi henne et ultimatum og vist ikke det hjelper så hjelper det fint lite at leiligheten er fin, ingen som kan bo sånn

Helt normalt for eldre mennesker dette. Hovedsaken til at de leier ut er å få stimulert selskapsyken. Dere er unge menn som ønsker privatliv og da er nok eneste løsning å flytte. Politiet vil selvfølgelig gi mehold til en eldre litt dement dame.

Kontakt arvingene. Si hun deler ut penger. Da blir det fart i sakene

Lavære å åpne en liten periode, uansett hvor lenge hun står. Da finner man fort ut om det blir værre eller ei.
Har selv gjort dette (ikke med huseier, men en person som nesten kan beskrives som denne huseieren), problemet ga seg heldigvis etter en liten stund.

Montro om hun hadde gitt seg hvis dere blottet dere litt, eller gjorde andre erotiske saker - hver gang hun tittet inn i vinduet.