Hei, lurte på om det er fler av meg som av og til blander ord i setninger ( IKKE med vilje )

Som på jobben i dag skulle vi "Flytte hentebordet" jeg spurte om vi skulle "Hente Flyttebordet"


Meg og en annen kamerat gikk også og besøkte en annen kompis av oss, da den 3 kompisen kom ut med 3 kopper og en kaffekopp begynte jeg og tenke på hvorfor han tok med 3 kopper når han vet jeg ikke drikker kaffe, så jeg ble stående med den tanken i bakhodet selv om han bare tømte i kaffe til hanselv og den andre kameraten, så det sto en ny bil der og skulle derfor spørre om det var hans bil, og klarte og si "Er det din kopp??"

De så ganske rart på meg da før alle 3 knakk sammen i latter når jeg sto helt serriøst og kikket på bilen....

Skjer meg også xD

Ja, sier masse rart selv. Men har nå prøvd å tenke godt over hva jeg skal si så det ikke høres helt på trynet ut. Heldigvis hjelper det meg, så prøv å tenk godt over og ikke bare spytt ut det første som kommer :P

Ja, slikt skjer ganske oste med flere, ser det ut til.


Har ikke selv dette problemet.

Det kalles å snakke uten å tenke.

Var en gang jeg lurte på noe greier ang. eierforhold / leieforhold...

Meg: Dere eier ikke denne leiligheten altså?
Foreldre: Nei, vi leier den.
Meg: Sammen altså?
Foreldre: Ja. Vi begge står på kontrakten.
Meg: Så dere har samleie altså?

Jeg kaller det for å bakke snakvendt.

Hehe, med meg var det altid Førtegratinerte poteter når jeg var yngre

For noen år siden fikk vi oss en liten kattepus. Guttungen lurte veldig på om han fikk lov til å leke med, å kose med Kusepatten c",)

Svogeren min er veldig glad i tyttebærsyltetøy.Så innimellom, på familietragedier når alle møtes og spiser mat og sånn, så hender det at han spør om noen kan sende syltebærtyttetøyet. Faktisk ikke så mange som reagerer på det med det første, men humrer litt når de oppdager at han sa syltebærtyttetøy.

Du er ikke alene. Skjer med meg stadig støtt. Så ofte at det begynner å bli irriterendes faktisk

Haha, syltebærtyttetøy er en slager i familien min også x'D

En kompis spurte om han kunne ha drikken sin i sekken min, jeg klarer å svare han at da blir tungen min drittsekk.. Vi sto å så på hverandre kanskje 2 sek undrende over hva som var galt med den setningen, før vi alle fallt om.

I går hadde jeg en merkelig dag, sa opp til flere ganger det MOTSATTE av det jeg egentlig mente! det har ikke skjedd meg før hehe

skjer støtt, her og.
Alltid slik att det prates mye og da er det dømt til og prate feil, sånn erre bare

jeg har forøvrig ei lit tulle hjemme på 3 1/2 år som alltid sa att ting lå der bort, altså hu korta ner ordet som unger flest gjør men det har jo jeg tatt til meg og jeg klarer nesten ikke og si att en ting ligger der borte, blir ligger der bort.
utrolig hva som kan skje bare man hører det/ sier det ofte nok...

Mamma presterte å si på telefonsvarer til en fyr hun skulle ringe en gang, ved navn Ove; "hei Sissel, det er Ove som ringer, ring meg når du får tid...", hun fant det ikke ut før hun la på, og da knakk hun sammen av latter.
Var også ei jeg kjenner som sa "Bjørna du dæ i Brun Borg?" når hun skulle spørre om vedkommende solte seg i Bjørn Borg-truse, PLUSS ei venninne av meg som spurte om ridelæreren kunne "ta gjorden et stram hakkar" når hun måtte ha salgjorden et hakk strammere. Elsker sånne feil! Kan dø av dem i timesvis!

Faren min høres ut som en araber når han skal uttale to ord:

Slalom (ski i fjella etc.) Han sier: Slalååååm
Salami (Pålegg på skiven) Han sier: Salllllamiiiiii

Jeg ler like godt hver gang;D

I min også faktisk!

Min samboer blander alltid poteter og tomater, ikke direkte morsomt, men det skjer 95% av gangene!

Ja, dette gjør jeg, nå er jeg som regel flink å lese over hva jeg skriver, men på chat og sånt hender det det går litt fort i svingene, ord mangler og setninger for en helt annen mening.

Ikke at jeg kommer på noe konkret eksempel atm da...

UP! MIDDAG!! hva er det til middag kjære??? Sodd og tomater

Jeg har ikke problemer (hadde ikke det iallefall), men så begynte jeg å gjøre det på tull, og nå har det blitt en uvane :/