Sitat av
algernon
Hva med å ta turen ut på en bar eller pub? Et brunt sted hvor du kan sitte ved baren eller annet semi-lett tilgjengelig sted hvor det er mulighet for å chatte. Drit i damene i første omgang, som du vet sjæl sliter du med noe mer basalt enn å hooke, du sliter jo med å kommunisere. Forsøk å snakke med randoms som ikke skremmer deg like mye, for eksempel bartender eller gamle røvere på puben. Du har to ører og en munn så forsøk å lytte til det de sier og vis litt interesse så er det større sjanse for at folk liker deg.
Og hva med å sjekke lokale tilbud når det kommer til noe du liker. For eksempel løpegrupper om du liker det. Utenifra virker det som du trenger å sosialiseres litt før dating er på agendaen. Lykke til!
Det er det... med fremmede stammer jeg veldig fælt og klarer ikke holde øyekontakt. Twitcher veldig mye og virker ekstremt stresset og ukomfortabel rundt fremmede særlig hvis det er sosial situasjon.
Må dra ut med noen jeg stoler på som jeg kan være med så jeg føler meg ok. Skjer ikke at jeg tør å dra ut alene.
I tilegg når jeg ser unge par på min alder ute på byen føler jeg et ekstremt hat/sjalusi og overtenker non stop hvorfor har han det og ikke jeg, hvorfor er jeg sånn jeg er, hva er så spesielt med han fyren som gjør at han har dame, så kommer destruktive voldelige tanker og da må jeg rett og slett bare dra hjem før jeg overreagerer. Ikke god ide for meg å ruse meg ute derfor jeg ikke tar kola/ket/speed offentlig.
Problemet mitt med kommunikasjon er å kommunisere med vanlige a4 folk som er mesteparten av folk, og med fremmede når jeg ikke er på noe drugs (med damer).
Er ekstremt traumatisert fra barndommen, konstant mobbing/banking/utestenging fra 1 klasse på barneskolen - ut videregående. Voldtekt når jeg bare var 11 år som ødela meg helt, turte ikke si noe om det før 1 år siden og da hadde det gått 16 år.... mista min første og eneste kjæreste fordi jeg fortalte alt i detalje på impuls i en autist meltdown hvor jeg var helt ute av kontroll og hun ble redd og stakk. Hadde 0 kontroll over meg sjøl, bare gråt og skrek som en demon nesten og var 10000% hysterisk og ukontrollerbar.
Og levd alder 12-25 i nesten total isolasjon fordi jeg bare ble mobba/utnytta uansett av alle. I alder 27 ville jeg endre på livet og det er 1 år siden.
Føler de populære a4 folkene som snakker fritt uten å stamme, har ikke en monoton kjedelig stemme, de har en slik flytende tale som er lett å høre på og er lett på ørene, helt motsatt av meg som er sååå monoton og stressa. Umulig for noen å høre på meg i mere enn 4 sekunder før du vil vekk. Høres ut som en russisk nyhetsanker fra 1980 tallet som leser rett fra arket.
JEG MISSUNNER DEM SOM ER NORMALT SOSIALE
))))))))))
(får ikke til å edite forrige post)
Sist endret av Stoned247; 27. april 2022 kl. 09:46.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.