Det er snart 5 år siden jeg tok bilder under jorden, jeg pleide å gjøre mye da jeg bodde i England, før jeg flyttet til Norge. Jeg glemte hvor mye jeg elsker det!

Jeg startet ved det åpne utfallet og gikk oppstrøms så langt jeg kunne. Vannet var raskt og noen ganger over knehøyden. Oppstrøms er det en stor metallrist, det er ingen tilgang uten å åpne et munnhull her.

Det var her jeg forsto at en del av stativet mitt manglet, jeg visste ikke om jeg mistet den i tunnelen eller hjemme. Jeg ble ganske pissed, jeg hadde gledet meg til denne turen og hadde ikke "explored" på mange år. Stativet var ustabilt og kunne bare brukes i portrett.






Jeg begynte å gå tilbake, jeg prøvde å ta noen bilder, men det fungerte ikke. Da så jeg den manglende delen av stativet i vannet, jeg kunne ikke tro øynene mine. Så jeg fortsatte å ta flere bilder på vei tilbake til utfallet.


En blanding av lommelykter og fargede blink ble brukt til belysning. Konstruksjonen som ble brukt her var støpt betong i bunnen og sprøytet betong på toppen







I midten sprenges tunnelen gjennom solid stein








En siste støpt betong del før utfallet





Det var en morsom kveld - jeg skal prøve å gjøre det igjen.