Lucys busshistorie minnet meg på en episode som hendte for et par år siden. Jeg og en venninne stod ved en bussholdeplass og tok farvel. Vi ser bussen nærme seg og tar en avskjedsklem, og mens vi holder rundt hverandre kommer bussen plustselig kjørende rett mot oss, i skrå vinkel. Vi får slengt oss unna akkurat i siste liten. Bussjåførens forklaring var at han trodde det foregikk overgrep eller noe av samme kaliber...
Her er en illustrasjon av hendelsen:
De to prikkene er henholdsvis henne og meg.
En annen ansatt jeg tenker tilbake på med rynker i pannen er en arbeidsgiver, eller rettere sagt en mellommann, jeg hadde da jeg jobbet med utviklingen av et Barbie-produkt. Da tiden var kommet for betaling for arbeidet mitt, annonserte han at han ikke hadde hele summen klar for øyeblikket. Han foreslo at han kunne ta de pengene han hadde (som var tiltenkt meg) og satse dem på fotballkamper. Han sa at sannsynligheten for at han vant, og at jeg dermed fikk hele summen min, var stor. Tenke seg til så avslo jeg tilbudet hans, og et par måneder senere tikket hele summen inn på kontoen min. Makan.
Her er en illustrasjon av hendelsen:
De to prikkene er henholdsvis henne og meg.
En annen ansatt jeg tenker tilbake på med rynker i pannen er en arbeidsgiver, eller rettere sagt en mellommann, jeg hadde da jeg jobbet med utviklingen av et Barbie-produkt. Da tiden var kommet for betaling for arbeidet mitt, annonserte han at han ikke hadde hele summen klar for øyeblikket. Han foreslo at han kunne ta de pengene han hadde (som var tiltenkt meg) og satse dem på fotballkamper. Han sa at sannsynligheten for at han vant, og at jeg dermed fikk hele summen min, var stor. Tenke seg til så avslo jeg tilbudet hans, og et par måneder senere tikket hele summen inn på kontoen min. Makan.