God kveld, freaks.

Jeg er veldig interessert i å høre og lære mer om hvordan mennesker forsøker å oppnå en form for lykke i livet, og har i det siste tenkt mye på bruk av psykadelika. Har lest at veldig mange har oppnåd en viss økt lykke ved bruk av dette. Jeg har derfor veldig lyst til å høre mer om folks ulike motiver bak (kanskje først og fremst gjentatt) bruk av psykadelika.

Håper flere deler sine tanker! Takker på forhånd for svar

de fleste jeg kjenner bruker bare for å bli fucka å ha det gøy, personlig bruker jeg for å oppleve verden i nye perspektiver. eller bli opplyst, for inspiration, for kreativiteten osv, men noen ganger bare for gøy

noen stoffer er mer egnet for det enn andre

Jeg kan ikke se at noen kan oppnå lykke ved bruk av psykedelika, dog skjønner jeg hva du mener. Man kan bli glad, men så kan man deretter bli deprimert om man slutter å bruke det.

Hadde du noen spesielle stoffer i tankene?

Av de diverse psykedelika er det et fåtall som ikke er avhengighetsskapende, og da blir du ikke lykkelig med mindre du ruser deg, som igjen blir en falsk 'lykkerus'.


Ta en titt på illustrasjonen litt lenger ned på siden:
http://no.wikipedia.org/wiki/Psykoaktivt_stoff


Og alle har vi forskjellige definisjoner av lykke/glede, og da må du jo på en måte velge et stoff som passer til det behovet du har, uten at det utgjør skade for både din fysiske og psykiske helse.
Det beste er å holde seg unna, det er mange mennesker som greier seg gjennom et helt liv uten å måtte ruse seg for å oppnå lykke! Men det valget har du kanskje allerede tatt?

seriøst? hvor mye har du vert borti a? finner meg selv mer lykelig etter rus opplevelsene mine. har fått mye støre forståelse i livet etter rus. som da er en ekte langvari glede
stoffer som lsd, sopp, meskalin osv er langt mindre avhengihets skapende en stoffer som kokain og alkohol osv de stoffene kan godt føre til deprisjon under abstinens

Hvilke substanser faller inn under "diverse psykedelika" da? Av de som er vanligst, altså LSD og sopp er ingen vanedannende. Det vanligste psykedeliske stoffet jeg vet av som er vanedannende er ketamin, men jeg kjenner svært få som har noe forhold til det.

Av de jeg kjenner som driver med psykedeliske stoffer, er de fleste ute etter både den morsomme og den opplysende delen av rusen. Jeg havnet i en ganske morsom diskusjon i et badstuevorspiel hjemme hos meg i høst, hvor vi diskuterte hvem som brukte alkohol og hvem som tøyde strikken.
Jeg kan ikke sitere ordrett, men en kamerat av meg, som ikke vil prøve psykedeliske rusmidler sa noe slikt: Dere smartinger har ikke nok med å bli sløv og slapp, dere må ha det lille ekstra for å nyte rusen. For oss dumme er det nok med den sløvende effekten alkohol har å tilby.

Kanskje et flåsete utsagn, men det er muligens noe i det? De jeg kjenner som driver med psykedeliske stoffer er forholdsvis smarte, har gode karakterer, et meh-forhold til alkohol og er gjerne litt mer samfunnsopptatte enn snittet. Interessant refleksjon, om ikke noe annet.

Her tar du opp noe av det jeg har tenkt mye på. Jeg lurer veldig på hva som får visse folk til å søke mot de typer rus som utfordrer og "åpner" sinnet, mens andre har nok med å søke en rus som fjærner hodet fra de vanskeligere spørsmålene i livet.

Jeg har enda ikke prøvd annet enn cannabis av de ulovlige rusmidlene, men er veldig nysgjerrig på andre psykoaktive stoffer. Vil derimot tenke veldig nøye gjennom det før jeg tar det skrittet.

Evne til kritisk tenking litt over gjennomsnittet ligger jo ofte bak at folk begynner med cannabis og ev. psykedelika. Disse er som oftest personer som er samfunnskritiske, klarer å tenke selv (bevis/fakta/logikk framfor myndighetspropaganda), og dermed innser at man ikke kan blindt stole på alt man hører. Således vil slike personer også finne ut hvor skadelig alkohol er, og slutte/begynne med et mer moderat bruk av dette rusmiddelet.

Men igjen, det finnes vel nok av personer som spiser flein bare for å bli så fucked som mulig, eller fordi de har venner som driver med dette...

Folk som er veldig flink til kritisk tenking som nevnt over, og som tenker mye og funderer på store og små spørsmål rundt livet. Folk som prøver å se ting for hva de virkelig er, og som gjerne vil oppnå en strørre forståelse for hvordan mennesker fungerer.
Folk som i tillegg har mye selvinnsikt, og innser at det de tror og mener kanskje ikke er helt rett, for hvorfor skal akkurat DE ha rett, det finnes jo evig masse folk som har forskjellige meninger rundt ting, og alle mener at de selv har rett.
Folk som tenker slik vil jeg tro har en større tilbøylighet for å teste ut psykedelika.

Når man vokser opp lærer man jo alt fra omgivelsene sine, folk fra forskjellige kulturer kan jo ha helt totalt motstridene grunnleggende syn og meninger.
Hvis man inntar psykedelika kan man oppnå en sinnstilstand der alle normer og regler man har blitt opplært til å ha, og som gjerne ligger i underbevisstheten forsvinner, tenkemåten forandres fra den vanlige tenkemåten, og man kan få en følelse av å virkelig tenke selv.
Man kan føle at man setter hjernen i høygir, og at man virkelig kan forstå ting.
Er ikke uvanlig at folk får et litt nytt syn på tilværelsen spesielt i tiden rett etter trippen. Folk innser gjerne at det er helt meningsløst å feks røyke sigaretter, og slutter med det på dagen. Psykedelika brukes jo også som akkurat dette mange steder, i Mexico bruker indianerne peyote for å bli kvitt prøblemer som feks alkoholisme og spilleavhengighet, og man bruker iboga for å bli kvitt narkoavhengighet flere steder i verden.

Man kan jo ikke vite om man faktisk oppnår dypere innsikt, eller om man bare blir litt vrengt i hodet av å innta psykedelika, og bare tror man tenker bedre.

Motiv: Nysgjerrighet og søken etter å oppleve en sinnstilstand som bryter helt med den vanlige. Jakt på dypere innsikt og forståelse av seg selv og verden rundt seg.

Dette motivet passer bare for en liten gruppe, for de fleste handler det om å ha det gøy og bli fucked up.

Tja, da jeg startet å interessere meg for psykedelika, tenkte jeg på syre og rosa elefanter om dere skjønner, som hørtes kult ut.
Jo mer jeg leste, jo mer fant jeg ut at det ikke var sånn, men jeg fikk mer og mer lyst å prøve, oppleve verden på en ny måte.

Jeg har vel kanskje i utgangspunktet vært litt "vrengt" i hodet før jeg prøvde flein. En som liker å fundere på store spørsmål. At jeg er open-minded gjorde sikkert også sitt til at jeg valgte å prøve det ut.
Alkohol ser jeg ikke noe videre poeng i å ruse meg på.

Da min mor fant ut at jeg hadde sopp til tørking valgte jeg å legge åpent ut om hvorfor jeg har valgt å ta sopp, det var god nok grunn for henne, som satt med en haug med bekymringer og fordommer som hun fikk avkreftet...

Psykedelika kan brukes som en slags "medisin" som kan inspirere til å leve et bedre liv. Albert Hoffmann, "Far til LSD", kalte selv LSD for "medisin til sjelen".

For oss som har endel erfaringer med psykedelika er det ikke vanskelig å forstå hva han mente. Psykedelika kan nemlig ha den effekten at det kan åpne en for hva som virkelig betyr noe i livet. Åpne en for det eksistensiell og det magiske ved å leve. Altså åpne "sjela" i en.

Jeg tok LSD en gang da jeg var 18 år og backpacket rundt i India - da hovedsakelig med en tanke om å gjøre noe "crazy", være hippie og rock'n roll.. Det var ok.. Fikk hallisser osv. Men det var ikke noen tripp som forandret meg på noensomhelst måte. Mange bruker nok psykedelika på den måten. Som flipp og moro.

Det er ikke gitt at psykedelika har en god effekt på sjela. Det er her intensjonen for å ta psykedelika kommer til sin rett. Psykedelika kan man se på som et verktøy for å vende seg innover i sin egen psyke.

Etter min LSD opplevelse prøvde jeg ikke psykedelika igjen før flere år senere. Da med en helt annen intensjon enn jeg hadde da jeg surra rundt i hasjrus i India. Livet mitt var også mye mere harmonisk og stabilt da jeg prøvde psykedelika igjen. Jeg hadde begynt med meditativ praksis og var nysgjerrig på disse bevisthetstilstander som jeg hørte folk hadde oppnådd ved bruk av psykedelika. Jeg traff mennesker som levde oppbyggelige og rene liv som hadde blitt inspirert til å leve slike liv gjennom en overveldende psykedelisk opplevelse. Ellers leste jeg mye seriøs literatur om emnet.

Min intensjon var hovedsakelig som inspirasjon til å dypere meditativ praksis.

Som følge av grundig research, ren intensjon og vekt på set og setting har jeg hatt fine opplevelser på psykedelika.

Jeg er usikker på hvor mye disse opplevelsene egentlig har hatt å si for meg. Skal jeg sammenligne med meditativ praksis er denne praksisen uendelig mye mere verdt enn mine psykedeliske opplevelser. Men det har kanskje fungert som en slagt inspirasjon. Og jeg er overbevist om at psykedelika har et positivt potensiale og at det kan føre til positive forandringer i mennesker (bare at man ser det motsatte også - noen psykedeliske brukere forandrer seg slettes ikke i positiv retning - men i en destruktiv retning. Derfor kan man ikke stresse Set og setting og å ha en ren intensjon ved bruk av slike stoffer nok)


Vil i utganspunktet ikke anbefale noen å selv-eksperimentere om man i utganspunktet føler seg deprimert og lite harmonisk. Det tryggeste i en slik situasjon er nok å oppsøke f.eks et ayahuasca retreat eller noe i den duren. Der man blir tatt vare på og støttet av kyndige mennesker

Men det finnes suksess-historier fra dem som selv-eksperimenterer også.

Anbefaler deg å lese følgende tråd her på forumet (om en som kom ut av depresjon - og fikk livet sitt på bena ved selv-eksperimentering av psykedelika: http://freak.no/forum/showthread.php?t=128166

Det er forskjell på psykoaktivt stoff og psykedelisk stoff...

Jeg var faktisk motstander av psykadelia da jeg først hørte om det.

Det hele begynte da jeg var 15 og ble frelst av Jesus.

Jeg hadde en kompis jeg pratet mye med, og da gikk det mye i relgion og filosofiske tanker. Vi satt hverandre fast flere ganger i diskusjoner. Psykadelia ble nevnt, og jeg kunne ikke gi noen mening om dets potensielle åndelige/spirituelle bruksområde. En førstegangs fleinsopp-trip viste meg at det var mye å hente herfra. Og siden har jeg vært innom i ny og ne og hentet mye og lagt igjen mye.

Det var herfra jeg trakk meg fra den kristne troen. På jomfrutrippen forstod jeg hvorfor ting er skrevet og sagt som de er om Kristendom og om Gud og om Jesus. Når jeg da endelig hadde fått det fulle bildet, var det ikke lengre nødvendig for meg å "tro" på noe. Men med full viten om hva Gud er, men ute av stand til å forklare. Og kanskje er det prisen å betale?

Mitt gjentatte motiv for å ta psykadelia, er som nevnt før av andre i tråden, dets evner til å rense og gi nytt liv, til "sjelen". Det er også ett nyttig verktøy for å trenge dypere i meg selv og forstå verden bedre.

Jeg tar dette med psykadelia ganske så seriøst. Jeg pleier å ha mine egne ritualer og gode forberedelser på hver tur (selv om det har blitt noen utskeielser). Ritualene er der bare for å hjelpe meg å komme i fokus på hvor jeg skal, og hva jeg skal. Har også enda til gode å ha en bad-trip..

For å oppsummere: For å bli bedre kjent med min egen eksistens.

Hovedgrunnen til at jeg blir tiltrukket psykedelia er først og fremst ren nysjerrighet. Jeg finner det veldig fascinerende, og delvis inspirerende. Jeg er personlig ganske sensitiv ovenfor det, så jeg hadde hatt store problemer med å gjøre det "som noe fett/kult", dere skjønner hva jeg mener. Min personlige mentalitet dropper til et veldig seriøst og alvorlig nivå, og det er lite ved trippen som er morsomt eller kult, men alt er lærerikt og spennende.

Jeg ser på psykedelia som noe veldig tungt, men samtidig dypt, og sjelsutvidende. Derfor kunne jeg aldri tenke meg å bruke det gjevnlig. Er derfor kanskje ikke helt i målgruppa di.

Man får straks et annet syn på virkeligheten når man ser hvor enkelt den kan bedras ved hjelp av psykadelia.
Synes at dette er noe alle med normal mental helsetilstand burde få med seg.

http://www.youtube.com/results?searc...ence%20mckenna

Forskjellen er at man skjønner hvor ensformig virkeligheten var og hvor dynamisk den kan bli. Etter x antall år i edru tilstand fra dag en føler man seg jo ganske trygg på virkeligheten med lit til de "ubevegelige" sansene man har.
Så i løpet av en times tid, i soppens tilfelle, ser man hele dette bilde forandre seg til noe man aldri kunne ha forestilt seg.
Da vil man sette spørsmål på hva ordet virkelighet innebærer og hvor subjektivt verden oppleves.

Folk flest tror at alle andre er som dem selv, noe jeg vil påstå er nærmest som en folkesykdom som dyrker intoleranse og fordomsfullhet. Man må selvsagt ikke ta psykadelia, men jeg vil påstå at det i mange tilfeller hjelper.

Det er ikke uten grunn til at det kalles turing/tripping da jeg ser mange klare likheter med å reise til ukjente steder med ukjent kultur, natur og mennesker. Å reise både fysisk og mentalt er noe av det jeg finner mest berikende her i livet. Det er mange usnudde steiner rundt omkring

Jeg vil ta meg den frihet å svare på noen av spørsmålene dine, selv om de i utgangspunktet var rettet spesifikt til Dodecha.
Det kommer an på hva du mener med "smartere". At et stoff kan øke IQ'en din markant, eller gjøre deg til en reser i kryssord tror jeg neppe. At psykedeliske opplevelser kan gi deg en bedre forståelse av hordan du selv og verden rundt deg virker er jeg imidlertid ikke i tvil om.
Det korte svaret er ja. Så kan det selvfølgelig diskuteres om det er snakk om reell selvinnsikt, eller selvgod hippie-selvinnsikt (som egentlig er selvdigging, mer enn noe annet). Selvinnsikt er tricky å måle
Hva mener du med "ikke riktige"? Det er reelle opplevelser, som har (minst) like stor innflytelse på individet som andre, ikke-psykedeliske opplevelser.
Deinitivt.
Tenk deg at alle naturlover og alt du tar forgitt opphører å eksistere. Alle persepsjonsfilterene du har bygget opp gjennom livet ditt brytes ned i løpet av sekunder eller minutter. Forskjellen kan altså være enorm, avhengig av hvilket stoff det er snakk om, dosering, set, setting osv.

Sier ikke at det ikke finnes en objektiv virkelighet, men en felles forståelse er ganske begrenset utenfor det mest grunnleggende. Og husk at jeg også skrev "Man må selvsagt ikke ta psykadelia, men jeg vil påstå at det i mange tilfeller hjelper". Med det mener jeg at psykedelia kan fungere som en katalysator da det forandrer ditt normale virkelighetssyn på en så dramatisk måte.
Spesifikt hva mener du er svada syrehuepreik?

Å snakke om en hallusinasjon som viser blå hund er ikke i nærheten å beskrive en psykedelisk opplevelse etter min mening.

Mange gode svar, men det gir meg egentlig lite. At alt jeg har tatt forgitt opphører å eksistere og alle persepsjonsfilterene jeg har brytes ned vil jo på ingen måte vise meg sannheten.

Når jeg gnir meg hardt i øynene ser jo verden unormal ut når jeg åpner øynene igjen, men både i tiden rett etter og når synet har normalisert seg, er jeg alltid bevisst på at verden slik jeg så den rett etter jeg gnidde meg i øynene ikke var den riktige..

Og i det øyeblikket man undrer seg på om verden med psykadelia eller ikke er den virkelige verden, da er man vel pr. definisjon blitt gal?

At alle naturlover slutter å eksistere er jo bare noe som skjer i mitt hode. Vil det si at en under syretrip ikke er klar over at man er på en syretrip?

Uansett stiller jeg meg kritisk til brukere som nevner en bedre selvinnsikt, kunnskap og ikke minst sannhet utover hva som skjer med kroppen under en syretipp som en positiv effekt av psykadelia. Eller, jeg undres på hva brukere definerer og mener med begrepet sannhet, når dem uansett vet at hallusinogene stoffer forvrenger sansene og virkeligheten

Det vi kaller «virkeligheten» er den følelsen som skapes av nervesystemets utallige funksjoner og koblingsmønstre, med elektriske og kjemiske signaler. Den kjemiske sammensetningen i hjernen er til enhver tid vår virkelighet og den representerer den delen av verden vi trenger å oppfatte for å overleve under de vilkår som er satt oss, og den er også derfor begrenset av dette under normale omstendigheter. Siden virkelighet er vår kjemi, så å si, blir det enklere å forstå hva som menes med dette skifte i virkelighetsoppfattelse da det er nettopp dette psykedelika gjør – å endre den kjemiske sammensetning i vårt nervesystem. Den sammensetningen og virkeligheten vi til daglig opplever fungerer til sitt bruk, men er ikke noen «riktigere» eller mer nøyaktig representasjon av oss selv, våre omgivelser, livet og hvordan vi forholder oss til det. Siden vår bevissthet til vanlig er begrenset til de rammene satt av vårt nervesystem, kan dette gi helt nye perspektiver på en selv og universet ved endring.

Man kan ikke snakke om en «sannhet» eller objektiv, altså observasjonsuavhengig, virkelighet når dette nettopp til enhver tid er vårt subjektive perspektiv skapt av hjernen.

Hva du tenker om denne, reklame?

http://www.youtube.com/watch?v=bnrJJffWWKw

En ny virkelighet, _tror_ folk mener at din opplevelsen av virkeligheten blir forandret iforhold til hva den er i en nykter tilstand(som f.eks hvis du inntar alkohol blir din opplevelse av virkeligheten forandret av de kjemiske prosessene som foregår i hjernen man (kan) mister grenser, mer egoistisk osv. Mulig jeg tar feil, but correct me if im wrong). Samme gjør LSD/sopp de forandrer kjemien i hjernen og du ser en annen (subjektiv) virkelighet.

Naturlovene opphører ikke mulig at du glemmer at de er der, men ikke helt sikker selv hva felix mener :P, du er (som oftest) helt klart over at du er under påvirkelse av LSD. Hallusinogen er forsåvidt er en veldig misvisende definisjon av disse rusmidlene(LSD/Sopp) vi snakker om. Det blir ikke produsert noe som ikke er der, bare synet(det stoffet som påvirket synet ditt får en ekstra boost vha reseptorene dine produserer mer av du trenger til å se) tar inn mer informasjon og du ser bølger osv. Egentlig bare fyrverkeri for øyet. Ingen ting som kan bedre din selvinnsikt. Men derimot

Det jeg har merket av erfaring er at du blir i stand til å havne dypere i tankene dine uten at du har noe erfaring med meditasjon for å stille sinnet ditt fra tanker som ikke hjelper deg oppnå noe(da tenker jeg på buddhistisk meditasjon "mental development/culture" i opprinnelig språk bhavana men oversatt til bare meditasjon i vesten.) Du kan lettere fokusere deg om KUN den ene tanken og dette vil jo selvklart være en fordel hvis du tenker på en spesielt situasjon i livet ditt og om hvordan du skal takle den. Du blir altså helt upåvirket av verden rundt deg og veldig konsentrert. Jeg har også merket at hvertfall jeg kan i liten grad påvirke hva jeg tenker bevisst men blir på en måte ledet fra øyeblikk til et annet. Så man får disse tankepausene når du er påvirket og så "ramler" du inn i tankene dine igjen. Veldig likt med hva som skjer med oss i en nykter tilstand.

Det også mange her snakker om at du mister filtrene du har ubevisst bygd opp gjennom livet er også noe som skjer etter inntak av LSD/Sopp. Som f.eks når du ser på spaghetti med kjøttsaus vil de fleste automatisk tenke på smak, liker/misliker og alle disse assosisasjone du har bygd opp. Sinnet ditt settes i full rulle med andre ord, du ser sjeldent en ting for hva det er. Psykadeliske stoffer lar deg se på en ting med "blanke ark" du har ingen meninger, tanker, assosisasjoner med objektet. Altså som nevnt du blir "et barn" igjen.

Om psykadelika kan forbedre deg i lengden. Jeg tviler, men at det kan hjelpe deg er heller utvilsomt(menneskene lyver ikke her). Det er et veldig vanskelig spørsmål, som mange her sier det kommer helt ann på set og setting. Men å gjøre seg avhengig av noe annet enn deg selv kan aldri være lurt i lengden(altså trenge hjelp fra utsiden, når alt du trenger er inne i deg). Det kan også helt klart lure deg og det kan hjelpe deg lure deg selv. Du blir ikke automatisk mer klar over verden og mange ting kan helt klart forkludre seg i forhold til det var. Det kan også ta bort fokuset ditt på her og nå.

Siden siste "tripp" jeg hadde har jeg lest og gått mot buddhismen, meditert og prøvd å forstå buddhas lære. Dette har gitt meg uendelig mye mer enn hva en tur kunne gitt meg. En tripp er bare produsert i hodet sitt, altså sinnet ditt produserer dette så at du kan se virkeligheten noe klarere er ikke gitt. Er i stor tvil om psykadelika har noe mer å gi meg enn hva jeg kan se uten dens hjelp. Jeg tror at psykadelika har en veldig stor gjennombrudds kraft som kan hjelpe deg innse en ting som du ellers ikke har vært klar over(du fokuserer veldig og kan lettere overse uviktige ting som bekymringer om fremtiden, synder i fortiden osv og konsentrere deg om her og nå). Dette er fult mulig uten hjelp av psykadelika bare man lærer sinnet sitt og hvordan det virker.


Psykadelika blir brukt som medisin i mange deler av verden(spesielt Sør-Amerika, ayahuasca ritualer gjennomført av spirituelle veiledere med mye og lang erfaring). Så at det har medisinsk verdi er heller ikke uten tvil, psykologer verden over gjorde mange forsøk på 50/60-tallet før det ulovliggjort. Og mange av de viste gode resultater, men veldig varierende. Det tror jeg har med hvordan alle erfaringer er en subjektiv oppfattelse, for noen kan det hjelpe veldig mye og andre veldig lite.

Ble litt rotete, prøver å forklare hvordan jeg ser ting utifra min egen erfaring her. Skal prøve å utdype meg hvis nødvendig.

Mine motiver før jeg startet var å prøve og søke dypere inn i meg, enn slags lykkesøkning. Har alltid vært reflektert og håpet dette kunne hjelpe meg til å forstå mer rundt meg. Man kunne rette fult søkelys på seg selv var en stor motivasjon for meg.

Det er også verdt å merke seg at at begrepet hallusinogen er ganske misvisende, særlig når det gjelder de klassiske psykedeliske hallusinogenene, som LSD, psilocybin, meskalin osv. Den visuelle sanseopplevelsen er bare en liten del av den totale opplevelsen, som i hovedsak er en opplevelse av endrede tankemønstre og perspektiver. I tillegg forårsaker ikke disse stoffene reelle hallusinasjoner, slik som ekte hallusinogener gjør. Det er mer illusjoner som spiller seg ut fra det man i utgangspunktet ser, slik som auralignende fargespill, lys og skyggeendringer osv. Du vil ikke se en rosa elefant i taket, og om du hadde gjort det, så er det ikke det som eventuelt ville gitt deg økt selvinnsikt. Ordet psykedelisk langt mer beskrivende for disse stoffene.

Det er mange som mener at vår opplevelse av virkeligheten er sterkt preget av at vi er nettopp mennesker. En teori knyttet til bruk av psykadelika er at den fjærner hjernen fra den fysiske virkeligheten, mens det konsentrerer opplevelsen av eksistensen til den mentale virkeligheten. Dette støtter vel opp om Dual- eller Double-Aspect Theory: http://en.wikipedia.org/wiki/Double-aspect_theory

Eksmpelet var ment for å forklare reklame forskjellen på virkelighetoppfatningen til vanlig og etter inntak av psykeelika. Jeg har ingen personlig erfaring med LSD, men stoffer som ketamin, salvia divinorum, ibogain, meskalin, DXM, og til og med cannabis er kjent for å (i store nok doser) kunne fremkalle drømmeliknende tilstander, der naturlovene ikke gjelder. Jeg mener selvfølgelig ikke at hvis jeg tar en stor dose meskalin og oppager at jeg kan fly og gå på vannet, kan du iakta meg gjøre det. I min subjektive virkelighet er det dog en realitet. Dette er en av mange radikale forskjeller mellom disse to virkelighetene.

Vel, jeg har hvertfall blitt litt klokere. Takk for svarene. Jeg kan imidlertid ikke helt forstå at et stoff som i utgangspunktet forvrenger virkeligheten på noen som helst måte kan gi noe konstruktiv sannhet.

Det er fordi du tar utgangspunkt i at stoffet forvrenger virkeligheten. Det er imidlertid ikke slik at den virkeligheten du opplever til vanlig er identisk med den fastsatte, objektive virkeligheten. Du opplever kun et perspektiv, altså din subjektive tolkning av det objektive. Denne tolkningen danner du ved hjelp av signaler fra svært begrensede sanseapparater, som så filtreres gjennom de erfaringer du har gjort deg gjennom livet. Psykedelika åpner for nye slike perspektiver. Mange liker å beskrive det som at man renser "filteret" av erfaringer, og dermed har opplevelsen av å se på virkeligheten med helt nye øyne, utilslørt av tidligere tolkninger, omtrent som et barn. Noen av disse perspektivene kan helt klart beskrives som vrangforestillinger, mens andre kan ha stor personlig verdi. De som klarer å skille klinten fra hveten sitter gjerne igjen med noe verdifullt. De som ikke klarer det, kan fort ende opp som paranoide konspirasjonsteoretikere =)

http://en.wikipedia.org/wiki/Ego_death

Kanskje du vil få en bedre forståelse av ordet "sannhet", etter et møte med et psykedelisk stoff. Sannhet er bare et ord, en illusjon og vrangforestilling skapt av oss mennesker. Det viktigste jeg (tror) jeg har forstått er at sannhet aldri vil eksistere, fordi alt er en del av et uendelig reaksjonsmønster både utover og innover. Derfor kan man aldri oppfatte en "sannhet", annet enn at sannhet ikke eksisterer.

Dette er selvsagt bare en filosofisk hypotese, som jeg ikke kan underbygge med annet enn at vi til nå ikke har funnet en grunn til å tro at eksistens ikke er uendelig, og at begrepet endelighet motstrider seg selv. For at endelighet skal kunne eksistere, må det finnes en grense for eksistens, og denne grensen må teoretisk sett kunne observeres av mennesker. Med en gang denne observasjonen finner sted, vil man også få innblikk i ikke-eksistens, noe som er et paradoks i seg selv. Derfor vil en endelighet, for å kunne eksistere, måtte inneholde et uendelig hav av reaksjoner, noe som gjør endeligheten uendelig. Beklager rotete resumè, tilbake on topic:

Psykedelia har hjulpet meg med å delvis forstå uendelighet gjennom å (dette høres sikkert ut som "svada syrehuepreik") vise meg det uendelige ved meg selv. Det har vist meg hvor dyp vår egen hjerne egentlig er. Dette har ikke skjedd gjennom snakkende hunder osv. men gjennom en forvrenging av tankemønstre og perspektiver. Det gamle livet ditt (før inntak), vil virke merkelig og absurd når du oppfatter det i sammenheng med universets uendelighet. Jeg veit det høres pompøst ut, men kanskje du en dag forstår hva jeg mener.

Litt upresist. Du later til å kun snakke om det vi, i mangel av et bedre begrep, kan kalle den epistemologiske virkeligheten (noe som i og for seg er greit, trådens tema tatt i betraktning, men jeg føler for å kverulere litt). Virkeligheten kan også, i ontologisk forstand, være alt det som faktisk eksisterer, objektivt sett. At det kanskje ikke er mennesker forunt å oppleve denne virkeligheten ufiltrert (siden vi, som du sier, kun erfarer den elektrokjemiske modellen hjernen vår lager etter eget forgodtbefinnende og eventuelt med påvirkning fra ekstern stimuli) fratar ikke nødvendigvis virkeligheten eksistens (med mindre noe à la en radikal københavnerfortolkning er korrekt).

I beg to differ. Noen virkelighetsmodeller er faktisk mer korrekte enn andre. Hinsides subjektive tolkninger og modeller finnes det trolig, skal man tro rådende vitenskap, en objektiv virkelighet som er mer eller mindre utilgjengelig for sanseapparatet vårt. Man kan selvsagt, for mystisismens eller postmodernismens skyld, strides om hvorvidt diverse Schrödingers Katt- og double slit-eksperimenter motbeviser en slik virkelighet, men jeg tror det er tilnærmet konsensus blant dagens fysikere og matematikere om at det et eller annet sted, bakenfor feilkildene knyttet til sansning og tolkning og kognisjon, finnes en objektiv eller absolutt virkelighet, om enn kanskje en virkelighet med noe ontologisk slingringsmonn. Spørsmålet er om denne virkeligheten lar seg påvirke av eventuelle observasjoner? (Noen med omfattende kunnskaper om kvantemekanikk får besvare dette.)

Er litt trøtt, så jeg tar forbehold om at jeg kan ha feiltolket deg og/eller uttrykt meg upresist og dårlig. Fint innlegg uansett.

Jeg tror vi blander begrepene virkelighet og virkelighetsoppfatning her. Det er jo ikke den objektive, absolutte virkeligheten (om denne altså eksisterer) som forandres ved inntak av psykedelika, men din egen oppfatning av denne. For individet som har den psykedeliske opplevelsen gjør imidlertid ikke dette opplevelsen mindre viktig eller reell.
Vi er jo uansett til stede som observatører, men om utfallet påvirkes av måten vi observerer på, vil jeg tro blir et veldig vanskelig spørsmål å besvare, selv for kvantemekanikk-eksperter

Når man blir eldre, hender det at man etterhvert har plassert alt rundt deg i ulike kategorier og konsepter. Det psykedelia gjør er å strippe vekk disse falske konseptene i et lite øyeblikk og lar deg se verden med nye øyne. (Som andre her har nevnt); som om du var et barn igjen. Du innser at et tre er mer enn bare "tre". Det er en fantastisk organisme som i bunn og grunn ikke har et navn, og da blir det plutselig utrolig mer mystisk og vakkert. Du kan si at alt rundt deg får flere dimensjoner som du hadde glemt / ikke var bevisst på. Så innser du at dette gjelder alt rundt deg, inkludert deg selv, og dette fører da til en følelse av at man er en med alt. Denne følelsen kan selvfølgelig oppnås med andre teknikker, men man kan si at enkelte psykedeliske planter gir deg valget til å oppleve det fortløpende.

Merkelappene vi bruker til daglig er av praktiske og nyttige årsaker, men det kan være en gave å bli påminnet om at det er noe dypere bak. Noe som er fort gjort å glemme i vår dagligdagse, distraherte problem-løsnings tilstand. Mange av oss har dessverre blitt mer og mer frakoblet naturen med årene, etter industrialisering og modernisering, og ser på den som noe separat fra seg selv.

Ikke utifra det vi vet i dag, men man kan jo spekulere i om vår rolle som observatør endres ved inntak av slike stoffer, og at dette kan påvirke den objektive virkeligheten på et kvantefysisk plan. Dette blir dog rene spekulasjoner og kan ikke brukes som et argument hverken for eller imot bruk av psykedelika.
Joda, men hvorfor skal en subjektiv oppfatning av denne virkeligheten være "riktig" og en annen "feil"? Vår dagligdagse virkelighetsoppfatning gjengir jo på ingen måte den objektive virkeligheten til punkt og prikke.
Vi har ingen absolutt garanti for at ikke de gale er de normale og vi er de gale. Iidlertid har vi satt en normal i samfunnet vårt, og de som avviker for mye fra denne blir sendt i terpi, medisinert og i blant sperret inne. Hvis du, etter inntak av psykedelika, havner i en slik tilstand (psykotisk) vil du bli behandlet deretter. Andre vil vurdere din nye "innsikt" til å være galskap, uansett om du selv mener det er verdifull innsikt og at den påvirker livet ditt positivt.
Bare fordi noen blir gale (etter samfunnets standard) betyr det ikke at ingen kan få noe verdifullt ut av en psykedelisk opplevelse. Jeg har sel opplevd tilstander som godt kan sammenliknes med dyp psykose, men har ikke tatt med meg disse tilbake til livet mitt på annen måte enn at jeg (tror jeg) bedre kan forstå psykotiske samt at jeg ble mindre redd for døden og mer glad i livet

Jeg inbiller meg også at min evne til å leve meg inn i og forstå ting som egentlig er for komplekst til å fatte (man kan akseptere det, men ikke virkelig forstå eller føle det), som at kroppen vår består av et stort antall bittesmå celler, og at disse er bygget opp av enda mindre byggesteiner, som vi ikke kan se uten avanserte mikroskoper. Dette kommer godt med i mitt studie.
Jepp, du kan oppnå liknende tilstander f. eks. ved meditsjon, meditativ tromming, sansedeprivasjon etc. Om disse er sunnere og tryggere er dog ikke nødvendigvis så lett å avgjøre.
Jeg bruker veldig lite rusmidler, med unntak av alkohol (det blir stort sett 0,5-1 flske vin hver eller annenhver helg). Om jeg bruker pykedeliske stoffer er det for å lære av det, men jeg kan ikke nekte for at det er både spennende og gøy også

Du kverulerer ved siden av poenget. Jeg mener selvfølgelig ikke at psykedelika endrer på noe i det romlige utstrakte univers, men hva som er vår virkelighet. Vi er prinsippielt ute av stand til å oppleve hvordan verden egentlig er, da alt det vi opplever er skapt av hjernen, og er på ingen måte en helt korrekt representasjon av våre omgivelser. Jeg er ikke enig i at forskjeller i den kjemiske sammensetningen til én person på noen måte kan være riktigere enn den personen ved siden av. Alle arter oppfatter verden gjennom sine begrensede sanseapparater, men ingens opplevelse er riktigere, selv om forskjellene er enorme. Hva våre sanser og hjerne gir et bilde av er virkeligheten så langt som det er mulig for et individ å forstå og viser ikke til noen «sannhet» i det hele tatt.

Ontologisk virkelighet er en helt annen diskusjon.

Det er fint du presiserer at du tror for det er ofte mange svært urokkelige påstander i en slik diskusjon

Det jeg lurer på, er hva som eventuelt indikerer at matematikere og fysikere har noe mer peiling på virkeligheten enn deg og meg, og alle andre her? De bruker bare et annet språk til å beskrive virkeligheten, og har ikke egentlig kommet noe lenger enn noen andre. De, som vi, er svar skyldig i de fundamentale spørsmålene, og en intrikat big bang-theory om "alt fra ingenting uten grunn" er omtrent like ubrukelig som en annen skapelsesberetning. Selv vitenskap er ved sin ende basert på synsing, teori, og subjektive oppfatninger.

Jeg tror psykedelika kan være viktig på to måter:

Den ene er å finne gode tilnærminger til menneskelige verdier, som vi så kan ta ut til andre mennesker og bruke til å forme vår etikk og moralske standard mot noe som gjør rett ved alle mennesker og alt liv.

Den andre er å hjelpe oss med nye perspektiver på virkeligheten, slik at vi kan forbedre vårt språklige apparat og fortsette reisen av selv-refleksjon som universet allerede driver med. Ingen har svaret, men jo flere perspektiver vi har, jo nærmere tror jeg vi er.

Jeg vil også understreke igjen at en subjektiv oppfatning er alt et menneske noen gang har, og en form for objektiv sannhet er noe som er suspendert utenfor vår fatte-evne, om noe slikt i det hele tatt kan antas å eksistere. Det koker fort over i ontologiske og filosofiske problemstillinger, men nå er vel mange her enige i at det er nettopp dette området psykedeliske substanser og endret hjernekjemi arbeider i.

Denne videoen forklarer det meste som er diskutert i denne tråden. Den er utrolig bra og jeg oppfordrer alle som er interessert i psykedelia til å se den, flere ganger!

http://www.youtube.com/watch?v=vzSZ5vEQjGA


Riktig bruk av kraftplanter, eller div. psykedelia kan gi enorme positive resultater på kropp, sinn og sjel. Selv bruker jeg psykedelia til å få kontakt med åndeverdenen, jeg bruker det for å lære ting jeg har glemt da jeg ble født inn i denne kroppen, lære å helberede og å finne meg selv. Jeg får dypere perspektiv inn i virkeligheten. Jeg lærer å få balanse og harmoni i min eksistens. Jeg lærer å se verden slik den egentlig er. Jeg lærer hvordan jeg skal beskytte meg mot alt vondt som vi konstant får prosjektert vår vei her på jorda. Psykedelia har gitt meg kunnskap jeg bare kunna ha drømt om hadde jeg aldri vert borti det. Men trikset er å bruke det på riktig måte, å bruke sjamanistiske teknikker er essensielt...