Du vet ikke hva du skal gjøre lenger?
Husk at denne planeten går til helvete en dag, nyt hvert øyeblikk du har til disposisjon på planeten! Du må bare være tålmodig, du er i en bedre situasjon om 3 måneder.

Hva er det som gjør hverdagen din uholdelig da for å si det sånn?

Og om alt gikk på skinner her, hva hadde vært det optimale resultatet sånn du ser det?
Inlegging? Offentlig psykolog en gang i uka? Medisinering?

Det har jeg brukt mange timer på å prøve å finne ut av jeg har alle forutsetninger for å ha det bra tjener mye penger, hadde bra dame men slo opp med hun for å leve mer ungkarslig har en ny leilighet i sentrum som jeg bor i med en kompiss vet ikke helt hva mer jeg kunne hatt for å si det sånn hadde jeg visst hva problemet mitt er hadde det vært. Lettere å jobbe med :/

Er du i arbeid?

Haha ja kunne sikkert løyet meg inn på psykiatrisk mens jeg er ellers oppegående og trivdes ikke når jeg var innlagt har prøvd antrideppresiva og fikk syke bivirkninger av det så det kan jeg ikke gå på heller men må nok snakke med fastlegen imorgen siden det er tilbake prøver bare å drikke meg i søvn ikveld så det kan bli over

Du har prøvd antidepressiva ja, hvor mange om jeg kan spørre?
For veldig mange tar det lang tid å finne "riktige", eller det kan bli nødvendig med flere.

Hvor lenge prøvde du?
Antidepressiver tar ofte opp til 6 uker for å bli kvitt det verste av bivirkninger, kan også ta flere mnder før man ser den tiltenkte effekten.

Husker ikke helt hvor lenge kanskje 5 uker men mine bivirkninger var så ille at vi slutta jeg hadde konstante kramper som parkinsons og fikk angst så jeg fungerte jo ikke i det hele tatt

Kanskje det er nettopp sykemeldingen som gjør deg dårlig. Altså det å kun henge hjemme. Å ligge i sofaen hele dagen vil ikke gjøre noen noe bedre. Alle ville blitt deprimert av å kun være hjemme og gjøre ingenting. Spesielt hvis man er singel.

Har du noen du kan snakke med? Og i så tilfelle er det slik at du gjør det?

Han kompisen du bor med f.eks. snakker du med han om hvor kjipt du har det?
Vet det er mange som unngår å snakke om denslags med kompiser, da kan det fort bli ganske tøft i lengden om man er singel.

Hvis du har ''møtt veggen'' og er depressiv og angstfylt så maser de kontinuerlig om du har selvmordstanker. Svarer du nei så bikker de fort over på ''Jamen da er det jo ikke noe å stresse over''.

Jeg satt i TS sko for to år siden. Det tok over et halvt år med kontinuerlig kræsj og et halvt dusin legevakt oppmøter før de faktisk våknet smått og jeg begynte å få hjelpen jeg trengte. Idag er jeg fin, men det var et helvete å få helsvesenet til å skjønne.

Efter regnet, kommer solsken.

Det er slett ikke uvanlig å "ha alt" men likevel slite psykisk. Man kan selvfølgelig få medisiner, men virkningen er omdiskutert. Man kan snakke med terapeut, men virkningen er omdiskutert. Man kan snakke med gode venner, hvis man har, og det skal ha god virkning. Men folk som sliter har en tendens til å slite ut de rundt seg også. Det er ikke alle som klare å bære den børa.

Nå ble dette veldig negativt, men jeg har vært litt på samme sted som deg, og kommet meg ut av det.

Mine beste tips:
- vær forberedt på at det ikke er noen enkel løsning. Ingen pille, ingen kurs eller noe vil snu dette over natta. Det vil ta tid å bli bedre.
- jobb aktivt med å bli bedre. Gjør det du/ vi vet er sunt for psykisk helse.
- ting som er sunt for psykisk helse: å være i naturen, trening, sosialt samvær, gode søvnrutiner, sunn mat osv osv

Det blir litt platt dette, det er selvfølgeligheter. Og jeg vil bare si at problemene du har er reelle, og må tas på alvor. Men du må antagelig kjempe litt selv også, ikke forvent for mye av helsevesenet. De har antagelig ikke god behandling for dette

Kom deg ut i naturen med noen gode venner. Fang en fisk. Lag ett bål. Spis maten du nettopp fanget selv. Bedre medisin finnes ikke. Ta med ett telt også i samne slengen og sov ute ett par netter. Kikk på stjernene fra en mørk skog. Gjør dette så ofte som mulig. Gikk oop for meg i voksen alder at nsturen er den beste og egentlig den eneste medisinen. Skulle bare ønsket at jeg visste det før. Da hadde jeg sluppet mye styr.

Er egt mye ute veldig glad i å fiske men har mistet gleden det pleide å gi meg desverre men er fortsatt ute en del fisker litt burde nok blitt flinkere på å komme meg ut mer, vurderer å bare selge alt jeg eier å stikke til utlandet noen år bare streife rundt så hvor man ender opp men det blir fort litt villt også

Sykemelding VS reise en lang tur for å finne seg selv.... Er ikke sikkert du finner noe mens du er på tur men det er heller ikke sikkert du blir bedre av å sitte hjemme.

Når jeg var langt nede ordnet det seg med tiden men man husker jo på tomheten man følte.

Jeg kan gi deg en trøst med å si at du blir en litt bedre person for andre når du får deg igjennom dette kapittelet. Du kommer til å ha mer i sinnet disiponibelt for andre som kanskje trenger et råd eller et blikk fra en som har vært i samme posisjon.

Sånn serr. Sånn håpløshet som du muligens føler på nå forvandler gutter om til menn. Hold ut og vit at det er mange som vet at det suger pikk å føle