Bygger på den fine posten til Stray_Wanderer over.
Jeg har både lagd te av--og spist tørre eksemplarer av rød fluesopp ved en håndfull anledninger, opp til 30g dosering. Ingen pantersopp, men om jeg kommer over disse lilla hattene vil det definitivt plukkes, tørkes og...
*sukk* spises.
Først, rusen. Jeg kan signere på at det er lite 'tradisjonelle psykedeliske visuelle halliser,' men nevner at jeg har opplevd lyssensitivitet/bloom og morphing av ansikter under den umiddelbare forgiftningen.
Den ene dagen (hvor jeg oppnådde delirium, eller "muscariaens nirvana") vandret jeg barfot fra Frognerparken gjennom gatene til Aker Brygge før jeg stupte i fjorden fra akterenden på B1-båten og måtte svømme 100m til land hvor politi og ambulanse møtte den unge berserkeren. Ingen anmeldelse (foreløpig) men de hadde meg under observasjon på legevakten inntil jeg innså at det ikke satt noen i resepsjonen og henholdsvis klatret gjerdet. Noe antydning til følelser av kontakt med "oven", taklys minner mer om lysene sykehus bruker som operasjonslys, samt at jeg kommuniserte med engler om sivilisasjonens ende. Videre paranoide vrangforestillinger om guddommelighet og helligdom, jeg kunne se bibelske karakterer åpenbare seg selv for meg i vanlige menneskers fjes og figurer. Historiske scener ble gjerne vist meg og markert og fremhevet av det sterkeste solskinn. Etter hjemkomst ble disse 'paranoide hallusinasjoner' noe mer ubehagelige og ubeleilige. Jeg har en skissebok med et bilde av Charles Manson som etter gjentatt eksponering skulle vise seg å infiltrere mitt sinns øye og også manifesteres i virkelige ansikter. Disse effektene varte over flere dager, da jeg også hadde inntatt moderate doser sopp flere dager på rad. Jeg har spist lite muscaria i ettertid--selv om det fortsatt er mye interessant ved soppen er helheten av rusen for lite praktisk å ha med å gjøre uten å betale din midlertidige psyke.
Så, dosering. Det er selvfølgelig tørket som er målet, da fersk muscaria fortsatt er å ansees som giftig. Jeg har lagd te på opptil 30g, også mindre doser, samt å spise det tørket. Smaken er nypeaktig og 'avkoket' rosa/oransje/gul i fargen. Dette smaker etter undertegnedes mening helt fryktelig sammenlignet med for eksempel psilocybinsopp, spesielt med tanke på mengden kjøtt i 30g a.muscaria kontra en psilocybin-te hvor man gjerne bruker mindre doseringer i kombinasjon med sitron og honning.
Jeg råder noen som skulle lese denne tråden til å ikke overstige 10g/person på det høyeste og ta til hensyn at dette ikke er en 'trip' som er sammenlignbar med noen psilocybintur men ble nevnt grunnet likheter i preparasjon og inntak. Videre ville jeg personlig bare spist soppen tørket og skylt ned med noe bedre smakende.
Angående korttidshukommelse har jeg dessverre lite å tilføye fra starten av da jeg er erfaren.