Sitat av
SkammeligNykter
Drøyt.
Men, noe jeg har lurt på, halvveis off-topic; hvor ligger grensa for hvem man kan være med, dersom den ene personen er hjerneskadet/underutviklet osv?
Kan jeg som 30årig mann være sammen med f.eks en 20-åring med down syndrome?
Er det andre sykdommer som sette grenser hvor mye av privatlivet man selv kan avgjøre?
Det er et godt spørsmål. Man snakker jo om informert samtykke og samtykkekompetanse. Dersom det juridisk sett kan være grunn til å tro at en part utnytter en annen (det vil være nok at den ene personen har en utviklingshemmingsdiagnose), så ligger du nok tynt an i retten, dersom du enten innrømmer å ha hatt seksuell omgang med vedkommende eller det foreligger bevis for noe slikt.
Så jeg må si det er trist å høre at trådstarter her fremdeles har denne jobben, og fremdeles ikke forstår at han helt åpenbart begikk et overgrep. Ut i fra hvordan han beskriver pasienten, så virker det svært lite sannsynlig at vedkommende kan ha noen form for samtykkekompetanse og god nok forståelse for situasjonen. Kunne i det hele tatt vedkommende motsette seg trådstarters handlinger?
Hva sa ledelsen om handlingene dine, trådstarter? Hvorfor fikk du beholde jobben?
Sitat av
vindaloo
Har faktisk ikke tenkt over dette før.
Hvordan rutiner er det på sånne steder f.eks omsorgsboliger, med tanke på de ansatte og hvordan de jobber?
De er jo i ganske tett kontakt med og ofte også steller/vasker folk som er til dels er ute av stand til forsvare
eller passe på seg selv.
Jeg har jobbet en del med barn og da er det ofte lagt opp til at mann alltid skal være minst to. Både for å minske
faren for overgrep eller vold, men også for den ansattes del skulle de få urettmessige beskyldninger mot seg.
Det har vært mange vonde saker opp igjennom, og det er nok veldig mye mørketall, dessverre. Jeg har jobbet med utviklingshemmede i snart 12 år, vært innom diverse insititusjoner og boliger, og samtlige har noen vonde historier om folk som har utnyttet seg av brukere seksuelt.
Jeg jobber selv på et dagsenter, hvor vi selvsagt fokuserer mye på etisk riktig utførelse av jobben (det er jo helt essensielt), samt transparens i stellsituasjoner (dvs, vi er ofte to som utfører stell). Men systemet er absolutt ikke idiotsikkert, og vi burde helt sikkert ha gjort mer, men dagsenter for utviklingshemmede er ikke høyest opp på prioriteringslista for politikere (snarere tvert i mot), og det er ikke lett å få tak i gode ansatte, så overgrep mot denne pasientgruppen må man dessverre se for seg at kommer til å fortsette, med mindre man virkelig ønsker å løfte hele feltet og spytte inn penger for å bemanne med gode nok folk som er skikket til jobben.
Jeg har selv forsøkt å få en kollega fjernet fra jobben pga maktmisbruk (dog ikke seksuelt), men kommunen jeg jobber i er vanligvis svært tafatt i slike sliker, det koster dem for mye så fremt ikke bevisene er helt krystallklare.
Sist endret av Kenosis; 5. juni 2022 kl. 13:57.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
)
