Har hatt litt tanker om dette de siste ukene etter at jeg først ble rimelig forundret, og i etterkant direkte sur. Så for å lufte det ut;
For en lengre tid tilbake, så hendte det seg at jeg visstnok ikke forstod "greia"...
Denne greia var å (for å si diplomatisk) å kommunisere på rett måte med en afroamerikaner på slags utendørs konsertarena, med en etnisk nordmann ved siden av denne svarte som var ganske langt inni den der act-black-kulturen om det går an å kalle det sånn.
Fikk beskyldninger i etterkant om at jeg hadde ødelagt stemninga samt at jeg ikke forstod "greia" og var altfor hvit til å *skjønne det* (sjargong og intern lingo..) av den norske.
Samme faen hvor imøtekommende, "kul", jovial, og kommunikativ jeg prøvde å være overfor afroamerikaneren og de andre rundt (istedet for gi inntrykket av en en stiv, hvit, streit person), så var jeg ikke aldri "black enough'' og skjønte ikke "greia" nordmannen og den afroamerikaneren hadde seg imellom.
Her var det riktignok den norske ved siden av som poengterte dette desidert mest, siden jeg tross alt var for streit og hvit til å "skjønne det", vi hvite hadde jo tross alt "skylda".
........
Jeg tenkte en stund over dette, og kom selvsagt fram til at jeg kommer for pokker ikke til å spille kul nok, eller gud forby endre personlighet for å bli godtatt blant de som etteraper 'svart kultur' eller ghetto-kultur. Jeg driter i det, og jeg driter i dem. Virker jeg for enkelte relativt streit så får det være sånn.
Og så har jeg lyst til å høre med dere om deres erfaringer med situasjoner der dere følte dere ble sett ned på/ikke tatt på alvor, når dere ikke hadde uttrykksmåten, ghetto/thug-stilen, og annet i møte med folk som enten etteraper svart kultur evt hip hop - eller evt blant de som er voks opp inn i det..
Fyr løs!
For en lengre tid tilbake, så hendte det seg at jeg visstnok ikke forstod "greia"...
Denne greia var å (for å si diplomatisk) å kommunisere på rett måte med en afroamerikaner på slags utendørs konsertarena, med en etnisk nordmann ved siden av denne svarte som var ganske langt inni den der act-black-kulturen om det går an å kalle det sånn.
Fikk beskyldninger i etterkant om at jeg hadde ødelagt stemninga samt at jeg ikke forstod "greia" og var altfor hvit til å *skjønne det* (sjargong og intern lingo..) av den norske.
Samme faen hvor imøtekommende, "kul", jovial, og kommunikativ jeg prøvde å være overfor afroamerikaneren og de andre rundt (istedet for gi inntrykket av en en stiv, hvit, streit person), så var jeg ikke aldri "black enough'' og skjønte ikke "greia" nordmannen og den afroamerikaneren hadde seg imellom.
Her var det riktignok den norske ved siden av som poengterte dette desidert mest, siden jeg tross alt var for streit og hvit til å "skjønne det", vi hvite hadde jo tross alt "skylda".
........
Jeg tenkte en stund over dette, og kom selvsagt fram til at jeg kommer for pokker ikke til å spille kul nok, eller gud forby endre personlighet for å bli godtatt blant de som etteraper 'svart kultur' eller ghetto-kultur. Jeg driter i det, og jeg driter i dem. Virker jeg for enkelte relativt streit så får det være sånn.
Og så har jeg lyst til å høre med dere om deres erfaringer med situasjoner der dere følte dere ble sett ned på/ikke tatt på alvor, når dere ikke hadde uttrykksmåten, ghetto/thug-stilen, og annet i møte med folk som enten etteraper svart kultur evt hip hop - eller evt blant de som er voks opp inn i det..
Fyr løs!