Problematisk at bhgansatte bruker sprit etter bleieskift. Medisinsk alkohol trenger ikke igjennom organisk materiale, og det eneste som gjøre henda rene etter bleieskift er grundig vask med såpe og vann. Hvorfor er det problematisk med Antibac på badet? Det gir en falsk trygghet og man risikere å bringe tarmbakterier til kjøkkenet.

Også er det åpenbart at barn ikke burde drikke det, så det bør i det minste plasseres trygt.

Beklager om innlegget er dårlig formulert, er på tlf.

Han formulerte seg kanskje ikke pent nok for deg, men jeg synes nå han har et godt poeng jeg. Unger overlever mye, og opplevelser er faktisk en viktig del av det å vokse opp. Om man skjermes for all risiko, hvordan skal man da trenes opp i gjøre risiko-vurderinger?

Hele premisset ditt, at det er en god ide at et barnehagestyre skal sette seg ned og diskutere hvilke sikkerhetstiltakt som må settes igang for en barnehage er jeg bare så grovt uenig med at jeg har ikke ord... for all tid man bruker på å diskutere, vurdere og dokumentere er tid man ikke bruker sammen med barna.. og enda verre, vi har jo faktisk mennesker som skal ta imot rapportene, vurdere dem og følge dem opp.. samt inspektører til å kontrollere og dobbeltsjekke at alt er etter forskriftene..

... og alt dette er penger vi kunne brukt på å ha flere ansatte i barnehagene.. som kan være i barnehagen og bruke sunn fornuft i deres møte med barna. Det tror jeg ville hatt en faktisk virkning på trivselen og sikkerheten til barna.

Slutt å tøys. Når flere postere allerede har skrevet at de er uenige er det helt åpenbart at det ikke er helt åpenbart at ansvaret for andres barn krever strukturerte og enhetlige sikkerhetstiltak. Jeg respekter at du synes det er åpenbart, men en generell sannhet er det virkelig ikke.

Strukturte og enhetlige tiltak innebærer nemlig at man skriver felles retningslinjer som man tvinger barnehagene til å følge. Dette innebærer at man betaler mennesker for å skrive, følge opp og dokumenter.. samt at vanlige barnehageansatte bruker tid på å sette seg inn, dokumentere og beskytte seg selv mot anklager. Alt dette mener jeg er unødvendig aktivitet.

For tingen med retningslinjer er at de i all hovedsak enten ender opp med å detaljregulere til det tåpelige, eller ender opp med å være så vide at man i praksis bare bruker sunn fornuft uansett.

Det er jo også rimelig åpenbart at man i denne tråden har flere forskjellige postere med forskjellig syn på risiko. Da er det også naturlig at i forskjellige barnehager forskjellige steder i landet vil man ha foreldregrupper med ulikt syn på risiko. Mange av vennene mine har faktisk barn, og flere av dem synes det er helt greit om barna deres kommer hjem fra barnehagen med blåmerker.. så lenge de har kommet fra fri lek ute i friluft og barna har hatt det gøy. Skal du fortelle dem at de tar feil? Jeg kjenner også flere som ville synes at det er fullstendig uakseptabelt at barna deres får blåmerker. Skal jeg fortelle dem at de tar feil?

Ja, selvfølgelig er det viktig for foreldre å være trygge på at barna deres er sikre.. men den tryggheten skapes i kontakten mellom foreldre og barnehagen.. og ved å sikre god bemanning og god oppfølging på barnehagen.. ikke ved felles regelverk og tåpelig kontroll.

Nei, jeg burde selvfølgelig skrevet at det er helt åpenbart for alle som vet hva de snakker om og ikke nødvendigvis åpenbart for alle andre. Eksempelvis så blir det tryggere for barna generelt ved at alle barnehager har minimumskrav de må forholde seg til. Det blir lettere for ansatte å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder og hvor man kan bruke "sunn fornuft" som du kaller det. Det blir tryggere og enklere for foreldre å velge barnehage når man er klar over at alle må forholde seg til det samme regelverket. Det blir lettere for ansatte å se feil og mangler ved andre barnehager, hvis man feks. bytter jobb, det blir også lettere å starte i en ny jobb når reglene så og si er like. Osv osv.

Altså, for at det skal kunne gå an å sammenligne og kontrollere barnehager så er man nødt til å ha forskrifter alle må forholde seg til. Uten slike forskrifter så hadde det vært svært vanskelig å konkurrere for private barnehager også, siden jeg antar at de aller fleste foreldre setter sikkerhet rimelig høyt på lista over hva som er viktig ville man antagelig konkurrert på det kriteriet og da ville feks. en del frilufts-barnehager slite med å dokumentere at de driver trygt.
Nå kan de si at de ivaretar sikkerheten etter forskriftene, men dette er en barnehage som først og fremst fokusere på at barna skal være ute og aktive.

I tillegg til de farene VG ramser opp så finnes det vegger barna kan slå hodene sine i, legoklosser de kan sette i halsen og bord de kan klatre opp og ramle ned fra. Kanskje den beste løsningen ville være å låse inn de små i gummibur slik at de ville vært 100% isolert fra all fare og inkompetente barnehageassistenter? Da ville nok barna kose seg.

Eot kan underbygge påstandene sine bedre eller slutte å plapre løs om ting han ikke har peiling på.

Har jobbet i en del ulike barnehager, og opplever gang på gang lykkelige barn med stor trygghet og kjærlighet til de ansatte. Ansatte som jobber hardt med å ta vare på dem og nesten konstant overvåker det som skjer. Det er en slitsom jobb, men jeg opplever sjeldent at barn ikke trives. Det er trist at det finnes eksempler på dårlige sikrede barnehager, men det blir for dumt og presentere saken som om barnehagene skulle vært dødsfeller. Barnehageansatte er dessverre underbetalt. Det er også noe som burde gjøres noe med.

Har aldri opplevd at barnehager lar barne spikke, men jeg opplevd at barna blir tatt med ut i farlige turer i skogen hvor de får grille pølser rundt et bål/et krematorium.

Er usikker på om alle barnehager er offentlig styrt, hvis de er det så ikke les nedforbi.
Er det en privat barnehage så kan du ta ungen din en annen plass, det er trosalt et produkt de tilbyr, ikke noe du må kjøpe.
Selvfølglig skal ikke ungene ha det livsfarlig når de er i en barnehage, men VG overdriver veldig.

Hvis du tror jeg angriper barnehageansatte i posten min, misforstår du meg. Jeg vil ikke gå for OT, men det handler om hele den moderne (u-)kulturen, hvor det sosiale livet oppløses. Det er heldigvis snakk om gradsforskjeller her, men trenden er skremmende.

Og hva er det egentlig et barn lærer i løpet av barnehagetiden? Jeg snakker ikke bare akademisk her. Hovedsakelig lærer barnet seg hvordan det skal oppføre seg som et menneske. Det er hele poenget med familien, eller de nære sosiale relasjonene. Som barnehageansatt må man for det første stimulere en hel braut med unger, for det andre gjør man ingenting med dybde. Man "leker". Lek er flott, men det er ikke naturlig at man avsetter en voksen person fra samfunnet for å leke med barn, mens de andre voksne kan leve ut sine egentlige liv. Barna, fra et tidligere perspektiv, skal vokse inn i samfunnet. Hvordan gjør barnet det? Ved kultur. Nå produserer man en unik mikrokultur på hvert generasjonstrinn (tydeligjort i den industrialiserte skolen).

Til EoT:
Har du jobbet i barnehage selv?
Har du noen relevant utdanning?
Har du erfaring fra pass av små barn?

I utgangspunktet er jeg enig med deg i at familien først og deretter lokalsamfunnet (nabolaget osv) alltid burde være ansvarlig for barna. Allikevel går ikke det når levestandarden og prisnivået er så høyt som det er for nordmenn i dag. Da er ofte begge foreldrene nødt til å jobbe for å få endene til å møtes.

Samtidig er det en stor fordel med barnehager; det man som ansatt lærer av én situasjon, eller det som hjelper ett barn, tar man med seg videre til tusen situasjoner, tusen barn som får det bedre, nettopp fordi de fleste barnehageansatte (som jeg vet om i alle fall) jobber i barnehage over lang tid.

Ikke spør meg ut om livet mitt, angrip heller påstandene mine. Har vel ikke skit å si om noen av kravene du lister opp er utfylte eller ikke.

Ja, jeg er også enig i at det ikke eksisterer et godt alternativ innenfor rammeverket det moderne samfunnet setter. Det betyr ikke at man ikke kan snakke om de relevante sosiale strukturene fra et kritisk perspektiv.

Den barnehageansattes erfaring er selvsagt en fordel, for å gjennomføre det barnehageansatte skal gjøre... det er litt av poenget mitt, liksom.

Her har vi en som har skjønt det!

Her får jeg inntrykk av at du aldri har vært i en barnehage etter du begynte på skolen, og det er ikke noe galt i det, men da kan du ikke fortelle andre hva man gjør i en barnehage.

Hva mener du med "ingenting med dybde" ?
Mener du at man skal tvinge barna til å sitte stille og holde kjeft i time etter time så man kan "gå i dybden", eller er det spesielle emner du etterlyser?

Mener du at barn ikke burde leke, eller at voksne må styre leken? Eller at barn kan spare leken til de kommer hjem?
Det virker nesten som om du forventer at barnehage = skole; det stemmer ikke og vil forhåpentligvis aldri stemme.

Om du vil diskutere hvorvidt foreldre skal slutte å jobbe for heller å være hjemme med barna sine synes jeg du kan starte en egen tråd for dét.
edit: Nå ser jeg at jeg selv kan fremstå veldig krass. Det var ikke meningen, og jeg vil tolke ditt eventuelle svar så vennlig som mulig.

Som ansatt i barnehage opplever jeg at jobben består mye av lek, men også:

Passe på at barna lærer seg forskjellen på hva som er rett og galt, la barna prøve seg fram slik at de mestrer praktiske ting som å smøre egne sine egne brødskiver så godt de kan før vi griper inn å hjelper( avhenger selvfølgelig av alder), og selvfølgelig passe på at ting går bra for seg. Faktisk så opplever jeg at den største faren barna møter vanligvis er hverandre. Det finnes mange trassige unger som ikke nøler med kaste en togskinne av tre på en annen som har tatt yndlingsleken uten å spørre. Slik jeg ser det foregår en god del av oppdragelsen i bhg. De ansatte har ofte hendene fulle med å passe på f.eks at barna ikke leker med maten, at de behandler hverandre bra og at det vasker hendene før de spiser og etter de har vært på do. Barna blir også tatt regelmessig med på turer slik at de opplever andre ting enn det som er innenfor gjerdene som sperrer av lekeplassen.

Dette er kort oppsummert noen av de tingene som skjer i en vanlig hverdag. Jeg skjønner egentlig ikke hva slags stimuli Eot sikter til at barna mangler, spesielt når jeg opplever så mange dager preget av mye latter, samarbeid og optimisme. Selv syntes jeg det er en utrolig givende jobb.