Jeg er ny her, men dette er en av de tingene jeg er mest opptatt av.
Nå nevnes islam implisitt flere ganger, så jeg vil ta kraftig tak i islam også, siden det i all hovedsak er muslimer som opptar innvandringsdebatten for tiden.
Først og fremst er det et legitimt poeng at de som fremmer påstander, må kunne dokumentere dem. Til eksempel har flere sentrale kritikere av islam uttalt seg på et grunnlag som under en hver omstendighet er betenkelig. For å kunne ha en god debatt om innvandring, er det nødvendig å kunne basere debatten på faktisk kunnskap.
Først vil jeg begynne med å understreke at det så vidt jeg vet, stemmer at innvandrere (en veldig ekstrem generalisering dog) er overrepresentert både når det kommer til arbeidsledighet, og når det kommer til kriminalitet.
Så kommer det viktigste spørsmålet man er nødt til å stille seg i den sammenhengen, og det er nemlig "hvorfor er det slik". Det er også her forskningen kan bidra, og det er også her veldig mange på ytterste høyre fløy begår sin logiske svikt. De fleste hevder det dreier seg om kulturforskjeller. Ja vel.
Hva finnes av forskning på kriminalitet, og hva sier kriminologien og sosiologien om sammenhenger knyttet til kriminalitet? Vel, først og fremst er det snakk om to veldig klare sammenligninger. Land som har strenge straffer og dårlige fengelsforhold, topper statistikken. Land som har en fengselsideologi basert på hevn-prinsippet kommer dårlig ut. De som baserer seg på rehabilitering og skolering kommer best ut.
Det andre forholdet handler om utdanningsnivå, arbeidsledighet og sosial status. Personer som tilhører fattige grupper i befolkningen, personer som har adferdsvansker som barn, personer som sliter på skolen, og personer på trygd har større risiko for å begå kriminelle handlinger en personer i trygge jobber og med god økonomi. Dette er først og fremst aktuelt når vi snakker om tradisjonell kriminalitet, som ran, overfallsvoldtekter, vold, blind vold etc.
Det er derfor en klar sammenheng også mellom arbeidsløsheten hos innvandrere, og graden av kriminalitet. Det blir ikke bedre av at vi ikke har hatt en aktiv bosetningspolitikk, som har gjort at vi har fått tilnærmet gettho-dannelser i en del av de store byene. Når dette skjer, gir det en isolert gruppe muligheten til å operere et lite samfunn, uavhengig av storsamfunnet rundt. Politisk har det vært vanskelig å ta tak i dette, nettopp fordi det bryter med personlig frihet. Skal vi tvangsflytte innvandrere fra Pakistan, må vi også tvangsflytte innvandrere fra Sverige. Samtidig er det forståelig at svensker vil bo nært svensker, og pakistanere vil bo nært pakistanere. Uansett, det er en problemstilling.
Det andre er også at innvandrere har svært vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet. Forskningen har ved flere anledninger redegjort for at innvandrere har langt større utfordringer med å få jobb, en hva normenn har. Også blandt de som har høyere utdanning. Det er derimot på bedringens vei nå. Det ironiske i denne sammenhengen, er hvordan retorikken til motstandere av innvandring har endret seg over tid. De første innvandrerne kom til Norge som arbeidsinnvandrere, og ble møtt med påstander om at de tok jobbene våre. Nå sliter de med å få jobb, og blir stemplet som late.
Poenget mitt er at så lenge innvandrere lever under dårlige levevilkår, vil de være overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Det er nærmest en naturlov.
Så kommer vi til islam. Jeg har studert religionsvitenskap, og har ganske god kjennskap til hva Islam er. Så er spørsmålet, finnes det islamister i Norge, og hva er egentlig islamister?
Vi har en del. Lederne i islamnet, i tillegg til blandt annet Krekar og den gjengen som demonstrerte mot krigen i Afganistan, alle tilknyttet Salafist-bevegelsen, eller det som kalles Wahabi-skolen. Wahabi-skolen er den offesielle lovskolen i Saudi-Arabia, og er overhode ikke noe å tøyse med. Det er dog forskjeller. Mens Islamnet i utgangspunktet tar avstand fra vold (det har de langte tradisjoner for å gjøre, om du kjenner islams historie), så er de like fult konservative og fundamentalistiske, og forkjempere for Sharia. Det de derimot ikke er, er potensielle terrorister. De er en marginal gruppe, som utgjør, om noe, en politisk trussel.
Når det gjelder Bahti og Krekar, er saken en ganske annen. Forskjellen mellom Al-Quida og Taliban er i denne sammenhengen viktig. Al-Quida og Taliban er ikke det samme. Taliban driter i hva som skjer utenfor deres områder, som da er Afganistan og delvis Pakistan. Al-Quida er OGSÅ opptatt av Afganistan og Pakistan, men de opererer over hele verden. Al-Quida og Taliban samarbeider derfor i disse områdene, men Taliban forholder seg kun til disse områdene. Noen av målene deres er sammenfallende, de ønsker begge et nytt kalifat. Ut i fra hvordan jeg har forstått Krekar, virker det som om han tilhører denne ideologiske retningen.
Det som er spesielt å merke seg i den sammenhengen, er at Wahabi og Salafi omtaler alle muslimer som ikke tilhører samme skole, som frafalne. Det er et særdeles viktig poeng, fordi de derfor utgjør en langt større trussel overfor muslimer, en de gjør for oss. Det er også grunnen til at de fleste terrorangrep ender med et flertall av muslimske ofre. For å nevne et godt eksempel, har det vært en rekke terrorangrep mot moskèer. Om målet var å drepe vestlige kristne, ville det være helt bak mål å angripe moskèer.
Så kommer vi til det som folk er mest opptatt av, nemlig sharia. Først vil jeg påpeke en veldig viktig ting. Av de 51 landene i verden med muslimsk majoritetsbefolkning, er bare 7 av disse islamistiske stater, dvs. stater styrt etter Sharia. Dette er: Pakistan, Afganistan, Saudi-arabia, Mauritania, Somalia, Yemen og Iran.
http://en.wikipedia.org/wiki/Muslim_countries
I de øvrige landene med muslimsk befolkning varierer det fra sekulære stater, som til eksempel Tyrkia, til stater med islam som statsreligion. Sharia har i en god del av disse landene gyldighet, men kun i arve- og familierettslige spørsmål.
Om det skulle være slik at muslimer ønsket seg sharia-lover, så synes jeg det er merkelig at de ikke har innført det i de landene de er i flertall og styrer.
Majoriteten av verdens muslimer lever i sekulære stater, og lever derfor ikke under sharia-lovverk. Det er derfor helt meningsløst å påstå at Islam kommer til å ta over landet.