Han er nødt til å oppsøke hjelp. Som hans venn bør du oppfordre ham, og hvis det ikke fungerer bør du vurdere om situasjonen krever at du melder fra til helsevesen, eller politi om det er en virkelig akutt situasjon.

Oi, ja. Takk, ja skjønner at jeg ikke får noe tlfnr og blir henta hehe.
Men begynner å bli veldig nervøs her.

Og siden du nevnte det så må jeg spørre, hva for noe mer informasjon kan jeg gi for å få et bedre svar? Please.

og igjen, Takk.

virker jo som om han er ganske åpen for hjelp^^ du kan jo ringe fastlegen din å høre hva han sier?

snakket med min mor. hun anbefaler å ringe legevakt de kan eventuelt fortel litt hvordan ting er så kan de eventuelt koble deg vidre. jeg ville vertfal prøvd det som en start

Du skifter lege hos www.nav.no, men det tar en evighet før det trer i kraft, og han trenger vel hjelp nå.

Ring ned til legevakten og si at han må tvangsinnlegges pga du frykter at han vil ta livet sitt.

Det er vel igrunn hans fastlege du/dere bør oppsøke, gjerne dra sammen med han om det skulle være nødvendig. Etter hva jeg kan forstå, ønsker han selv å søke hjelp - noe som ikke bør være en veldig stor sak å skaffe.

En annen ting å huske på, du står fritt til å skifte fastlege når du vil

Har en kompis som for noen år sida hadde lignende symptomer som du beskriver. Han gikk til fastlegen og fikk selvfølgelig utskrevet piller, som i en liten periode hjalp, men som seinere gjorde "greia" enda verre. Da han slutta med medisiner oppsøkte han psykotisk avdeling på et legesenter, og gikk der jevnlig i 1 års tid. Idag har han blitt kvitt psykosetilstandene, fått seg full jobb og kan omgås andre. Eksempler på symptomer han hadde var; Så forskjellige uforklarlige "skapninger" når han var ekstra sliten, i tillegg til at han syntes alt utafor døra så så jævla trist ut, å løpe ned og hente posten kom ikke på tale.

Så mitt råd er; dropp fastlegen, og få han inn på en psykotisk avdeling på et sykehus/legesenter. Mtp symptomene du beskriver tror jeg neppe tabletter vil gjøre susen. Tabletter/piller løser vel sjelden aldri noenting.
Hvis ikke dem veit det på forhånd ville jeg også opplyst foreldrene til guttungen om hva han sliter med, i tillegg til å besøke han ofte.

Lykke til, håper han kommer seg.

Hei KakeFrans
Kompisen din er heldig, han har en som bryr seg i det minste. Men det er viktig at han får hjelp! Du kan ringe kommunelegen der dere bor. Han eller hun bør ha god peiling på hvilke tilbud som finnes og hvordan man går frem.
Lykke til

Hæxa

Yep. Tusen takk, skal høre med kommuelege også imorgen da.
Tror jeg har fått det jeg trenger, hvis ikke så skriver jeg et inlegg til her imorgen om hvordan det går da.

Synes det er litt underlig at alle anbefaler psykiatrien så varmt. Jeg sier heller hold deg til helvette langt unna psykiatrien! ECT (elektrosjokk behandling) kan fort bli en del av et (semi)tvangsmedisineringsopplegg. Dessuten kan fort en frivillig innleggelse bli vanskelig å avslutte...

Når en som har det jævlig plutselig henger og dingler i et tau etter nakken er det vanskelig å få liv i vedkommende også.
Eller hva om han skader andre?

Dette er tull. Elektrosjokkterapi brukes uhyrlig sjeldent i Norge - og når det brukes er den moderne versjonen noe helt annerledes enn folk vanligvis assosierer det med (fastbundne personer som nesten blir torturert med strøm).

Tvangsmedisinering og tvangsinnleggelse brukes sjeldent i Norge også - og når det brukes er det som regel veldig gode grunner.

Jeg er fryktelig spent på å høre hva alternativet ditt er.

Jeg vil bare gi deg MASSE creds for å være en såpass god kamerat, finnes desverre alt for få av sånne som deg! Dette står det respekt av. Håper alt ordner seg for kompisen din!

Lykke til!

Om du er sammen med han når han blir psykotisk (eller hva han nå enn blir) og du er bekymret for hans og andres sikkerhet så kan du ringe 112 og få han i akuttpsykiatrisk behandling. Da blir han hentet av helsepersonell (eller politi om nødvendig) og vurdert av ekstern lege før han om nødvendig og i samråd med ham legges inn på psykiatrisk.

Utover det så bør han ta kontakt med fastlegen sin og forklare problemet. Da vil han antakeligvis bli henvist til psykolog eller psykiater og forhåpentligvis få spikret et skikkelig behandlingsopplegg.

Dessverre er psykisk helsevern ikke som det skal være her i landet. Det kan være vanskelig å få psykolog og enda verre å finne en man går sammen med. Så om du kan støtte ham i prosessen så vil det være positivt.

Lykke til.

Du skriver ikke i hvilke region denne gutten tilhører, men en mulighet er å kontakte TIPS Sør-Øst v/Ullevål Universitetssykehus i Oslo-regionene, som også inngår samarbeid med: Sykehuset Østfold, Venstre Viken HF (Sykehuset Asker og Bærum) og Sykehuset Innlandet HF.

I tillegg har TIPS hovedstasjon regionalt ved Helse Stavanger HF (Stavanger Universitetssykehus), der TIPS opprinnelig startet opp. Disse opererer ved Helse Stavanger HF, Helse Vest HF og Bergen Universitetssykehus. Sistnevnte er jeg usikker på (Universitas Bergensis, antar det er Bergen Universitetssykehus). Alt i alt er regionene Sør-Øst, Sør-Vest og Innlandet dekket av TIPS prosjektet antar jeg (Tidlig Intervensjon mot PSykose).

Disse, i hvertfall i Rogaland, opererer med ambulerende tjeneste for poliklinisk utredning av førstegangspsykose. Eventuelt bistår de pasienten om fremgangsmåten for viderehenvendelse fra fastlege eller primærhelsetjeneste rettet mot utredning av psykose - enten institusjonell eller distriktpsykiatrisk. Evaluering av TIPS-personell forkorter evt. ventetid eller innleggelse, og behandlingstilbudet er spesielt rettet mot ungdom med psykoseproblematikk (du slipper akuttmottaket og alt det andre pisset der).

De fungerer også med rådgivende arbeid hvis du ringer et av regionsykehusene, det enkleste ville vært Ullevål eller Stavanger. Eventuelt kan du kontakte TIPS Rogaland for direkte bekymringsmelding og rådgivning her.

Annen kontaktinformasjon, som tlf.nr, direkte medarbeiderkontakt eller epost-adresse kan du finne her.

Kontaktinformasjon til helse- og sosialtjenestene utenfor Rogalandsområdene finner du her.

TIPS Sør-Øst kontaktinformasjon (Ullevål Universitetssykehus) finner du her.

Retningslinjer for hvordan du skal gå frem ved mistanke om psykose hos kjente eller andre finner du her. (NB! Must Read!!)

Mvh
paranoy

Har du sett Shutter Island et par ganger for mye?

Av personlig erfaring vet jeg at en telefon til legevakta hjelper og kan assistere med å få vedkommende innlagt (frivillig) på den psykiatriske klinikken personen sogner til hvis han etter en samtale med vedkommende finner det hensiktsmessig. Det finnes kjipere alternativ som at han opptrer truende nær andre og vurderes å utgjøre en fare for seg selv og/eller andre, fort gjort at han blir anholdt av politiet og sannsynligvis blir tvangsinnlagt etter at de har fått en lege til å ta en prat med han.

Psykiske lidelser har en tendens til å slå ut i forbindelse med stoffskifte (oftest rundt 19-20 årsalderen). Kan ikke helt si at jeg skjønner skepsisen folk har til psykiatrien og psykofarma, ikke umulig at disse er småparanoide selv
For meg høres det ut som en innleggelse og nærvær med fagfolk er et bra alternativ, og et tonn med anti-psykotika...
Å være innlagt er ikke noe spesielt artig scenario da det innebærer en stor frihetsberøvelse, men det gjøres den beste hensikt og er faktisk gjerne det beste alternativet slik situasjonen ofte er.
Om ikke å bytte fastlege hjelper så ring legevakta og få de til å komme og ta en prat med han. Gjerne med moren tilstede da det gir inntrykk av at situasjonen er ganske prekær hvis han synes det er greit.

Det er utrolig flott at du er bryr deg og er bevisst på å hjelpe han! Å ha folk irundt seg som støtter opp og hjelper til vil gjøre situasjonen mye lettere for han også. Lett å føle seg isolert, glemt og stuet bort. Jo tidligere det fanges opp jo bedre, for ille om det må en skikkelig uheldig episode til for at det gripes tak i det i form av innblanding av politi og tvangsinnleggelse (ikke bare bare å få den opphevet).

Lykke til!

Frihetsberøvelse? Ja, hvis du er på lukket avdeling, isolasjon/sikring eller dobbeltdiagnose-avdeling kanskje, men ellers er det ikke mye frihetsberøvelse. Selv på lukket avdeling er det ikke mye frihetsberøvelse, du kan jo gå ut utenfor behandlingsområdet når du vil bare du sier i fra og avtaler med personalet, jo!

Unntaksvis er nattestid, men du kan jo fly rundt i gangene i avdelingen hele natta om du vil! Permisjoner stort sett hver helg hvis du har fått innvilget dette, altså ikke driti deg ut på narkotest i dobbeltdiagnose-avdelingene, vært snill og vurdert sikker nok på sikkerhetsposten eller rett og slett bare husket på å levere permisjonssøknaden senest torsdag på lukket avdeling.

Jeg kan godt forstå den skepsisen det er rundt antipsykotika og antidepressiva, og rent generelt sett så kan jeg forstå skepsisen til psykiatrien også, selv om jeg forstår skepsisen mot psykofarmaka bedre. Personlig vil jeg påstå at estimert varighet på forbruket av - spesielt antipsykotika - er vel nok til å gjøre de fleste skeptiske. Livet ut? Når du er 17 år og får vite at du må over på avhengighetsskapende, sterke medisiner med en rulletekst full av bivirkninger for resten av livet, spesielt hvis en kommer ut for en psykotisk episode til, så forstår jeg skepsisen til både psykiatrien og psykofarmakaen!

Det er bedre å kontakte TIPS enn legevakta. På akuttmottaket risikerer han å bli sluppet ut igjen etter bare noen dager og fortsatt være i psykotisk tilstand. Resultatet blir at en flyr som en jo-jo ut og inn av institusjoner uten mål og mening. Hvis det er psykose som skal utredes kan man like så godt kontakte ekspertisen med en gang, enn å gå alle de mange omveier en må gå ellers. Da sikter jeg til at vedkommende er såpass ung og tilhører målgruppen til TIPS! På denne måten sikres han en minimum utredningstid og profesjonell oppfølging og videre behandling etterpå i DPS, også da med spesialisthelsetjenestens fagfolk bak seg og ikke en random ledig distriktspsykolog.

Okey, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men må hvertfall få lov å takke for hjelpen. Kan være til stor nytte.
Det gikk litt fort, med mye svar så fikk litt å tenke på der.

Men skal høre med TIPS å høre med dem
Igjen, tusen hjertelig takk for alle svar, får håpe det skjer noe godt snart.

Som sagt det er vanskelig å vite hvilke tilbud han har når vi ikke vet hvor han holder til i landet. Hvis han legges inn frivillig er de nødt til å ha han inne til observasjon i minimum 7 dager for utredning. Og de er vel fagfolk de som jobber på psykiatrisk avdeling også? Det er ikke slik at etter 7 dager så kaster de deg ut, de sørger for videre behandling i form av DPS som du selv nevner. TIPS ser ut til å være et bra tilbud, men er rettet mot sør/midt-Rogaland og etter en eventuell samtale så vil de "bare" kontakte fastlegen og vi er tilbake på punkt 1: kontakte lege/legevakt som griper tak i problemet.
En psykisk lidelse forsvinner ikke av seg selv, så psykofarma er desverre løsningen vi har. Om enn midlertidig behandling for å behandle psykose eller vedvarende behandling til evig tid for å forhindre tilbakefall. Det er en vurdering en selv også må ta stilling til, vil jeg ta medisiner som kan ha/har uheldig bieffekter og få økt livskvalitet, eller skal jeg la være og se hvor bra det går.

Angående frihetsberøvelse så er det riktig som du sier at man kan oppnå diverse friheter etterhvert. Men for et menneske som er vant til å gjøre slik en vil så føles det kjipt å måtte være i seng til kl.23, stå opp senest kl.9, være innelåst på avdeling, bare kunne gå ut etter å ha gitt beskjed og fått tillatelse - som oftest må man ha med følge den første tiden. Etter en stund og god oppførsel though så får man tilbake flere "rettigheter" så en kan både dra ut som en ønsker så lenge man er tilbake til rett tid, eller dra på hjemreise/ferie etter å ha fått innvilget permisjon

Jeg vet ikke hvor du har det fra at han er garantert minimum 7 dager med utredning hvis han legger seg inn frivillig - det har aldri jeg hørt om ihvertfall. Akuttmottaket utreder ikke, de undersøker pasienten ved innleggelse og foretar videre intervjuer for å vurdere om pasienten er i målgruppen for utredningsenheten, psykoseenhet eller forlenget opphold på avdelinger som fungerer som en mellomstasjon i påvente av ledig behandlingsplass på ønsket avdeling. Imidlertid fungerer også akuttmottaket som en midlertidig hvileplass for pasienten inntil tilstanden har stabilisert seg, og avhengig av plassmangelen på avdelingen bestemmer hvor lenge vedkommende kan bli på mottaket, om han må forflyttes til en midlertidig avdeling, eller utskrives.

Tilstanden vedkommende befinner seg i er meget avgjørende for den vurderingen akuttmottakets psykolog gjør med den intervjuende overlegen og dennes assistent fra den andre posten. Hvis vedkommende vurderes som klar nok til å utredes distriktspsykiatrisk, vil denne bli utskrevet med henvisning til DPS utredningsenhet for psykose. Hvis fastlegen ikke anser situasjonen som kritisk, vil henvisning til DPS for utredning være av stor sannsynlighet. Vedkommende kommer da inn til intervju med en representant av DPS som vurderer vedkommendes tidligere, nåværende og kommende tilstand, og ut i fra dennes observasjoner og intervju blir pasienten satt på venteliste. Det kan gå opp til 1-1,5 år før vedkommende kommer inn, eller om han er riktig heldig så kommer han inn nesten umiddelbart. DPS har om nødvendig også sengeplasser for sine pasienter, avhengig av hvilke distrikt eller region vedkommende tilhører.

Eventuelt kan pasienten henvendes direkte fra fastlege til sykehuset, der vedkommende må gå igjennom et inntaksintervju med avdelingssjef, overlege og eventuelt sykepleier for å vurderes om personen imøtekommer kriteriene som er satt for inntak av frivillig innlagte pasienter ved utredningsposten. Etter en ventetid som kan ta alt fra noen uker til 1-1,5 år - alt ettersom når det blir ledige plasser fortløpende etter registrering og inntakssamtale, eller om det er noen som ikke møter opp til de reserverte plassene sine. Dermed kan gutten om heldig overta disse plassene på utredningsposten - også dette ved behov.

Det hender ofte at pasienter blir innlagt kun for en liten periode på utredningsposten hvis akuttmottaket er stappfullt, og denne perioden er som regel ikke lenger enn til vedkommendes psykiske tilstand har overfladisk stabilisert seg, og så blir de utskrevet. Dette har vært på gjennomsnittelige 2-3 dager, noen ganger opp til en uke. Hvis du blir tatt inn til utredning er normal utredningstid inndelt i 1-3 mnd og opp til 6 mnd ved alvorligere tilfeller, og ved behov - mer enn 6 måneder. I visse tilfeller trengs ingen videre utredning etter en viss periode mindre enn 1 mnd, og da blir personen utskrevet så fort tilstanden tillater det, dvs. at vedkommende kan faktisk være småpsykotisk enda selv om han blir utskrevet - den eneste forskjellen er at vedkommende nå er blitt stabilt medisinert, som det høflig kalles.

Dermed beror spesialisthelsetjenesten seg på at medisinen er det som holder eventuell videreutvikling av psykoser i sjakk, og at påfølgende oppfølging av DPS vil hjelpe personen tilbake til normal tilstand - hva det nå enn er for noe. Sjansen for at man havner hos en random distriktspsykolog og ikke med en spesialist er også tilstede. TIPS har samarbeid med en rekke sykehus som spesialiserer seg på tidlig intervensjon mot psykose, også utenfor Rogalandsdistriktet. TIPS kontakter fastlegen din med henvisning til deres eventuelle samarbeidspartnere og du blir involvert i deres intervensjonsprogram for unge på landsbasis. Videre kan du om nødvendig søke deg til Sykehuset Stavanger HF eller et av de andre institusjonene som er listet opp for det regionale TIPS-prosjektet, både i region Sør-Vest og region Sør-Øst, og region Innland. Her snakker vi om tett oppfølging fra promodalfasen til psykoseutbrudd, restitusjon og nyevaluering av diagnose flere år senere.

Det er ikke bare en vanlig henvisning til fastlege TIPS gjør. De vurderer det beste behandlingsalternativet som er tilgjengelig for vedkommende ut i fra bekymringsmeldinger og eventuelt spørsmål om råd. Spesialistene i TIPS er mer fagkyndig til å gi adekvat behandlingstilbud eller avgi anbefaling til fastlege om hvilke poster i spesialisthelsetjenesten, eventuelt i distriktpsykiatrien, som er best egnet for denne type problematikk. Fastlegen følger bare vanlig prosedyre ved slike henvendelser, og hvis ikke han eller legevakta vurderer situasjonen som kritisk, så vil personen havne i behandlingskøen i det psykiatriske helsevernet okke som. Eneste unntaket er som sagt ved tvangsinnleggelse.

Det kan hende at fastlegen sender personen til psykiatrisk undersøkelse så han kan få utskrevet resept på medikamenter som de vurderer som forsvarlig å dele ut etter en en-gangs-undersøkelse, og deretter må vedkommende møte opp hos fastlege for serumnivå-målinger, eventuelt oppfølging hva gjelder bivirkninger og uønskede effekter av psykofarmakaen, og nyutskriving av resepter. Det heter seg så fint at du kan være med på vurderingen rundt medisineringen din, men i praksis så er det ikke sånn. Det er en generell regel de har i spesialisthelsetjenesten at psykose skal behandles med psykofarmaka og samtidig psykoterapi. Prøver du å nekte på å ta medisinen din, kan de faktisk iverksette tvangsmedisinering om nødvendig.

Som regel er de disiplinerte nok til å overtale pasienten til å fortsette med medisinene, og en generell regel er at hvis et nytt psykoseutbrudd oppstår etter at pasienten har gjennomgått den såkalte førstegangspsykosen, så må vedkommende belage seg på et liv med medisinene - livet ut! Ved førstegangspsykose vil de sammen med deg vurdere om situasjonen i fremtiden er sånn at en nedtrapping av medisinene er forsvarlig før en endelig seponering, men prognosen er dessverre elendig hvis pasienten gjennomgår nok et psykoseutbrudd etter dette. Da er det ikke lenger snakk om å sammen bestemme eller avgjøre om en skal ta medisinene sine eller ikke - hvis du ikke skal ta dem, må du bestemme det selv ved rett og slett ikke ta medisinene som du har hjemme! Dette har visse uheldige komplikasjoner, som "rebound effect" når forsvarlig nedtrapping ikke iverksettes. Får du depot er unnasluntring straks verre, siden en godkjent fagkyndig sykepleier er de eneste som har lov til å sette den.

Det er ikke fastlegen/legevakta som "griper" tak i problemene, det er fastlegen som henviser deg videre til spesialisthelsetjenesten. Du kunne vært hos en samtaleterapeut ved akutt ruspoliklinisk behandling eller privat praktiserende psykolog for den saks skyld, og disse ville om nødvendig hjulpet deg med å få henvisning fra fastlegen din, eller primærhelsetjenesten generelt ved akutte tilfeller, og videre til DPS, eventuelt psykoseutredningsenheter i spesialisthelsetjenesten - for eksempel TIPS. TIPS-prosjektet opererer regionalt i Rogaland, det vil blant annet si at deres ambulerende psykoseteam er operativt kun i Rogalands-regionen, men intervensjonsprogrammet de har utviklet, i samarbeid med Ullevål Universitetssykehus og et sykehus i København som spesialiserer seg på forskning rundt tidlig intervensjon av psykose, utredning og oppfølging, er aktivt på landsbasis. Målgruppen er spesielt unge mennesker med begynnende eller pågående psykoseproblematikk.

TIPS driver også med skolekampanjer, så du kan gå til PP-tjenesten, rådgiver eller helsesøster og få den samme informasjonen og anbefalingen, eventuelt veiledningen som du trenger for å søke hjelp. Det kan hende de kan samarbeide med TIPS om tilrettelagt undervisningstilbud til vedkommende skoleelev/student om behovet skulle være ute. Dette er spørsmål som kan besvares av fagpersonellet ved TIPS-prosjektet, der hverken fastlege eller den alminnelige utredningsenheten kan svare på, uten å invitere eventuelt en pedagog til ansvarsgruppemøte med psykiater, primær- og sekundær-kontakt, koordinator, kurator, eventuelt ruskonsulent og andre fra NAV o.l. + fastlegen din. Som regel - hvis du har en kødd til fastlege - gidder ikke denne en gang å møte opp på ansvarsgruppe-møtene etter at du er utskrevet fra sykehuset, med unnskyldningen om at de ikke har tid.

Så fastlegen din er ikke til mer hjelp enn det protokollen sier om prosedyrene ved slike henvendelser, og vurderingsgrunnlaget de sitter på. Han kan dog skrive sykemelding da, hvis du trenger det..