Kjenner dere noen som har trippet over / badet på syre for alltid? Der jeg bodde før kjente jeg til en som hadde det, han var helt koko og trodde seriøst at han kunne snakke med TVen etc, og slik hadde han visst vært i 10+ år

Han er visst død nå, ble rundt 30 år.

Har hørt at når man først tripper over på syre blir man slik helt til man dør (Syd Barret fra Pink Floyd er vel kremeksempelet på dette, RIP). Vet noen hvordan dette funker? Det er vel ganske inviduelt vil jeg tro.

Vet også om en annen som trippet over som trodde at Satan snakket til han og at alle vennene hans skulle bli drept hvis han ikke fikk frelset dem. Han var slik i noen få mnd før han døde i en ulykke i en alder av 23 (noe han nok ikke hadde gjort om han var ved sine fulle fem).

Har selv prøvd syre en gang, men synes det ble litt for intenst i lengden (etter 10 timer og fortsatt grisetrippa), så jeg holder meg til sopp en sjelden gang. Jeg begynte også å tenke på mine bekjente som har trippet over og dødd mens jeg holdt på, og det var ikke særlig bra for formen. Men jeg roet med ned etterhvert og da var det helt konge igjen. Jeg vil nok ikke prøve det igjen selvom jeg hadde det dritkult for det meste, og jeg vil rett og slett føle at jeg ville gått glipp av noe dersom jeg aldri hadde prøvd det, så jeg angrer ikke et sekund.

Håper på lærerike svar

Har ikke mye med å overdosere. Du skal tulle i deg temmelig mye LSD før du blir gal for alltid. Men, har du en scisofreni(?stave?) som ligger å lurker i bakhodet ditt, så kan LSD'en utløse den. Som en katalysator for mentale problemer. Sort of.. Masse info på "Den store LSD-tråden" og forresten, der dette har blitt diskutert et par ganger..

Det er vel almenn kjent at psykadelika kan utløse latente psykiske lidelser, so be careful

Virker for meg at uansett hvor i landet du er , så er det alltid noen som kjenner noen som tok noe og ble aldri seg selv igjen.
Urban Legend anyone?

Nja, vil vel ikke si det er urban legend. Men tror man kan kutte ned alle historiene man hører om disse personene med, si 70%? om ikke mer. Så stort er jo faktisk ikke LSD-miljøet i dette landet.

Men, hvem vet. Godt mulig det er mange som kjører tog for å si det sånn

Vil ikke si det. Kjenner også til en annen som mer eller mindre trippet over etter en uke med syre på en festival i England. Han er ikke så fucka som de to andre, men han prater nonstop usammenhengende, og det har han vel gjort i 2-3 år nå...

Tror det er mye sant i det du sier der. Er vel de ferreste førstegangs LSD trippere som tar en moderat dose som havner i evig psykose eller får varige spykiske lidelser. Da skal det ligg bra latent i hjernebarken.

Har en nær kompis som havnet i en meget alvorlig og langvarende psykose grunnet bruk av rusmidler. Og her snakker vi heftig misbruk over lengre tid. Både alko, amf og hasj. Hele greia ble utløst da han hadde vært på amf-fylla i over en uke uten søvn eller hvile. Da bikka det rett og slett over for karen og var ikke i denne virkelighet på nesten et halvt år.
Det gikk heldigvis bra med kompisen min og han er nå tilnærmet frisk og lever et livet nesten som han gjørede før.

Jeg tror majoriteten av de som blir alvorlig psykisk syk som følge av rusbruk, kan vise til en forhistorie med heftig inntak av diverse.
De som bikker over første gang på sopp ville kanskje fått psykiske plager uansett.

Jeg sier ikke at det er sånn det er, jeg det er sånn jeg mistenker det kan være.

Spiste 8 dråper en kveld og det var ganske heftig,litt for heftig for meg..
Vet ikke hvor stort inntak som skal til hvis man skal "bikke" over men tror dette er meget inviduelt og selve settingen som styrer.

Kjenner mange og har spist det endel ganger og har aldri sett eller møtt noen som har "trippet over"

Altså at man forandrer seg trenger ikke være at man har "trippet over" Når folk får en spirituell opplevelse kan de begynne å tenke på en helt annen måte, se på livet på en ny måte. Nyte livet, trippe over er et feil begrep mener jeg i de fleste tilfeller. Trippe over som det sies, vil da si og bli ødelagt psykisk, og daglig hasj røyking tripper man over av.. Skulle gjerne skrevet mer av hva jeg mener, men røyke meg en, ironisk nok og sove. takk for idag!

Jeg tror det er mye tullprat som så og si alle blir fôret med, slik som det er med andre rusmidler.
" Hasj bare lammer hjerneceller istedenfor å drepe dem slik som alkohol gjør."
" Weed blir du høy av, mens du blir stein av hasj."

Dette er jo så og si allmenn kunnskap i dag takket være den evige gnagingen om disse emnene.
Men jeg tror at Mullah har et godt poeng han også.

Jeg vet bare om et konkret tilfelle der noen har bikka over på syre, og dette var under et vaginalt smuglingsforsøk om bord på et fly.
Etter hva jeg fikk høre så ble det et voldsomt lurveleven!

Hva kan man gjøre for å ungå å "trippe over"???
annet en å ikke ta lsd i det hele tatt da så klart

Les, les, les og les. Bla deg igjennom hele arkivet på Erowid, les nøye. Prøv i den grad det er mulig å sette deg inn i hva som skjer, og forbered deg mentalt på situasjonen.
Videre går du til anskaffelse av bøker om dette emnet. Les disse, før du igjen frisker opp med Erowid/LSD-tråden og lenkene i den.

Jo mere man vet, jo mer forberedt på det mentale planet er man for hva som skjer med sinnet.

Syd Barre trippet heller ikke over i den forstand. Det var ikke sånn at han var bra, og så ble psykisk syk som følge av LSD-bruk. Han var psykisk ustabil hele veien, og selv om det tunge LSD-bruket ikke gjorde det bedre, var ikke det grunnen til hans ustabile psyke. Blant annet har de andre medlemmene i Pink Floyd sagt at han var sånn, også før LSD-en, men at det tok av da.

Doseringen har ingenting å si ang dette tema. Personer som blir dårlige ved bruk av psykedelika, er personer som ikke har det noe særlig bra med seg selv fra før av. Det kan være stress, depresjoner osv. Må også nevnes at de fleste som får problemer ved bruk av psykedelika er unge mennesker, som ikke vet hva de driver med og som mangler respekt for disse potente sakene.

For å være i stand til å bruke psykedelika, må du være glad, du må være kjekk, føle det bra med deg selv. Du bør helst være såpass "voksen" at du har begynt å få en viss kontroll på sansene dine, og du må kjenne din kropp, og være til stede i din kropp. Du bør vite hvordan du skal puste riktig, hvordan du kutter en tankerekke, du bør være i form rett og slett.
Livsitjuasjon bør også være grei, du bør ikke ha elementer i ditt liv som er ugjort "stresser deg", feks er det ikke særlig lurt å innta psykedelika om du er i eksamensperioden.

Det fins forskjellige måter å bruke psykedelika på. En kan lett bli junkie på det hvis tilgangen er stor og grensene få, gjerne med blandingsmisbruk. Jeg kjenner til en kar som skal ha drevet på sånn fra han var 13. Han er nå 18. Han har hatt nærmest fri tilgang til syre i fem år og har vært på det hele tiden. Ingen greier snakke med han lenger. Han har kuttet av alle og er asosial. Sikkert folk som vil påstå han har "trippet" over. Hadde han sluttet kan det hende han hadde vært ganske normal igjen, men jeg tviler på at en person kan gå igjennom så mye tripping over så mange år uten å bli hardt psykisk skadet til det punktet hvor det tar tiår å lege.

En person som driver på sånn har alltid problemer fra før. Er en grunn til at han her hadde tilgang til syre fra så ung alder tross alt...

Jeg vil si jeg på en måte "trippet over".

Fant tråden nå når jeg drev å søkte på internett om fenomenet.

Det skjedde i sommer, da jeg var på en trippetur med to kompiser og to folk jeg ikke kjente fra før av.

I hvert fall, så hadde jeg kjøpt 4 lapper med LSD, vet ikke hvor mye det var i hver, men de var betydelig større en sist jeg hadde prøvd, men de var igjen veldig små.

Jeg tok først en lapp, og ga en annen til en kompis av meg (de andre hadde eget). Når det slo inn, så var det det sykeste jeg noen gang hadde opplevd, så jeg tenkte at jeg kan ikke drive å ta det er, det er rett og slett for sykt. Så min logikk tilsa da, at en god idé var å spise en til lapp, for å ha den ultimate opplevelsen. Jeg så på LSD'en som en "rebirth", og derfor jeg tenkte at jeg ikke ville ta det igjen heller. Tanken var at om man tar å resetter livet sitt hele tiden, så fucker man det bare opp.

Trippen var det mest fantastiske jeg noen gang har opplevd. Det var helt sykt. For det første var jo alt super levende, og opplevelsen var nesten for kraftig, men jeg måtte bare overgi meg til det som var.

Nå hadde jeg skrevet masse greier, men kanskje like greit at det forsvant når jeg kom bort i feil knapp (burde kanskje skrive i notepad).

Men i hvert fall så var trippen som en slag "rebirth", alt i livet mitt opp til denne punktet ga mening, og det var som om jeg gikk fra å være et barn til å bli en voksen. Det var som om jeg nå skulle utfolde meg, at alt det jeg hadde absorbert nå skulle få sitt utløp. Føltes ut som om jeg ofret livet mitt til kunsten, selv om jeg følte det å være en kunstner var en ond ting å gjøre.

Jeg ble veldig forandret av denne turen, og gjorden nok en god del rare greier kan man si, men elsket livet mitt. Hadde det bare artig, og så bare på hele livet som en lekeplass. Drev og tok masse bilder, men et totalt crappy kamera, men følte jeg fortsatt var god på det jeg gjorde.

Det var som om sansene mine hadde fått seg en kraftig oppjustering, bare slikt som refleksjoner i vinduer eller et glasskår på bakken var noe jeg la så mye merke til. Husker hvordan jeg gikk over en stor bro vi har her, og jeg kunne rett og slett merke hvordan den beveget seg i vinden.

Uansett, jeg gjorde masse crazy shit. Møtte så en jente, som jeg forsåvidt har kjent en god stund og hengt en del med, men ble i hvert fall forelsket kan man si, og følte det ville være en jævlig bra kjærlighetshistorie at jeg reiste etter henne.

Noe jeg startet med, først med å prøve å selge alle tingene mine, uten særlig suksess. Så reiste jeg til en annen by, hvor jeg tidligere hadde jobbet. Dukket opp hos den tidlgiere arbeidsgiveren min der, uten sko og helt i hundre. Noe som førte til at en av folkene der lurte meg til å dra til en lege, jeg fulgte med da jeg på en måte hadde sluppet roret og latt båten seile sin egen sjø. Jeg tenkte at jeg bare kunne hjelpe til hos legen, og skjønte ikke helt at de skreiv meg inn på psykiatrisk sykehus. Ble så sendt i taxi til hjembyen min, og jeg trodde jeg bare hustlet en taxi eller noe. Og når jeg så kom på det psykatriske sykehuset slo det meg liksom ikke inn at jeg skulle bli innlagt. Hadde akkurat møtt en jente som jobbet der, så trodde det var noe noen venner hadde stelt i stand. Så snakket jeg med en lege der, og plutselig når jeg ville dra, så slapp jeg ikke ut. Tvangsinnlagt i 2,5 måneder, helt fucked.

Hadde noen helt fantastiske 1,5 uke hvor jeg virkelig levde og var helt fornøyd, men vet ikke helt om det var helt verd tvangsinnleggelsen.

Synes det egentlig er skremmende at jeg ble tvangsinnlagt da jeg ikke hadde brutt noen lover. Hadde ikke skadet verken meg selv eller andre, så det har fucket en del med meg.

Jeg landet vel på det psykatriske sykehuset, og innså vel etterhvert at det også var eneste måte jeg kunne slippe ut på. Men ikke noe jeg hadde lyst til å gjøre, for jeg hadde det egentlig helt fantastisk.

Fy faen de gir mye medisiner på psykatrisk sykehus, følte det liksom var løsningen deres, og bare gi deg masse piller. De dere anti-psykotiske fikk meg i starten i hvert fall til å glemme noe så basic som hvilken vei solen gikk. Når jeg i starten nektet å ta pillene ble jeg lagt i en tvangsseng og insjinisert med sprøyte.

Jævlig forkastelig hele greia.

Jeg var vel det man kan kalle manisk, men ble vel diagnotisert med schizofren paranoid, noe legen i etterkant mente var feil. Fikk i starten ikke sove noe når jeg var inne, så de trodde jo jeg gikk uten søvn, noe som ikke stemmer, men å sovne etter å ha blitt sperret inne som et dyr er ikke akkurat lett.

Min mor har jo så sinnsykt mye tro på staten at hun mente det var rett, og kan jo skjønne det på en måte, da jeg var super forandret over natten, og det er nok ikke helt bra.