Hei. Jeg ønsker å ta opp et tema som jeg synes er vanskelig. Jeg er en normalt sosial person som liker å være med venner osv. Over tid har jeg merket at jeg synes det er skummelt å gi kroppskontakt til både gutter og jenter. Den eneste grunnen til dette er fordi jeg ikke vet om de liker det.

Det betyr ikke at jeg alltid har hendene i lomma. Jeg kan gi hei/hadeklemmer hvis jeg føler for det (og alltid hvis den andre tar iniativ) og jeg kan gi klapp på skulderen og dulte litt borti folk, men jeg kjenner jeg er plagsomt bevisst over det.

Jeg har ingenting i mot å bli tatt på selv. Jeg synes vanligvis bare det er deilig, men det er noen unntak. F.eks. kan det bli mye hvis jeg snakker med en kompis som jeg vet har lite sex, skal holde meg på låret for å ha oppmerksomheten min. Det er kanskje rart, men hvis personen ikke har et så veldig unormalt sexliv så synes jeg det er enklere å godta. Jeg føler på en måte at den kroppskontakten betyr litt mye for vedkommende at jeg blir litt ukomfortabel i lengden. Kanskje det er helt teit av meg å tenke sånn. Men litt går fint uansett hvem det er.

Hvis jeg kjenner vedkommende så kan jeg føle det er enklere å gi litt vennlig kroppskontakt, men selv da, selv når jeg har kjent personen lenge, så synes jeg det er ubehagelig hvis jeg ikke vet om personen liker det. Jeg kan så klart spørre, men det har jeg hittil ikke gjort noe særlig. Jeg skulle ønske jeg klarte å slappe av mer rundt dette og bare gjøre det som føles naturlig for meg.

Jeg synes det gjør kjempegodt med en kjærlig, vennlig hånd. Og jeg vet at jeg gir god kroppskontakt. Det handler ikke om lav selvtillit rundt det sånn egentlig for når jeg først har frie tøyler så merker jeg at den andre synes det er greit eller liker det. Forøvrig jobber jeg innenfor eldreomsorgen og der blir jeg nødt til å holde litt rundt folk eller ta dem i hånda for å få oppmerksomheten deres. Så spørsmålet er ikke om jeg gjør noe feil. Jeg vet det gjør godt.

Jeg vil enkelt og greit ikke tråkke over noens grenser. Er jeg for følsom? Er andre folk så følsomme eller er det jeg som overtenker? (jeg antar det er individuelt og hva man er vant med) Jeg bryr meg som sagt ikke hvis andre tar vennlig på meg. Burde jeg tørre å gradvis åpne litt mer for å gi verden min kjærlige fysiske omsorg, selv om jeg ikke vet om de vil ha? Og så heller tolke signaler og respektere de.

Hva er vanlig i følge dere? Jeg føler faktisk det er litt vanskelig å ta på folk selv når jeg er full fordi jeg er redd for at de skal synes det er ubehagelig, selv om jeg innerst inne vet at den befølinga mi er helt innafor.

Det eneste jeg er ordentlig komfortabel med er håndhilsen, brofist og klemmer. Da føler jeg man har en enighet om at dette er greit. Utover det så er jeg litt nervøs.

Jeg er takknemlig for å høre hva deres synes er greit og ikke greit av tilfeldig vennlig kroppskontakt.

Hilsen mann 22 år

Du er usikker. Meditér eller gjør noe annet som bygger opp selvtilliten din, hva andre syns har egentlig ikke noe å si. Du må få uttrykke dine følelser uavhengig av hva andre tenker og vil. Denne verden er av viljen til makt, intet ved dens side.

Man kan nok overtenke dette, og det tror jeg du gjør, men jeg ville bare samtidig si at det er veldig fint at du er obs på mottakers reaksjon på denne kjærlige fysiske omsorgen. Det er ikke alle som setter pris på det, ihvertfall ikke fra hvem som helst.

På generelt grunnlag vil jeg si at vi nordmenn er litt rare på dette med kroppskontakt. Har i flere perioder jobbet utenlands og der er alle helt naturlig rundt dette med kroppskontakt, klemming, en utstrakt hånd å holde i om de ser noen har det tungt. Mens vi ofte både føler det kleint å vise kroppslig omsorg og å motta kroppslig omsorg. Vi er litt forknyttet på en måte. Til og med når jeg har reist rundt på ferieturer i usa så har jeg lagt merke til hvor forskjellige de er på kroppskontakt i forhold til oss. Og før jeg reiste over første gang hadde jeg inntrykk av at det var gått inflasjon i "I love you" over there men at de var minst like kleine som oss på kroppskontakt, og det er de ikke.

Det er oss og britene. Vi er forknytt og opplever slikt som kleint.

Men det har nok noe med energinivå og hvor naturlig en klarer å gjøre dette. Jeg ble som sagt bevist på dette etter å ha bodd utenlands i flere perioder. Og når jeg forsøkte å endre min væremåte fordi jeg opplevde kroppslig kontakt som udelt positivt så ble det kleint i starten likevel. Jeg tror mottaker nærmest følte på seg at jeg opplevde det som kleint å klemme, trykke hånden til noen som slet, eller legge armen rundt dem om jeg følte de trengte det.

Når jeg klarte å forholde meg til kroppslig kontakt uten kleinhet så følte jeg at responsen ble mye bedre på kontakten. For meg handler det om å bry seg om mennesker man har en relasjon til, trenger ikke være veldig nært men verdien av bli sett når ting er tungt har jeg selv følt på og det er noe jeg ønsker å dele med andre.