Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 1077
Jeg kommer til å starte dette innlegget rettet til crew/admin. Jeg poster dette under "diskusjon" for å få svar og hjelp relativt fort.

Jeg har vært alkoholiker siden slutten av sommeren 2018. Det vil si alkohol daglig siden da. Noen få pauser, ikke frivillig, grunnet hangovers. Jeg kan ikke legge meg uten å drikke øl. Ja, jeg liker ikke sprit siden det tar for lang tid før jeg blir full. Har noe å gjøre med min pollen allergi eller slikt, legen sa noe for lenge siden. Brydde meg ikke da, angrer nå.

Den eneste grunnen jeg lager dette innlegget er at pengene mine går tom. Har gått fra flere ti tusen til noen få hundrelapper. Da jeg begynte hadde jeg for mye penger. Nå har jeg for lite. Derfor ber jeg om hjelp fra dere. Jeg ønsker ikke å begå flere lovbrudd for å betjene en idiotisk avhengighet. Alt kunne vært unngått hadde jeg ikke fucka opp livet mitt.

Jaja, gud gir og gud tar.

Edit: kan si at jeg bor i Tromsø. Har ikke mye å si. Ønsker egentlig å finne ut hvilken muligheter jeg har angående hjelp. Det optimale vil være noe min familie ikke vet om. Jeg har påført dem for mye emosjonell skade opp igjennom årene.

Jeg kan legge til at jeg er arbeidsløs. En taper av de største dimensjoner. Ingen cash og en frykt til å prøve her i livet. Jeg er redd for å tape. Her sitter jeg og ser på gunnern, ingen grunn til å bare blaste meg i huet. Men jeg har faen ikke ballene til det. Har vært nært å bli skutt før (av politi), gjorde ikke mye. Jaja, et mental breakdown, ikke mye grunn til å stresse. Jeg er på bunnen.
Hvis du ser at dette er en rant så har du rett. Jeg har så lite igjen. Nå ønsker jeg at politiet kan bli ferdig med saken. Fengsel gjør meg lite. Alt jeg har skrevet er meg på alko. Langt ifra dritings eller påvirket. Dette er meg som åpner opp om mine problemer. Jeg føler det er noe med Freak som jeg liker elns. Jeg ønsker bare å ikke være mer av en fuckup enn det jeg allerede er. Jeg er lei av å ikke være noe.
Min eneste kompis flyttet fra byen. Ja, jeg har mange jeg kjenner. Men jeg kunne ikke brydd meg om De brant ihjel. For meg så hadde jeg en venn her i byen. Han dro, mot hva han (ideelt) ønsket. En kan si at jeg er redd for å prøve igjen. Noen som meg, eks nasional sosialt (aka ordentlig nazi), er det ikke noen vil være assosiert med. Ja, dette er bare meg som syter som en kid. Jeg trengte det vel. Men jeg ønsker at Freak kan, muligens, gi meg noe hjelp.
Sist endret av Irradiated Fish; 1 uke siden kl. 02:01. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
det mentale kan jeg ikke si mye om, annet enn at det tar tid og helst edruelighet for å fikse..
men det finansielle, koster ikke en dritt å lage alkohol selv, lovlig er det også om du holder deg til øl/vin osv.
tar litt tid, men veldig lite jobb (sørg for at gjæringskar osv er sterilt, bland i det som ska i og la d stå).
Så, du står egentlig ved en skillevei nå? Du har vært igjennom mølla en del, ser jeg, med konfrontasjon med polis og det hele.

Nå får vi ikke vite mye om oppvekstvilkår, miljø, foreldrenes/rollemodellenes rolle, hvordan de har påvirka deg. Om du har fått noe positiv støtte og oppmuntring i livet.

At du har påført dem emosjonell skade, kan være så mangt. Kanskje de også har såra deg noen ganger, og du har underbevisst følt for å ta igjen? Bare en spekulasjon fra min side.

Kanskje mye av din indre usikkerhet ikke er uberettiget? Du må begynne med å akseptere din verdi her i livet, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Det er sånn jeg gir meg selv kraft. Jeg nekter å la andre fortelle meg eller innbille meg at jeg ikke har verdi, selv om jeg står uten jobb -i dag-! For det kommer en fremtid, og absolutt alle mennesker har drømmer og ambisjoner, hvor enn dypt de måtte ligge skjult.

Og disse ambisjonene er de du må begynne å nære litt. Ikke mye, men litt av og til.

Angående å søke hjelp, så har jeg fått hjelp av sosialmedisinsk poliklinikk i min by, etter jeg havnet på sykehuset etter en massiv drikkekveld. Har også hatt det som du skriver, ikke brydd meg om en bil kjørte over meg. Men i dag, så føler jeg det ikke sånn lenger. Har også kutta ut alkohol 100% etter en skade i fylla for ikke lenge siden.

Men også etter 3 års samtale med rusterapeut i smp, det har hjulpet! Når man får kunnskap om hvordan alkohol påvirker kroppen, så tar man faktisk aktive valg for å motvirke drikking. Alkohol bryter ned cellemembraner, som fører til bedøvende følelse. Men dette gjør det også i hjernen, og i alle nevrofunksjoner. Det sier seg selv at alkohol bare forsterker både positive, men også de negative sidene i livet.

Og derfor; Hvis man ikke har sterke psykososiale funksjoner, et sterkt, positivt og støttende psykososialt nettverk, god selvtillit som kommer av at man har en nyttig funksjon i samfunnet i den psykososiale funksjonen, hvor man henter ut god valuta i form av selvtillit jevnlig, så vil etter min mening alkohol bare føre til elendighet og forsterke selvmordstanker og depresjon!

Man har historier om folk som også har hatt slike funksjoner, men falt grundig på grunn av alkohol og kanskje andre rusmidler! Fordi alkoholen begynner med å gi en direkte sterkere gledesrus enn hva det sosiale kanskje har gitt, men over tid har gått over til avhengighet.


Nei, etter min mening kunne godt alkohol vært forbudt og forsvunnet fra jordens overflate uten at jeg hadde brydd meg nevneverdig. God mat, god drikke, en rolig kveld, kanskje med godt selskap, det er alt som trengs. En tur ut blant folk for å føle se en del av samfunnet. Å nære fremtidsplaner og interesser, mine er språk, dans, svømming, reiser, oppleve nye steder i livet. Mennesker og psykologi er også ekstremt interessant. Etikk og filosofi også.

Det er jo synd å lese at din nærmeste bekjente flyttet. Men det betyr jo ikke at fyren er borte for alltid. Du kan alltids ta tog eller buss og besøke! Deilig å komme seg vekk fra vante trakter av og til.


Men utover dette, så er det en annen side ved det at du antageligvis føler deg som dritt nå.

Det er at vi ikke lærer noe om dette med livet i skolen. Vi lærer ingenting om refleksjon, ingenting om rusmidlers påvirkning på psyke og kropp, ingenting om livsplanlegging og personlig utvikling. Å legge en -plan- for livet, og hvordan å nå mål.

Derfor er veldig mye overlatt til tilfeldigheter. Og derfor har du antageligvis blitt et offer for tilfeldighetenes spill.

Det er dette du nå må begynne å motvirke, og ta skjebnen i egen hånd. Begynn med å fortsette dialogen du har her i dag. Skriv tekst til deg selv i en notisbok eller på notisblokk på pc, og ta vare på all tekst du skriver. Ha en dialog med deg selv. Skumlés igjennom svarene når månedene går.

Da vil du gi deg selv selvtillit gjennom forsterkning, du finner ut hva som bor i deg selv. Dette er ekte personlig utvikling. Det trenger man ikke alkohol eller rusmidler for å få til. Faktisk, så er det sånn at ting jeg har skrevet i fylla er ting jeg helst ikke har lyst til å lese, for det er liksom ikke "meg". Selv om det kan være inspirerende og innsiktsfulle greier, så føler jeg det er basert på en falsk stimuli, og ikke meg personlig. Da vil jeg ikke la det være en del av meg.


Angående penger, har du en trygdeytelse? Har du vært i jobb i livet? Du har alltids krav på en viss trygdeytelse. Prøv å drei livet mot en stabil retning, å bo på én plass over lang tid, ha det ryddig rundt deg. Begynn å skriv ned livshistorien din, og finn ut hvorfor du er der du er. Da kan du kanskje overbevise en psykolog eller terapeut om hva som har gått galt, eller i hvert fall hjelpe dem med å forstå, og da kanskje få uføretrygd før eller senere. Da kan du slappe av litt i psyken.

Så kan du kanskje heller tenk på jobb og slike ting etter det, for jeg vet ikke om du føler deg klar for å kaste deg ut i 100% jobb i dag? Det er jo mange om beinet i dag, og det finnes ikke så mye jobber som er fysisk og ikke krever så mye kunnskap lenger. Kanskje lagerjobber og slike ting, men ikke så mye som før.
Det er jo åpenbart at alkoholisme er sekundært her, så du må nok fikse det som er grunnen til at du begynte å drikke. Du får kontakt med psykisk helsevern gjennom fastlegen din. Når det gjelder nazifortiden, finnes det noen exitprogrammer her til lands som hjelper med sånt? Vet det finnes mye i Sverige. Det kan du jo sjekke ut.

Du sier at du ikke vil involvere familien fordi du har påført dem mye smerte. Det forstår jeg, men hvis du faktisk vil på beina igjen så kan det hende de er glade for å være der for deg.
Høres ut som du med fordel kunne vurdert å gått på ett AA møte. Det er mange som finner mye hjelp der. Du kan vurdere NA også.

Ellers som *pi bør du begynne å dele det du skriver her med fastlege for å kunne bli henvist videre om det er døgnbehandling eller polikninisk. Fastlege kan og være nøkkelen til stønad fra NAV.
Ei venninne av meg som hadde narko- og alkoholproblemer fikk god hjelp hos AA i Tromsø. Hun er rusfri nå (hun er ikke kristen).

Fontenehuset har jeg også hørt mye bra om.

Du kan også be fastlege om å søke deg inn på Storsteinnes, på rus-og psykiatrisenteret der, så får du fundert litt på livet ditt i rolige omgivelser. Vil du virkelig rive alt opp med roten er Viken stedet for deg, det er Nord-Norges svar på Modum Bad.

Aktiv på dagtid koster 400,- i året om du ønsker å være fysisk aktiv for å få skikk på søvnen (sjekk ut kommunens sider). Da kan du dra på badeland for småpenger også.

Å være eks-nazi tenker jeg ikke skal være noen grunn til å unngå deg. Det er jo fortid. Du har vært til dels politisk engasjert da, hva med å oppsøke miljøer du kan identifisere deg med slik du er nå. Venstresiden har jo en og annen slik. F.eks. Det er jo mengder med organisasjoner og miljøer i Tromsø.

Så tenker jeg at det kan lønne seg å slutte å kalle seg selv for taper.
Hvis freak skal kunne hjelpe deg må du være villig til å gidde å hjelpe deg selv.

Et sted å starte er jo fastlegen og medisinsk hjelp, for eksempel en kombinasjon av antabus og terapi. (AA, psykolog eller rehab)
Deretter må man gå fra arbeidsledig til ansatt. Helst paralellt med behandlingen, slik at man har noe annet å gjøre i hverdagen enn å ta seg friheten til å drikke eller bli sittende å få lyst på å drikke for å slå ihjel tida. En jobb vil også på sikt løse de økonomiske problemene dine og bygge mestringsfølelse og følelse av tilhørighet og selvverd, som igjen er viktige faktorer for å ikke flykte inn i flaska og misbruket igjen.

Videre skriver du at du er nazist og er klar over at ingen normale folk vil assosieres med en med sånne holdninger. Nå veit jeg ikke om du har endra holdningene dine siden du skriver "eks", men det kan fremstå som at du fortsatt har dem siden du fortsatt opplever at ingen vil assosieres med deg? Med mindre du har vært en kjent ekstremskikkelse i byen og/eller mediabildet da, og dette er det inntrykket folk har av deg fortsatt? Men det ligger noe der, ingen vil ha noe med nazister å gjøre, nazisme/rasisme er en så stygg ideologi at ingen støtter mennesker som følger den heller. Du er klar over dette, og jeg lurer på hva som har drevet seg til å ha disse holdningene? Flertallet av de som tilknytter seg nazistiske miljøer har manglet tilhørighet. Og derfra blir de mer og mer ekstreme fordi de endelig får tilhørighet og til og med får føle seg litt mer vinnere av å se ned på andre. Ja, da er man en taper.
Kvitt deg av med de holdningene, få hjelp og få deg en jobb, via dette får du nytt nettverk, tilhørighet, selvverd og penger. Du skriver at du helst vil få hjelp uten at familien din vet om det fordi du har gitt de nok smerte, men det vil være balsam for deres sjel om du er voksen og fornuftig nok til å inkludere de på laget i prosessen. Lettende, ikke belastende, men forutsetter jo at du virkelig gjør det som trengs og ikke bare tenker på det men syntes innsatsen blir for mye å kreve så du tenker fuck it og fortsetter å åpne deg en pils istedet. Du må ikke se på det som deg og de, når du skal oppsøke hjelp. Noen tenker nei det funker ikke på meg, jeg passer ikke inn med de. Du må tenke okei, det der har hjulpet så mange andre, og jeg er en av de så da kan det fungere for meg også! Andre har klart det, så da kan du også
Hvis livet ditt har ført deg dithen at du er ved å skyte deg selv i fortvilelse kan du vel likegodt åpne deg til familien din om problemene dine.

Alternativt om du ikke får hjelp og begår selvmord vil jo det skade og såre familien din mye mer enn om du forteller hvordan du har det. Det virker som om det er stoltheten/skammen som hindrer deg i å stå frem med dine problemer, ikke din omtanke for familien.

Det er på tide å legge bort stoltheten nå og forsone seg med tingenes tilstand. På tide å være ærlig. På tide å gjøre noe med dette en gang for alle.

Lykke til!
Underliggende problemer eller ikke.
Alkoholisme er en sykdom.
Du skal gå til legen og be om hjelp.
Morna igjen.

Setter genuint pris på alle som har svart og kan vel starte med å oppklare litt. Jeg mente å skrive hva Freak kunne gi av innsikt. Dere kan bare gjøre mye, resten må jeg få til selv.

Jeg er bare i 20 årene, ikke akkurat gammel. Har bare fullført videregående, arbeidsløs og har bokstavelig talt hundre kroner til mitt navn. En oppvekst preget av depresjon, selvskading, angst og mer problemer jeg ikke orker å nevne. Men nå klarte jeg å overkomme de psykologiske problemene imens jeg besto videregående. Så jeg stiller meg optimistisk til å klare dette alkoholproblemet itillegg.

I dag blir starten på å prøve å ta det cold turkey. Jeg er ikke uvant med å ha det litt jævlig her i livet. Betraktelig mye enklere nå som jeg ikke har penger til å kjøpe alko.

Takk igjen kjære freakere. Ha en fin dag videre, mine neste kommer nok til å være litt dritt