Nå er det vel ingen som vet hvordan endringene i åndsverkloven kommer til å bli brukt i praksis. Det er til syvende og sist opp til domstolene å forme og begrense lovens utstrekning. Jussen er som et lappeteppe som starter med lovteksten - og lovteksten er ofte veldig flertydig.

Endringene i loven er blitt innfelt under Kapittel 7a, og det er særlig § 56b som er av interesse.

Det følger av bestemmelsen at det først må sannsynliggjøres at opphavsrett eller andre rettigheter etter åndverksloven er krenket. Det er greit å ha i bakhodet at rettighetshaver allerede på dette stadiet må sannsynliggjøre at en norsk IP er brukt til å krenke opphavsretten.

Dersom rettighetshaverne og deres fullmektiger kan sannsynliggjøre at en norsk IP er brukt til å krenke åndsverk, må de begjære personopplysninger knyttet til adressen utlevert. Begjæringen fremsettes til Oslo Tingrett - uansett verneting. Det er dermed opp til domstolene om begjæringen skal tas til følge. Før domstolene bestemmer seg, skal Post- og teletilsynet anmodes om å samtykke til at vedkommende ISP fritas for taushetsplikten. Post- og teletilsynet kan nekte samtykke når det kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold. Dette vil være en temmelig snever unntaksbestemmelse - det skal mye til før utlevering av din IP kan skade staten eller allmenne interesser. Dersom den som har krav på hemmelighold bryter norsk lov - skal det også mye til for at utlevering anses urimelig.

For at begjæringen skal tas til følge, må retten finne at hensynene som taler for utlevering veier tyngre enn hensynet til taushetsplikten. Retten skal avveie hensynet til abonnenten mot rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene, sett hen til krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger. Etter en slik avveining kan retten ved kjennelse bestemme at opplysningene skal utleveres selv om samtykke av Post- og teletilsynet er nektet, eller at opplysningene ikke skal utleveres selv om samtykke er gitt.

Dersom samtykke er nektet av tilsynet, skal det mer til for retten å etterkomme begjæringen og motsatt. Retten skal videre i alle tilfeller sette opp mot hverandre hensynet til abonnenten og rettighetshaverens interesse, sett hen til krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger. Dette betyr i praksis at krenkelsens betydning for rettighetshaver må veie mer enn f.eks personvernbehovet for abonnenten. Dersom det f.eks. er lastet ned i et relativt lite omfang, skal det mye til for å oppheve taushetsplikten. Dersom kopibeskyttet materiale f.eks. er delt før utgivelse, regner jeg med dette vil virke inn på vilkårene "grovhet" og "skadevirkninger" - slik at det da skal mindre til. Dette betyr at rettighetshaverne må godtgjøre at det er krenket i det omfang, med den grovhet og med de skadevirkninger som de hevder. Dette kan medføre vanskeligheter for rettighetshaverne.

Hvilken målestokk man skal benytte ved avgjørelse om krenkelsene er av stort omfang m.v., vil praksis vise. Jeg regner med det vil bli tatt utgangspunkt i hva som er "vanlig" - men det vet man jo strengt tatt ikke. Det blir spennende å se.

Det er som sagt opp til domstolene å regulere hvor grensen skal gå - og etterhvert bør man se en ensidig praksis som virker forutberegnende for borgerne. Mitt guess er at det skal en del til før den alminnelige mann i gata blir buret inne for å ha kost seg med et par sesonger Glee, Game of Thrones, Baywatch eller hva det måtte være.

Uansett, jeg tok kontakt med put.io og spurte konkret om den norske åndverksloven. Jeg mottok et utdypende og informativt svar fra en av grunnleggerne i selskapet. Nedenfor følger både spørsmål og svar.

http://s13.postimg.org/6ofb2e913/question.jpg
http://s10.postimg.org/9ckim3iux/answer.jpg

Dermed, ved bruk av put.io, vil ikke rettighetshavere ha en norsk IP å knytte krenkelsene i mot, dersom de sjekker en torrent-swarmene man er del i. De vil kun se en nederlandsk IP - og da er det opp til nederlandsk rett å ta saken i sine hender. I og med at put.io har valgt å plassere sine servere i Nederland og opprettet selskapet i Tyrka, er man ganske trygg. Det er ikke ulovlig å laste ned i Nederland (kun opp - men det er jo put.io som seeder) og Tyrka gir en lang F i opphavsrett. Fremgangen ved å gå etter noen som har brukt put.io vil da være som følger:

1. Rettighetshavere må for å saksøke norsk borger, godtgjøre at rettigheter etter den norske åndsverklov er krenket. Det vil si at en norsk borger (eller borger som oppholder seg i Norge) må være identifiserbar blant alle som deler et åndsverk. I torrent-swarmene vil kun nederlandske IP-adresser vises - uansett nasjonalitet til brukerne. Allerede her vil man være beskyttet.

2. Det vil si at rettighetshaverne må finne andre måter å knytte norske brukere av put.io opp mot krenkelser av åndsverk på. Brukeropplysningene til put.io er ikke offentlig tilgjengelige. Hvordan rettighetshaverne skal kunne sannsynliggjøre at norske personer bryter med opphavsrettigheter via put.io er for meg uforståelig. La oss si at de mot formodning kan sannsynliggjøre at en stakkar norsk sjel har registrert en bruker på put.io, hva skjer så?

3. Jo, da må rettighetshaverne først kunne sannsynliggjøre at det skjer brudd på åndverksloven - altså at opphavsbeskyttet materiale blir krenket. Da må man kreve brukeropplysninger utlevert av put.io.

4. For å gjøre dette må man ved tyrkisk prosessfullmektig - eller noen med særskilt fullmakt av tyrkiske domstoler - begjære at put.io blir pålagt å videreformidle slik informasjon. Et av vilkårene for dette er i følge mr. Hasan at den mistanke som er rettet mot en må være av en slik art at man kan forsvare en internasjonal rettergang (skal en del til). Deretter må det foreligge skjellig grunn til mistanke om lovbrudd. I og med at put.io etterhvert sletter all informasjon som kan knytte brukere til bestemte .torrent-filer dersom man selv sletter filene - vil man måtte finne andre måter å bevise grunn til skjellig mistanke.

5. Dermed må norske myndigheter ha "muldvarper" i put.io som på en eller annen måte permanent kan lagre fil/bruker-informasjon. Slike bevis vil nok til slutt uansett bli avvist av retten med henvisning til tvisteloven § 22-7. Bestemmelsen gir retten anledning til å i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte. Dette medfører at bevis anskaffet uten hjemmel i lov, vil bli nektet ført. Som eksempel kan nevnes tilfeller av ulovlig videovervåkning. Slik spionvirksomhet som omtalt først i dette punkt. vil være uetisk og vil ikke ha noen lovhjemmel.

6. Siste mulighet er at din ISP, som mr. Hasan understreker, spesifikt overvåker din aktivitet og lagrer denne informasjon. Din ISP vil da ha taushetsplikt om forholdet etter personopplysningloven § 33 og ekom-loven § 2-9. Den nye åndsverkloven gir kun rettighetshaverne hjemmel til å kreve utlevert abonnementsinformasjon - norske ISPer vil aldri ha plikt til å varsle om ulovlige forhold.


Så... Ja, man vil kunne være tilknyttet selve put.io med en bruker - men dette vil lite trolig være nok til å sannsynliggjøre brudd på den norske åndsverkloven. Mer konkrete bevis må til.

Det er altså en grunn til at alle advokater og personer tilknytte rettighetshaverne nå sier at de skal "finkjemme" loven for å finne ut hvordan de skal gjøre dette i praksis. Jeg tar videre forbehold om at disse opplysningene ikke behøver å være juridisk riktige - og jeg vil generelt anbefale alle å se på det ovenstående som mitt personlige synspunkt på hvordan loven skal tolkes/forstås.

Helt sikret vil man kanskje ikke være før man tar i bruk VPN.


[COLOR="Silver"]edit: skrivefeil[/COLOR]