Nå er ikke regjeringskabalen lagt ennå, det er lite av konkret politikk som har blitt offentliggjort og regjeringa er selvsagt ikke kommet ordentlig i gang, men det er mye som tyder på at H/Frp blir tvunget politisk mot sentrum i de kommende fire årene for å få stortingsflertall for sakene sine, og dette er tydelig i og med at samarbeidserklæringen mellom regjeringspartiene og V/Krf er svært lite konkret på veldig mange områder.

Det som kommer til å skje er at spesielt Frp blir tvunget til å gi seg på mange av sine hovedsakerm, spesielt på innvandring og samferdsel.

Enkelte Frp-ere stilte ultimatum bare få uker før valget om at det var uaktuelt å gå inn i en regjering som finansierte veiprosjekter med bompenger. Venstres Abid Raja og andre bistandsorganisasjoner sier at den blåblå innvandringspolitikken ikke vil bli strengere enn den rødgrønnes, og at den til og med vil bli "snillere" på flere områder. Nå vet man ikke helt ennå hvor mange mindreårige asylsøkere som får bli pga asylbarn-forliket, men uansett vil resultatet bli at flere får opphold enn med den forrige regjeringen.

Frp sitt grunnfjell, kjernevelgerene, og glødende opptatt av enkeltsaker, og jeg spår at mange Frpvelgere vil få problemer med å akseptere alle kompromissene som regjeringen blir tvunget til å inngå de neste månedene og årene. Det er allerede kommet ut at eiendomsskatten består (dvs, det blir fremdeles opptil kommunene), fylkeskommunen består, vinmonopolet består, handlingsregelen ligger fast, Siv Jensen sier at Mulla Krekar ikke kan utvises osv, og får se hva mer som kommer, eller rettere sagt: ikke kommer.

Hva vil dette komme til å bety i praksis? De få forsøkene man har sett på en organisering av partier og organisasjoner som ligger på ytterste høyre har vært en fiasko, mye pga mangelen på ledestjerner og fordi det rett og slett ikke er grobunn for dette i Norge. I tillegg har vi en aktiv og smart sikkerhetstjeneste som har stoppet de fleste fremstøtene. Jeg tror at mange i Frp i de nærmeste årene kommer i større og større grad føler at partiet ikke lengre snakker deres sak, og da er det pr. i dag få alternativer. Med unntakt av at vi ikke har en økonomisk krise i Norge burde grobunnen for en større, høyreekstrem organisasjon være til stede. Hva tror dere?

Det kan godt være tilfelle.

Noe burde i hvertfall komme i løpet av oktober/november. Høyresiden må få vist at de faktisk har tenkt å gjennomføre den politikken de reklamerte for under valgkampen.

Det innebærer f.eks. å fjerne formueskatten. Til nå virker det som om Solberg har vært altfor snill med KRF og Venstre. Hun har gitt dem kompromiss etter kompromiss, men dem valgte å ikke gå inn i regjering. Det er nesten som å skulle gå all in i poker når man tror man har sjanse på straight eller flush, men ender opp med ett par.

Alt i alt har høyresiden, særlig Høyre og FRP, vist seg som svært svake i forhandlingene.
Vi får se når de kommer inn i regjeringskontorene om de får til noe, hvis ikke er vi ikke mye lengre enn når Jens Den Sleipe styrte.

Strategien til FrP som har fungert i flere tiår har jo vært å komme med krasse og kontroversielle utspill, feks at Krekar skal sendes ut uansett hva som skjer med ham dit han sendes til, og som nevnt at FrP ikke går i en regjering som baserer seg på bompenger, hvor Siv Jensen eller andre toppledere går ut i ettertid for å si at dette er enkeltpersoners utsagn og at realiteten kanskje er mer nyansert. Kjetil Solvik Olsen sa nylig at "snikislamisering" er et uheldig uttrykk og ble "irettesatt" av Christian Tybring-Gjedde samme dag om at ordet er godt og dekkende. Det er mange eksempler på dette.

Denne strategien fungerer strålende hvis målet kun er å sanke stemmer, men det er også mulig at strategien biter dem i baken nå når folk forventer konkrete resultater.

Det er lett at populistiske partier får seg en smell når de først kommer i regjering. Jeg synes at SV er et naturlig eksempel sånt sett, de har en god del populistisk politikk som aldri lar seg gjennomføre (f.eks. Norge ut av NATO) og gjorde et brakvalg i 2001 med over 12% stemmer og kom i regjering for første gang. Folk fryktet de kom til å være uansvarlige, men de hadde en ryddig finansminister og forholdt seg til realitetene. Nå kjemper de mot sperregrensen og andre partier som f.eks. MDG har tatt over velgerne som satt skuffet igjen etter to valgperioder.

For å si det sånn, MDG gjorde et bra valg og det kan godt hende de sitter i regjering om fire eller åtte år med over 10% stemmer. Og så faller de ut igjen, når oljenæringa kjører på i 2020...

SV og det som har skjedd på venstresiden de siste fire årene er jo et argument mot teorien om økt støtte til ytre høyre. Det var mange som regnet med at SVs fall ville føre til økt oppslutning om Rødt, men det skjedde jo ikke. MdG tok nok endel av disse stemmene men at Rødt sto på stedet hvil på sist valg er kanskje et bevis på at folk ikke radikaliseres så lett i den ene eller andre retningen.

De som vil ha mindre innvandring vil fortsette å stemme FRP. Kan ikke forvente for mye når de bare fikk 16%.

Hvis Frp ikke får redusert innvandringstakten er det jo meningsløst å stemme på dem, så de må jo være dumme om de går med på noe sånt.

Frps velgeroppslutning kommer til å bli halvert om de ikke får betydelig gjennomslag for innstramminger.

Hvis "den blåblå innvandringspolitikken ikke vil bli strengere enn den rødgrønnes, og at den til og med vil bli "snillere" på flere områder" er riktig, ja. Om den blir bittelitt strengere, nei.

Forøvrig greier jeg ikke forstå Abid Raja's utsagn, når begge partiene som er i regjering nå er mer innvandringskritisk enn de forrige. Enlighten me?

Jeg kan ser for meg at det med politiske ledere som slenger om seg med begreper og karakteriseringer av ulike slag vil bli en løsere kultur for hvermansen å bruke samme retorikken, men jeg tror ikke at blå-blås tilstedeværelse nødvendigvis vil bidra til økte medlemstall i nazi-leiren da folk stort sett beveger seg mot politiske ytterkanter i nedgangstider, noe jeg vil påstå ikke er tilfelle i norge i dag.

(på den annen side vil det vel i prinsippet tilsi at det etter 4 år med blå-blå regjering burde yre av høyreradikale terroristgjenger hahaha neida.

I mine øyne er SV og Frp mer eller mindre identiske; den eneste relevante forskjellen er fortegnet. De har begge vært partier som har vært store nok til å bli hørt, men små nok til at de har kunnet vare litt rabiate og appellere til velgere som er glødende opptatt av enkeltsaker. Så havnet SV i regjering og i møte med den virkelige verden fikk vi se at idealisme og realpolitikk ikke hører sammen. Tidvis var det komisk, som da Halvorsen oppfordret oss til å handle mer julegaver for å holde økonomien i gang, tidvis var det bare trist. Resulatetet er at SV har mistet gløden og appellen. Noen av velgerne deres har gått lenger til venstre og søkt trøst hos Rødt og MDG, mens mye av tapet har gått i retning av Ap. Riktignok har f.eks MDG fosset frem og gått fra å være et ubetydelig tulleparti til å bli noe som folk flest har hørt om, men de har fortsatt bare ett enkelt mandat på stortinget. De er ikke store selv om SVs fadese har gjort dem mye større.

Jeg tror ikke det er veldig kontroversielt å påstå at noe av det samme kommer til å skje med Frp nå. De vil aldri kunne være like svære i kjeften lenger (og godt er det!), de vil måtte begynne å tenke politikk og ikke bare brøle ut i natten. Idiotiske utspill som bare appellerer til folk som ikke vet hvordan statsforfatningen funker kommer det forhåpentligvis til å bli færre av. Jeg sikter til episoder som da deres daværende justispolitiske talsmann mente at Lommemannen skulle få tredve års fengsel, tilsynelatende uten å tenke over at at dette brøt med grunnloven. Et utsagn som falt i god jord hos sinte folk som krevde hevn og ikke kunne en dritt om jus, men bare pinlig for alle andre. Slikt regner jeg altså med at det blir mindre av fra Frp i fremtiden. De har vært en fargeklatt - om enn en nokså grell en - men nå er det nok slutt på det. Jeg tipper at de vil miste mye av sin oppslutning. Mye fikk de fordi folk var lei Ap, mye fikk de fordi folk trodde de vil kunne gjennomføre noe av det de står for. Om fire år vil nok folk være temmelig lei av denne regjeringen også, og gløden vil dø, akkurat som hos SV. Noen freppere - noen få - vil kanskje bevege seg over i demokratenes rekker, menjevnt over tipper jeg at en eventuell velgerflukt vil gå til H.

En skikkelig oppblomstring av nynazisme får vi nok ikke se. Dette fordi slike bevegelser gjerne er koblet med økonomisk nedgang, og selv om Frp har potensiale til å kjøre økonomien på dunken, så vil de ikke få gjort noe av det. Uten et økonomisk kollaps vil ikke nordiske ekvivalenter av Gyllent Daggry kunne slå rot her på berget.

My two cents, og selvsagt bare udokumentert og tidvis vill spekulasjon fra ende til annen .

Demokratene kanskje.

Det kan nok hende at MDG om noen år viser seg å være nok en populistisk døgnflue ala SV og sannsynligvis FRP om fire år, men jeg har mer tro på at MDG følger sine søsterpartier i Tyskland og Sverige gjennom å etablere seg med en grei base velgere.

De er et forfriskende pust i det gørrkjedelige norske politiske landskapet som skjærer gjennom blokktullet, og har en politisk visjon med betydelig sterkere politisk kraft en de gamle ideologiske partiene som strengt tatt stort sett krangler om marginale uenigheter innen fordeling av velferdskronene.

Jeg tipper vi får se en grønn oppblomstring, men det beror først og fremst på hvor egoistisk Ola Nordmann er blitt av 20 år med velsmurt oljeøkonomi.

Ja, det er Høyre og AP som vokser.

Jeg kunne nok funnet en SV-velger som ville si at SV representerer en demokratisk sosialisme som skiller seg fra de andre partiene på grunn av ting som står i en pressemelding. Jeg synes personlig at MDG minner veldig mye om miljøblokken i SV fra gamle dager og jeg vil si at som "tredje vei" minner de grønne partiene fryktelig mye om venstresiden. Husk at nettopp miljø og en tilhørende "snill-sosialisme" var de tingene SV vokste på.

Ikke det at det er noe galt i det, men miljøpolitikken som den er formulert i partiprogrammet impliserer en sterk markedsregulering, velfungerende sosiale ordninger og fokus overordnede samfunnshensyn heller enn enkeltindividets behov (...og spør du en SV-er, så vil de si at de to er akkurat det samme ). Det er i mine øyne en form for sosialisme. Og jeg er ikke en av de som bruker det som skjellsord.
Hvis grunntanken er at folk flest ikke stemmer på MDG fordi de er egoister så kommer man ikke veldig langt. Det er i alle fall noe man ikke kan si høyt, i alle fall ikke uten å dementere det titt og ofte, FrP-style.