23, Mann, Depresjon.

Er sykemeldt, gjør ingenting på hverdagene men likevel så føler jeg meg sliten, føler at jeg har jobbet et 12 timers skift.

Hvordan kan man ta en pause fra livet? Dra til et sted der man ikke trenger å bekymre seg eller tenke på noe.

Har lite penger, så en ferie til utlandet er utelukket.

Jeg sliter med det samme selv. Bortsett fra at jeg ikke er sykemeldt lenger. Har mye utdanning, men får ingen jobb. Får ikke midler til noe som helst. Ingen jobboppfølging, ingen svar på søknader, har angst og periodevis med depresjon. Det nytter ikke å være medlem av Mensa her i gården. Jeg ser ingen utvei. Uansett hva jeg bygger opp, forsvinner det eller blir ødelagt. Jeg føler meg som den eneste rusfrie nordmannen som må bo ute. Jeg skjønner bare ikke hvordan alt hvert eneste år må gå på tverke her i dette "fantastiske" landet.

Så jeg seiler vel langt av sted snart. Jeg er lei.

Slitt med angst og depresjon i ca 10 år.
Så begynte jeg å meditere...det kan jeg med hånden på hjertet si er det eneste som har funket for meg.
Det er det nærmeste jeg kommer "å ta en pause fra livet" iallefall, da du faktisk tar en pause fra alle de fucka syke tankene som går på rundgang i hodet ditt.

Er rene mirakelkuren her i gården.
Tankekjøret har nesten stoppet helt opp. Føler meg mye bedre, sover bedre og noe som begynte med 15 min meditasjon daglig har nå endt opp i 4 timer. Og nå begynner brått ting i livet å bare falle på plass av seg selv..rare greier.

Å reise vekk hjelper veldig lite, og i mange tilfeller forsterker det depresjonen.

Få legen til å skrive ut noe anti-depressiva (SSRI), f.eks. Cipralex. I kombinasjon med en annen type anti-depressiva som heter Wellbutrin, har dette gjort underverker for meg. Prøv deretter å ta tak i de underliggende problemene. Ikke undervuderer viktigheten av gode sosiale relasjoner!

Ett fellestrekk med historiene her er at dere ikke har noe å gjøre. Uten å være noe psykolog så antar jeg det har noe med saken å gjøre. Jeg var arbeidsledig i 6 mnd for en del år siden. Kombinasjonen av ingenting å gjøre, lite penger og lite mening fikk meg veldig langt ned. Jeg vil ikke gå så langt som deprimert, men langt nok. Jeg var også utrolig sliten, men jeg gjorde jo ingenting. Før arbeidsledigheten trente jeg 3-4 dager i uka, i tillegg til jobb. Når jeg var arbeidsledig trente jeg iskalde null ganger i uka.

Nå mener jeg selvsagt ikke å si at å ha noe å gjøre kurerer deppresjon. Men at det hjelper å gjøre noe meningsfylt vil jeg tro stemmer.

jeg jobbet ifra jeg var 20-25 og det er den verste perioden i livet mitt med forskjellige typer angst og perioden jeg var mest depressiv. når du skriver noe å gjøre mener du vel egentlig en betalt jobb å gå til?
jeg spilte gitar ifra jeg var 12-20 år gammel, skole frem til jeg var 16 og hadde alltid masse å gjøre.
tror jeg har sagt det 10 ganger på dette forumet og jeg sier det igjen. MEDITER https://www.youtube.com/watch?v=Qn5uPqpllGM

Jeg mener så absolutt ikke at det må være en betalt jobb. Jeg skrev meningsfylt. Hva som er meningsfylt er jo forskjellig for alle. Alt jeg vet er at å sitte hjemme å ikke gjøre noe i hvert fall ikke er meningsfylt.

Å ha en jobb, kanskje en du virkelig ikke liker eller passer til kan selvsagt være kontraproduktivt.

jeg har aldri sagt ja til noe medisiner av lege, psykologer eller psykiatere, fordi piller som regel ikke løser problemene men legger en demper eller utsetter de. jeg har hovedsaklig brukt lsd og mdma for å rydde i huet eller å finne ut av min egen tankegang. jeg har tatt sterke doser lsd alene og det har alltid hjulpet meg masse de gangene jeg har vært langt nede. har som regel vært redd og hatt noia i 0-3 timer etter virkningen har slått til også har ting begynt å falle på plass. jeg har på forhånd skrevet ned spørsmål til meg selv og ting jeg ønsker å ta opp med meg selv. mdma har jeg hatt grei effekt av hvis jeg har vært sammen med noen og vi har sittet å pratet.
dette er ikke noen oppfordring til å bruke lsd eller mdma men jeg sier det fordi det har funket for meg

Uten å være hverken ekspert eller forsker tror også jeg at mangelen på gjøremål er en sterkt medvirkende faktor, både til depresjoner og følelsen av å være konstant utslitt.

Jeg har tro på at selv helt enkle ting kan være til stor hjelp. Har også hørt fra mennesker i tilsvarende situasjoner at det er veldig lite som skal til. Noe så enkelt som å gå tur, til fast tid hver dag, kan gjøre hverdagen langt bedre. Det gir et holdepunkt i hverdagen som bidrar til å komme seg ut av senga, og det gir en tilfredsstillelse ved at man kan se tilbake på dagen og vite at man har gjort noe som er bra for seg.
De jeg kjenner som har hatt god nytte av dette startet med en enkel liten tur, kanskje bare 15-20 minutter. Etter hvert ble turene lengre. Det er et par små detaljer som disse har følt har vært avgjørende. Den første er at målet er å gå tur, ikke hvor lang turen er. På en dårlig dag kanskje bare 10 minutter, på en god dag et par timer. En annen suksessfaktor har vært å finne en runde, denne bør være så lang at den er gjennomførbar nesten uansett dagsform, men ikke lenger enn at man også kan gå den to ganger på en god dag. Samtidig må man innstille seg på at det ikke er noen skam å snu. Ofte ville de da oppleve at når de bare var begynt å gå så kunne de bestemme seg for en runde, men når runden var gjort var de også klare for en ny.

Andre enkle, men meningsfylte aktiviteter kan være å gå tur med naboens hund, hjelpe til med å klippe gress på lekeplassen i nabolaget og så videre.

Selv om det nok for mange kan være godt å komme seg bort er det også de som opplever at de tar problemene med seg, siden de heller ikke der har noen aktiviteter.

jeg dro alene til filippinene i 3 mnd for 5 år siden. tror aldri jeg har følt meg så bra som jeg gjorde under turen og ca 3-6 mnd etter jeg kom hjem. men havna etterhvert tilbake til gamle tankeganger og uvaner, så det varte ikke evig. har vært der 3 ganger og hver gang blir jeg god som ny

Å få en pause fra livet, er det det du ønsker? Jeg personlig ønsker meg en pause fra meg selv. Det er ikke verden forøvrig som er problemet her i gården, men mine egne konstante negative tanker om meg selv. Det hjelper ikke uansett hva andre måtte mene eller si, jeg har sannheten om meg selv.
Du blir ikke frisk av å gå en tur eller spise fiskeolje, meditere eller spise antidepressiva, men dersom du får skiftet fokus kan endringene starte.
Jeg mener ikke på noen måte å gjøre narr av gode råd i denne og lignende tråder.
Er det mulig å slette minner?
Klem fra Betty

Kan skrive under på at filippinene er vidunderkur! Dro ned alene for nesten 2 1/2 år siden.. Er her fortsatt, fått meg en sønn på 1år og 5mnd..

nZaal,så bra for deg, beviset på at livet kan endre seg til det bedre. Noen ganger tar endring lang tid, andre ganger skjer det over natta. Å sitte og gruble fører til mer grublerier, og til slutt er du i din egen hjernes labyrint.
Har vi for store og urealistiske forventninger til hva livet skal være?
Selv om jeg burde ha bedre vett blir jeg påvirket av media og sosiale media, vurderer å kutte drastisk ned på yttre påvirkninger. Før konsumerte jeg flere bøker i uka, men nå blir det mest nettet og TV, trist.
Går det an å gå tilbake til et litt enklere liv? Jeg kobler ikke ut vaskemaskinen, støvsugeren eller andre nødvendige hjelpemiddler, men nå er det snart nok. Kan legge til at jeg ikke er særlig aktiv på Facebook, jakter ikke likes og deler aldri. På tide å skrive et brev til en venn?
Klem fra Betty

Jeg var også alene i filippinene i 2011 å reiste fra cebu til ilo-ilo og boracay, helt fantastisk for psyken min.

Sånn var det å med meg, jeg ble så ulykkelig å deprimert i jobben at jeg sa opp og flyttet langt unna og nå sitter jeg bare inne hele dagen å ser folk glir forbi. helsevesnet er heller ikke så lystige på å høre fra meg, og legen prøver å melke ut mest mulig timer uten at noe forandrer seg til det bedre for meg.

Sjekk ut den plassen her. Det er et senter i Sverige som holder meditasjonskurs helt gratis. Alle kostnader dekkes av tidligere besøkende som har fått endret sitt livssyn. Ta deg en god 10-dagers på det senteret der så tror jeg du klarer deg. Jeg skal besøke det selv i løpet av året. Ikke for å helbrede noe, men av personlig interesse.
http://www.sobhana.dhamma.org/Dhamma...3.0.html?&L=30

Hei! Kan jeg spørre hva slags utdanning du har? Bare av nysgjerrighet.

Måtte bare få sagt at det er hyggelig å høre om folk som har resultater fra meditasjon - ble selv overasket over hvor godt det fungerer. Endelig en kontroll over egne tanker uten kjemisk hjelp.

For min del har fire ting fungert mot de negative tankene mine. Er på ingen måte mirakelkurer ettersom tankene ikke er borte, men jeg ser på de som verktøy som hjelper meg med å håndtere de negative tankene og stress. Er ikke sikkert de hjelper for andre, men i hvert fall:

1. Daglig meditasjon på minimum 10 minutter.
2. Løping, selv om jeg må stoppe opp og gå fordi jeg blir for sliten. Målet er å gjennomføre turen, selv om det innebærer at jeg må gå.
3. Kalde dusjer. Høres kanskje merkelig ut, men føler at hvis jeg klarer de minuttene det tar å vaske seg under kaldt vann så klarer jeg også å gjøre andre ting som jeg nødvendigvis ikke vil. Etter dusjen får jeg en euforisk følelse og må le.
4. Psykedeliske stoffer, spesielt LSD. Er kanskje ikke noe for alle, og anbefaler ikke å bruke det hvis man er langt nede ettersom det kan forsterke negative tanker. Har hatt både positive og negative turer som har hjulpet meg å se hva jeg må endre i livet mitt og hva som er viktig for meg.

Hvordan kan en reise gjøre livet hjemme bedre? Man kommer tilbake til problemet.
Du må kanskje finne deg selv, kanskje du er i en destruktivt sirkel? Du sitter mye hjemme, du leser om venner som stifter familie, kjøper hus, bra jobb, ferdig utdannet osv. Du måler deg mot andres fasader eller penger, du blir lagt press på hos jobben, du har presentasjon press og fasade press fra jobb kolleger osv.

Jeg har hatt og har det sikt, blir ilagt press hverdag fra andre vellykkethet, press om fast-jobb. Press om utdannelsen må gjennomføres, presser meg inn i et rutinert liv osv.
Gjør ting du hater! Selg burger, lag burger, bli ditt og datt.... Ikke rart folk er deprimert ...

Det er ikke mulig å slette minner, men det er mulig å forandre hvordan du relaterer til de.

Det er hele poenget med meditasjon. Det handler ikke om å sitte rolig for å manipulere hjernen din til å ikke tenke.
Det handler om å se tankene dine for hva de faktisk er.

Du sier at meditasjon ikke virker, men et nytt fokus vil. Da tror jeg du har missforstått litt hva det egentlig går ut på.

Jeg støtter forslagene over om meditasjon og sånt, gjerne i kombinasjon med tur i skog og mark. det hjelper meg i hvertfall

En annen ting jeg tenkte på var, hva med en skikkelig MDMA terapi runde med dine bestevenner? der du snakker ut litt og slapper av med folka, det kan danne nye følelser rundt dine kjipe tanker, og blir jo på en måte en liten pause fra livet i en 6 - 8 timers tid i hvertfall, + en skikkelig digg/fin opplevelse kan lette litt på livet i seg selv og blir på en måte ett lite lys i mørket.

For meg så blir jeg mye lettere til sinns og har ikke så dystre tanker og syn på ting etter en god runde med mdma, blir glad rett og slett

ved å dra til et land hvor det er ekstreme urettferdigheter kan det sette ting i nytt perspektiv. så det kommer veldig ann på hvor man reiser. en reise til syden hvor man bader i (og med) turister gir antakelig ikke det samme.

Hver gang jeg tar meg en fisketur så tar jeg en pause for livet

Det er ufattelig hvor mye man går grubla over iløpet av en uke på vidda

Folk anbefaler en sterk deprimert person å ta MDMA, som ikke bare er ulovlig, men som også gir depresjon og kan utløse psykiske lidelser. Noen ganger mister jeg all tro på menneskeheten, men så trøster jeg meg med at dere antageligvis ikke er blant snittet av verdens befolkning.

Igjen får jeg ikke understrekt viktigheten av å rådføre deg med en lege eller psykolog, og ikke noen forumtroll. Disse kan ødelegge livet ditt for godt.

For høyt forbruk av MDMA over lengre tid kan vel gi depresjon om jeg ikke tar feil, men noe forskning (det finnes ikke mye forskning på dette enda) antyder at det også kan være en god medisin mot depresjon.

Eller er jeg helt enig i at behandling av lege, psykolog og/eller psykiater er vesentlig tryggere enn selvmedisinering basert på råd fra et internettforum.

Dette ble litt wall of text, men hvis du bare skal gjøre en ting, burde det være å gjøre steg 1.

Har ikke en garantert 1-2-3 oppskrift for å få slutt på angst, men har hatt en del av det selv og føler det går mye bedre nå, så jeg kan si hva jeg har gjort:

1. Begynn å lese non-fiction bøker.

Det finnes 7 milliarder mennesker på jorden, det er garantert noen som har gått gjennom det samme som deg, og garantert noen som har skrevet en bok om hvordan de kom seg gjennom det. Jeg hadde hørt at man burde begynne å lese bøker, men det var vanskelig å finne ut av hvilken bok jeg skulle begynne med, det viktigste er egentlig bare å starte, så kommer man igang. Den første boken jeg leste var No Excuses - The Power of Self-Discipline.

Bestill den boken. https://www.tanum.no/_no-excuses-bri...-9781593156329

Gjør det nå.

Det er ingen grunn til å vente.

Det jeg gjorde i starten var at hver gang jeg skulle drite, istedenfor å ta med telefonen og sitte på facebook, tok jeg med boken og leste et kapittel. Det tar lang tid å komme gjennom, men hvis du bare gjør dette, leser du langt mer enn gjennomsnittspersonen.

Å lese bøker om livet og andre sine liv (biografier) er egentlig det viktigste, og alle punktene som kommer etter er basert på det jeg har lest. Hvis du bare skal gjøre en ting er dette det ene du burde gjøre.

Bøker koster ofte mindre enn 200kr, og inneholder ofte uvurderlig visdom

Ikke vent med å gjør det, du har råd til den.

Bestill den boken. Nå.

2. Sett mål som du har i livet.

Skriv de ned. Det var en undersøkelse i USA der de ringte folk opp og spurte de om nyttårsforsettene deres og om de hadde skrevet de ned. Ett år senere ringte de opp de samme personene. Husker ikke helt, men omtrent 40% av de som hadde skrevet ned forsettene deres hadde fullført, mens bare 10% av de som ikke hadde skrevet de ned hadde fullført.

Målene burde være såpass høye at de virker litt ukomfortable, men ikke så høye at du vet de er helt uoppnåelig.

Heng målene dine opp på en vegg.

Mine mål er:
- Jeg skal ha så mye penger at jeg aldri trenger å bekymre meg for det
- Jeg skal ha omtrent null sosiale hemninger, samtidig som å ha ekstremt store sosiale antenner
- Jeg skal bo på et sted hvor det er varmt året rundt

3. Hyping av meg selv / fokusering på mål

Jeg er naturlig ganske angstfull. Hvis jeg ikke er fokusert på å gjøre ting som tar meg mot målene mine, begynner det alltid å poppe opp tanker om ting som at jeg ikke kommer til å greie meg, og tenk hvis jeg ikke klarer å betale ned studielånet eller husleien, eller ting som jeg har gjort før som ikke var det lureste, selv om jeg logisk vet at det kommer til å gå fint uansett.

Måten jeg hyper meg selv på er å se bl.a. å se på motivasjonsvideoer, lese bøker, høre på podcaster av inspirerende personer og høre på veldig gira musikk som jeg liker.

4. Hør på podcast av inspirerende personer.

Vil sterkt anbefale å høre på podcaster. En jeg liker spesielt godt er The School of Greatness. Her tar Lewis Howes intervjuer med veldig inspirerende mennesker, og det er ofte folk som har vært lavest mulig, så det kan hjelpe å vite at andre har vært på samme sted som du er nå, men fortsatt har greid å oppnå fantastiske ting


Dette er det viktigste jeg har gjort. Og som sagt, hvis det er en ting du burde gjøre, så er det å bestille den boken, og lese den når den kommer frem.

Mdma har faktisk hjulpet mange, tro det eller ei. Og jeg har minimal tro på at vist man bruker det riktig at det utløser noen psykiske lidelser mer noe man får av legen kan gjøre. En del forskning som viser til at REN mdma er mindre farlig en alkohol på alle plan.
Det som gjør at jeg mister troa på menneskeheten er at folk bruker argumentet at ting ikke er lovelig! Tenk åssen det skulle gått vist alle skulle følge den farsistiske møkkaloven til en vær tid!

Mange lover og regler er åpentlyst ikke satt for folkets egent beste. (Og for de som ikke ser det, værså grei og sjekk opp temaet litt)

Anbefaler sterkt å se denne episoden med folkeoplysningen som handler om legemiddelverket:
https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysn...ng-2/episode-3


Eller vist noen skulle følge rådet mitt med mdma så sjekk ut denne først:
http://www.rollsafe.org/

heisann
jeg ser du overdriver veldig når du skriver "noen ganger mister jeg all tro på menneskeheten", i.o.m. at du trøster deg med at gjennomsnittet ikke er åpen for at mdma kan virke mot angst, depresjon, ptsd og endre tankegangen om f.eks at man skal dø, permanent. jeg er enig i at det er viktig å rådføre seg med lege eller psykologer og de må forholde seg til at det er ulovlig med mdma. men det finnes psykologer og leger som er uenig i at det er ulovlig. det finnes psykologer som bruker mdma i sin terapi med pasienter og det er ikke snakk om å ta mdma resten av livet, men f.eks 4 ganger. viste du at mdma er ca like farlig som hesteridning?

du sier også at oss forumtroll kan ødelegge livet for godt ved å komme med forslag og det syntes jeg er langt bak mål, langt utenfor stadion. det er alltid bra med forslag og innspill uansett hva det måtte være så lenge man er kritisk og ikke tar noe for god fisk.

ha en riktig fin helg! og hvis du skal drikke deg full og feste i helgen må du være forsiktig, alkohol kan jo være kjempe farlig og skadelig for deg og de rundt deg

Alt er veldig forvirrende og rotete oppi hode mitt fortiden, så har bevisst latt vær å svare på denne tråden for å kunne komme med en god tilbakemelding, men for vel bare gjøre det beste.

Har valgt å ikke spesifisere tråden til kun min egen situasjon ved å oppgi my informasjon om meg, på den måten så kan kanskje andre som lurer på det samme lese denne tråden.

__

For meg så hjelper ikke meditasjon noe som helst, har prøvd mye å lenge. Jeg har ingen kontroll på min egen mentale helse. Trene, spise riktig, være sosial osv. hjelper ingenting, har prøvd denne livsstilen leeenge, det virket heller negativt med tanke på at jeg ikke unnslippe hverdagen med å drikke, spise mye osv. Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre... Men takk for alle svar, setter stor pris på det.

Det høres ikke ut som om du har det greit i det hele tatt. Er du i kontakt med lege utover det at du er sykemeldt?
Kanskje trenger du medisiner i en periode og psykolog/psykiater. Du kan ikke bare tenke deg ut av en dyp depresjon med viljekraft slik noen hevder.,dessuten skal du ikke ha det så vondt når det finnes hjelp.
Kan du fortelle litt mer om deg selv og din sosiale situasjon, venner, familie, omgivelsene du lever i og andre ting som kan ha betydning?
Av egen erfaring vet jeg at det hjelper å dele tankene sine med andre, selv med ukjente på et nettforum.
Jeg ønsker deg alt godt.
Klem fra Betty

det var trist å høre men du har ihvertfall prøvd. du må nesten kontakte legen din og få henvisning til profesjonell hjelp. jeg har prøvd alt og det eneste som har hjulpet er meditasjon. men vi er jo alle forskjellige. god bedring

Kast alle klærna dine, tren litt selv om det er jævli hat, kjøp nye klær som du ser bra ut i, gå til frisøren og spis sundt. Det gjorde underverker for meg. fra å føle meg som en taper, til å få et positivt selvbilde.

Jeg ser ikke spessielt pen ut, men etter dette føler jeg meg kjekk. det er lettere å være snill, og folk respekterer meg mer og tar meg seriøst og er snille tilbake

Ts rus kan være et frikvarter, en pause fra alt som er tungt og vanskelig. Og er du super heldig så trenger du ikke betale "overtrekksgebyret" når rusen erpå tilbakegang og du blir nykter. Du kan være heldig, men sannsynligvis pga din form idag så vil nedturen bli et helvete. Du får nesten selv velge om det er verdt det - idag er du deprimert. Hvordan ville du taklet evt. tilleggsproblem som rusmisbruk og kronisk pengemangel?

Det å "flykte fra" eller finne godfølelse ved hjelp av rus eller mat er en dårlig mestringsstrategi. Det hjelper der og da, kanskje. Men alt før mettheten er over så er skamfølelsen og selvkritikken for nok en gang å vært svak og ikke klart å begrense seg der. Og skammen er ikke enkel den heller. Vært der selv.

Du trenger å finne deg alternative mestringsstrategier, altså noe du kan gjøre når ting blir vanskelig. Som ikke er skadelig for deg, og som ikke fører deg inn i et selvdestruktivt mønster og endeløs skam. Sender deg en PM.



Et positivt selvbilde er bra for alle, men å basere rådene sine kun på egne erfaringer og referanser kan bli veldig snevert. Spesielt siden det hos ts foreligger en diagnose, en feilsammensetning av kjemikalier i hjernen. Antakeligvis må det medisiner til sammen med terapi for å komme tilbake til livet. Tror dessverre nytt tøy ikke er nok. Men klart, kombiner gjerne dette med evt. terapeutisk og medikamentell behandling og det kan bli en bra ting. Egenomsorg og selvbilde er viktige ting.


Bra du har finni trua på deg selv. Respekt.