I den siste tiden har jeg merket at det har vært mye oppstyr rundt Apple, og Mac her på dette forumet. Og jeg har også merket at enkelte av dere har blitt rimelig lei av alt maset. Å presse folk til å bytte til mac er som å presse en religion på andre. De fleste som bytter oppdager mac på egenhånd uansett. Ja, mac er skummelt nær religion. Tidligere har det kanskje vært vanskelig å skjønne, mac har aldri vært fryktelig mye mer attraktivt enn windows, og de har ikke akkurat samarbeidet så bra. Men mac har forandret seg, mange tenker fremdeles på OS 9 og eldre. De husker mac fra gamle dager, da de hadde større markedsandel enn i dag. Mac har forandret seg, Apple har forandret seg.. De har slått seg sammen med open source folket, og gitt mye tilbake. Det er noe alle dere linux mennesker burde være glad for. Det er kanskje noen som synes at Apple har stjålet fra open source prosjekter, ikke det at jeg har kommet over noen av dem. Men husk at Darwin (basen til Mac OS X) er open source, og apple har bidratt mye til blandt annet samba og opendirectory.
Grunnen til at jeg skriver dette er ikke for å prøve å presse på dere mac igjen. Jeg har nylig kjøpt en Powerbook 15", og jeg vil gi dere den nakne usensorerte sannheten om hvordan det er. Etter det skal jeg slutte å mase. Kanskje mac aldri var ment til å ha mange brukere. Det er liksom noe spesielt med å eie en mac. Det er litt kult å ha noe som er litt annerledes enn det alle andre har. Hvis alle hadde hatt mac hadde det ikke vært noe morro å eie en.
Forresten, om du har kommet så langt som hit, har du helt sikkert lest mer enn det enn gjennomsnittlig freakforumer leser av en post i dag. Jeg forventer ikke at denne tråden skal vare lenge. Men det hører til en helt annen diskusjon.
Jeg kjøpte Powerbooken for ca. en uke siden nå. Jeg var på ferie i australia, og på veien hjem stakk vi innom Singapore. Jeg har spart til Powerbook 15" en stund nå, og hadde fortsatt litt igjen. Jeg hadde tenkt til å kjøpe Superdrive versjonen på nettet og bytte superdriven med combi (superdriven har 0,25 Ghz mer og kommer med Airport Extreme (WiFi)). Men i Singapore kostet den nesten 5000kr mindre (de har nesten ingen moms). Så jeg lånte litt penger av pappa og kjøpte den der og da (med superdrive, den var fortsatt billigere). Da jeg kom hjem til hotellet, plugget jeg laptoppen rett i. Jeg startet opp, og den spurte meg om språk og hvor jeg bodde. Jeg valgte engelsk språk, men valgte selvfølgelig at jeg bodde i Norge. Den spurte meg om CD'en, og det eneste jeg trengte å gjøre etter det var å sette opp en bruker. Ikke noe produktaktivering, og ingen drivere eller noe som skulle settes opp. Maskinen startet opp, og jeg ble møtt av den kjente docken og et finder vindu. Ettersom det var engelsk tastatur var jeg glad for at den satt alt+ q, o og a til æ, ø og å. Selv om det var lett å bytte tastaturoppsett til norsk. En stund bare leket jeg meg, fiksa litt på docken og utseendet på OS'et. Men så tenkte jeg at jeg kunne skjekke bildene fra ferien, jeg hadde tatt rimelig mange bilder med digitalkameraet. Jeg var litt urolig for at den kanskje ikke ville støtte det, men da jeg plugget den i så startet iPhoto. Programmet spurte meg om jeg ville bruke iPhoto til kameraet mitt, og om jeg ville importere bildene. Det tok litt tid å importere bildene, kameraet bruker USB 1.1. Da jeg var ferdig lå alle bildene der, og jeg kunne bla igjennom dem med lysets hastighet... nesten. Og dette var iPhoto 2. Dette var rett etter Macworld San Francisco 2004, så den kom ikke med iLife '04. Etter å lekt litt med iPhoto, Enhance (en knapp som automatisk fikser fargene på bildet) er forresten verdt sine pixler i gull, tenkte jeg at jeg skulle prøve WiFi mulighetene til den nye laptopen min. Hotellet hadde trådløs internett til gang i lobbyen, en svindyr internettilgang om jeg får si det, 120kr for 100min. Nede i lobbyen fant powerbooken det trådløse nettverket med en gang, og logget seg inn siden det ikke var noe annet nettverk i nærheten. Ikke noe mas å begynne å surfe, startet safari og skjekket blandt annet etter et IRC program så jeg kunne chatte med dere. Til nå har dette vært den kjedeligste maskinen jeg noen gang har hatt. Den gjør nesten alt for meg, og om det er noe jeg vil gjøre annerledes så klager den ikke. Den har ikke hatt noe problemer med å snakke med noe av det eksterne utstyret mitt (jeg testet senere mamma sitt digitalkamera også). Jeg hadde ikke sett noe som lignet på en kræsj. Jeg var vandt til å måtte prøve å tvinge Windows maskinen til å gjøre det jeg ville, og klikke bort en armada av errors. Og den uendelige søken etter programmer som gjør akkurat det du vil. Okey, det var litt overdrivelse, men det er sant at Mac OS X nesten kjedet livet av meg. Men nå møtte jeg min første (og siste til nå) kræsj. Det var kanskje heller en bug, og sikkert noe jeg gjorde feil. Sherlock, et program som søker på internett uten at du behøver å besøke sidene du skal søke på, ga meg en error da jeg gikk ut. Da jeg gikk inn igjen, så var alle ikonene i Quickbaren borte. Det var selvfølgelig bare å dra dem tilbake, men litt irriterende. Etter det hjalp jeg fetteren min med å rippe inn alle CD'ene hans til den nye iPoden hans. Noe som gikk som en drøm med iTunes. Selv en CD som påsto at den hadde en slags piratbeskyttelse tok den. Jeg oppdaget forresten at det ikke var lurt å rippe mens jeg installerte programmer, det gikk utrolig treigt. Jeg får begynne å ta rådet Windows ga meg, og lukke alle programmer. Men det er ikke noe problem, nesten alle programmer kan du bare dra over i Applications mappen. Ingen systemfiler å bekymre seg over, å avinstellere er bare å slette filen. På flyet hjem så jeg på Matrix Reloaded DVD'én, som var null problem med DVD Player, nok et suverent apple program som følger med OS X. Batteriet gikk ut før jeg ble ferdig, men jeg hadde brukt litt tid på iPhoto før jeg startet filmen. Dessuten satt jeg den bare på sleep da flymaten (uff!) kom.
Opplevelsen siden det har ikke vært noe spesielt annerledes. Litt kjedelig, men Mac OS X er det vakreste, mest effektive, mest konfigurerbare, enkleste, mest integrerte operativsystemet jeg har sett noen gang. Den klaget ikke over å bli koblet i et windows nettverk, bare viste meg alle arbeidsgrupper og brukere, og jeg kunne velge om jeg ville dele mine filer og. Den kom med innebygget FTP, Windows deling, Web og Personal File sharing. Ingen av dem trengs å settes opp, bare å trykke start (du kan konfigurere dem om du trenger det). Jeg har prøvd tre forskjellige muser, og den fungerte med alle. Å bruke enknappsmus på mac blir man forresten fort vandt til om man vil, man trenger det ikke til programmene som følger med. Men alle støtter det.
Jeg kan godt si at mac ikke er noen god spilleplatform, men det er utrolig mange spill som kommer til mac nå, bare skjekk webstoren dems. Jeg installerte Quake 3, og både Urban terror og Rocket arena mod'ene fungerte supert. Det var litt lav framerate inntil jeg fant et lite script som ga Quake 3 litt høyere prioritet. Nå er det bedre framerate enn PC'en min (riktignok 1,4ghz med GF3), og grafikken er super. Men jeg kan ikke love at andre spill er like bra porta. Noen er rett og slett dårlige. Men du kjøper ikke mac for å spille, en Powermac G5 er sikkert super på Quake 3, Warcraft 3 og kanskje UT2003, men neppe bra på andre spill som er porta.
Jeg skrev dette i håp om at dere som fortsatt bruker windows, skal se hvordan det egentlig er å eie en mac. Jeg vil ikke at noen skal gå over til Mac og bli skuffet. Med unntak av spill gjør powerbooken min alt x86'en min gjør, og litt til. Jeg kan forresten nevne at den ikke har vært på mer enn 2-3 timer denne uken. Om dere er i utlandet, stikk innom et AppleCenter og ta en titt, det er alt jeg spør dere om. Om du synes de er dyre, tenk på at de kommer med blandt annet airport ekstreme og Gigabit ethernet. iMac'ene kommer med flatscreen display og powerbooken tar mindre plass og er lettere enn noen Windows laptop. De lager nesten ingen støy, og er vakrere enn noen modda x86 PC kan bli. Og alle kommer med Mac OS X, som kommer med de fleste programmene du har bruk for ut av boksen.
Før jeg sier takk for meg, må jeg nevne at jeg har hørt noen som sier Mac designet er dårlig. Jeg har slått ned på det tidligere, men alle har sin smak. Ja, du kan skinne Mac OS X. Om du har lyst kan du til og med få Luna fra Windows XP.
Jeg gidder ikke legge ved noen bilder, den er akkurat samme laptop som Gusto har, med engelsk tastatur (hater å programmere med norsk). Denne posten ble forresten mye mer appelativ enn jeg ville. Jeg kunne skrevet dobbelt så mye bra om mac, men jeg vil bare fortelle hvordan jeg opplevde det. For å balansere det litt kan jeg nevne at det eneste Mac OS X har stjålet fra windows er den irriterende egenskapen at Finder, en slags explorer til mac, nesten henger seg når du kobler til eksterne servere, spesielt treige FTP'er og iDisk hvis du har dårlig tilkobling. Jeg måtte restarte powerbooken en gang. Du bruker ikke finder som ftp klient over internet, men jeg bare nevner det.
Takk for meg, posten er allerede lenger enn det en gjennomsnittlig amerikaner leser i året.
Audun Wilhelmsen
Grunnen til at jeg skriver dette er ikke for å prøve å presse på dere mac igjen. Jeg har nylig kjøpt en Powerbook 15", og jeg vil gi dere den nakne usensorerte sannheten om hvordan det er. Etter det skal jeg slutte å mase. Kanskje mac aldri var ment til å ha mange brukere. Det er liksom noe spesielt med å eie en mac. Det er litt kult å ha noe som er litt annerledes enn det alle andre har. Hvis alle hadde hatt mac hadde det ikke vært noe morro å eie en.
Forresten, om du har kommet så langt som hit, har du helt sikkert lest mer enn det enn gjennomsnittlig freakforumer leser av en post i dag. Jeg forventer ikke at denne tråden skal vare lenge. Men det hører til en helt annen diskusjon.
Jeg kjøpte Powerbooken for ca. en uke siden nå. Jeg var på ferie i australia, og på veien hjem stakk vi innom Singapore. Jeg har spart til Powerbook 15" en stund nå, og hadde fortsatt litt igjen. Jeg hadde tenkt til å kjøpe Superdrive versjonen på nettet og bytte superdriven med combi (superdriven har 0,25 Ghz mer og kommer med Airport Extreme (WiFi)). Men i Singapore kostet den nesten 5000kr mindre (de har nesten ingen moms). Så jeg lånte litt penger av pappa og kjøpte den der og da (med superdrive, den var fortsatt billigere). Da jeg kom hjem til hotellet, plugget jeg laptoppen rett i. Jeg startet opp, og den spurte meg om språk og hvor jeg bodde. Jeg valgte engelsk språk, men valgte selvfølgelig at jeg bodde i Norge. Den spurte meg om CD'en, og det eneste jeg trengte å gjøre etter det var å sette opp en bruker. Ikke noe produktaktivering, og ingen drivere eller noe som skulle settes opp. Maskinen startet opp, og jeg ble møtt av den kjente docken og et finder vindu. Ettersom det var engelsk tastatur var jeg glad for at den satt alt+ q, o og a til æ, ø og å. Selv om det var lett å bytte tastaturoppsett til norsk. En stund bare leket jeg meg, fiksa litt på docken og utseendet på OS'et. Men så tenkte jeg at jeg kunne skjekke bildene fra ferien, jeg hadde tatt rimelig mange bilder med digitalkameraet. Jeg var litt urolig for at den kanskje ikke ville støtte det, men da jeg plugget den i så startet iPhoto. Programmet spurte meg om jeg ville bruke iPhoto til kameraet mitt, og om jeg ville importere bildene. Det tok litt tid å importere bildene, kameraet bruker USB 1.1. Da jeg var ferdig lå alle bildene der, og jeg kunne bla igjennom dem med lysets hastighet... nesten. Og dette var iPhoto 2. Dette var rett etter Macworld San Francisco 2004, så den kom ikke med iLife '04. Etter å lekt litt med iPhoto, Enhance (en knapp som automatisk fikser fargene på bildet) er forresten verdt sine pixler i gull, tenkte jeg at jeg skulle prøve WiFi mulighetene til den nye laptopen min. Hotellet hadde trådløs internett til gang i lobbyen, en svindyr internettilgang om jeg får si det, 120kr for 100min. Nede i lobbyen fant powerbooken det trådløse nettverket med en gang, og logget seg inn siden det ikke var noe annet nettverk i nærheten. Ikke noe mas å begynne å surfe, startet safari og skjekket blandt annet etter et IRC program så jeg kunne chatte med dere. Til nå har dette vært den kjedeligste maskinen jeg noen gang har hatt. Den gjør nesten alt for meg, og om det er noe jeg vil gjøre annerledes så klager den ikke. Den har ikke hatt noe problemer med å snakke med noe av det eksterne utstyret mitt (jeg testet senere mamma sitt digitalkamera også). Jeg hadde ikke sett noe som lignet på en kræsj. Jeg var vandt til å måtte prøve å tvinge Windows maskinen til å gjøre det jeg ville, og klikke bort en armada av errors. Og den uendelige søken etter programmer som gjør akkurat det du vil. Okey, det var litt overdrivelse, men det er sant at Mac OS X nesten kjedet livet av meg. Men nå møtte jeg min første (og siste til nå) kræsj. Det var kanskje heller en bug, og sikkert noe jeg gjorde feil. Sherlock, et program som søker på internett uten at du behøver å besøke sidene du skal søke på, ga meg en error da jeg gikk ut. Da jeg gikk inn igjen, så var alle ikonene i Quickbaren borte. Det var selvfølgelig bare å dra dem tilbake, men litt irriterende. Etter det hjalp jeg fetteren min med å rippe inn alle CD'ene hans til den nye iPoden hans. Noe som gikk som en drøm med iTunes. Selv en CD som påsto at den hadde en slags piratbeskyttelse tok den. Jeg oppdaget forresten at det ikke var lurt å rippe mens jeg installerte programmer, det gikk utrolig treigt. Jeg får begynne å ta rådet Windows ga meg, og lukke alle programmer. Men det er ikke noe problem, nesten alle programmer kan du bare dra over i Applications mappen. Ingen systemfiler å bekymre seg over, å avinstellere er bare å slette filen. På flyet hjem så jeg på Matrix Reloaded DVD'én, som var null problem med DVD Player, nok et suverent apple program som følger med OS X. Batteriet gikk ut før jeg ble ferdig, men jeg hadde brukt litt tid på iPhoto før jeg startet filmen. Dessuten satt jeg den bare på sleep da flymaten (uff!) kom.
Opplevelsen siden det har ikke vært noe spesielt annerledes. Litt kjedelig, men Mac OS X er det vakreste, mest effektive, mest konfigurerbare, enkleste, mest integrerte operativsystemet jeg har sett noen gang. Den klaget ikke over å bli koblet i et windows nettverk, bare viste meg alle arbeidsgrupper og brukere, og jeg kunne velge om jeg ville dele mine filer og. Den kom med innebygget FTP, Windows deling, Web og Personal File sharing. Ingen av dem trengs å settes opp, bare å trykke start (du kan konfigurere dem om du trenger det). Jeg har prøvd tre forskjellige muser, og den fungerte med alle. Å bruke enknappsmus på mac blir man forresten fort vandt til om man vil, man trenger det ikke til programmene som følger med. Men alle støtter det.
Jeg kan godt si at mac ikke er noen god spilleplatform, men det er utrolig mange spill som kommer til mac nå, bare skjekk webstoren dems. Jeg installerte Quake 3, og både Urban terror og Rocket arena mod'ene fungerte supert. Det var litt lav framerate inntil jeg fant et lite script som ga Quake 3 litt høyere prioritet. Nå er det bedre framerate enn PC'en min (riktignok 1,4ghz med GF3), og grafikken er super. Men jeg kan ikke love at andre spill er like bra porta. Noen er rett og slett dårlige. Men du kjøper ikke mac for å spille, en Powermac G5 er sikkert super på Quake 3, Warcraft 3 og kanskje UT2003, men neppe bra på andre spill som er porta.
Jeg skrev dette i håp om at dere som fortsatt bruker windows, skal se hvordan det egentlig er å eie en mac. Jeg vil ikke at noen skal gå over til Mac og bli skuffet. Med unntak av spill gjør powerbooken min alt x86'en min gjør, og litt til. Jeg kan forresten nevne at den ikke har vært på mer enn 2-3 timer denne uken. Om dere er i utlandet, stikk innom et AppleCenter og ta en titt, det er alt jeg spør dere om. Om du synes de er dyre, tenk på at de kommer med blandt annet airport ekstreme og Gigabit ethernet. iMac'ene kommer med flatscreen display og powerbooken tar mindre plass og er lettere enn noen Windows laptop. De lager nesten ingen støy, og er vakrere enn noen modda x86 PC kan bli. Og alle kommer med Mac OS X, som kommer med de fleste programmene du har bruk for ut av boksen.
Før jeg sier takk for meg, må jeg nevne at jeg har hørt noen som sier Mac designet er dårlig. Jeg har slått ned på det tidligere, men alle har sin smak. Ja, du kan skinne Mac OS X. Om du har lyst kan du til og med få Luna fra Windows XP.
Jeg gidder ikke legge ved noen bilder, den er akkurat samme laptop som Gusto har, med engelsk tastatur (hater å programmere med norsk). Denne posten ble forresten mye mer appelativ enn jeg ville. Jeg kunne skrevet dobbelt så mye bra om mac, men jeg vil bare fortelle hvordan jeg opplevde det. For å balansere det litt kan jeg nevne at det eneste Mac OS X har stjålet fra windows er den irriterende egenskapen at Finder, en slags explorer til mac, nesten henger seg når du kobler til eksterne servere, spesielt treige FTP'er og iDisk hvis du har dårlig tilkobling. Jeg måtte restarte powerbooken en gang. Du bruker ikke finder som ftp klient over internet, men jeg bare nevner det.
Takk for meg, posten er allerede lenger enn det en gjennomsnittlig amerikaner leser i året.
Audun Wilhelmsen
Sist endret av Skyfex; 23. februar 2004 kl. 18:28.
