Sitat av DonTomaso
DLF er for meg et eksempel på stjeling av ord for å rettferdiggjøre en politikk som ikke samsvarer med ordet. På lik linje som når Bush snakker om "frigjøring" av folket i "fiendtlige stater" for å rettferdiggjøre mordet på en sivilbefolkning, snakker DLF om "liberalisme" og "frihet" når de egentlig mener å tvangsinnføre en ideologi som i mange tilfeller fører til elendighet for folka det går utover.
Jeg vet ikke hva du mener med «tvangsinnføre», all den tid DLF er et demokratisk parti. At DLFs politikk fører til elendighet, er for øvrig en påstand som helt klart er i strid med empiri. Alle land som har adoptert liberalistiske økonomiske systemer har oppnådd en massiv velstandsøkning, fattigdomsreduksjon og teknologisk utvikling på kort tid. I tillegg er det en klar sammenheng mellom fri økonomi og fritt samfunn. De landene som i dag har ytringsfrihet, stemmerett, stor grad av sosial frihet, etc. er også de landene som har stor grad av økonomisk frihet.
Sitat av DonTomaso
"Liberalisme" høres bra ut i mange ører, og jeg som er kommunist er også for individets frihet (selv om -L- prøver å påstå noe annet), men meg og -L- definerer frihet på forskjellige måter.
Jeg er fullt klar over at kommunister hevder å være for frihet. Men mens liberalister ønsker frihet fra tvang, ønsker kommunister frihet fra
virkeligheten. De klager over at mennesket er ufritt fordi det må ha mat, fordi det må produsere for å overleve, fordi tyngrekraften nekter det å fly. Dét er en helt feilaktig – og virkelighetsfjern – forståelse av begrepet 'frihet'.
Sitat av DonTomaso
Jeg støtter tanken om at hvis man kommer i sosial nød skal man ha et apparat som tar vare på deg hvis du blir syk eller ufør. Dette er DLF mot.
Dette er galt. DLF er motstandere av et
offentlig apparat for sosiale støtteordninger, men de er ikke motstandere av forsikringsordninger, veldedighet og andre støtteordninger.
Problemet med et system med offentlige støtteordninger, det vil si: problemet med en
rett til å leve på andres bekostning, er at man oppmuntrer til gal type atferd. I et liberalistisk samfunn oppmuntrer man til og belønner produktivitet; i en velferdsstat belønner man dem som best klarer å sno seg i villniset av reguleringer, de som best klarer å grafse til seg mest mulig av andres midler ved hjelp av lobbyvirksomhet, bestikkelser og liknende metoder. Man belønner de uærlige.
Jeg mener at velferdsstaten på mange måter graver sin egen grav, nettopp ved å oppmuntre til parasittisme heller enn produktivitet. Arbeiderbevegelsen hadde for flere decennier siden et slagord som lød som følger: «Gjør din plikt, krev din rett». I dag er slagordet noe mer i retning av «Krev din rett». Dette manifesterer seg blant annet i en kraftig økning i trygdede. I dag er det hele 25 % av Norges befolkning i arbeidsfør alder som går på trygd.
Jeg mener følgelig at både samfunnet og de fattige tjener på et samfunn uten offentlige støtteordninger. Samfunnet tjener på det i den forstand at fattige oppmuntres til produktivitet fremfor parasittisme, mens det enkelte individ tjener på det i den forstand at de ikke passiviseres av støtteordningene, med de negative konsekvenser det har, deriblant økt frekvens av psykiske problemer, samlivsbrudd, vold, etc. Et annet poeng er at velferdsstaten skaper arbeidsledighet med sine inngrep i økonomien; det hadde vært bedre både for samfunnet og det enkelte individ om folk hadde muligheten til å arbeide istedenfor å gå på trygd.
Sitat av DonTomaso
Jeg er for at befolkninga i land som Norge er politisk uenige i skal kunne leve uten redsel for å bli bomba. Dette er DLF mot.
Igjen galt. Iran og Nord-Korea representerer ikke politisk uenighet; de representerer en trussel mot vestlig sivilisasjon. Dersom du ikke ser forskjell på at vi debatterer i dette forumet (politisk uenighet) og at Iran og Nord-Korea utvikler atomvåpen som de kan bruke mot vesten, foreslår jeg en «re-connect to reality».
Sitat av DonTomaso
Jeg er for at det finnes lover og regler som hindrer store konsern i å kjøpe opp alt som finnes av konkurranse slik at man til slutt ender opp med enorme monopolkonsern. Dette er DLF mot. Og dette er kun tatt fra programmet.
Det er riktig at DLF er for individers rett til å bestemme over sin egen eiendom og rett til å handle med andre. Det er imidlertid ikke riktig at en slik politikk vil føre til enorme monopolister. Se på situasjonen i dagens Norge: Hvem er det som har meget store markedsandeler i forskjellige markeder? Jo, det er de offentlige oppnevnte monopolene som senere har blitt privatisert: SAS-Braathens, Tine, Statkraft, Statoil, etc. Tilfeldigvis er dette også de samme selskapene som har blitt beskyldt for korrupsjon, utnyttelse av markedsmakt og rovprising.
Hva forteller dette oss? Det forteller oss at det ikke oppstår reelle monopoler i frie markeder. Reelle monopoler (coercive monopolies) innebærer at markedet er stengt for konkurrenter, og dette kan kun oppnås ved at det offentlige nekter potensielle konkurrenter adgang til markedet. Microsoft har for eksempel ikke et reelt monopol, da de ikke har makt til å nekte noen adgang til markedet for operativsystemer.
At en aktør har en stor markedsandel i et fritt marked, er ikke noe problem så lenge markedet er åpent for konkurrenter. Ettersom det er umulig for private aktører i et fritt marked å sette opp uoverstigelige barrierer for å etablere seg i markedet, vil selv ikke en monopolist være uten konkurranse; dette fordi den må ta hensyn til potensiell konkurranse. Setter den prisene for høyt, vil det oppstå et marked for konkurrenter. Monopolisten er selvsagt interessert i å beholde monopolet sitt, og en rasjonell monopolist vil derfor sørge for at prisene holdes lave nok til at det ikke blir lønnsomt for konkurrenter å etablere seg i markedet. En irrasjonell monopolist vil øke prisene kraftig, men da vil det oppstå marked for konkurrenter i markedet.
Det har også vært en positiv utvikling med hensyn til konkurransesituasjonen i forskjellige bransjer i forbindelse med utviklingen på IKT-området:
- Markedene utvides: Istedenfor å etablere en platebutikk som henvender seg til et begrenset antall mennesker innenfor et geografisk område, kan man i dag etablere platebutikker på nettet, med den følge at man får store deler av verden som marked. Dette øker også graden av konkurranse, ettersom det ikke lenger blir mulig å få monopol i platemarkedet, selv på små steder. Selv på små steder vil man nemlig få konkurranse fra nettbutikkene.
- Markedene blir mer gjennomsiktige: På internett kan forbrukere sammenlikne priser og tjenester før de kjøper. Det blir enklere å få informasjon om hvilke varer man er best tjent med å kjøpe.
- Markedsadgangen forenkles: Å etablere en nettbutikk innebærer betydelige lavere kostnader enn å etablere en butikk på et kjøpesenter eller et annet sted.
Med grunnlag i dette kan man hevde at trenden går i retning av mer konkurranse, ikke mindre. Microsofts konkurrenter på markedet for operativsystemer har også fått større muligheter til å utvide sine markedsandeler som en følge av denne utviklingen.
Det er heller ikke slik at det er en naturlov at prisene øker når en aktør får monopol i et fritt marked. I utgangspunktet vil det skje en prisøkning i en overgang fra et marked med mange aktører til et monopolmarked, men man må heller ikke glemme at markeder med få og store aktører også har fordeler sammenliknet med markeder med mange aktører. En overgang til monopol vil kunne medføre stordriftsfordeler, noe som igjen medfører lavere produksjonskostnader, mulighet for innkjøp av større kvanta, etc., og dermed mulighet for lavere priser i forhold til et marked med mange aktører.
Et viktig spørsmål er også forskning og utvikling av nye og mer effektive produksjonsmetoder. Et eksempel er medisinmarkedet; i dette markedet er det noen få aktører som hver har store markedsandeler. Dette er nødvendig for at de skal kunne utvikle nye medisiner. Uten forholdsvis store markedsandeler, vil ikke den enkelte aktør ha mulighet til å bruke store summer på utvikling av nye medisiner som ikke nødvendigvis vil gi inntjening på sikt. I et marked med «fullkommen konkurranse», ville aktørene være for små til å kunne gjøre dette.
At en aktør har monopol i et marked, betyr heller ikke at potensielle konkurrenter må utfordre monopolisten i det samme markedet; de kan istedenfor utvide markedet ved å henvende seg til forbrukere som ennå ikke er en del av markedet, eller i alle fall forbrukere som monopolisten ikke satser like mye på. Se for eksempel på flymarkedet: Lavkostselskapene henvender seg her til enkeltkunder, som ønsker lavest mulig pris og ikke er så opptatt av hva slags tjenester de får ut over selve flyturen («low cost, no frills»). Dette i motsetning til de tradisjonelle flyselskapene, som primært henvendte seg til bedriftskundene, og i liten grad konkurrerte på pris på personbilletter. Flymarkedet er også et marked med svært høye etableringskostnader, uten at det har stoppet Ryanair, Easyjet og andre lavkostselskaper fra å etablere seg der. Et annet eksempel er, som nevnt ovenfor, nettbutikkene som utvider markedet i geografisk område.
Empiri viser også at frie markeder er svært dynamiske, med stor utskiftning av aktørene i markedet. Av de 20 største selskapene i De forente stater i 1967, var kun 11 blant de 60 største i begynnelsen av 2004. Flere selskaper som ikke engang eksisterte for 35 år siden, ligger nå blant de 20 største, blant annet Microsoft, Home Depot, Intel og Oracle.
Sitat av DonTomaso
Jeg er i tillegg blitt såpass lei av politisk tomprat at jeg vet at man ikke kan definere et politisk parti etter prinsipprogrammet deres. DLF skriver mye fint om fremskritt, fornuft, frihet og rettigheter i programmet sitt, men den praktiske politikken har lite med dette å gjøre.
Jeg kan ikke se at du har påvist at noe i DLFs politikk motsier prinsippene om «fremskritt, fornuft, frihet og rettigheter».
Sitat av DonTomaso
(Men hva alt dette har i en tråd om en aksjon mot KRF å gjøre vet jeg ikke.)
Det burde vel du vite, i og med at det var du som kom inn på temaet DLF.