Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  55 4551
Har lest litt rundt på nettet etter at NRK sendte «Folkeopplysningen» om klima og miljø. Man kan si mye om Andreas Wahl, men dette var nok en av hans sterkeste opptredener. I motsetning til noen av hans andre programmet (blant annet den om sukker), så ble ikke noe informasjon tilbakeholdt her. Alle sider fikk lov til å si sin sak, og det er tydelig at man trenger et tydelig skifte i nordmenns måte å leve på hvis man ønsker å leve en bærekraftig livsstil.

Det er nå et tydelig konsensus blant nærmest alle forskere om at mennesker påvirker klimaet på en negativ måte, så det er vel egentlig ikke noen diskusjon lengre. Allikevel spør jeg: hvor ille tror folk at det kommer til å bli? Og har ny forskning påvirket dere til å «gjøre det grønne skiftet»?

I mine øyne holder det ikke å kjøre Tesla og fly èn gang mindre i året. Man må drastisk kutte ned på biffkjøtt og rett og slett levere mer miljøvennlig hver eneste dag hvis det skal ha noen effekt.

Relevante linker:

1) Nasa, forklarer hvorfor mennesker står bak mye av dagens klimaendringer.

https://climate.nasa.gov/causes/

2) Sustainability Matters, forklarer hvorfor folk ikke tror på menneskeskapte miljøforandringer samt hvor mange som tror på dem i USA, Norge og India:

https://sustainabilitymattersdaily.com/how-many-people-do-not-believe-in-human-made-climate-change/

3) Klimarealistenes tilsvar til Andreas Wahl (OBS! Meget pinlig lesing)

http://www.klimarealistene.com/2018/...lkeopplysning/
Det enkle svaret er ja, hver og en av oss bør gjøre mer for vår felles fremtid på denne planeten. Ingen av oss kan endre verdenmen vi kan alle endre noen av våre vaner. Å kjøre Tesla er en god begynnelse. Men det må ikke stoppe der. Det er mange helt hverdagslige valg vi kan gjøre uten at det påvirker livet vårt negativt, uten at det føles som et offer og uten at det koster enormt med tid og innsats. Når en er kommet igang så kan en jo heller justere målet og gå for mer krevende endringer. Men helt greit å starte med low hanging fruit først.

Grønne vaskemidler
Fly mindre og heller reise med tog eller el-bil.
Mindre kjøtt men uten å bli fanatisk
Kildesortering - ja fortsatt mange som ikke bidrar der.
Unngå å kjøpe produkter med masse ekstra emballasje.
Kortreist mat der det er mulig.
Redusere bruken av fossilt drivstoff.
Plukke opp søppel hver gang en er ute i naturen.
Gjenbruk og å lære seg å handle brukt når det er mulig.
Redusere unødig forbruk - trenger noen egentlig mer enn ti par sko feks? Økt forbruk gir mer søppel, mer varefrakt, økt produksjon etc.
Sykle eller gå feks halve uken. Eller reise kollektivt annen hver dag.
Erstatte produkter du vanligvis kjøper som inneholder miljøgifter, alt fra sminke, godlukt, kremer, til kjemikalier og husholdningsprodukter.
Feriere i nærområdet annet hvert år fremfor å fly utenlands hvert år.
Seilbåt fremfor motorbåt.

Ja det var alt jeg klarte å komme på i farten. Det er jo ingen fasit. Ment som en motiverende liste folk kan bruke til å få inspirasjon til å gjøre endringer i sitt liv og gjøre enkle grep som ikke krever svære økonomiske utlegg eller er enormt tidkrevende eller som krever stor forsakelse. Alle kan starte med noen ting, så kan en øke kravene til egen innsats etterhvert. Samt motivere andre rundt seg til følge på og også gjøre endringer i sin hverdag.

Også burde vi alle sammen snakke så ofte som mulig om atomkraftens fantastiske fortreffeligheter til så mange vi kan slik at vi kanskje kan skape en kollektiv voksenopplæring som over tid kan endre den kollektive oppfattelse om at atomkraftverk er djevelens verk. For det er jo ikke det og atomkraft er helt grønn og utslippsfri strøm som produseres med masse flott spillvarme som biprodukt.
Sist endret av random67489; 29. november 2018 kl. 05:04. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Planeten trenger ikke hjelp...

Den har overlevd alle naturkatastrofer og all trussel fra det ytre rom, vi mennesker derimot, vi sliter..
Vi er små og sårbare og ett lite virus kan ta knekken på oss på få uker/måneder.

Random67489 over her lister mange ting du kan gjøre for å prøve å holde liv i mennesker lengst mulig,
Men vit at du gjør det for å redde ditt eget skinn(les:art), for planeten kunne ikke brydd seg minde om hva vi mennesker gjør.

Om du vil redde planeten må du nok belage deg på at den må bytte solsystem, og plasseres fri fra supernovaer, sorte hull og andre ødeleggende kosmiske krefter. Lykke til
Jeg er mest spent på hva du mener med at sukkerepisoden ikke stemmer?

Andreas Whal svarer vel på en god del av klimaproblemet i atomenergi programmet sitt. Kan anbefale deg Vice på hbo også. Er litt som Andreas Whal møter 60 minutes.
Sist endret av Topkek; 29. november 2018 kl. 07:49.
Selvsagt kan vi som individer gjøre ting for å påvirke positivt. Men vi er ett veldig lite land. Forandring må skje i India og Kina også. Er enig med Tvi||ing over her i hans/hennes poenger.

Jorda vil riste av seg menneskeflokken som den har gjort flere ganger før(da tenker jeg på utryddelse i forskjellige former)

Jeg tror desverre grådighet står sterkere enn overlevelse i mennesket. Så jeg har liten tro på at utviklinga snur. Det vil bli verre og verre med unormalt kraftig vær osv. Det ligger også an til kraftig avskoging av amazonas ogdet vil nok ha noen konsekvenser det også.

Det er bra om folk får ned kjøttforbruket sitt for deres egen del. Men jeg tror det er så lite sammenlignet med klimaavtrykket kineserne skaper at det er feil ende å starte i. Selv om mange her har veldi høyt forbruk og høye forventninger
Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
Selvsagt kan vi som individer gjøre ting for å påvirke positivt. Men vi er ett veldig lite land. Forandring må skje i India og Kina også. Er enig med Tvi||ing over her i hans/hennes poenger.
Vis hele sitatet...
Men vi er rike. Vi kan ta oss råd til å vere early adopters, og utvikle teknologi. Det er forsåvidt eit gode i eit industriperspektiv og.
Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
Jorda vil riste av seg menneskeflokken som den har gjort flere ganger før(da tenker jeg på utryddelse i forskjellige former)
Vis hele sitatet...
BS. Jorda har ikkje ein agenda.
Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Planeten trenger ikke hjelp...

Den har overlevd alle naturkatastrofer og all trussel fra det ytre rom, vi mennesker derimot, vi sliter..
Vi er små og sårbare og ett lite virus kan ta knekken på oss på få uker/måneder.

Random67489 over her lister mange ting du kan gjøre for å prøve å holde liv i mennesker lengst mulig,
Men vit at du gjør det for å redde ditt eget skinn(les:art), for planeten kunne ikke brydd seg minde om hva vi mennesker gjør.

Om du vil redde planeten må du nok belage deg på at den må bytte solsystem, og plasseres fri fra supernovaer, sorte hull og andre ødeleggende kosmiske krefter. Lykke til
Vis hele sitatet...
Jeg er så drittlei av den påstanden der.

Noen synes sikkert det var festlig første gangen den skjeggete standupkomikerfjotten presenterte det. Der var'n ja. Haha. Jajamensann, hvilken slagferdig retorikk. Personlig synes jeg argumentet var jævlig iamsixtyandthisisdeep, men det er meg.

Jada, planeten vår er - i likhet med Venus, Mars og Merkur - i all hovedsak en steinklump. En steinklump på mellom 10^24 og 10^25 kilogram, og selv ikke med alle verdens atomvåpen kan vi ødelegge den. Men hva så? Mesteparten av jordas masse er død og livløs, og således temmelig uinteressant for andre skapninger en geologer. Vi vet dette, alle sammen, utmerket godt. Du bringer intet nytt på banen, og hele påstandend er bare en repetitiv lek med definisjoner og innholdsløs retorikk.

Faktum er nemlig at jorda er nokså unik i vårt solsystem. Hele overflaten er full av liv. Og ikke bare kjedelig liv som kjemotrofe arkebakterier ved atlanterhavsvulkanene - jorda har komplekst liv! Intelligent liv! Globale økosystemerfor faen! Vår blå planet er fantastisk!

Og vi er i ferd med å ødelegge den som den er. Det er det vi mener når vi sier at vi ødelegger planeten; i verste fall kommer vi til å gjøre den ubeboelig for høyerestående livsformer. Bakterier vil overleve. Sopp også. Pattedyr, fugler og andre virveldyr går derimot en usikker fremtid i møte. Og det er det som er argumentet, slik at selv misantrope fjortisser som gjerne skulle sett Homo sapiens forsvinne også får anledning til å revurdere sine ønsker. Ingen har sagt at vi har kapasitet til å fysisk tilintetgjøre planeten, men vi kan altså kverke alt det som gjør den awesome. Så jo - planeten trenger faktisk hjelp. Den trenger at vi slutter å ta livet av den, og den trenger livreddende førstehjelp for å sikre det som er igjen.
Sist endret av Myoxocephalus; 3. desember 2018 kl. 10:52.
Det eneste som kan redde oss er en reduksjon i befolkningen. Det burde vært en menneskerett at alle som vil skal ha mulighet til å spise storfe, kjøre 2 liter bensin og ta en varm dusj hver eneste dag. Bare tull at folk skal sitte å spise soya for å få enda fler barn som forurenser mer. Det å kjøpe en kontainer med gummi som distribueres til «tredje verden», har mer effekt enn om du lukter på gulrøtter og sparer på strømmen. Sier ikke dette for å provosere, men det virker som om folk ikke forstår at overbefolkning er hovedproblemet. Konsensus er at alle skal spise salat så fler kan forurense
Vidarlo : jeg prøvde ikke å si at jorda har en agenda eller vilje. Det jeg prøvde å si var at menneskeheten har vært utryddelse nær flere ganger og det er nok sannsynlig at det vil skje flere ganger til.
Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
Det jeg prøvde å si var at menneskeheten har vært utryddelse nær flere ganger
Vis hele sitatet...
Når da? Hva var truslene mot vår eksistens?


Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
og det er nok sannsynlig at det vil skje flere ganger til.
Vis hele sitatet...
Nei, det er svært lite sannsynlig. Vi kan nemlig bare utrydde oss selv maksimalt én gang. Jeg anser det som ganske sannsynlig at vi klarer det slik vi holder på nå, så da trenger vi ikke flere forsøk.
https://en.m.wikipedia.org/wiki/Extinction_event

Her står det litt om de 5 tidligere utryddelseshendelsene. Det har nok vært flere men det er de vi kjenner til. For meg virker det naturlig at det vil komme en slik utryddelse/kollaps for deretter å danne nytt liv. Jeg mener å ha sett at det fins plast spisende alger nå så kanskje en slik hendelse skaper flere dyr som lever av plast/forurensning?
Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
https://en.m.wikipedia.org/wiki/Extinction_event

Her står det litt om de 5 tidligere utryddelseshendelsene. Det har nok vært flere men det er de vi kjenner til. For meg virker det naturlig at det vil komme en slik utryddelse/kollaps for deretter å danne nytt liv. Jeg mener å ha sett at det fins plast spisende alger nå så kanskje en slik hendelse skaper flere dyr som lever av plast/forurensning?
Vis hele sitatet...
De pågående utryddelseshendelsen (den holocenske masseutryddelsen) er den vi mennesker selv forårsaker og nå diskuterer. Den er aktuell for oss. Meget. Du påstod imidlertid at vi, mennekeheten, har vært gjennom slike braser før. De fem andre utryddelshendelsene skjedde for lenge siden. Den nyeste av de markerte faktisk slutten på dinosaurtida. På den tiden fantes det ingen mennesker. Det fantes ikke engang apeaktige pattedyr. Det du skriver er således irrelevant for påstanden din.
Sist endret av Myoxocephalus; 29. november 2018 kl. 11:51.
Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
https://en.m.wikipedia.org/wiki/Extinction_event

Her står det litt om de 5 tidligere utryddelseshendelsene. Det har nok vært flere men det er de vi kjenner til. For meg virker det naturlig at det vil komme en slik utryddelse/kollaps for deretter å danne nytt liv. Jeg mener å ha sett at det fins plast spisende alger nå så kanskje en slik hendelse skaper flere dyr som lever av plast/forurensning?
Vis hele sitatet...
Dette er utryddelseshendelse før menneskene, har altså ikke skjedd mot menneskene.

Videre for TS: Det er lite man som individ kan gjøre for å hindre globaloppvarming. Eneste er egentlig å gå frem som et godt eksempel. En er videre avhengig av globalt sammarbeid, få slutt på å bruke kull, olje osv blant alle land i verden. At alle skal slutte å bruke dette innenfor kort tid er vanskelig å forestille seg.

Etikk: Vesten har størst mulighet til å komme gjennom dette skiftet, men skal vi da nekte fattigere land å gå gjennom det samme skiftet?
Myoxochephalus : det har du rett i. Viktig å være tydelig i debatter generelt så takk for at du var presis i kommentaren din.

Vesten har kapital til å kunne ta ibruk mer klimavennlig teknologi og hjelpe andre igang med bedre teknologi selv. Så i min mening har vesten en god anledning til å hjelpe de fattigere landene i riktig retning. Mindre kull og mer sol, vind, vann og jord-energi f.eks.
Klarer personlig ikke å engasjere meg i CO2 særlig. Føler det er mye mer håndfast å se på miljøgifter, plast i havet, plast som hormontukler etc. Enn et tenkt framtidsscenario om noe så lite håndfast som klimakrise.

Det var en episode om plastposer også. Hbir mye mindre CO2 avtrykk det hadde enn nedbrytbare alternativer. Her klarer jeg ikke hive meg på bølgen all den tid plastposer ligger strødd i naturen uten å kunne bli nedbrutt på all den tid. Takke seg til litt ekstra CO2 for plantene med nedbrytbare alternativer enn å kjøre på med ekstra plast.

Misforstå rett. Helt fett at folk har supernoia for klima og lager renere kraft og mindre miljøgifter som bieffekt.
Sist endret av Bearass; 29. november 2018 kl. 11:52.
Vi forvalter ikke naturen bra nok til å være så mange mennesker som vi er i dag.
Men faktumet om at hamp har vert forbudt å dyrke, og hvor mye bomull vi har dyrket, og at biene nå forsvinner, tar i fra meg all tro på at menneskeheten skal klare å unngå en naturlig redukjson på ca 98%. Kan det hende at enkelte forveksler dette med utrydding? En slik reduksjon gjør at vi mister mye av det vi har lært, og det blir svært harde tider for mange mennesker.
Sitat av Masclet Vis innlegg
Vi forvalter ikke naturen bra nok til å være så mange mennesker som vi er i dag.
Men faktumet om at hamp har vert forbudt å dyrke, og hvor mye bomull vi har dyrket, og at biene nå forsvinner, tar i fra meg all tro på at menneskeheten skal klare å unngå en naturlig redukjson på ca 98%. Kan det hende at enkelte forveksler dette med utrydding? En slik reduksjon gjør at vi mister mye av det vi har lært, og det blir svært harde tider for mange mennesker.
Vis hele sitatet...
Så heile problemet er at vi ikkje dyrker hamp, men bomull? Og det vil føre til befolkingsreduksjon på 98%?

Det er pokker så spesifikke påstander, som du ikkje gjer forsøk på å underbygge ein gong!
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Så heile problemet er at vi ikkje dyrker hamp, men bomull? Og det vil føre til befolkingsreduksjon på 98%?

Det er pokker så spesifikke påstander, som du ikkje gjer forsøk på å underbygge ein gong!
Vis hele sitatet...
Det er en av faktorene som har gjort det vanskelig for biene. Jeg sier problemet er at vi ikke vet å forvalte naturen got nok.
Sitat av Masclet Vis innlegg
Det er en av faktorene som har gjort det vanskelig for biene. Jeg sier problemet er at vi ikke vet å forvalte naturen got nok.
Vis hele sitatet...
Kan du underbygge påstanden?
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Kan du underbygge påstanden?
Vis hele sitatet...
Bier liker hamp planten mye bedre enn bomullsplanten. Vi har alltid brukt sprøytemidler når vi dyrker bomull, og brukt store arealer på dette.
Bier tåler ikke noe sprøytemidler.
Hvis biene forsvinner, så har vi foreløpig ikke noe løsning for å få nok mat til alle.
Kan noen argumentere i mot meg heller:/? Jeg burde ikke trenge å underbygge disse påstandene noe mer i denne lille tråden. Det er enkle påstander som er fakta. Men jeg har ikke ment å utrykke at dette er den største faktoren, og at menneskeheten vil reduseres med nøyaktig 98%
Sitat av Masclet Vis innlegg
Bier liker hamp planten mye bedre enn bomullsplanten. Vi har alltid brukt sprøytemidler når vi dyrker bomull, og brukt store arealer på dette.
Bier tåler ikke noe sprøytemidler.
Vis hele sitatet...
Dette er påstander, ikkje argumentasjon. Bomull er sterkt modifisert for å gi god avling vi kan nyttegjere, og vert dyrka som monokultur. Vil hamp kunne erstatte bomull? Korleis vil vi måtte modifisere hamp (slik vi har gjort med bomull) for å få fibrane vi treng?

Kvifor står noko som kun dekker 2.5% av dyrka land i areal for så stor del av problemet?

Vil ikkje sprøytemidler vere nødvendig med hamp?
Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
Selvsagt kan vi som individer gjøre ting for å påvirke positivt. Men vi er ett veldig lite land. Forandring må skje i India og Kina også. Er enig med Tvi||ing over her i hans/hennes poenger.

Jorda vil riste av seg menneskeflokken som den har gjort flere ganger før(da tenker jeg på utryddelse i forskjellige former)

Jeg tror desverre grådighet står sterkere enn overlevelse i mennesket. Så jeg har liten tro på at utviklinga snur. Det vil bli verre og verre med unormalt kraftig vær osv. Det ligger også an til kraftig avskoging av amazonas ogdet vil nok ha noen konsekvenser det også.

Det er bra om folk får ned kjøttforbruket sitt for deres egen del. Men jeg tror det er så lite sammenlignet med klimaavtrykket kineserne skaper at det er feil ende å starte i. Selv om mange her har veldi høyt forbruk og høye forventninger
Vis hele sitatet...
Det er liten tvil om at både kina og india har store klimautfordringer. Men da er det også viktig å anerkjenne de som faktisk skjer i kina på den fronten. Det er en massiv nedbygging av kullkraft. Til tross for at mange tror det er motsatt, så reduserer kina bruken av kullkraft. Sol, vind og vannkraft øker. Og markant også de siste årene spesielt. Det enorme trippel elvedeltaet som kina demmet opp har 7-8 hjelpedammer. Solkraft blir stadig viktigere og produserer stadig mer. Vindkraft øker. Og ingen land i verden har satset tyngre på elektriske kjøretøy enn kina. Ikke bare sykler, mopeder, motorsykler og biler. Men elektriske busser, lastebiler, varebiler, og anleggskjøretøy.

Grunnet folketallet så vil selvsagt alle endringer som gjøres i Kina få store innvirkninger på utslippet. Men kina satser virkelig på bærekraftig energi. Bærekraftig transport og jobber akkurat nå hardest av alle i verden for å løse sine klimautfordringer. Det står det respekt av. Og som følge av denne politiske satsningen så er også kineserne langt fremme inidustrielt/teknologisk på bærekraftig energi. Med faststoff batterier i serieproduksjon. Først i verden faktisk. Stadig mer av solceller produseres i Kina. Og de bruker også selv stadig mer av solkraft.

Å redusere kjøttforbruket handler jo ikke kun om egen helse. Det handler også om den globale kjøttproduksjonen og etterspørselen. Produksjon av slaktedyr er energi intensivt kontra produksjon av grønnsaker. Dyrehold bidrar jo også med økt forbruk av kjemikalier, avgasser og det vil dermed få en direkte innvirkning på globale utslippstall om etterspørselen etter kjøtt synker. Vi kan ikke forlange at alle andre skal snu først. Vi må alle gjøre litt. Og det var det som var tanken bak den første posten min. Får å få dramatisk reduksjon i global utslipp så trenger ikke hver eneste av oss å bli ekstreme eller legge ned en innsats vi kun klarer å gjennomføre i en veldig kort periode. Det holder at vi starter smått. At vi begynner med de helt enkle tingene som hver enkelt av oss faktisk kan endre uten at vi får dårligere livskvalitet. Vi må starte med oss selv også kan vi oppfordre de rundt oss etterpå.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Dette er påstander, ikkje argumentasjon. Bomull er sterkt modifisert for å gi god avling vi kan nyttegjere, og vert dyrka som monokultur. Vil hamp kunne erstatte bomull? Korleis vil vi måtte modifisere hamp (slik vi har gjort med bomull) for å få fibrane vi treng?

Kvifor står noko som kun dekker 2.5% av dyrka land i areal for så stor del av problemet?

Vil ikkje sprøytemidler vere nødvendig med hamp?
Vis hele sitatet...
Nå synes jeg du kan gjøre litt research før du poster..
2,5% av dyrkearealet vi har på jorda er mye. Hamp gir 4x større cellulose avkast enn bomull og trenger kun mekanisk behandling. Jo mer man banker det, jo mykere blir det. Fibrene er lett å skille ut fra planten. Det kan kjøres igjennom en vals for eksempel, og samtidig vske ut sukkertoffene og spare på det. Vi har drevet med dette før. Det krever ikke sprøytemidler eller like god jord for å vokse. Planten er mer hardfør enn bomullsplanten. Planten renser også mer luft enn bomullsplanten.

Det vi kan gjøre for planeten, er å interessere oss mer i hvordan den fungerer, i stedet for å interessere oss i hvordan andre mennesker fungerer.
Sitat av Masclet Vis innlegg
Nå synes jeg du kan gjøre litt research før du poster..
Vis hele sitatet...
Det er litt billig retorikk. Kanskje du burde bruke litt energi på å underbygge eigne påstander?
Sitat av Masclet Vis innlegg
2,5% av dyrkearealet vi har på jorda er mye.
Vis hele sitatet...
Nei, det er ikkje det. Det meste av jorda er ikkje dyrkbart land. 2.5% av det dyrkbare landet er ikkje spesielt mykje.
Sitat av Masclet Vis innlegg
Hamp gir 4x større cellulose avkast enn bomull og trenger kun mekanisk behandling.
Vis hele sitatet...
https://slate.com/technology/2011/04...vironment.html

Det er nok hakket meir nyansert enn som så. I tillegg ignorerer du genmodifisert bomull, som om aksepten for GMO aukar, kan redusere sprøytemiddelbehovet rimeleg mykje.

Kort sagt overforenkler du ting grovt. Mangelen på hamp er ikkje problemet.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Det er nok hakket meir nyansert enn som så. I tillegg ignorerer du genmodifisert bomull, som om aksepten for GMO aukar, kan redusere sprøytemiddelbehovet rimeleg mykje.

Kort sagt overforenkler du ting grovt. Mangelen på hamp er ikkje problemet.
Vis hele sitatet...
Problemet er at vi har dyrket mye bomull med sprøytemidler. Det at vi kanskje en gang i fremtiden kan dyrke bomull med mindre sprøytemidler er irrelevant. Vi kom ikke så langt med genmodifisering av hamp fordi det ble forbudt å dyrke i nesten hele verden. Det er derfor hamp fabrikk er dyrt å kjøpe i dag.

Mangel på hamp er ikke det eneste problemet, men jeg skal nok greie å bevise at for mye bomull har vert, og er en del av problemet.
Sitat av Masclet Vis innlegg
Mangel på hamp er ikke det eneste problemet, men jeg skal nok greie å bevise at for mye bomull har vert, og er en del av problemet.
Vis hele sitatet...
Vi venter i spenning. For ja, bomullsproduksjon krev mykje vatn. Men til gjengjeld er fibrane rimeleg reine, og krev ikkje all verdas etterbehandling. Korleis stiller hamp der?
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Vi venter i spenning. For ja, bomullsproduksjon krev mykje vatn. Men til gjengjeld er fibrane rimeleg reine, og krev ikkje all verdas etterbehandling. Korleis stiller hamp der?
Vis hele sitatet...
Hamp fibrene er rene nok. den lille forurensingen som er i hampen bør ikke renses ut kjemisk da det gir naturlige fordeler som mer slitesterke fibre, og resistans mot mugg osv som vi ikke har godt av.

Jeg fant litt info her http://www.aweo.org/er/hempinfo.html
Vi må bare gå tilbake tilbake til slik vi levde før den industrielle revolusjonen. Hjelper da ingen verdens ting på lang sikt om man flyr mindre eller begynner å kjøre kollektivt. Mennesker har ødelagt for seg selv, for andre arter, og for kloden vår. IMO kan vi ikke redde planeten vår, om vi ikke går tilbake til slik vi levde før.
Sist endret av Pillfreak; 29. november 2018 kl. 14:15.
Sitat av Masclet Vis innlegg
Hamp fibrene er rene nok. den lille forurensingen som er i hampen bør ikke renses ut kjemisk da det gir naturlige fordeler som mer slitesterke fibre, og resistans mot mugg osv som vi ikke har godt av.

Jeg fant litt info her http://www.aweo.org/er/hempinfo.html
Vis hele sitatet...
Den nettsida seier nok mest om kjeldekritikken du utøver - for den kjem med ein del mildt sagt spennande påstander, som ikkje vert underbygd. T.d. at det er antatt at klor står bak 10% av alle krefttilfeller. Sjekker du wikipedia sin artikkel er det ingenting som tilseier at klor er eit carcinogen... Kort sagt er hamp løysinga på alt, og det er ein påstand dei ikkje underbygger, og som du heller ikkje har underbygd.


Viare så er det åpenbart at ein kvit fiber - som bleika bomull - er å foretrekke så lenge vi vil ha farga kle. Om problemet er bleiking av bomullsfibre, så er ikkje svaret hamp, men slutt på kvite kle...
Forskere som har ser litt dypere en 1960tallet vil påpeke at planeten vår har vært igjennom klimaendringer mange ganger før, med økte tempraturer godt over det vi har idag. Vi skal ikke lengere tilbake en 1200tallet for å se den siste. En annen interessant faktor er at i disse temperatur syklusene så har CO2 økt med økende tempraturer, ikke andre veien slik mange mener det gjør nå.

Dem bekrefter riktignok at vi nå i vår moderne tid har sluppet ut mere CO2 i atmosfæren en noen gang før, noe som det egentlig ikke er noen tvil om heller. Problemet med disse syklusene er at når temperaturen topper og snur, så vil fallet i tempraturen påvirkes av mengden CO2. Så hva skjer denne gangen når vi når toppen er det vanskelige spørmålet. Vil syklusen brytes og vi går i en tempratur "runaway effect" eller vil syklusen vedvare og vi kastes inn i en ny istid?

Menneskeheten har forøvrig vært igjennom og overlevd kataklysmiske forandringer på denna planeten før. De gamle avanserte sivilisasjoner før Sumer hadde utfordringer som kan tilnærmes en utryddning i deres tid.

Hva skal vi gjøre? Fortsette å forske, utvikle og forbedre. Slutte å krige, slutte å konkurrere bli flinkere til å gi istede for å ta. Mennesket overlever, hvor mange og hvor vil bli en sak for fremtiden å vise.
Sitat av Toreokjeks Vis innlegg
Forskere som har ser litt dypere en 1960tallet vil påpeke at planeten vår har vært igjennom klimaendringer mange ganger før, med økte tempraturer godt over det vi har idag. Vi skal ikke lengere tilbake en 1200tallet for å se den siste. En annen interessant faktor er at i disse temperatur syklusene så har CO2 økt med økende tempraturer, ikke andre veien slik mange mener det gjør nå.
Vis hele sitatet...
https://xkcd.com/1732/

Aldri har det endra seg så kjapt. Aldri har det vore så varmt i menneska si historie.

Om du trur klimaforskarar ikkje ser lenger enn til 60-tallet argumenterer du ut frå eigen ignorans, og ikkje ut frå faktisk forskning på feltet!
Sitat av vidarlo Vis innlegg
https://xkcd.com/1732/

Aldri har det endra seg så kjapt. Aldri har det vore så varmt i menneska si historie.

Om du trur klimaforskarar ikkje ser lenger enn til 60-tallet argumenterer du ut frå eigen ignorans, og ikkje ut frå faktisk forskning på feltet!
Vis hele sitatet...
http://www.johnenglander.net/chart-o...co2-sea-level/

Også kan du se her
https://imma.gr/77098x85e49
Sist endret av Toreokjeks; 29. november 2018 kl. 17:15.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
https://xkcd.com/1732/

Aldri har det endra seg så kjapt. Aldri har det vore så varmt i menneska si historie.

Om du trur klimaforskarar ikkje ser lenger enn til 60-tallet argumenterer du ut frå eigen ignorans, og ikkje ut frå faktisk forskning på feltet!
Vis hele sitatet...
Hva så om det er det varmeste det noen gang har vært? I følge din egen lenke har temperaturen alltid økt og vi er fortsatt her. Kanskje dette 20 000 år gamle mønsteret også skyldes plastposer?

Og kanskje temperaturen øker raskere, men det er ikke din og min sin feil men de store selskapene og Usa´s militæraktivitet. "it underscores an important yet little-known fact—that the U.S. Department of Defense is both the nation's and the world's, largest polluter."
https://www.ecowatch.com/military-la...408760609.html
Jeg ser ingen som ønsker å endre dette og andre ting som faktisk forurenser, bare en haug med flokkdyr som hopper når gjeteren roper dommedag. Hvis vi virkelig brydde oss om miljøet hadde vi ikke støttet opp om utallige amerikanske invasjoner i land som knapt har rukket å erstatte hest og kjerre med biler.
Sitat av Toreokjeks Vis innlegg
Vis hele sitatet...
For det første er ikkje nødvendigvis det som skjedde for 150kyr sidan så himla relevant. Den gong var vi ikkje sju milliarder mennesker, og vi hadde ikkje jordbrukssamfunn. Vi hadde ikkje byer og infrastruktur. Det er ingen som påstår at aukande temperatur er eit problem for alt liv på jorda, men det vil føre til store endringer, som har store konsekvenser for mennesker og dagens samfunn.

Viare er ikkje klima og temperatur ein plass nødvendigvis det samme. Golfstraumen gjer t.d. at vestkysten av Noreg er markant mykje varmare enn t.d. samme breddegrad i Alaska. Du kan t.d. samanlikne Anchorage og Måløy, som ligg rimeleg nær like langt nord...

Kort sagt er ikkje det der spesielt overbevisande argumentasjon for at klimaendringene ikkje er reelle, og drevne av menneskelege karbonutslepp.
Jeg har aldri sagt dem ikke er reelle, jeg har heller ikke sagt at det nåværende bildet ikke er påvirket av menneskelig CO2 utslipp.

Jeg bare spekulerer i om der KAN være andre potensielle effekter av det vi gjør
Sitat av Jeg er komisk Vis innlegg
Og kanskje temperaturen øker raskere, men det er ikke din og min sin feil men de store selskapene og Usa´s militæraktivitet. "it underscores an important yet little-known fact—that the U.S. Department of Defense is both the nation's and the world's, largest polluter."
https://www.ecowatch.com/military-la...408760609.html
Jeg ser ingen som ønsker å endre dette og andre ting som faktisk forurenser, bare en haug med flokkdyr som hopper når gjeteren roper dommedag. Hvis vi virkelig brydde oss om miljøet hadde vi ikke støttet opp om utallige amerikanske invasjoner i land som knapt har rukket å erstatte hest og kjerre med biler.
Vis hele sitatet...
Nei, elektrisitet og transport er dei to digre utsleppskjeldene. Ved å legge om til grønn energiproduksjon, og elektrifisere transport, kan vi kutte utsleppa. Amerikansk militærkaktivitet er ei stor utsleppskjelde, men det er altså ikkje slik at det er det einaste problemet.

Din og min elektrisitetsbruk er og problem. Din og min bilbruk er og del av problemet. Kort sagt er energibruken vår problemet, og å stikke hovudet i sanden og sei at det er andre sin feil ikkje ein spesielt god strategi.

For kvifor har dei store firmaa store utslepp? Fordi dei produserer varer og tenester mange konsumerer. Skal du ha ny iPhone? Det fører til at den må produserast, og det har eit energibehov. Det er eit stort selskap som produserer den, men det er du som kjøper den.

Argumentasjonen din er ca. at vi kan ignorere det, for vi får ikkje gjort noko med det. Det er bullshit. Ved å endre skattesystemet, slik at utslepp får kostnad, og ved å bruke pengar på forskning, kan vi endre energibruken vår i ei retning som slepp ut mindre karbon til atmosfæren. For å oppnå det må veljarane støtte opp om politikarar som tar det valet.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg er så drittlei av den påstanden der

Noen synes sikkert det var festlig første gangen den skjegge standupkomikerfjotten presenterte det. Der var'n ja. Haha. Jajamensann, hvilken slagferdig retorikk. Personlig synes jeg argumentet var jævlig iamsixtyandthisisdeep, men det er meg.

Jada, planeten vår er - i likhet med Venus, Mars og Merkur - i all hovedsak en steiklump. En steinklump på mellom 10^24 og 10^25 kilogram, og selv ikke med alle verdens atomvåpen kan vi ødelegge den. Men hva så? Mesteparten av jordas masse er død og livløs, og således temmelig uinteressant for andre skapninger en geologer. Vi vet dette, alle sammen, utmerket godt. Du bringer intet nytt på banen, og hele påstandend er bare en repetitiv lek med definisjoner og innholdsløs retorikk.

Faktum er nemlig at jorda er nokså unik i vårt solsystem. Hele overflaten er full av liv. Og ikke bare kjedelig liv som kjemotrofe arkebakterier ved atlanterhavsvulkanene - jorda har komplekst liv! Intelligent liv! Globale økosystemerfor faen! Vår blå planet er fantastisk!

Og vi er i ferd med å ødelegge den som den er. Det er det vi mener når vi sier at vi ødelegger planeten; i verste fall kommer vi til å gjøre den ubeboelig for høyerestående livsformer. Bakterier vil overleve. Sopp også. Pattedyr, fugler og andre virveldyr går derimot en usikker fremtid i møte. Og det er det som er argumentet, slik at selv misantrope fjortisser som gjerne skulle sett Homo sapiens forsvinne også får anledning til å revurdere sine ønsker. Ingen har sagt at vi har kapasitet til å fysisk tilintetgjøre planeten, men vi kan altså kverke alt det som gjør den awesome. Så jo - planeten trenger faktisk hjelp. Den trenger at vi slutter å ta livet av den, og den trenger livreddende førstehjelp for å sikre det som er igjen.
Vis hele sitatet...
Neimen så sinna da Tror det eneste tvilling ville frem til er at planeten i seg selv trenger ikke hjelp, da den ikke har noen ønsker verken om seg selv eller annet liv. Poenget var vel heller at de som vil redde planeten vil det ene og alene for sin egen del.

Det er faktisk mulig å sette pris på liv og denne planeten uten å grue seg til det tar slutt en dag, for slutt det tar det. Og sånn personlig så syns jeg ikke det spiller noen rolle om det er i morra eller om billioner av år, når det er slutt er det slutt og da er det strengt tatt umulig å bry seg
Kanskje vi burde gjort mindre Latt markedskreftene work this one out. Makan til hysteri.

Kina har blitt verdens største på utvikling av grønn teknologi. Se hvordan ting gjøres i California. Dette er ikke miljøvernsaktivister; dette er fremtidsrettet industri. Grønn teknologi selger seg selv inn på måter som Bellona ikke kunne drømt om. Klimahysteriet derimot, er bare hysteri - det har ingen funksjon. En slags kollektiv syndeforlatelse.
Sist endret av Tøffetom; 29. november 2018 kl. 22:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av vidarlo Vis innlegg

Din og min elektrisitetsbruk er og problem.
Vis hele sitatet...
Jasså? Forklar gjerne hvordan vannkraft også er dårlig for miljøet.

Sitat av vidarlo Vis innlegg
Ved å legge om til grønn energiproduksjon, og elektrifisere transport, kan vi kutte utsleppa.
Vis hele sitatet...
Det er ingen som er i mot bruk av grønn energi. Men olje kommer til å være like viktig som i dag om 50 år, så for Norge vil det være skandaløst å kutte oljeproduksjonen. Dog står du og alle miljøfanatikerne fritt til å montere solcellepanel på husene deres. Bilbatteriene er forresten ikke særlig mer miljøvennlig enn bensin.

Sitat av vidarlo Vis innlegg

Argumentasjonen din er ca. at vi kan ignorere det, for vi får ikkje gjort noko med det.
Vis hele sitatet...
Nei, argumentasjonen min er at et bilfritt Oslo ikke vil redde jorda. Eller å bruke samme handlenett hele livet. Steng fjordene våre for cruiseskip så gjør det langt mer for miljøet enn at du og jeg skal bruke 3x så lang tid til jobb. Men da påvirker det plutselig AS Norge, og ikke kun nordmenn, så det må vi nok se langt etter!

Sitat av vidarlo Vis innlegg
Ved å endre skattesystemet, slik at utslepp får kostnad, og ved å bruke pengar på forskning, kan vi endre energibruken vår i ei retning som slepp ut mindre karbon til atmosfæren. For å oppnå det må veljarane støtte opp om politikarar som tar det valet.
Vis hele sitatet...
Men utslipp har allerede en gigantisk kostnad i Norge. Har du kjøpt bil før? For da betalte du langt mer enn man må punge ut for samme bilen noen annen plass i verden pga. alle avgiftene som legges til. Hvis klimaendringer var så viktig som de påstår ville de gjort akkurat som med EØS og pålagt oss ting enten vi ville det eller ei.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg er så drittlei av den påstanden der
Vis hele sitatet...
Jeg ser at dette gikk veldig inn på deg og jeg beklager hvis du følte dette var ett angrep på deg og dine.


Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jada, planeten vår er - i likhet med Venus, Mars og Merkur - i all hovedsak en steiklump. En steinklump på mellom 10^24 og 10^25 kilogram, og selv ikke med alle verdens atomvåpen kan vi ødelegge den. Men hva så
Vis hele sitatet...
Poenget var simpelthen at Jorda har ingen agenda (Se Vidarlo), altså ikke noe mål den skal oppnå. Så å redde planeten er en setning uten mening.

Faktum er nemlig at jorda er nokså unik i vårt solsystem. Hele overflaten er full av liv. Og ikke bare kjedelig liv som kjemotrofe arkebakterier ved atlanterhavsvulkanene - jorda har komplekst liv! Intelligent liv! Globale økosystemerfor faen! Vår blå planet er fantastisk!
Vis hele sitatet...
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Ingen har sagt at vi har kapasitet til å fysisk tilintetgjøre planeten, men vi kan altså kverke alt det som gjør den awesome
Vis hele sitatet...
Kjedelig liv?Awesome?Fantastisk?For hvem? Jorda? Jorda har ingen følelser.... Vi mennesker derimot.....


Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Så jo - planeten trenger faktisk hjelp. Den trenger at vi slutter å ta livet av den, og den trenger livreddende førstehjelp for å sikre det som er igjen.
Vis hele sitatet...
Men planeten er jo ikke døende! Menneskearten derimot......

Og ang sikre det som er igjen; Hva med ALT liv som var før oss? Er ikke det like viktig? Burde vi ikke da prøve å ta vare på alt og ikke bare mennesker? Eller tror du at siden DU er ett menneske så er mennesker spesielle?

Det er det vi mener når vi sier at vi ødelegger planeten; i verste fall kommer vi til å gjøre den ubeboelig for høyerestående livsformer.
Vis hele sitatet...
La meg sprekke den boblen mens jeg først er igang,
Høyerestående livsformer er ikke ett krav for universet eller jorden.
Vi mennesker er heller ikke høyt intelligente vesener, selv om vi er det mest intelligente vesenet på denne planeten.

Vi er semi-siviliserte dyr med caps og automatiske våpen (jepp, jeg siterte Carlin nok en gang)

Men tillat meg og komme med en ny vinkel med å semi-sitere en annen legende;
Vi mennesker liker å se på oss selv som høyt intelligente.
I vårt DNA er vi 2% forskjellig fra apekatter som vi stenger inn i bur, gjør eksperimenter på og behandler som ett villdyr.
Hva om noe utvikler seg her på jorda med 2% forskjellig fra oss igjen?
Hva om utenomjordiske vesener kom til jorda og hadde enda mer DNA forskjell i forhold til oss? (Altså smartere enn mennesker på samme måte som mennesker er smartere enn aper ) Er vi mennesker fremdeles like spesielle? Er vår eksistens fremdeles viktig?


Hele poenget mitt er simpelt; Vi vil alle leve!
Når man ser naturen blir ødelagt og økosystem kollapser så er det ikke vår fantastiske empati som gjør at vi vil redde den/det.
Det er vår biologiske kode om at uten natur å leve av så dør vi.
Og det er hva det handler om... dødsfrykt og overlevelse.



Jeg mener faktisk også at jeg vil leve lengst mulig, og jeg liker heller ikke at vi ødelegger alt som har hjulpet å holde oss i live, men som påpekt fra Random; Vi i lille Norge kan ikke gjøre stort.

La oss ta overbefolkning av verden som ett eksempel;
De siste 5-10 åra har barnefødsel i Norge gått nedover, men fremdeles øker verdensbefolkningen. Er dette Norge sin feil? Har vi gjort for lite for å bekjempe overbefolkning? Burde vi bare slutte å lage barn i det hele og det store her i Norge? Slik at nordmenn kan dø ut og vårt land kan bli tatt over av andre nasjonaliteter til det bedre for planeten?

Jeg tviler på at du og resten av Norges befolkning er villig til å begå masseselvmord for å løse overbefolkningen? Nettopp fordi man setter sitt eget liv høyere(/mer verdi) enn alt annet. Vær klar over at dette også innebærer meg...

Mennesker er ubetydelige og en ganske svak art, (les: biologisk tilpasset milijøet) men om vi faktisk vil "redde" planeten (mest mulig liv) så er det en stor ting vi alle kan gjøre: fjerne menneskearten totalt fra ligningen.

Vi utgjør tross alt bare 0.01% av alt liv på planeten..
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
Det jeg prøvde å si var at menneskeheten har vært utryddelse nær flere ganger
Vis hele sitatet...
Når da? Hva var truslene mot vår eksistens?


Nei, det er svært lite sannsynlig. Vi kan nemlig bare utrydde oss selv maksimalt én gang. Jeg anser det som ganske sannsynlig at vi klarer det slik vi holder på nå, så da trenger vi ikke flere forsøk.
Vis hele sitatet...
Vi holdt faktisk på å bli utryddet minst én gang. Dette skjedde for ca. 74 000 or siden. Da hadde den største supervulkanen, som har hatt utbrudd i de siste million årene, sitt utbrudd. Denne vulkanen het Toba, og er i Indonesia. Som andre supervulkaner så danner den ikke et fjell med et krater/hull i toppen, men en kaldera.
En kaldera er nermest et hull i bakken, som kan være svært. Kalderaen i Toba er nå en innsjø, med en øy i midten. Den er så svær, at den kan ses fra rommet. Den har et areal på 1130 km2 (usikker på, om øya er inkludert i arealet eller ikke). Vi kan sammenligne med Norges største innsjø Mjøsa, med sine 362 km2. Dette vulkanutbruddet var så svært, at det bl.a. er funnet betydelige askemengder i bl.a. Øst-Afrika (Lake Malawi). Det spydde ut 2800 km3 med aske. Sammen med en del vulkansk gass, bl.a. svoveloksider (i hovedsak SO2). Som senere ble til 220-440 millioner tonn H2SO4 (svovelsyre, som kommer av SO2 (svoveldioksid) reagerer med O2 (oksygen) til SO3 (svoveltrioksyd) og dermed ved H2O (vann) til H2SO4). Asken og gassen senket gjennomsnittstemperaturen på jorda med 3-5 °C. Vi kan sammenligne askemengden med et moderne vulkanutbrudd og et som er ca. 200 år gammelt. Det moderne utbruddet er Eyjafjallajökull i 2010, som sikkert mange husker. Dette utbruddet var på 0,14 km3. Den andre litt eldre er Tamborra (også i Indonesia) fra 1815, som spydde ut 41 km3. 500 km unna, så regnet det ned 5 cm med aske. Altså ikke langt unna avstanden mellom Oslo og Trondheim. Denne mengden gass og aske fra Tamborra ga et år eller to uten sommer i deler av USA og Europa. Rundt New York var det samlet seg opp til 32 cm med snø i august. Avlinger gikk til helvete i store deler av USA og Europa. Hungersnøden var derfor et faktum. Dem hadde sikkert store problemer rundt i Asia også. En annen litt mindre vulkan på Indonesia med navn Krakatau, hadde utbrudd i 1887. Den hadde en sprengkraft tilsvarende 200 MT TNT (MT = megatonn eller 1MT =1 000 000 000 kg). Det største kjernefysiske våpenet vi har sprengt, var på 50-57 MT TNT på Novaja Semja. Bomben som jevnet Hiroshima med jorden var på 0,015-0,017 MT TNT. Bare for å nevne hvor stor smellen i Krakatau var, så var det mennesker i Australia, som syntes det hørtes ut som et kanonskudd i det fjerne. Noen som var om bord i ei skute i samme vik som vulkanen, fikk sine tromhinner blåst til helvete. Det var ei øy med et voksent fjell der, nå er det tre små øyer. Det er fortsatt en god del aktivitet der, så det bygger seg opp igjen.

Uansett så var utbruddet på Toba 68,293 ganger større enn det i Tamborra, og 20 000 ganger større enn Eyjafjallajökull. Resultatet var, at det kun var igjen 5000-15 000 mennesker igjen på kloden. Dette ble faktisk funnet ut via DNA sekvensering. En så på allelfrekvenser, og sammenlignet dette med mutasjonsraten (som er ganske så konstant). Av dette så regnet en ut via komplisert utregning det var en flaskehals for ca. 70 000 år siden.

Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Om du vil redde planeten må du nok belage deg på at den må bytte solsystem, og plasseres fri fra supernovaer, sorte hull og andre ødeleggende kosmiske krefter. Lykke til
Vis hele sitatet...
Når du er så ivrig med å komme med trusler fra det ytre rom, så kan du jo nevne en fremtidig supernova eller ett sort hull som truer vår eksistens. Du kan også nevne når det vil skje. Du får det til å virke som om mengder av slike ting truer bare noen steinkast unna til stadighet. Nermeste stjerne er Proxima Centauri, og den er vel 4 lysår unna. Dette er en brun dverg. Altså den har en størrelse som er en mellomting mellom jupiter og sola. Sola er mye større. Ellers så har du Alpha Centauri, som er nærmere 5 lysår enn 4. Den stjerna er litt større enn sola. Men jeg er redd jeg må skuffe deg her også, den vil bare kollapse til en hvit dverg om 4-6 milliarder år. Iallfall ikke min store kilde til søvnløse netter, men hva med deg?
Nærmeste stjernen som jeg vet om, som kan gå av når som helst i en supernova, er Betelgeuse. Den er 620-640 lysår unna. Når den smeller, så vil den lyse som en mellomting mellom fullmånen og sola noen uker. Så vil den svinne hen. Det er kanskje en mikroskopisk sjanse for, at den kan bli farlig for oss. Det er litt usikkert om den kjerna som kollapser blir nøytronstjerne eller et sort hull. Blir det en nøytronstjerne, så blir det ikke mere enn et lysshow for oss. Blir den et sort hull, så vil det også komme to stråler med ganske skummel stråling ut av det vi kan kalle sør og nordpol (en i hver ende, som er det samme som rotasjonsaksen). Denne stråla er noen få grader bred, og har en kjegleform. Hvis en av disse skulle treffe oss, så kanskje det kan merkes i ettertid. Men muligheten er mikroskopisk!

Faktisk så mikroskopisk, at jeg påstår og mener at den holdningen og ignorransen for fakta du utviser i din post, er en mye større trussel mot eksistensen til livet på jorden.
Sist endret av aluminiumfluorid; 30. november 2018 kl. 05:07. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Klarer personlig ikke å engasjere meg i CO2 særlig. Føler det er mye mer håndfast å se på miljøgifter, plast i havet, plast som hormontukler etc. Enn et tenkt framtidsscenario om noe så lite håndfast som klimakrise.

Det var en episode om plastposer også. Hbir mye mindre CO2 avtrykk det hadde enn nedbrytbare alternativer. Her klarer jeg ikke hive meg på bølgen all den tid plastposer ligger strødd i naturen uten å kunne bli nedbrutt på all den tid. Takke seg til litt ekstra CO2 for plantene med nedbrytbare alternativer enn å kjøre på med ekstra plast.

Misforstå rett. Helt fett at folk har supernoia for klima og lager renere kraft og mindre miljøgifter som bieffekt.
Vis hele sitatet...
Ikke det, at jeg vil forminske trusselen med plast. Det er farlig nok. Men jeg vil ikke si, at selve plasten er problemet. Men heller vår uvettige sløsing, kast og bruk av plast.
Men jeg mener, at du undervurderer CO2 noe enormt som fare. Dette er en av de hovedfaktorene i jordens historie, som har styrt klimaet. I løpet av denne tiden, så har vi hatt en periode på noen millioner år, der jorden ble helt dekket med is (det sto nok opp noen fjell). Men i denne perioden, så var det ikke noe flytende vann på overflaten. En slik isperiode kom nesten samtidig med, at grønnalgene oppsto på jorda for ca. 750 millioner år siden. Dette er ikke tatt med i Wikipedia-artikkelen om «Iceball earth», men magefølelsen min sier at det er godt mulig en sammenheng.

Grønnalgene er da mye mere effektive enn blågrønne bakterier, brun- og rødalger til å fotosyntetisere. Bare for å få med hvor stor forandring liv har gjort på jorden. Etter jordens dannelse, så var mye av jernet på jordoverflata som metallisk jern eller legeringer. For 2,3-2,4 milliarder år siden så ser vi i berggrunnen, at de blågrønne bakteriene skjøt sakte fart, som toppet seg for ca. 750 millioner år siden. De tok helt av i antall. Føre dette var det nesten ikke oksygen i atmosfæren, men veldig mye CO2 og N2 (nitrogen). Dette var som gull og grønne skoger for de blågrønne bakteriene. De ynglet og vokste så godt de bare kunne. Det ble mindre og mindre CO2, mens det ble dannet en fryktelig gift i atmosfæren. Denne giften gjorde det vanskelig for enkelte former for liv. Den truet faktisk med å utradere livet som var. Denne giften var O2 (oksygen). Redningen på problemet var, at det kom livsformer som brukte oksygen og levde på karbonrike forbindelser de blågrønne bakteriene hadde lagd ved fotosyntesen. Men jeg tror dette kom etter jorden hadde vært dekket med is i noen millioner år først. Det var også denne giften, som ødela det meste av metallisk jern på jordoverflata. Jernet ble oksidert til FeO (jernoksid). Noe som vi til daglig kaller rust. Når du ser bunnen i bekkefar og dammer har en rødbrun farge. Det samme gjelder myravsetninger og mye av jord nærmere tropene (ikke påvirket i noe særlig grad av istid), så ser du at jorden er rødbrun. Dette er jernoksid/rust og det meste av denne kom av de blågrønne bakteriene herjet på jorden, og jern som er i kretsløp etter dette (kilde). De herjer også enda, men ikke i nærheten på noen måte, som de gjorde da. En del av dagens blågrønne bakterier er temmelig giftige. De er ganske fryktet, der de ofte vokser i vann med for mye salter av nitrater og fosfater, og forpester vannet for dyr (inkl. oss).
Ellers er vi etterkommere av de, som begynte å fordøye karbonholdige stoffer og absorbere oksygen.


Så kan vi følge klimaet til den and motsetningen.
Her kan vi hoppe rett i den verste hendelsen med en gang. Dette skjedde i en geologisk tidsepoke med navn Perm. Det var også med denne hendelsen denne geologiske tidsepoken sluttet, og gikk over i Trias. I epoken perm, så var det kun enkle planter på jorden, det var planter som er nært beslektet med dagens kråkefot-, snelle-, marinøkkel- og bregneplanter sammen med alger. Blomsterplanter var ikke påtenkt enda på dette tidspunkt. Men noen av disse plantene, som i dag normalt ikke er store, kunne bli svære. Vi har idag en rest på New Zealand, som har trebrege. Dette er den siste rest store arter av disse plantene. Men ikke langt unna Oslo, så er det et sted en kan finne fossiler av kråkefotplanter, som har vært svære som trær. Av dyr så hadde verken fugler eller pattedyr kommet enda. Begge disse dyregruppene er utviklet fra datidens øgler. Så av dyr med ryggsøyle, så var det bare fisker og øgler. Dagens krokodiller har sitt opphav fra denne tiden, og dems grunndesign har også omtrent vært det samme siden. Altså opplagt et godt design. Pattedyr kommer fra en plantespisende øgle fra den tiden. Mens fuglene en annen øgle, men fuglene har tatt en «omvei», som vi kommer tilbake til senere.

Så tilbake til klima.
Etter det vi vet, begynner dette i Sibir av alle steder. Der er det et område med et navn «Siberian traps». Dette navnet kommer av en svensk geolog, som var der en gang og undersøkte. Han la merke til, at landskapet der så ut til å følge platåer. Han syntes det lignet på trappetrinn, derav ordet «trapps». Det har ikke noe å gjøre med feller i det hele tatt.
Det han fant ut, er at det hadde vært en kjempevulkan der. Det har da vært en revne i jordskorpa på mange, mange kilometer, som spydde ut lava i flere tusen år. Denne lavaen fløt utover, og størknet i mange lag. Derav den trappeformen. Denne størknede lavaen dekker nå et område på 7 millioner km2. Volumet av lavaen er på ca. 4 millioner km3. Altså ganske massive saker. Til sammenligning så er arealet på hele Europa på 10,18 millioner km2, altså det tilsvarer 68,76 % av Europas areal dekket av lava. Dette skjedde for 250-251 millioner år siden. Som de fleste andre vulkaner, så slapp denne også ut betydelige mengder gasser. Da særlig CO2 og SO2, der den sistnevnte hadde først en sterk nedkjølende virkning (blokkerer sola), men den førstnevnte litt senere tok over med global oppvarming. Ofte så er det også en direkte sammenheng mellom størrelse på en vulkan, og mengden med gass den slipper ut. Men her var det noe spesielt. Det var massive felt med skifer, kull og/eller olje stedvis der lavaen kom opp. Lava er som kjent ikke kald når den kommer opp. Sammen med at kull og olje stort sett reagerer med oksygen når den kommer opp i litt temperatur og danner CO2. Dette med kull og olje i Sibir var det bl.a. den norske geologiprofessoren Henrik Svensen som fant ut. For mistanken kom av, at vulkanen alene ikke klarer å frigi slike mengder CO2, som en ser ble frigjort i prøver. Dette har da blitt bevist da ved undersøkelser i Sibir. Undersøkelser som Henrik startet.

Det er tatt prøver av skifer og kull som er igjen. Man har varmet opp disse til 275 °C Det har da blitt dannet svoveldioksid (0,2-109,9 ng/g stein (ng =nano gram – 1 ng = 0,00000001 g)), metyltioetan (13,4 ng/g fra en prøve), tiobisetan (6,5 ng/g), dimetylsulfid (11,0 ng/g), butan (0,2-10,6 ng/g), benzen (3,7-7,0 ng/g), metylklorid (0,5-17,7 ng/g), metylbromid (0,01-15,6 ng/g), 1-klorbutan (0,0-50,9 ng/g) og 1-brombutan (0,0-16,6, ng/g). Dette er av totalt 8 prøver. Prøvene har også avgitt gasser ved romtemperatur, noen gasser mer andre mindre. Det er også funnet diverse mengder av forskjellige isotoper av uran, thorium og bly også.
Når dette sto på, så ble det tilført 0,09–2,0 GT CO2/år (GT = gigatonn – 1 GT = 1 000 000 000 Tonn) over en periode på 50 000 år. Det er i samme publisering oppgitt at utslippet av CO2 i perioden 2000-2005 var 25-28 GT/år. Altså godt over 10 ganger høyere hastighet i 2000-2005.lenke Nå er hastigheten enda høyere.

Dette viser, at flere av de gassene har drept en del dyr. Dette har skjedd via gassen alene, eller på grunn av global nedkjøling. Men senere så har den økte CO2 mengden økt temperaturen betraktelig. Mye peker på, at det var metanhydrat nede i vannet og i permafrosten da, som nå. Metanhydrat er metan løst i vannis. Vann og andre væsker er litt rare, de løser mer gass, desto kaldere de er. Du ser et eksempel på dette som gassbobler på glasset i et glass kaldt vann som varmes opp til romtemperatur. Når temperaturen steg noen grader (har sett 5 °C i en dokumentar), så begynte denne hydraten å smelte. Metan er en drivhusgass, som er 28 ganger verre enn CO2. Så den fikk temperaturen til å øke 5+ ° til. Dette er en av hovedgrunnene til denne hendelsen. Mange spør nok, hva denne «hendelsen» er? Den kalles «the Permian mass extinction event». Dette er altså en masseutryddelsesbølge, som skiller perm og trias. Denne masseutryddelsesbølgen fjernet rundt 90 % av alle arter på jorden. Tenk over dette en stund, 90 % av alle arter dør ut! Det var bl.a. her trilobittene døde ut, samme med en rekke andre leddyr. En kan også se på antallet arter av kråkefot-, snelle-, marinøkkel- og bregneplanter rund om kring i verden. Det er egnetlig sparsomt når en tenker over det. Føre denne hendelsen, så var det antageligvis tusenvis av arter. De artene var sammen med alger de store produsentene på jorden, som da brødfødde det meste innen dyr, sopp og bakterier. Det var også en haug sopper, som ble borte da. En av de mer spennende soppene, er Prototaxites, som er funnet i perioden 430-360 millioner år siden. Dette er sopper, som hadde en diameter på drøyt meteren, og kunne bli 8 m høye. :-)

Jeg lovte ovenfor noe med fugler og en omvei. Fuglene er et resultat av evolusjon av de tobeinte dinosaurene. Dinosaurene fikk sin plass på jorden, takket være denne utryddelsesbølgen. Så trias var begynnelsen for dinosauruser, en epoke som sluttet med perioden kritt for 66 millioner år siden. Som kanskje mange vet, så kom den en stein rasende ned, og startet en utryddelsesbølge, som fjernet ca. 75 % av alle arter på jord. Det var etter denne hendelsen at pattedyr og fugler tok over hovedscenen. Denne utryddelsesbølgen er også ikke bare steinen som falt. Men det er også blitt funnet perioder med global nedkjøling og oppvarming etter denne også. Dette har antageligvis satt spikeren i kista for en del av artene, som da en gang var.

Skulle dette skje igjen, så kanskje vi såvidt klarer å klore oss fast. Kanskje kråke, rotter og rødreven klarer seg også. Men det er dårlige odds for oss ryggstrengdyr (dyr med ryggrad).

Jeg sier ikke, at alt dette vil skje. Men skjerper vi oss ikke, så vil jeg heller ikke avskrive dette scenarioet. Men de beste estimatene er, at det er 500-2500 GT karbon bundet i metanhydrat på verdens havbunn. En kan sammenligne dette med karbon bundet i den totale mengden fossilt brensel, som er angitt til 5000 GT. Skulle vi klare å øke temperaturen, så den metanen virkelig begynner å bli frigjort til atmosfæren. Så er dette løpet kjørt en gang for alle. Greit at en kan dele mengden karbon i metan på den totale mengden fossilt brensel. Så en får svaret 10-50 % av karbonet. Men dette karbonet vil da gi 28 ganger høyere temperaturstigning. Det blir 2,8-14,0 ganger verre enn om vi skulle ha brent alt sammen. Plastikk er ille, ja. Men så er faen meg CO2 i store nok mengder også.
Sitat av Masclet Vis innlegg
Vi forvalter ikke naturen bra nok til å være så mange mennesker som vi er i dag.
Vis hele sitatet...
Der er jeg på en måte enig. Men grunnen til denne malforvaltningen er ikke naturvitenskapen. Men heller et problem, at politikere og folk flest ikke aner hva som ligger bak vitenskapen av bevisførsel. Altså folk flest skrever over hva vitenskapen sier med høye kneløft. Noe en ser også en del hos politikere. Jeg mener å ha merket, at høyresiden av politikken er her verst. Iallfall FrP er i særklasse.

Sitat av Masclet Vis innlegg
Men faktumet om at hamp har vert forbudt å dyrke, og hvor mye bomull vi har dyrket, og at biene nå forsvinner, tar i fra meg all tro på at menneskeheten skal klare å unngå en naturlig redukjson på ca 98%.
Vis hele sitatet...
Men er bomull noe verre for bier enn hamp?
La meg sitere Norsk flora skrevet av Johannes Lid, og illustrert av Tagny Tande Lid. Men redigert av Reidar Elven i bl.a. den siste utgaven som kom i 2005. Boka har ISBN: 978-521-6029-1. Slik du kan lett sjekke kilden på et biblotek.
På side 191 står det.
Cannabaceae – hampefamilien
Aromatiske særbu urter med motsatte eller skruestilte, handflika eller kopla blad. Blomme dekke redusert eller manglar. Hannblommar i knippe, med 5 pollenbærarar. Hoblommar parvise i bladhjørne eller i kongleforma blomsterstand. To lange arr. Nøttefrukt. Vindpolinering.

1 Fleirårig, med klengjestenglar. Blad handflika motsette 1 Humulus
1 Eittårig og opprett. Blad oftast 5-7-kopla, dei øvre er skruestilte 2 Cannabis

1 Humulus L. - humleslekta

H. lupulus L. - humle – 1-5 m. Fleirårig Stenglane vind seg til høgre og kliv høgt opp i buskar og tre, men visnar om hausten. Blad handflika og sivhåra, motsette. Hannblommar i knippe. Hoblommar i kongleforma blomsterstand tett sett med gule, aromatiske kjertlar.
Fso-Mso. 2N = 20. - Heimleg i flaummarkskog, skogkant og ur, på næringsrik grunn. Spreidd på Austlandet frå søre Østfold og VA Farsund nord til He Stor-Elvdal, Op Vågå og Bu Hemsedal; i fjordstrøk på Vestlandet frå Ho Etne og nordover; i dal og fjordstrøk i Trøndelag og nord til No Brønnøy (og kanskje Rana). Elles ofte forvilla frå hagar nord til Fi Alta og Loppa og i Fi Sør-Varanger. Opphaveleg vart berre hoplantar dyrka, som om ein finn jamnt med hann- og hoplantar, tyder det på at planten er heimeleg på staden. Til 820 m i Te Seljord. Nem-Sbor (Mbor). Sirkumpolar i fleire rasar; vår rase (ssp. lupulus) i Eurasia.

2 Cannabis L. - hampeslekta

C. sativa L. - hamp – 50-150 cm. Eittårig. Rak stengel. Blad handkopla med oftast 5-7 småblad, øvre blad skruestilte, dei nedr er ofte motsette. Blommar gulgrønne. Hoblommar parvise i bladhjørne. Mso-Sso. 2N = 20. - Innført (tekstil-, fuglefrø- og rusmiddelplante). Ikkje bufast, men blir funnen årvisst i hamner, ved møller, og på anna skrotemark. Austlandet nord til Alvdal, Op Sør-Aurdal og Bu Kongsberg og langsmed kysten til Ho Kvam, Voss og Vaksdal; MR Sunndal; ST Trondheim og Ørland; Di Alta. Kjem truleg frå SA-Europa og V- og M-Asia.
Vis hele sitatet...
Legg merke til, at det står vindpolinert. Dette betyr at det er vinden som blåser pollen fra blomst til blomst. Altså den er ingen matkilde til bier, hvis det er det du tror.

Når det kommer til sprøytemidler, så er ikke det den store årsaken til biedød. Iallfall ikke de som er lovlig i salg i Norge. En fikk mistanke om neonikotinoider var en bieversting. Vet ikke om det er helt klarlagt. Men bare på grunn av mistanken, så ble de midlene forbudt i EU og EØS temmelig kvikt. Noe som viser hvor raskt de er ute med å forby, hvis det faktisk er noe bortimot seriøs forskning som peker mot noe. Fikk bl.a. vite, at de midlene er lov i Australia. Dem har vist ikke problem med biedød der. Mistenker at grunnen er en helt annen. En god grunn til biedød er habitatødeleggelse. Dette gjelder tap av økosystemer generelt. Bit også merke i, at neonikotinoider er utarbeidetfra hva ideer stoffet nikotin har gitt. Men de er utarbeidet til å være mere selektive og mye mindre toksiske. I gamledager var det en del bønder, som døde av nikotinforgiftning fra sprøyting. Særlig hvis dem også tygde skråtobakk til eller røyket.

Sitat av Masclet Vis innlegg
Bier liker hamp planten mye bedre enn bomullsplanten.
Vis hele sitatet...
Hva er ditt grunnlag for å påstå dette? Som jeg har sitert ovenfor, så bruker ikke hamp bier til polinering. Antageligvis så er ikke bier innom de blomstene i noen særlig grad i det hele tatt, Hvis du vil ta vare på bier, hvorfor da heller ikke lin? Lin har iallfall biepolinerte blomster. Da får de iallfall mat...

Sitat av Masclet Vis innlegg
Vi har alltid brukt sprøytemidler når vi dyrker bomull, og brukt store arealer på dette.
Bier tåler ikke noe sprøytemidler.
Vis hele sitatet...
En kan ikke si, at «Bier tåler ikke sprøytemidler»! En må vurdere middel for middel. Husk at økologisk landbruk også bruker sprøytemidler. Men disse er da kun «naturlige». Altså stoffer som en kan finne i naturen. Det betyr fint lite, om et stoff er mer giftig for oss og bier. Bare det er «naturlig»!.. Pyretrin er et slikt middel, for det er jo utarbeidet fra noen arter innen Chrysantemum, så det er «naturlig»...
Men det spiller ingen rolle, om det skulle være et syntetisk middel som er snillere mot bier. De er fortsatt ikke lov innen økologisk.

Du mener kanskje også, at alle sprøytemidler er livsfarlige. Bare for å nevne et eksempel. Det er en ganske vanlig hageplante med navn prakthjelm Aconitum ×camarun (syn. A. ×stoerkianum) Tegnet «×» betyr at det er en hybrid (krysning). Denne er en hybrid mellom storhjelm (noen ganger kalt venusvogn) Aconitum napellus og en art uten norsk navn, men heter Aconitum variegatum. Hybriden, storhjelm og den viltvoksende tyrihjelmen (også kalt lushatt) Aconiotum septentrionale (syn Aconitum lycotonum ssp. Septentrionale) er regnet som like giftig. De to førstnevnte inneholder bl.a. giftstoffet akonitin, som er det nest verste alkaloidet (en gruppe inne giftstoffer, der de fleste er innen planteriket) vi vet om. Mens tyrihjelmen inneholder bl.a. et stoff med navn lappakonitin. En dødelig dose regnes som 3-6 mg for en voksen person. Mens 3-6 g av rota og frø regnes som dødelig for en voksen person. Dette er da ingen behagelig død. Men altså 3-6 g er dødelig.
Tidligere så hadde vi et sprøytemiddel med navn Metyl Systox. Virkestoffet der er demeton-S-metyl, som har en LD50 på 50 mg/kg kroppsvekt (rotte) og 110 mg/kg kroppsvekt (marssvin). Jeg veier ca. 100 kg, sett at jeg er like følsom om marssvin mot demeton-S-metyl. 110 mg/kg * 100 kg = 11 000 mg = 11 g er da dødelig for meg. Sammenlign dette med prakthjelmens 5-6 g for meg. Her er prakthjelmen nesten dobbelt så giftig. Hvis vi setter, at jeg er like følsom som rotta, så er middlet like giftig som prakthjelmen. Dette er da i konsentrert form. Dette brukes aldri i konsentrert form av noen med vett i skallen. Dette middlet er i fareklasse A, altså den neste verste. Den verste er X, mens de to mildere er B og C. Det er skadelig for bier, ja, hvis du dusjer det på dem eller i blomster. Men dette brukes ikke slik. Det skal dusjes på ei plante, som ikke er i blomst. Det skal være i plantesafta og ikke i nektaren. Så når et sugeinsekt (les skadeinsekt) kommer, så suger det for siste gang.
Middlet virker på samme måte som nervegass, og har ganske lik molekystruktur som disse. Altså det hindrer enzymet acetylcholinesterase å spalte nevrotransmitteren acetylcholin.
Begge deler (planta og middelet) er kraftige nervegifter. Altså de virker på nervesystemet alene. Men de har en vesentlig forskjell. Prakthjelmen har ingen motgift. Ved inntak av store doser, så har det skjedd at personer har dødd iløpet av en halv time.
Mens sprøytemiddlet har iallfall en effektiv motgift, som virker bra. Denne motgiften er atropin.
Av dette middelet, så kan en dø av hudkontakt med for mye, ja. Men det samme kan sies om hageplanta også. Men en oppdatering, det sprøytemiddlet jeg her har nevnt, er nå forbudt i de fleste vestlige land. Da midlet er ansett som for farlig for mennesker i bruk. Men hageplanta er altså lov å ha, selv om du har barn. Det setter litt ting i perspektiv.


Sitat av Masclet Vis innlegg
Hvis biene forsvinner, så har vi foreløpig ikke noe løsning for å få nok mat til alle.
Kan noen argumentere i mot meg heller:/?
Vis hele sitatet...
Vet ikke om noen er uenig i det, da har dem iallfall dårlig kunnskap innen biologi. Men det er heller ikke denne setningen, som er problemet med din argumentasjon. Men det er egentlig alt mølet utenom, som det egentlig er vanskelig å få noe vettugt ut av. Slik som dette:
Sitat av Masclet Vis innlegg
Jeg burde ikke trenge å underbygge disse påstandene noe mer i denne lille tråden. Det er enkle påstander som er fakta. Men jeg har ikke ment å utrykke at dette er den største faktoren, og at menneskeheten vil reduseres med nøyaktig 98%
Vis hele sitatet...
Prøver du å få frem, at det er kun 2 % av menneskeheten som blir igjen, om biene dør ut? Isåfall har du en god kilde til den påstanden?

Ellers så ser jeg fort, at du ikke akkurat er noen utdannet agronom (kall det bonde). Altså du kan ikke stort om dyrking i stor skala. Når du dyrker noe i stor skala med monokultur og hele pakka. Så blir dette et uimotståelig matfat for de, som synes det som står der er veldig godt måltid. Uten sprøytemidler, så har jeg sett tall på 1/3 tap av avling på grunn av ugress, skadeinsekter, skadesopp, bakteriesykdommer og virussykdommer. Altså hvis alle skulle ha kuttet ut sprøytemidler, så må en i verste fall dyrke opp 50 % mere jord. Skal du også kutte ut kunstgjødsel, så synker avlingen ytteligere. Altså da må du dyrke opp enda mere enn de 50 % ekstra. Tåler denne planeten dette?
En av de store grunnene til at arter blir borte nå, er nettopp habitatsødeleggelse.

Kanskje du ikke tror, at økologisk har lavere avling? Jeg har da ikke bare utdanningen, men jeg har også jobbet på Norges største økologiske gård i over 8 år.
Bare for å gi deg noen få tall på avlingsforskjell:
Der jeg drev, så var det i et normalt godt år 400 kg havre pr daa. Dårlige år så kunne det bli 300, i ekstremt gode år, så kunne det bli 500, men da på småflekker. Naboen (3 km unna i luftlinje) hadde de samme summene som her, hvis du legger til 300. Altså i et normalt godt år så fikk han 700 kg havre pr daa. Han driver konvensjonelt, men han kan da nesten mette dobbelt så mange munner med samme areal. Det er samme jordtype på begge steder. Altså jord med mye alunskifer og en del kalkstein. Dette er morenejord med alle partikkelstørrelser. Den er blant flere eksperter regnet, som den beste dyrkingsjorda i Norge. Altså det er her forskjellen er teoretisk minst. Altså du kan sikkert få like gode avlinger innen økologisk på skrinnere jord. Men da kalker du som en gal. Og gjødsler som en gal med husdyrgjødsel. Med dertil avrenning av næring til vassdrag.

Avrenning kan en også få, om en overgjødsler med kunstgjødsel. Men det er en vesensforskjell. En god bonde tar jordprøver til analyse jevnlig. Han bruker så dette, sammen med hvilken vekst bonden dyrker, for å vite hva han skal gjødsle med. Altså han setter opp et gjødselregnskap.
- Der han ser på hvor mye næring det er i jorda.
- Hvor mye næring plantene på et areal forbruker.
- Og tilfører det resterende via gjødsel. Gjerne via husdyrgjødsel og kunstgjødsel til suplering, hvis han har tilgang på husdyrgjødsel.
Problemet med kun husdyrgjødsel, er at det må bli for mye eller lite av enkelte næringsstoffer.
Kunstgjødsel er ikke perfekt, men det er mye bedre enn kun husdyrgjødsel, hvis det er brukt riktig.

Sitat av vidarlo Vis innlegg
Vil ikkje sprøytemidler vere nødvendig med hamp?
Vis hele sitatet...
Som all annen dyrking i stor skala, så trenger en stort sett det for å unngå visse sykdommer og skadeinsekter.

Sitat av vidarlo Vis innlegg
Nei, det er ikkje det. Det meste av jorda er ikkje dyrkbart land. 2.5% av det dyrkbare landet er ikkje spesielt mykje.
Vis hele sitatet...
Slik jeg har forstått det, så er vi nå på smertegrensa på arealet som kan dyrkes opp. Jeg lurer på om vi egentlig er over smertegrensa. Områder som er nærmest ørken, blir vannet og dyrket i stor skala i bl.a. USA. Resultatet er at elver blir så og si tørrlagte.
Sitat av Masclet Vis innlegg
Problemet er at vi har dyrket mye bomull med sprøytemidler. Det at vi kanskje en gang i fremtiden kan dyrke bomull med mindre sprøytemidler er irrelevant. Vi kom ikke så langt med genmodifisering av hamp fordi det ble forbudt å dyrke i nesten hele verden. Det er derfor hamp fabrikk er dyrt å kjøpe i dag.

Mangel på hamp er ikke det eneste problemet, men jeg skal nok greie å bevise at for mye bomull har vert, og er en del av problemet.
Vis hele sitatet...
Hva er det egentlig du mener. Det er jo nesten ingen, som dyrker noe med sprøytemidler. Men sprøytemidler er noe, som i visse situasjoner er mere miljøvennlig enn alternativene. Slik som å dyrke opp en haug mere jord, eller å brenne flere tusen liter diesel i ugrasharving (noe jeg har vært med å gjort). Der jeg drev, så gikk det 10-15 l diesel i timen, når en harvet. En åker ble noen ganger harvet 5 ganger ekstra mot kveka i året. Hvis vi sier 5 ganger ekstra med harving, og åkeren er på 100 daa, så tilsvarer det 500-750 l diesel brent i ugrasharving. Gården jeg jobbet på driver og drev litt over 1000 daa. Så da kan du begynne å regne selv. Men ca. 50 % av arealet gikk til eng og fôrvekster da. Så du kan egentlig bruke 600 daa å gange med. Så der ble det ikke harvet mye. Men når den enga ble harvet- og pløyd opp, så var den normalt svarte jorda også gul av kvekerøtter...

Hvis du lurer på redskap, så var det 2 aktuelle traktorer til harving, men det var 5 andre traktorer der også.
Deutz Fahr 92 (95 hk)
Deutz Fahr 4.57 (90 hk og med lesseaparat, som en også kan plukke storstein med samtidig)
Harvene er 3 m bred kultivatorharv (som går litt dypt 10-15 cm).
Den andre er 5,5-6 m bred såbedsharv (går grunt 2-5 cm dypt, egentlig bruk er å lage fint såbed til såmaskina)
Det pussige er at begge harvene er så og si like tunge å dra. Da gikk det i giret 3 M (M = mellom av 15 eller 18 gir sammenlagt med 5-6 bakover). De gikk da på full gass, og det blir da 8,6 km/t uten sluring. Men det er bestandig noen få % sluring. Disse harvene er så tunge å dra, at tråkker du inn kløtsjen i den farta så klarer du ikke å sitte i setet hvis du ikke er forberedt. Bråstoppen er faktisk så brå. Disse traktorene veier med utstyr over 4 tonn. Begge har 4-hjulstrekk. En kan bare glemme å prøve å harve uten. Jeg har prøvd. Liten oppoverbakke, og du begynte å slure.

Så nei, økologisk er ikke noe mer miljøvennlig en konvensjonell mat!..
Sitat av Jeg er komisk Vis innlegg
Jasså? Forklar gjerne hvordan vannkraft også er dårlig for miljøet.
Vis hele sitatet...
Vi har overføringskabler mot Europa. Vi er del av eit felles kraftmarked, enten du liker det eller ikkje.
Sitat av Jeg er komisk Vis innlegg
Det er ingen som er i mot bruk av grønn energi. Men olje kommer til å være like viktig som i dag om 50 år, så for Norge vil det være skandaløst å kutte oljeproduksjonen.
Vis hele sitatet...
Om olje er like viktig om femti år, vil vi ha monumentale utfordringer med hundrevis av millioner som har flykta frå områder som er sterkt plaga av årlege hetebølger og tørke. Vi ser konturane av tørke og hetebølger.
Sitat av Jeg er komisk Vis innlegg
Dog står du og alle miljøfanatikerne fritt til å montere solcellepanel på husene deres. Bilbatteriene er forresten ikke særlig mer miljøvennlig enn bensin.
Vis hele sitatet...
Det er relativt mange studier som påpeiker at i livsløpanalyse har batteribiler lågare energibruk (og lågare utslepp) enn bensinbiler. Du kan t.d. ta utgangspunkt i denne gjennomgangen frå faktisk.no.

Solcellepanel på hus er forøvrig lønnsomt - sjølv i Noreg. Det betaler seg stortsett sjølv i løpet av 5-6 år, og gir tilbake meir energi enn du putter inn i produksjonen av panela. I andre delar av verda er åpenbart regnestykket mykje meir gunstig.
Sitat av Jeg er komisk Vis innlegg
Nei, argumentasjonen min er at et bilfritt Oslo ikke vil redde jorda. Eller å bruke samme handlenett hele livet. Steng fjordene våre for cruiseskip så gjør det langt mer for miljøet enn at du og jeg skal bruke 3x så lang tid til jobb. Men da påvirker det plutselig AS Norge, og ikke kun nordmenn, så det må vi nok se langt etter!
Vis hele sitatet...
Her konstruerer du ein stråmann. Det er ingen som har påstått at bilfritt Oslo redder jorda (tvert imot er hovudsakleg svevestøv og lokal forureining argumentasjonen for det), eller at plastposer er heile problemet.

Om du derimot hadde opna augene dine, så hadde du gjerne fått med deg at MDG, som vel går inn for bilfritt Oslo, systematisk går inn for å redusere utslepp, sjølv om det går utover økonomien på kort sikt. MDG har lenge argumentert for å slutte oljeleiting i Nordsjøen, som vil ramme økonomien.
@aluminiumfluorid takk for god og informativ lesing. Veldig engasjerende og kjenner jeg får lyst til å tilegne meg mer dybdekunnskap om dette etter å ha lest dine poster her.
Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg er så drittlei av den påstanden der
Vis hele sitatet...
Jeg ser at dette gikk veldig inn på deg og jeg beklager hvis du følte dette var ett angrep på deg og dine.
Vis hele sitatet...
Madame ou monsieur:

Hersketeknikker og personangrep legger du av deg her og nå.

Jeg er drittlei av enhver debatt om global økologi saboteres og undermineres av dårlige argumenter og avsporinger fra flere hold, og den du fremmet er en gjenganger. Det er et irreleavnt argument, og det er ikke engang ditt eget. Saken er altså ikke at du fornærmet meg personlig, men at du intok rollen som enda en edgy brønnmiger som forsøker å fremstå som kreativ. Det er tarvelig, derfor reagerer jeg.

Dette er et seriøst tema som fortjener en seriøs diskurs. Det er ille nok å måtte nøste opp i ansvarsfrasrkivelsen til klimafornekterne. Det er enda verre å måtte bruke tid og krefter på å dementere alt det kunnskapsløse våset de alternative hippiene spyr ut: De har de beste intensjoner, men deres løsningsforslag er fullstendig idiotiske og oppnår kun å underminere kredibiliteten til mer seriøse naturvernere. Hvis det eneste du har å bidra med er innfallsvinkelen om at planeten har det fint, det er menneskene som sliter, så kan du like godt la være å si noe som helst.

Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Poenget var simpelthen at Jorda har ingen agenda (Se Vidarlo), altså ikke noe mål den skal oppnå. Så å redde planeten er en setning uten mening.
Vis hele sitatet...
Nei. Det er ikke en meningsløs setning hvis man forsøker å forstå et budskap utifra kontekst, og ikke insisterer på å parse det som en datamaskin med autisme. Rent leksikalsk har du rett, men det har heller ingen benektet. Dette besvarte jeg i sted. For å gjenta: Alle skjønner hva som menes. Innvendingen din er ikke relevant. Det er bare innholdsløs kverulering på et moment som uansett ikke har betydning for diskusjonen. Det blir litt å si at det er feil å hevde at fregatten Helge Ingstad forliste under seilas da den beviselig hverken har seil eller mast. Eller å patroniserende fortelle en kokk at de må slutte å snakke om jordbær og paranøtter da den første ikke er bær og den andre ikke en nøtt. Det du nesten må akseptere er at i ulike sammenhenger har ord og konsepter litt ulik betydning, og den avhenger av hva som er relevant. Det er helt fair at kokker og biologer har ulike definisjoner av nøtter og bær. Når vi snakker om livet på planeten, så er det ikke "steinklumpen i tredje posisjon fra sola" vi er snakker om.

Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Men planeten er jo ikke døende! Menneskearten derimot......
Vis hele sitatet...
Og du er tilsynelatende totalt ute av stand til å forstå et budskap selv når du får konteksten matet inn med spatel. Dette handler ikke om definisjoner av astronomiske legemer.

Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Og ang sikre det som er igjen; Hva med ALT liv som var før oss? Er ikke det like viktig? Burde vi ikke da prøve å ta vare på alt og ikke bare mennesker? Eller tror du at siden DU er ett menneske så er mennesker spesielle?
Vis hele sitatet...
Dette blir for dumt. Det som er dødt kan vi ikke gjøre noe med. Det er relevant å diskutere problemer vi har forsårsaket, slik at vi kan forhindre det fra å skje igjen. Hadde det fortsatt vandret ankylosauruser i skogen kan du ta deg en god faen på at jeg ville vært inn bitt motstander av ethvert forslag om å utrydde de. Hele denne ranten din er en stråmann - jeg argumenterte nettopp for at vår aktivitet truer globale økosystemer. Ikke bare oss selv.

Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
La meg sprekke den boblen mens jeg først er igang,
Høyerestående livsformer er ikke ett krav for universet eller jorden.
Vis hele sitatet...
No shit?
Fortsatt jævlig synd å se alt det forsvinne. Men hvis du skal dra resonnementet ditt til sin uunngåelige endestasjon, så ender du opp med den totale solipsisme, og da har vi ikke mer å diskutere.

Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Vi mennesker er heller ikke høyt intelligente vesener, selv om vi er det mest intelligente vesenet på denne planeten.
Vis hele sitatet...
Jeg skrev 'høyerestående livsformer'. Jeg tror ikke du helt vet hva det betyr, til tross for at jeg har mer enn implisert det over.

Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Vi er semi-siviliserte dyr med caps og automatiske våpen (jepp, jeg siterte Carlin nok en gang)
Vis hele sitatet...
Hvis du først skal outsource argumentasjonen din, så kan du i det minste finne deg en bedre kilde. Her:
Sitat av Peter Atkins
We are children of chaos, and the deep structure of change is decay. At root, there is only corruption, and the unstemmable tide of chaos. Gone is purpose; all that is left is direction. This is the bleakness we have to accept as we peer deeply and dispassionately into the heart of the Universe.
Vis hele sitatet...
Sitat av Tvi||ing Vis innlegg
Men tillat meg og komme med en ny vinkel med å semi-sitere en annen legende;
Vi mennesker liker å se på oss selv som høyt intelligente.
I vårt DNA er vi 2% forskjellig fra apekatter som vi stenger inn i bur, gjør eksperimenter på og behandler som ett villdyr.
Hva om noe utvikler seg her på jorda med 2% forskjellig fra oss igjen?
Hva om utenomjordiske vesener kom til jorda og hadde enda mer DNA forskjell i forhold til oss? (Altså smartere enn mennesker på samme måte som mennesker er smartere enn aper ) Er vi mennesker fremdeles like spesielle? Er vår eksistens fremdeles viktig?
Vis hele sitatet...
Se over. Her repeterer du den samme stråmannen jeg plukket i stykker i stad. Deretter innfører du en ny: Du har ingen grunn til å ilegge meg noen meninger om dyreforsøk overhode, for det er et emne jeg så langt ikke har berørt. Prøv igjen.
Sist endret av Myoxocephalus; 20. mars 2019 kl. 13:22.
Har ikke lest lest igjennom hele posten. Men jeg syns absolutt vi burde gjøre mer for planeten vi lever på.
Jeg tror også vi blir flere og flere som våkner opp og innser at ting slik det er nå ikke er greit. Men tror også det må store endringer til.

Jeg har tenkt på en ting som jeg tror kunne vært effektiv hvis man er mange nok. Hvis man hadde samlet seg og brukt kjøpekraften på en mer bærekraftig måte. Prioritert varer som er beste alternativet for miljøet. Varer med minst plast innpakning osv. Da ville andre produsenter kanskje gjort sitt for og være enda bedre for og få tak i kundene?
Sitat av random67489 Vis innlegg
@aluminiumfluorid takk for god og informativ lesing. Veldig engasjerende og kjenner jeg får lyst til å tilegne meg mer dybdekunnskap om dette etter å ha lest dine poster her.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for det Random67489! Det varmer omtrent et halvdødt hjerte noe enormt! (Er 45 år)

Men jeg skrev dette i Libre Office. Der har jeg med en drøss mere kildehenvisninger. I det første innlegget har en del blitt med, senere så er det verre. Det er satans irriterende. Men men, får ikke gjort så mye med det.

Men når sant skal sies, så lærte jeg litt igår jeg også. Der jeg satt og trålet igjennom artikler.

-Bl.a. en del innen den direkte lenken mellom de blågrønne bakteriene og en "iceball earth" var ny, slik det kom fram senere. Men jeg har sett det med de bakteriene og jernet som ruster i dokumentarer. Dette er egentlig veldig fascinerende, om hvordan livet har endret jordens overflate. Sammen med de livsformene som er og har vært.
-Sammen med de tallene på vulkanutbruddene. Noen har jeg vert igjennom før og repeterte nå. Andre har jeg ikke tidligere bitt meg så mye merke til.



Det om de kjempemessige snelleplantene ved Oslo har jeg faktisk lært av professor i biologi på UiO Klaus Høiland. Jeg har også sett bilder han har tatt av slike fossiler. De ser ut som vanlig "gråstein", men om en vet hva en skal se etter, så ser en en skatt!
Sammen med, at han for noen år siden viste bilde av en fossil av en av uralgene, fossilene er like ved Rødros.
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Ikke det, at jeg vil forminske trusselen med plast. Det er farlig nok. Men jeg vil ikke si, at selve plasten er problemet. Men heller vår uvettige sløsing, kast og bruk av plast.
Men jeg mener, at du undervurderer CO2 noe enormt som fare. Dette er en av de hovedfaktorene i jordens historie, som har styrt klimaet......
Vis hele sitatet...
Joda. Det er gøy at du engasjerer deg i klima og om dette fører til mindre miljøgifter og renere samfunn så er vi jo på samma lag.
Greia er at CO2 er noe man ikke helt makter å forstå, det mases om CO2 helt nede på barnehagenivå, og det er noe lite håndfast, vanskelig å forstå og går enkelte ganger på bekostning av normal håndfast miljøvern.

At enkelte henge i selen for å kjøre minst mulig bil og fly og spise vegetarisk for å redde jordkloden så dem om det. Da synes jeg selv det er mer motiverende å engasjere meg i forsøpling jeg ser i skjærgården (e.g nylontau som aldri brytes ned, plast i alle mulige fasonger, mikroplast etc), eventuelt at stadig flere naturområder blir kapslet inn av veinett og at det bli mindre og mindre urørt natur. Da gir jeg f.eks faen i at det vil gi mer CO2 å kjøre rundt skauen enn rett gjennom.

CO2 er blitt en slags religion hvor vanlig "folkevett" miljøvern og naturglede noen ganger må lide. Ta heller barnehagen ut i naturen og lær dem ekte naturglede enn å true sarte barnesinn med armageddon over klima som de ikke skjønner en dritt av likevel - de fleste som tror dem har stålkontroll over framtidens klima er også som regel ute å sykle. Man skal.ikke lete lenge for å se flere spådommer slå feil. Men altså det er greit at folk engasjerer seg med "kniven på strupen" motivasjon. Bare husk litt "skogbading" i samme slengen
Sist endret av Bearass; 30. november 2018 kl. 16:35.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Joda. Det er gøy at du engasjerer deg i klima og om dette fører til mindre miljøgifter og renere samfunn så er vi jo på samma lag.
Greia er at CO2 er noe man ikke helt makter å forstå, det mases om CO2 helt nede på barnehagenivå, og det er noe lite håndfast, vanskelig å forstå og går enkelte ganger på bekostning av normal håndfast miljøvern.
Vis hele sitatet...
Problemet er jo at om vi ikkje får kontroll med karbonbruken vår har ikkje resten av tiltaka så jævla mykje å sei. Plast i havet er kjipt, men om havet vert varmare og surare er det gjerne ikkje så mykje liv igjen i havet som vert plaga av plast.