Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  15 2217
i starten av uka så stakk jeg meg selv med kniv på jobb fordi jeg ble irritert å sint, så gjorde jeg det idag også men enda mer og hardere en forrige gang. jeg gjorde det begge gangene på jobb i garderoben. begge gangene jeg har gjort dette har jeg følt at jeg får roet meg ned og sårene som er åpne føles som om jeg blir "høy" men dette er sikkert pågrunn av den kalde luften som blåses på sårene. hva har dere gjort for å bli kvitt smertene og stresset på andre måter. ville dere ha kontaktet psykolog eller prøvd medisiner.
Ville selvfølgelig kontaktet psykolog så fort som mulig.
Få hjelp fort som faen kompis<3 Det er ikke rart det føles “godt”, kroppen sender ut noen naturlige smertestillende når sånt skjer, og vil døyve de emosjonelle smertene også, men dette er ikke en veldig god måte å håndtere dette på. Kjenner flere som i stor grad har vært avhengige av dette, og det er et stigma man ikke blir kvitt, arrene vil synes
jeg jobber i butikk og vi fikk for såvidt noen uker langermer skjorter, vi hadde kort før. men jeg liker å brette opp ermene og det er der jeg har kuttet. nå når jeg har stått i kassa har kundene sett det og stirret kjapt, alle var hyggelig og sørget for å si ha det. vanligvis er det ikke sånn
Sitat av PureFArmageddon Vis innlegg
hva har dere gjort for å bli kvitt smertene og stresset på andre måter.
Vis hele sitatet...
Det handler ideelt sett ikke om å kvitte seg med smerten på kort sikt, mer om å håndtere den og finne ut hva den dreier seg om. Dette kommer sikkert litt an på hva som er problemet ditt. Du beskriver ikke hva som var den direkte foranlednigen, om dette (sinnereaksjon) er noe som skjer med deg ofte, eller om du vet noe om hvorfor det skjer. Det beste er om du klarer å sette deg ned og finne ut hva reaksjonen din egentlig dreier seg om, om det kanskje ligger noe under det sinnet. Det er vanskelig å møte følelsen med et sånt utenfra-perspektiv på egenhånd når hjernen din er highjacket, men hvis du greier det i alle fall litt, så mener jeg det er det beste.

Når det ikke går, og du trenger "brannslukking", så er mitt beste ikke-skadelige triks å fokusere på pust (lang utpust) og på ting i rommet. Det finnes masse oppskrifter på grounding-teknikker som forankrer deg til omgivelsene. Så er det bare å vite at det går over av seg selv etter en stund, selv om det føles som det aldri gjør det.

ville dere ha kontaktet psykolog eller prøvd medisiner.
Vis hele sitatet...
Psykolog. Skal ikke si du ikke trenger medisiner, men jeg ville ikke begynt der. Litt vrient tidspunkt akkurat nå, men en del psykologer har åpent for vanlige timer med noen smittevernregler, og en del tilbyr videokonsultasjon.
Trening, trening, trening og trening.
Sitat av PureFArmageddon Vis innlegg
jeg jobber i butikk og vi fikk for såvidt noen uker langermer skjorter, vi hadde kort før. men jeg liker å brette opp ermene og det er der jeg har kuttet. nå når jeg har stått i kassa har kundene sett det og stirret kjapt, alle var hyggelig og sørget for å si ha det. vanligvis er det ikke sånn
Vis hele sitatet...
Kutt heller et sted det ikke vises om du absolutt må. Du vil være glad for det i fremtiden.
Sist endret av Purgatorio; 3. april 2020 kl. 18:50.
Snakk om det som irriterer deg på jobb. Det har ingen betydning hvem, så lenge du setter ord på følelsene. det er så undervurdert. dette er en dum ting å bli avhengig av, men også fort gjort.. stay safe <3
Sist endret av LSMA; 3. april 2020 kl. 18:51. Grunn: Typo
Keyboard Warrior
Drift's Avatar
Føler med deg. Du må ha mye frustrasjon inni deg. Jeg har selv ødelagte armer etter selvskading i tenårene. Angrer som en hund! Jeg har ikke gått i t-skjorte offentlig på 15 år. Det er temmelig kjipt når det er varmt ute. Jeg kan heller ikke bade sammen med andre. Eller.. selvfølgelig kan jeg det, men det ligger en enorm skam bak.

Jeg har prøvd å bare drite i det men jeg blir så ukomfortabel at det ikke er verdt det. Føler alle ser på meg og dømmer meg.

Jeg begynte også å kutte meg fordi jeg kjente på en ekstrem frustrasjon. Det gjorde godt å kjenne på smerte. Det var en slags spenning i å prøve å skjule det for andre som f.eks. i guttegarderoben på ungdomsskolen. Det var min lille hemmelighet. Jeg elsket å kjenne på de brennende sårene under genseren.

Nå i ettertid ser jeg at det helt klart var et rop om hjelp. Jeg hadde det veldig vanskelig hjemme uten at jeg innså hva som var problemet. Derfor klarte jeg heller ikke å formidle det til noen. Kuttene snakket på en måte for seg selv. Jeg drømte om at noen skulle oppdage det og hjelpe meg. Det skjedde aldri. I dag er det kun mine beste venner som vet om arrene.

Jeg forstår hvorfor du gjør det, men vær så snill gjør deg selv en megatjeneste å slutt med selvskading så fort som mulig. Det finnes mye bedre måter å håndtere sterke følelser på. Snakk med fastlegen, vær ærlig. Snakk med hvem som helst, bare ikke ødelegg mer for din fremtidige selv.

Det er så kjedelig når det kommer lysere tider og du sitter igjen med ødelagt hud. Du vil være dømt til å få en påminnelse om hvor kjipt livet pleide å være hver gang du ser deg i speilet. Det er ganske deprimerende i seg selv.
Sist endret av Drift; 3. april 2020 kl. 20:07.
Føler med deg jeg og. Vet ikke akkurat hva du går i gjennom men du må vite at ting kan bli bedre. Det finnes mest sannsynlig flere som bryr seg om deg men er ikke sikkert at du vet det selv. Det er ikke verdt det å skade deg selv, for som h*n over meg skrev så blir du minnet på jævligheten hver gang du ser det. Det er jævla kjipt.

Hilsen en som kasta seg foran en bil for 5 mnd siden.
Sitat av Drift Vis innlegg
Føler med deg. Du må ha mye frustrasjon inni deg. Jeg har selv ødelagte armer etter selvskading i tenårene. Angrer som en hund! Jeg har ikke gått i t-skjorte offentlig på 15 år. .
Vis hele sitatet...
Amen. Har selv noen store, brede arr som gjør at jeg ikke kan gå med kortermet. Angrer veldig men samtidig så var det en grunn til at jeg gjorde det.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av flere enn en Vis innlegg
Trening, trening, trening og trening.
Vis hele sitatet...
Trening er nyttig for mental helse, men ikke noen erstatning for terapi, bare for å ha sagt det. Når det er snakk om selvskading og psykologiske tilstander som fører til det, begynner det å oppfordre til trening for å fikse det å bli litt vel mye av en machofantasi uten forankring i virkeligheten.
Vær så snill å søk hjelp! Jeg leflet med å kutte meg i en alder av 12år, ble ferska av foreldra mine med en speiderkniv, to år etterpå fant jeg en tapetkniv og den var på den tia min største forelskelse. Endte opp med at jeg skulka skoletimer for å dra på toalettet å kutte meg til blods, åpne sår var det som fikk meg til å sovne og slappe av. Sist gang jeg kutta meg var for to årsiden, dypeste kuttet jeg noensinne har hatt som har resultert i nerveskade på høyre arm, jokes on me fordi nå kjenner jeg ikke noe om jeg skulle finne på å gjøre det. Jeg bare sier dette her for at du skal forstå sånn at du ikke ender opp som meg, selvskading kommer i mange former inkludert rusmidler, for meg startet det med å kutte meg på armene, låra, beinet og deretter sigaretter for så å ruse meg.
Hei kompis!

Når du kutter deg, så frigjør kroppen din stoffer og kjemikalier som gir deg, som du selv beskriver, en kortvarig high. Kroppen fungerer slik for å distrahere deg fra smerten. Dette blir fort en ond sirkel, og er derav òg svært avhengighetsskapende. Dessverre så unnlater de fleste som selvskader seg å søke hjelp / venter alt for lenge, da de gjerne ser på det som en svakhet med seg selv, og/eller ikke forstår alvoret. Viktig du tar dette på alvor og får pratet med psykolog så fort som mulig

PM meg om du vil snakke!
▼ ... over en måned senere ... ▼
Psykisk helse og fysisk smerte er tett forbundet til hverandre. Selvskadingen rommer et forsøk på å forvandle en indre usynlig f.ex angstdynamikk til synlig sår som deretter kan stelles og behandles.

Det sies at angstplagede mennesker som blir utsatt for sterke smerter, f.ex etter en ulykke eller under et hjerteinfarkt ofte forteller at de mye heller ville valgt disse smertene igjen og igjen fremfor panikkanfallene, uansett hvor grusomme de måtte være.
Hender noen få ganger jeg våkner 3-6 timer etter jeg har sovnet for og så prøve å legge meg igjen, noen ganger svetter jeg j**lig.