Sitat av
knert1
Håpet virkelig det skulle dukke opp noen som faktisk stemte ja og argumenterte for det.
Nå stemte jeg riktig nok
Nei her, men hvis du er ute etter nyanser og innspill, så kan jeg da alltids forsøke å leke litt djevelens advokat likevel. Har klippet og limet og hoppet litt frem og tilbake her, så dere får ha meg unnskyld for at flyten i innlegget ikke er den beste.
Hadde de utkåret og premiert én person på hele avgangskullet, så hadde jeg ikke hatt så mye imot det. Da blir det noe litt mer spesielt, mener jeg. Når de går inn og premierer to personer i hver eneste klasse, derimot, så skiller de effektivt sett bare ut en «elite» på nærmere 10% av elevmassen. Som det allerede er nevnt her i tråden, så gjør nok dette neppe noe forskjell til og fra innsatsen til elevene gjennom flere år på VGS. De som får gode karakterer ville nok fått det uansett, og de som får dårlige karakterer ville nok fått det uansett. Denne tusenlappen på avgangsseremonien er bare en meningsløs måte å gni inn litt ekstra heder til de som allerede er best. Visste de i det hele tatt om det? Jeg minnes at vi hadde en premie til bestemann på kullet på min VGS også, men det visste vi ikke om engang før siste dag, til tross for at det tydeligvis var en årlig greie, så vi hadde ikke engang
mulighet til å la det påvirke studieinnsatsen vår. Og derfor stemte jeg «Nei». Fordi jeg synes det er teit og unødvendig. Men er det en sak for riksdekkende media? Saken er plastret ut over omtrent alle landets aviser, og er viet plass i Dagsrevyen og sikkert andre steder også. Ja, det er
teit, og smakløst, og hvis jeg skulle bestemt «Ja» eller «Nei» på om skolene skulle gjøre dette eller ikke, så hadde jeg landet på et soleklart «Nei».
Så hva er egentlig problemet her?
Slik jeg ser det, så har denne saken flere nyanser og berører flere ulike temaer, hvor hvert eneste tema er en stor sak som fortjener sin helt egne debatt. Jeg synes helt ærlig det er vanskelig å samle trådene nok til å vite hvor jeg i det hele tatt skal starte her.
Her i tråden refereres det til at det visstnok er vitenskapelig dokumentert at karakterer er et onde som virker negativt på motivasjon og læring, og det anføres at ekstra premier bare virker som en forsterkelse av dette. Dette har jeg ingen problemer med å tro på (selv om kildehenvisninger alltid er interessant), men jeg vet ikke hvor relevant dette er akkurat i denne saken, når det er noe som først dukker opp helt på slutten, etter at alle karakterer er fastsatt og utlevert uansett.
Uansett, debatten om karakterer i grunnskolen, utfasing av karakterer i sin helhet, og alt tilhørende er et stort tema som antakelig kan diskuteres inn i evigheten alene.
Sammenligninger med premier i idretten trekkes også inn, og blir hurtig og korrekt nedskutt. Dette, hvorvidt og hvor lenge man skal pakke hverandre inn i puter og hindre konkurranse, er også en egen, stor debatt, som gjerne kan sammenvikles inn i karakterdebatten.
Dysleksi Norge stuper inn fra sidelinja i Dagsrevyen og ser ut til å oppfatte dette som en innsatsmedalje heller enn en prestasjonsmedalje: «
Det er jo ikke sånn at hvis du får 5-ere og 6-ere, så betyr det at du har jobba mest av alle. Det kan jo faktisk hende at det er noen som får en 3-er som har jobba mer!», og bommer (i mine øyne) således også på tema, muligens på grunn av en journalist som ikke presenterte kontekst godt nok.
Avisene virker imidlertid å ha det fokuset som jeg antar varsleren også ønsker, og som er et overhengende paraplytema for alle de ovennevnte debattemaene:
Psykisk helse.
Varsleren sier på Dagsrevyen at hun har grått seg i søvn hele året på grunn av arbeidsmengdene, og om at læreren fremhevet de to flinkeste elevene i klassen, sier hun:
– Det gikk bare helt i svart. Det var som å få et skikkelig hardt slag i magen.
Til NRK sier hun:
– I det øyeblikket de sa det var det som om alt låste seg inne i meg. Jeg kjente tårene presse på. Det var så vondt.
Rent umiddelbart høres dette for meg ut som et personlig problem. Hvis man virkelig går så fullstendig i dørken av at noen andre får en premie for gode resultater, så tenker jeg det først og fremst er forferdelig trist for henne, fordi jeg tror dette kun gjelder et veldig lite fåtall. Det kan hende jeg tar feil, og hvis det gjelder et flertall, så er det en god indikasjon på at ting bør endres. Men hvor mange gjelder dette egentlig? Det står at det var «flere elever» som reagerte, og som syntes det var rart. Ja, jeg reagerte også, og jeg synes også det var rart. Men hvor mange var det egentlig som gikk helt i svart, fikk en knyttneve i magen og kjente tårene presse på – som virkelig har et
problem med dette?
Slik jeg ser det, er dette først og fremst en debatt om psykisk helse, og det er jo ikke bare en viktig diskusjon, men også en STOR diskusjon, med så ufattelig mange aspekter og nyanser og synspunkter og ting som kan bli sagt.
Det generelle, og ganske vanlige, spørsmålet er:
skal man slutte med en etablert tradisjon / vanlig praksis, fordi enkelte blir støtt og såret?
I noen saker er svaret et resolutt, soleklart og dundrende «
JA, det slutter vi med, og det pronto!».
Andre saker kan være så vanvittig langt ute på viddene, at man fint kan tilgis for å mistenke at forslaget utelukkende er fremsatt som et retorisk poeng for å dra det så langt ut på spissen som man kan komme.
Hva med denne konkrete saken, som befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene, da?
Skal man slutte å premiere de beste elevene fordi enkelte får klump i magen og begynner å gråte av det?
Jeg synes jo at svaret er ja. Premieringen fremstår helt meningsløs allerede, så når det finnes >0 elever som blir støtt av det i tillegg, så mener jeg at praksisen bør avsluttes umiddelbart.
Det åpner imidlertid opp for en annen velkjent og interessant debatt. Litt tangentielt til premiedebatten i idretten, men hva med premier, bonuser og andre gulrøtter i situasjoner man
ikke har meldt seg på? De fleste nordmenn virker å være enige om at man ikke skal overpremiere seksåringer, og at i den alderen er det deltakermedaljer og uavgjortresultater som gjelder. Jeg tror heller ikke at det blir fakkeltog i gatene for å avskaffe «
Månedens selger»-utnevnelsene til Telia og Storebrand med det første. Så et eller annet sted på veien der, så begynner det å bli greit å differensiere mellom de gode og de dårligere. Ikke å tråkke ned de dårlige, men å løfte frem og premiere de gode.
Men hvor er det skillet?
Er det greit at NTNU kårer årets beste student?
Eller at HVL premierer beste bacheloroppgave?
Eller at professoren min belønner de tre beste essayene i et universitetsemne?
Det er sikkert noen som blir lei seg av dette også.
Rent aldersmessig så mener jeg at en 19-åring bør kunne tåle å se noen andre bli premiert for bedre resultater enn en selv har fått til.
Prinsipielt er det kanskje greit å sette et skille
etter VGS, siden VGS strengt tatt har mer til felles med grunnskolen enn universitetet, i alle fall i praksis. Selv om VGS er «frivillig», så er det reelt sett omtrent like obligatorisk som ungdomsskolen, og selv om elevene på studieforberedende straks skal begynne med høyere utdanning, og elevene på yrkesfag skal kastes ut i et brutalt arbeidsliv, så er de ikke der heeelt enda. Jeg synes derfor det er greit å regne 19-åringene på VGS som barn, og dermed synes jeg også det er greit å skjerme dem for de aller verste «forskjellsbehandlingene». Jeg synes likevel det er bekymringsverdig å lese at noen reagerer
så sterkt på dette. Innslaget i Dagsrevyen avsluttes med at varsleren understreker at det ikke handler om at det ikke er lov å være god, uten at jeg helt lar meg overbevise av argumentene som følger:
Reporter: «
Noen vil mene at det ligger kanskje litt sjalusi og norsk jantelov bak kritikken din. Hva sier du til det?»
Varsler: «
Det her handler ikke om at man ikke får lov til å være god. Det er bare det at jeg synes denne praksisen er veldig ugrei. For jeg mener den kan tære på et menneskes selvfølelse.»
Man skal aldri slutte å prøve å forandre verden til det bedre, men enkelte ganger er det mer hensiktsmessig å rette fokuset andre steder. Uansett utfall av denne saken, så tror jeg det er viktig å jobbe mot mer robust psyke for barn og unge spesielt. Alle kan ikke ha stålpsyke, og vi må alltid søke å ta hensyn til hverandre så godt vi kan, men det vil alltid være en fordel å være så godt mentalt rustet som mulig, før man blir kastet ut i den virkelige, hensynsløse verden. Jeg tror ikke alltid storforbruk av hjelm og puter er løsningen. Det er veldig lenge til verden er et safespace for alle.
Varsleren brenner åpenbart for psykisk helse
[1], og det er utrolig bra! All heder og ære til henne, som engasjerer seg i et utrolig viktig tema, og som antakelig har hjulpet mange barn og unge med sine artikler og debattinnlegg. Det jeg stusser over er ikke hennes engasjement, men at riksmediene har latt dette bli en kjempesak. Det er ganske tydelig at varsleren har personlige grunner til dette engasjementet, og jeg er ikke helt sikker på hvem det gagner at dette løftes frem til en nasjonal nyhetssak. Jeg vet ikke hvor mange flere enn henne denne konkrete saken gjelder, men jeg må innrømme jeg blir overrasket om det gjelder veldig mange. Det kan godt hende at dette fører til at en klein tradisjon avskaffes, og good riddance, men vil det egentlig løse noen som helst problemer for varsleren (eller eventuelt hennes like)?
For ordens skyld,
her er debattinnlegget hennes i sin helhet, inkludert tilsvaret fra skolen som nyhetsmediene skummet fort forbi.
[1]:
Vi må slå et slag for sårbare, maskuline menn [okt '18]
Jeg gjorde alt for å ikke spise maten jeg sårt trengte [okt '20]
«Det går ikke så bra, men for all del, folk har det verre» [feb '21]
Sist endret av Realist1; 29. juni 2021 kl. 04:22.