Hei, hei
Jeg har siden barndommen ikke klart å få venner.
Hadde en, men da var jeg 6-5 år gammel, jeg husker heller ikke mye av vennskapen vår uansett så jeg vil ikke inkludere den.
Jeg vil ikke si at jeg ikke klarer å få venner; for jeg kunne sikkert få neon om jeg faktisk var interessert i de folka. Ja, men det var jeg aldri.
Alle "vennene" jeg hadde/har, ga meg en følelse av at de ikke faktisk ville være venner eller jeg selv ikke ville være det lenger, jeg var skeptisk til dems oppførsel som var litt merkelig, pga mange lita ting, eller kanskje store. Jeg hengte med de bare fordi jeg ikke ville være helt alene og se teit ut, for da ville jeg også, som et mobbeoffer, ha større sjanse på å få juling eller bare være skreket til og det ville jeg helst unngå.
Jeg må innrømme at jeg var ganske taus, sjenert og redd da jeg var yngre, men nå er det ikke sånt lenger; jeg klarer å føle meg mindre truet med folk rundt meg som oppfører seg normalt, dessuten har jeg ikke så store vansker med å snakke med folk lenger om jeg virkelig vil snakke med noen. Det eneste som står i veien for å skaffe seg venner er denne uineteressen.
Jeg prøvde å snakke med mange de virket interessert i meg, men jeg kunne alldri føle det samme, så nå er jeg i mange forhold der jeg må bare late som om jeg faktisk er interessert i dem; er dems venn, men det er jeg egentlig ikke. Det verste er at de faktisk ser på meg som en venn, så jeg kan ikke bare si det ut av det blå at jeg egentlig ikke liker dem, jeg vil jo ikke såre noen og heller ikke være alene.
Jeg har siden barndommen ikke klart å få venner.
Hadde en, men da var jeg 6-5 år gammel, jeg husker heller ikke mye av vennskapen vår uansett så jeg vil ikke inkludere den.
Jeg vil ikke si at jeg ikke klarer å få venner; for jeg kunne sikkert få neon om jeg faktisk var interessert i de folka. Ja, men det var jeg aldri.
Alle "vennene" jeg hadde/har, ga meg en følelse av at de ikke faktisk ville være venner eller jeg selv ikke ville være det lenger, jeg var skeptisk til dems oppførsel som var litt merkelig, pga mange lita ting, eller kanskje store. Jeg hengte med de bare fordi jeg ikke ville være helt alene og se teit ut, for da ville jeg også, som et mobbeoffer, ha større sjanse på å få juling eller bare være skreket til og det ville jeg helst unngå.
Jeg må innrømme at jeg var ganske taus, sjenert og redd da jeg var yngre, men nå er det ikke sånt lenger; jeg klarer å føle meg mindre truet med folk rundt meg som oppfører seg normalt, dessuten har jeg ikke så store vansker med å snakke med folk lenger om jeg virkelig vil snakke med noen. Det eneste som står i veien for å skaffe seg venner er denne uineteressen.
Jeg prøvde å snakke med mange de virket interessert i meg, men jeg kunne alldri føle det samme, så nå er jeg i mange forhold der jeg må bare late som om jeg faktisk er interessert i dem; er dems venn, men det er jeg egentlig ikke. Det verste er at de faktisk ser på meg som en venn, så jeg kan ikke bare si det ut av det blå at jeg egentlig ikke liker dem, jeg vil jo ikke såre noen og heller ikke være alene.