For noen måneder siden var jeg sammen med en jente. På den tiden synes jeg hun var jenten for meg. Utrolig deilig kropp og ansikt, god i sengen, utrolig sjarm osv. Allikevell så merket jeg at det var noe som hele tiden var litt off med hun. Jeg er en veldig empatisk person, høysensitiv, og når jeg fortalte det til henne visste hun hva det var og hadde et stort glis på ansiktet sitt. Blir helt kvalm av hele greien. Hun tenkte jeg var det perfekte byttet hennes.

Jeg gjorde det slutt. Heldigvis gjennomskuet psykologen min det ganske tidlig og fikk meg til å skjønne at dette var et forhold jeg ikke hadde mye å vinne på. Fikk en melding hvor hun sa hun var gravid. Blokkerte nummeret hennes og facebooken.

Hun har et barn og hun bor sammen med ekskjæresten sin. Ekskjæresten flyttet til henne når de var sammen, men flyttet ikke ut når det ble slutt. Han betaler store deler av leien for henne (noe jeg fant ut av i etterkant). Samtidig bor han i en annen leilighet. Grunnen til at han tar så godt vare på henne er fordi hun vinner sympati hos ham. Hun forteller om den store fæle verden og hvordan hun har hatt et dårlig liv og ingenting er hennes feil.

Det jeg nå vurderer er å ringe barnevernet. Har vokst opp med en psykotisk mor og tror det til en viss grad kan ha fucket hodet mitt litt. I tillegg så drikker denne jenten store mengder alkohol. Hver eneste dag drikker hun, og det starter om morningen. Barnet blir sendt på mye rullering mellom mange personer, moren og faren. Farfaren tar vare på ungen når hun skal ut og feste.

Vurderer også å informere noen av personene som er rundt hun. Begge eks-kjærestene hennes, han som bor med hun og sjefen hennes. Tror hun har knust hjertene på begge personene. Jeg har møtt dem og de virker som veldig snille menn og jeg synes de burde blitt vernet fra slike mennesker.

Hva tenker dere? Er dette noe jeg bør ta ansvar for eller bare la det ligge?

Hvis jeg kontakter barnevernet, hvordan kan jeg gjøre det slik at det blir mest mulig ut av saken og det faktisk blir gjort noe?

Skal nevnes at når jeg mener psykopat så mener jeg psykopatiske trekk. Hun jenten hadde dem i veldig stor grad.

Hvis noen vet om en side som skriver om tegn til den kvinnelige psykopaten, og hvor det er nevnt dem som vil vinne sympati for å bruke andre mennesker økonomisk hadde jeg satt pris på om noen kunne linket til dem.

Ikke baksnakk henne til andre. De er voksne å kan erfare selv. Ring dog barnevernet, og lever inn en bekymringsmelding om du mener det er grunnlag for det. Rimelig drittsekk om du bare er ute etter å hevne dog.

Bekymringsmeldinger fra anonyme blir vektet svakere enn bekymringsmeldinger fra de som står frem med navn. Du bør også forsøke å konkretisere litt mer hva du er bekymret for enn du gjør her. At hun drikker hver dag vil jeg tro er en kraftig overdrivelse, eksempelvis. Du har ingenting å tjene på å overdramatisere det om du mener det grunnlag for dette. Om du kjenner til datoer kan du for eksempel føre opp en liste over dager i en måned hun har vært ute på fest.

Har barnet det vondt? That's the question with capital Q.

Verken du eller legen din kan sette diagnose på frøkna. For alt du vet er hun relativt normal, bare litt "ubrukelig".

Om ungen er i fare kan du vel sende en bekymringsmelding? Mer enn det synes jeg du skal la være.

Bedre å varsle en gang for mye, enn en gang for lite sies det vell, men med det barnevernet vi har i Norge er jeg sannelig ikke sikker. Hvor gammel er kidden?

Uansett hvilke preferanser og meninger du sitter med selv vil jeg her anbefale deg å vurderer hvorvidt det kommer barnet til gode. Virker igrunn som du er mest ute etter og ''ta'' eksen, samtidig som du kanskje ikke syntes hun er helt skikket til og ta vare på barnet sitt.

Alle damer prøver å manipulerer og utnytter mannfolk. Det henger sammen med at de har seksuelle makta. Nå fanga psykologen din det opp, lær av det og prøv å se slike ting selv. Om du seriøst tror barna er i fare kan du melde til barnevernet, men det høres ikke seriøst nok ut.

Bare gå videre, dropp dama og alt greiene hennes.

Det er sant at vi ikke kan fastsette noe diagnose, men å se klare trekk til antisosial personlighetsforstyrrelse burde være en sterk indikator på at hun er det.

Skal si at jeg ikke er særlig glad i henne, ja. Kan inrømme at det gjør meg mer motivert.

At hun drikker hver dag er ikke en overdrivelse. Hun jobber på et utested og drikker hver dag på jobb og når hun er ferdig. Det var en gang hun ikke drakk, og den kvelden var hun med meg. Da fortalte hun at det var tre uker siden sist gang hun hadde en pause.

En ting er å utnytte andre mennesker. Men hva synes dere om å lyge om at en kollega prøvde å dra av deg buksen og beføle deg på kroppen til sjefen? Den fyren fikk sparken og den kvelden var jeg der. Hva med å dra meg med hjem i leiligheten som eksen betaler for, (som forsatt er forelsket i henne), og skamknuller meg slik at han må ligge å høre på hele kvelden? Det var ikke mye anger dagen etter. Jeg kan liste opp og ned med flere eksempler.

Mennesker med psykopatiske trekk utnytter snille mennesker. Mennesker som har empati og bryr seg. Det er derfor jeg bryr meg og er motivert til å gjøre det. Kjenner ikke noe til noen av vennene og tenker ikke å baksnakke, men heller gi dem en liste over psykopatiske trekk hos kvinner slik at de selv kan bedømme.

Med mindre noen her har en hittil ukjent psykologutdannelse som omfatter diagnoser over nett av personer man ikke kjenner, så kan dere slutte å diskutere diagnoser. Det er synsing, lite interessant og det kommer aldri noe ut av det. Hold dere til å diskutere hva/om noe skal gjøres, alt annet vil bli slettet.

Forskjellen er jo kanskje at TS neppe kan utnytte noen av oss noe særlig...

At hun drikker så og si hver dag og utnytter eksen sin (får han til å betale for henne ved å vinne sympati) vitner om ansvarsløshet, så jeg ville gått for det, TS. Hvis alt er greit skjer det jo ikke annet enn at barnevernet er innom en tur.

Jeg får noen tanker av det du skriver og jeg føler for å dele dette, og håper det kan gi deg noe. Litt bakgrunn: Jeg vokste opp med en psykisk syk mor med en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Jeg levde i årevis med oppfattelsen av at det var meg det var noe galt med, og at jeg skulle ha dårlig samvittighet av de underligste ting, som feks at jeg liknet på far min, eller at jeg skulle ha dårlig samvittighet av at min mor tok seg av meg. Jeg levde i det som jeg i dag vet var et utrolig usunt forhold til den eneste omsorgspersonen jeg hadde. Det var ikke før jeg kom i 20årene at jeg oppdaget at noe ikke stemte. Etter år med depresjon, angst, dårlig samvittighet og et utsultet behov for kjærlighet og nærhet søkte jeg prof hjelp gjennom fastlege og kom til psykolog. Etter å ha fortalt livshistorien min og fått ut ting jeg aldri hadde fortalt noen fant jeg ut hvilket overgrep min barndom hadde vert. Jeg fant ut hvorfor jeg i dag har store problemer i forhold til jenter og i forhold til andre mennesker generelt.

Litt i forholdet mitt til jenter: Jeg har hele livet uten unntak komet i forhold til jenter som har hatt en tøff bakgrunn, med mye problemer i forhold til omgivelsene. Mine følelser er stilt inn på å alltid føle masse å gi masse til personer rundt meg, og lett få dårlig samvittighet, fordi det er det eneste jeg er vant med og det eneste jeg har lært. Det var min måte å overleve på. Jeg var vant med å måtte gjøre det slik når jeg trengte kjærlighet som barn. Derfor så er mine egne personlighetstrekk min egen verste fiende. Det er lett og kalle alle kvinnene på min vei for psykopater men faktum er at det er jeg som ikke klarer å sette foten ned før det er for sent, eller sette grenser underveis. Problemet mitt er at jeg nok på et underbevisst nivå får en slags trygghet av slike forhold, da jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til emosjonelt stabile damer, jeg blir stressa og ukomfortabel og stoler ikke på at det er ekte. De tingene som gjør at "normale" mennesker er i gode og stabile forhold er ofte en gjensidig kjærlighet til hverandre og en felles tanke om og bygge hverandre opp. I mitt tilfelle så er det alltid en enveiskjøring som tapper meg for energi og følelser, penger og tilslutt når jeg er på bånn klarer jeg å komme meg ut av det, mest fordi jeg jo egentlig forstår hva som skjer. Men da har jeg fått fora tomheten min underveis.

For din del så anbefaler jeg deg å søke profesjonell hjelp for din egen del, først da kan du bli sterk nok til å gjøre noe i forhold til henne og ungen om den egentlig er din. Tenk litt gjennom hva du trenger for å føle trygghet. Ikke fokuser på hennes eventuelle personlige og destruktive trekk. Det vil bare suge deg lenger ned i noe som er destruktivt og vondt for deg. Ta et langt steg tilbake, lær og sette grenser, bruk energien på og få kontroll på det du føler før de tar overhånd.

Håper du eller noen får noe ut av det jeg skrev.

Hvis hun har barnevakt når hun tar seg en fest.. Hvorfor skal du egentlig ringe barnevernet for det? Så lenge barnet ikke har det vondt så skjønner jeg ikke vitsen.

Det virker kun som at du er bitter og vil fucke opp livet til eksen din.. Vel det er nok du som er psykoen her, kom deg over denne jenta å skaffe deg ett liv.

Kilde på det?

Si ifra til barnevernet og hjelp det stakkars barnet. Hvis det du sier er sant er det det beste, og selv om mange fjortisser syter om at barnevernet i Norge er så grusomt så jobber de fleste der for å HJELPE mennesker.

Kilde på det?

Kilde og kilde. Det er enkel økonomi - tilbud vs etterspørsel. Vi menn er easy. Det er de mest kresne som styrer showet.

Vel han kan få samtykke til å rettferdiggjøre ovenfor seg selv at han har lyst til å ødelegge livet til sin x.

Jajaja alle damer manipulerer og utnytter menn på lik linje med -

Alle asiater er flinke med datamaskiner.
Alle afrikanere er teknisk uegnet og muskuløse.
Alle vite folk eier ikke danse fot.
Alle pittbuller er nådeløse drapsmaskiner.

Takk å hei generalisering og steriotype champion

Utifra utsagnene dine kunne du like godt byttet ut "kresen" med kvinner. Sier litt hvor logisk den påstanden er.
Verden er ikke så simpel er jeg redd. Men takk for det.