Sett og sett

Dokumentarer er også velkommen. Jeg så to stykker jeg fikk anbefalt, dancing boys in Iran - går utifra at kvinner ikke får lov til å danse, derfor har de pyntet disse barna/guttungene å se ut som kvinner for så å selge dem til mektige menn innenfor politikk, penger osv helt jævlig sjukt.

En annen jeg så som hovedsakelig dreide seg om folk med en kile-fetish rundt om i verden, det høres ikke så ille ut men jo lenger du ser desto mer fucka blir hele komplekset.

Orozco var også ikke for skjøre øyne, handler om en balsamer i en av byene i Brazil der det ligger lik spredt utover alt fra type mafia/gjengoppgjør og jobben hans er å balsamere, eller bruke kjemikalier for at likene skal holde seg før de roter. Sistnevnte er kanskje mest fucked up med tanke på at man ser absolutt alt og at selve dokumentaren ikke har noen PG/aldersgrense

Japansk er absolutt velkommen. De du nevner er sett... men absolutt gode filmer

Flotte tips! Jeg spurte bare om skrekk verdt å se, hvor gammel selve filmen er får ingen negativ kritikk hos meg.

Midsommar skjønte jeg aldri greia med, men den var grei nok. As above, so below likte jeg også til å begynne med. Creepy på sin måte men den mistet litt piffen etter x antall minutter. Fortsatt en ganske grei film i sin helhet vil jeg si.

Horror/skrekk vil jeg kanskje si er den vanskeligste sjangeren å skape/lage. Tar man IMDb eller rotten som utgangspunkt er det veldig få skrekkfilmer som når en rating på 6.5-7 eller oppover

Ja som poengtert en veldig vanskelig sjanger å produsere riktig. Begynner å bli ganske så mange år siden jeg måtte sjekke alt som var av boder, klesskap og ikke minst kjelleren før jeg turte å slå av lyset før jeg la meg.

Og haha ja, når man var kid så skremte jo alt mulig av skrekkfilmer. The ring og lignende satt jo en støkk i deg gjerne en ukes tid eller to

Haha ja, jeg husker spesielt cube og det er en film jeg faktisk ser jevnlig sikkert på grunn av litt nostalgi. Digger også hellraiser, er vel 10-12 filmer derifra nå? De fra mid 80-tall er jo klassiske

Denne ligger faktisk på lista over dagens se-filmer. Hørt mye bra om den, thx.

Takker! Kan også nevne at Split (2016) og Glass (2019) slo meg som litt creepy/horror. Dette er oppfølgere til Unbreakable, som selvfølgelig er mye mildere og nesten eventyrlig.


Jeg har bare sett den én gang, men jeg tok en heftig dose sopp som sannsynligvis påvirket inntrykket mitt en del.

Kan slenge med Nightbreed etter Barte-Sam nevnte Hellraiser. Jeg ser mindre og mindre filmer/serier som tiden går, men jeg følger med på tråden og om noen kommer med det rette forslaget vil jeg nok sjekke det ut

Så spør igjen, jeg er ikke sikker på hva som er uklart for deg

God film men semi-komisk er den ikke?

Talk to Me 2022

Fine råd gutter, rett i listen på dere begge

Jeg var faktisk med å være statist i 2008 på martyrs i Frankriket da foreldrene mine var med. Helt fucka ting å ha med deres 7 år gamle sønn og ni år gamle datter. Denne filmen er grusomt og skulle ønske jeg ikke var med.i den.da torturen er helt sykt og ikke for barne-øyne

Jeg dro hjem med dama fra Italia i går. Akkurat nå er jeg hjemme litt vest for Oslo og prøver finne roen. For mye Lsd og speed antar jeg

Jeg er forøvrig lodden med svart hår og søsteren min er brunette med langt brunt hår

Du kan jo benytte anledningen til å se klassikerne, som er gode. De kommer grunnleggende i to omganger, fra filmstudioene Universal og Hammer. For å nevne noen ytterst få, kan hende ikke representativt, men som jeg husker jeg likte:

Universal:

Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1931)
Dracula (1931)
Frankenstein (1931)
The Invisible Man (1933)

Hammer:

The Curse of Frankenstein (1957)
Dracula (1958)
House of Usher (1960)
Kiss of the Vampire (1963)
Nightmare (1964)
The Vampire Lovers (1970)
Countess Dracula (1971)

Er man mer til 70/80-tallet, kan disse anbefales:

It’s Alive! (1974) og God Told Me To (1976) av den uforlignelige Larry Cohen
The Texas Chain Saw Massacre (1974) (vi er kjøtt)
Exorcist II (1977) (en flott film med dybde, motsatt den ganske fjollete eneren)
The Last Wave (1977)
The Shout (1978)
Wolfen (1981)
The Keep (1983)
The Hunger (1983)
Candyman (1992)

Eller såkalt “body horror”? Da er Cronenberg uunnværlig:

Shivers (1975)
Rabid (1977)
The Brood (1979)
Videodrome (1983)

Av nyere/kontemporære, kan nevnes Pulse (2006), som kanskje er det mørkeste jeg har sett - det er, dessuten, postulerer filmen, gjennom internettet dette mørket kommer.

"I have seen two people kill themselves. My psych professor stepped out in front of a moving bus. All in the last week. Have you walked around campus lately? Every classroom is half-empty and no one is talking about it."

Triangle fra 2009 er også ganske god.

Pulse er visstnok en adaptering av en japansk en, som jeg ikke har sett. Av japanske ville det imidlertid være synd ikke å nevne

Kwaidan (1964) (sørg for å finne den uforkortede, den trimmede er et grovt overgrep mot alt som heter rytme)
Onibaba (1964)

Herzog, som ble nevnt ovenfor, er ikke verst, men er det horror? “Art horror”? Isabelle Adjani, som spiller i Nosferatu overfor en tilsvarende udynamisk, myggaktig Dracula, virker nærmest anemisk i denne - som kanskje har noe for seg (i det minste er åpningen fin), men trekker litt fra vampyrsjangeren. Det gjør hun imidlertid ikke i den glimrende

Possession (1981), som er intens, idet den grå hverdagsbanaliteten går i tusen knas i malstrømmen av den overnaturlige elskerens manifestasjon i kjøtt og blod.

Det er en eldre film av samme navn - Nosferatu - fra 1922, som Herzogs er en remake av. Der kan det “anemiske” heldigvis heller beskrives som effektivt drømmeaktig. Men nå har vi endt opp i stumfilmæraen, og minner raskt i den forbindelse på The Cabinet of Dr. Caligari for dem som liker den slags før vi går i seng.