Når jeg kommer hjem fra skolen eller jobb setter jeg meg ned foran dataen for å spille litt, jeg synes det er avslappende, men mine foreldre mener jeg er spillegal fordi det er det eneste jeg gjør mener de. Men hvis jeg hadde sittet foran tven hadde de ikke reagert like sterkt... Og de mener det er ekstra gale fordi det er krigsspill. Men hvor går grensen til spillegalskap?

Når du prioriterer spill framfor viktigere ting, da er du spillegal. Enkelt og greit.

Mulig å utdype litt mer for å øke sjansen for å få noen fornuftige svar eller? :P Hva er f.eks "sette seg ned og spille litt"? Lyver foreldrene dine når de sier at du spiller hele tiden..? Kan du bli direkte provosert eller aggresiv når spillet ikke går din vei? Har du andre interesser enn å spille? Etc...

du har et prblem når spilling går utover skole og jobb, en enkel måte og finne ut om du har et problem er og selv bestemme deg for og ta en uke uten pc, klarer du dette kan du si at du ikke har noe problem, men merker du at det blir tungt og du har et savn har du et problem, for best mulig effekt bør du ha pc'en tilgjengelig, slik at det kun er viljestyrke som styrer om du sitter på pc'en eller ikke.

Foreldre er helt på tuppa når det kommer til spill ofte. Selv jobber jeg og går på skole, så dagene er stort sett ganske fylt opp, men når jeg er hjemme er det krise at det er PC'n som blir brukt. Jeg har kommet frem til at: Jeg jobber, jeg går på skole, jeg bruker fritiden på spill, fordi det har jeg lyst til, stfu gtfo, jeg blir ikke breivik av det

Jeg er på skolen til halv fire hver dag ca, tirsdag og torsdag er jeg på jobb rett etter skolen fram til 20.00, da setter jeg meg ned når jeg kommer hjem isteden for å sette meg foran tven, etter en halvtime eller litt lengre får jeg som regel beskjeden at data er det eneste som står i hodet på meg....

Mandag, onsdag og fredag er jeg på trening, får kanskje tid til å gå på dataen litt hvis jeg ikke har lekser. Velger data foran tv igjen.

Man er spillegal når man ikke innser det selv.

Jeg mener man ikke er spillegal selvom man spiller heledagen, så lenge man ikke har noe man skulle ha gjort.

Var i lillehammer en uke uten internet, hadde laptop med, men brukte den kun til å se film ene dagen med kjæresten min. Ellers lå jeg på gruppe med en gjeng som hadde med seg prosjektor og Xbox, eg var nesten aldri på hytten vår. men hos min kjærestes sin. Måtte selvfølgelig sove i egen hytte da

jeg hadde mistanke om at jeg kunne ha et problem, og tokk kontakt med kyndige personer, som sa det jeg sa i mitt tidligere innlegg, og jeg har ikke et problem, men sitter på pc'en mye av tiden, og synets dette er gøy.
Og tar en uke vekk fra pc i ny og ne, og det er egentlig skikkelig deilig og ikke sitte på pc også

Man har et problem når spillingen begynner å få negative konsekvenser for deg. Leste en nederlandsk studie, som foreslo å ikke behandle "gaming" på samme måte som folk som gambler for mye o.l. Det viste seg at de fleste som spilte for mye dataspill hadde sosiale problemer, og at gamingen var en (dårlig) erstatning.

Når de fikk et bedre sosialt liv, avtok interessen for spilling.

Så hvis man innser det selv er man ikke spillegal?

Hei. Jeg spiller dataspill mellom en halvtime og en time om dagen. Jeg mener selv at jeg ikke er spillegal, men etter din definisjon er jeg jo det?

Det stemmer

Totally makes sense.
Hvist du tror du er spillgal, er du ikke. hvis du ikke tror du er spillegal, er du.

Så jeg er spille gal da som prøver å forsvare meg når min mor sier jeg er spille gal som setter meg ned for å spille isteden for å se på tv? Hvordan kan jeg da forsvare meg, hvis jeg infomøte det får jo hun det akkuratt som hun vil og det ender med at jeg aldri kan slå på data når je er hjemme? Men tv er greit? Det er jo en skjerm det også...

Nemlig.

De som oppsöker hjelp for spilleavhengighet gjör det for moro skyld?

Så det er en tapt sak uansett hva jeg gjør...?

jeg sitter lett 6-7 timer om dagen forran pc'en og spiller. Om noen spørr om jeg vil bli med på fest så sier jeg ja, kino så sier jeg ja osv.. jeg har ikke mye å gjøre på hverdagene så jeg sitter og spiller. Når kjærsten min eller min mor sier at jeg spiller mye så spørr jeg dem bare hvor mye de ser på tv, da de sitter å ser like mye på det som jeg spiller pc.

Det kommer ikke ann på hva du gjør og hvor mange timer du gjør det, er du en oppegående person som går på jobb/skole å har et normalt sosialt liv er du ikke spilleavhengig.

Agressiv kan vel alle bli av spill ? om jeg dør u skyrim fordi jeg gjorde en dum feil kan jeg bli forbanna.. men er man spillegal fordiom ?

er man fotballgal om man blir sur fordi laget de heier på taper? e

Så jeg er over grensen for spillegal?

For å finne ut om man er "spillegal" må man først definere spillegal.
Om man definerer det, er det lett å vite om man er det eller ikke.

ABB (titegn)

Å være spillegal er ikke noe binært. Men er ikke enten eller. Det er ulike grader, noen har en svak grad av spillavhengighet - mens andre har en større grad av spilleavhengighet. Så spørsmålet blir ikke så enkelt.

Personlig definerer jeg en person som spillegal hvis han tenker på spill når han ikke spiller. F.eks. når man er på skolen eller jobb. Kanskje ikke hele tiden, men innimellom. Men dette er da i en svak grad - og heller ikke et problem. Altså ingenting å bekymre seg over.

Videre har man stor grad av spillavhengighet - hvor man prioriterer spill over viktige ting. Og velger å heller bruke tiden på å spille enn å jobbe (skole eller arbeidsplass). Da er det et stort problem.

Man har også mange grader i mellom her, f.eks. at man fint klarer å jobbe med skole og komme segp å jobb - men man prioriterer spill ovenfor å være sosial med venner.

- Dette var bare noen få eksempler på å vise at det ikke er så enkelt og binært som folk sier. Man kan ikke bare si "Når er man spillegal?" - for da er svaret mitt; nesten alle gutter i dag er spillegale. Det er mye mer relevant å spørre: "Når blir dataspill et problem?"

Vil dere definere meg som spillegal?

Jeg ville ikke definere deg som spillegal, du har ett liv utenom, du går på trening, er ute med venner etc. Som spillegal jobber du (kanskje ikke) kommer hjem, og gamer i 8 timer -> legger deg -> game/jobb.

Blir du rastløs uten å game?

Kan jeg spørre hvor gammel du er, vanlig blant foreldre å si "du er spillegal"

Fyller 18 i august...

Er for eksmepel på hytten nå, uten tilgang til spill, føler meg ikke rastløs eller noe sterk trang til å spille. Har sittet og sett på film da, og svart av og til her på freak. Tv titting har jeg gjort med foreldre nå. Og freak.no har blitt gjort på iPhone. Men jeg kan anse meg selv som ikke spillegal, så lenge jeg ikke føler trang og rastløshet for det. Og ikke sitter i unormalt lenge med spilling som mer en 1-2 timer dagen ca? Sitter som regel 1 time de gangene jeg får tid, noen ekstra timer på lørdager kanskje.

Så hva er forskjellen på "spillegal" og "spillavhengig" ?

Du er ikke alene!

Hvis det ikke er noen å være eller at jeg ikke har jobb eller skole som jeg må få gjort går tiden til tv, data helst. Kunne lest, men har null interresse for bøker, leser hjemme pc blader, ellers er det nyheter på nett det går i, innenfor data, og allmen nyheter. Er så ofte jeg kan med kjæresten min, for det er noe jeg setter høyest.

Er ikke begrepet "spillegalskap" noe media som oftest bruker når det kommer til hasardspill (lykkespill)? Når det kommer til diverse lykkespill så er det jo en kjent sak at mennesker greier å ruinere seg og sine i en kombinasjon av overdrevent spill og uflaks. I den sammenheng føler jeg det ikke er belegg for å overføre det til andre som spiller data- og tv-spill kun for underholdningsverdien og ofte også det sosiale aspektet. At foreldre kan kalle barna sine "spillegale" er likevel ikke så unaturlig. Har nok blitt omtalt som det selv under oppveksten, men det skyldes sannsynligvis at "gaming" til nå har vært en aktivitet som dagens foreldre ikke er vant med i fra sin egen oppvekst. Går man lenger tilbake ble ungdom omtalt som satanister og lignende av de eldre, fordi de var tilhengere av visse band og artister. For ikke å snakke om hvor stigmatiserende selve ordet "galskap" er, og ABB-saken gjør ikke det noe bedre.

Men det skal sies at jo mer tid man bruker på spill (eller noe som helst annet), jo mindre tid bruker du på noe annet. Med andre ord så er det veldig relativt hvorvidt overdreven spilling har en negativ effekt på livet ditt eller ikke. Selv har jeg brukt majoriteten av fritiden min i ungdomstiden på datamaskinen, uten at det har hatt særlig negative konsekvenser for utdanning eller sosialt liv. Men hverdagen min ville nok sett drastisk annerledes ut om den tiden var brukt på noe annet, uten at jeg angrer på det.

Poenget mitt er at hva gjelder hvor mye tid du bruker på å spille, avhenger av dine egne prioriteringer. Når det er sagt så vil nok alle anbefale å sette utdanning og/eller jobb foran spilling, det samme gjelder ditt sosiale liv. Men du kjenner din egen livssituasjon best, så det er jo til sist dine valg (refererer til trådstarter her). Syns uansett at man kan droppe begrepet "spillegalskap", hvertfall i denne sammenhengen.

Okei, takker for alle svar det går no ikke negativt utover livet mitt

hvis du møter på Jobb, skole og trening er du vel ikke spillegal. en spillegal er vel en som prioriterer å spille foran utdanning, jobb og trening.

Ser ut til at du bare spiller når du har litt døtid. du burde sette deg ned og forklare foreldrene dine at du heller vil spille istede for å se tv.

Jeg vil ikke kalle det spillegal, men spillavhengig. Man kan også være hekta. Husker at på ungdomsskolen var jeg spillavhengig av WoW. Mye av dagene spilte man. Som oftest snakket vi bare wowrelaterte ting på fritiden med venner.

Husker at jeg nesten ikke klarte å se en film ferdig engang før man hoppet rett på dataen og spilte igjen. Det gikk ut over skole og karakterer siden man spilte istedet for å gjøre lekser eller lese til prøver.

Husker en sommer der man spilte hele natten med venner. Så dro vi ut og snakket om wow. Vi planla hva vi skulle gjøre osv, så dro vi hjem og spilte videre hele natten.

Jeg spiller enda wow, men ikke så mye som før. Når man først spiller wow, kan man gjerne spille et par timer. Men det suget etter å spille er ikke der mer, noe jeg er glad for.

Når du ikke tenker på annet en spilling når du driver med noe, om det er en aktivitet ute eller med venner kan du kalle deg avhengig som er et annet or for spillegal.

Jeg har en venn som er spillegal, velger bort ting "irl" for å spille, han er fullt klar over det selv men han får ikke gjort noe med det. Ergo du tar feil

Ok Bako123 har tatt feil, nok om det. men trådstarter skulle vel egentlig få mer oppmerksomhet.

Spør foreldra om hvor mye du sitter, (deres mening) om dem sier 5-6 timer tar de feil hvis du har ikke juger. men om 2 timer det er liksom lite for noen men 2 timer er bare ikke akseptabelt og kalle spillegal.

Så om man tror man er spillegal så er man ikke spillegal men da er du ikke spillegal så du er spillegal?

Når du slutter å spise.

Vil si at man er avhengig når man prioriterer spilling fremfor sosialt liv, altså venner, familie osv.

Ingen som vill påpeke/diskutere på dette altså?

Du har fått freak syndromet. Den eneste løsninga er å sperre deg inne på et rom og tvinge deg til å se på MLP.

Tror Paradise hotell er værre... og en mere grusom straff!