Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  51 6996
Hei, jeg ble nettopp 20år gammel og har vært lærling siden 19september i fjor. Etter mye fram og tilbake har jeg konkludert at arbeids livet ikke er noe for meg. Dette er ikke noe jeg har tenkt på sparken og jeg har grunding tenkt igjennom det. Jeg har diagnosen aspergers, ocd og scizotypical, jeg vet at du må ha svekket arbeids evne for å få det og jeg har jo svekket arbeids evne. Jeg bare lurer på hvordan går jeg frem med dette? hvem snakker jeg med først og hvor mye kan jeg få i mnd visst jeg blir 100%ufør? finner mye informasjon som motstrider hverandre.
Du må ha erklæring fra lege og psykolog på at du ikke kan jobbe. Du må nok også prøve ut noe mer arbeid før du kan bli ufør. Man får mellom 16-19k i måneden som ung ufør.
Trådstarter
økes det etter hvert som du blir elder?
Ufør her.

Tok meg ti år før NAV og lege aksepterte at jeg kunne bli ufør, ca en uke etter jeg ble 26. Noe som er aldersgrensa for ung ufør.
I mellomtiden var det kurs, behandlinger og utplasseringer mens jeg fikk AAP. På AAP fikk jeg utbetalt ca 11000 i mnd, som ufør får jeg 15.500,- etter skatt. Det økes med kanskje 100 kr mnd per år.

Du må ha klare diagnoser, redusert arbeidsevne med minst 50% som er livsvarig, tilretteleggelse av arbeidsplass og testing av andre mulige jobber. Du må ta det opp med lege først, si at du ikke klarer å jobbe. IKKE si at du vil bli ufør, bare at du ikke klarer jobben mer pga det du har av problemer. Da settes systemet i gang, og du kan vente deg minimum 6 år med ekstremt lite inntekt og resten av livet med akkurat nok til å leve.

Det er ett helvete å gå igjennom og de aller fleste vil mistrives dypt med å være hjemme hele dagen over lengre tid hvis de er friske nok til å ha en jobb.
Ufør er siste utvei om ingenting annet virker for deg. Det er veldig dårlig butikk å bli ufør. Og om du ikke blir friskere som ufør så vil da leve et helt liv som fattigfant.

Siden du nevner diagnoser så regner jeg med du er utredet og at alt dette er journalført hos legen din? Kanskje burde du starte med å ta en prat med legen din, forklare hvilke problemer du opplever på jobben også kan dere sammen ta et møte med sjefen din og se på om det er noen tilpasninger som kan gjøres på jobben slik at du får en bedre arbeidsdag slik at du klarer å stå i jobben. Evt. så kan du jo forsøke å presse deg til å stå i jobben, evt. snakke med legen og be om delvis sykemelding slik at du kan finne en modell som passer for deg. Evt. kan du jo forsøke å finne en annen jobb som kanskje passer bedre for deg?

Rent økonomisk så har du alt å vinne på å klare å stå noen år i arbeidslivet slik at du får spart opp EK til bolig, og får lagt deg opp penger. Det kan bli problematisk nok bare å spare nok til å ha en ok bufferkonto om du blir ufør og det å spare opp til EK til bolig vil ta veldig lang tid som ufør. Det er såpass trangt at det neppe blir anledning til å reise på ferie hvert år, du må regne med å bruke mindre penger på hobbyer enn du vant til og du må nok prioritere ganske hardt for å klare å spare som ufør.

Anbefaler deg å forsøke alle mulig måter å klare å beholde jobben på. Kanskje kan du ha hjemmekontor? Jobbe med noe annet i den bedriften du er i idag?
Ufør er ikke noe man vil bli. Leve på minimalt med penger, aldri få råd til å eie bil, eie leilighet eller hus, ikke dra på ferie med mindre du har spart i åtte år, ikke ta med damer ut på ordentlig date, risikere at ungene dine blir mobba fordi de går i brukte klær og ikke samme merker som andre...Fattigdom is a bitch. Få elendig selvbilde fordi du går hjemme og føler deg unyttig og får ikke utrettet noe i livet.

For å bli ufør holder det ikke å ønske det, du må gjennom årevis med behandling, rehabilitering, overvåkede arbeidsforsøk og flere spesialistleger må utrede deg og slå fast at du er for syk til å kunne jobbe noe som helst.

Du er bare 20 år og har mange år igjen å bli friskere på og på å prøve mange forskjellige jobber å finne en du trives bedre i.
Man kan ikke bli ufør bare fordi man syns det ikke passer seg å jobbe. Alle må jobbe etter evne og ikke mange eeeelsker jobben sin, men man jobber for å få råd til å gjøre de tingene man liker og elsker. Noe du ikke får råd til på trygd for å si det sånn!
Sist endret av Harek; 10. juni 2020 kl. 07:28.
Sitat av MadameFraulein Vis innlegg
Ufør her.

Tok meg ti år før NAV og lege aksepterte at jeg kunne bli ufør, ca en uke etter jeg ble 26. Noe som er aldersgrensa for ung ufør.
I mellomtiden var det kurs, behandlinger og utplasseringer mens jeg fikk AAP. På AAP fikk jeg utbetalt ca 11000 i mnd, som ufør får jeg 15.500,- etter skatt. Det økes med kanskje 100 kr mnd per år.

Du må ha klare diagnoser, redusert arbeidsevne med minst 50% som er livsvarig, tilretteleggelse av arbeidsplass og testing av andre mulige jobber. Du må ta det opp med lege først, si at du ikke klarer å jobbe. IKKE si at du vil bli ufør, bare at du ikke klarer jobben mer pga det du har av problemer. Da settes systemet i gang, og du kan vente deg minimum 6 år med ekstremt lite inntekt og resten av livet med akkurat nok til å leve.

Det er ett helvete å gå igjennom og de aller fleste vil mistrives dypt med å være hjemme hele dagen over lengre tid hvis de er friske nok til å ha en jobb.
Vis hele sitatet...
Den der ville jeg tatt opp med en advokat, det er ikke datoen for selve godkjenningen av uføret hos nav som bestemmer om du får ung uføre eller ikke.
Jeg er ung ufør
Tok meg 1 år totalt fra første søknad, måtte søke 2 ganger. Har dokumentert bakgrunn som rusmisbruker fra 13-14 års alderen, og diverse psykiske lidelser. Er 23 år gammel, å prøvd å vært i jobb såvidt , men vært i mange tiltak gjennom NAV uten å klart å møte opp noe særlig eller holdt ut mer en noen få måneder. Jeg søkte ufør med hjelp av ruskonsulent. Får ca 24000 før skatt.

Til harek: Det er ikke urelistisk å kjøpe leilighet som ufør, man får boliglån. Er enig at ufør ikke er noe å trakte etter. Håper selv på å begynne i jobb etterhvert.
Sitat av Passiv Vis innlegg
Til harek: Det er ikke urelistisk å kjøpe leilighet som ufør, man får boliglån. Er enig at ufør ikke er noe å trakte etter. Håper selv på å begynne i jobb etterhvert.
Vis hele sitatet...
Man skal ha jævlig hell med seg for å få boliglån uten egenkapital når selv arbeidsføre folk med 300k i egenkapital får avslag på boliglån. Og det spørs hvilken kommune forhold til startlån som tilskudd. Man kan hvertfall glemme å få noe/nok i en av storbyene.

For å svare trådstarter på det om trygden øker jo eldre man blir så er svaret nei og man havner som minstepensjonist med mindre man har mange tiår bak seg som fulltids arbeidstaker. Minstepensjonen ligger vel på ca 180k i året før skatt og står igjen med ca 120tusen i året etter skatt. Da ti tusen i måneden. Vanskelig å betjene husleie leie og leve på så lite, med mindre man da har vært så heldig å fått kjøpt seg eget. Men man skal også huske at å eie koster i vedlikehold, strøm og evn fellesgjeld det og + nedbetaling av lånet hver måned så det er uansett ikke mange tusenlappene man står igjen med til mat og leve. Når du bare er 20 år har du kanskje ikke flyttet hjemmefra enda og fått erfare hvor mye penger som går til ting som mat og internett osv pr mnd som man tar for gitt at foreldrene betaler? Jeg mener at man bør gjøre alt man kan for å jobbe og unngå å havne på trygd. Prøv deg i forskjellige type jobber, ta en bra utdannelse så du er kvalifisert til høyere lønn og om du ikke klarer fulltid på skolebenken så del studiene opp og bruk heller et år ekstra for det kommer deg til gode i voksenlivet og pensjonistalderen.
Trådstarter
Sitat av Harek Vis innlegg
Ufør er ikke noe man vil bli. Leve på minimalt med penger, aldri få råd til å eie bil, eie leilighet eller hus, ikke dra på ferie med mindre du har spart i åtte år, ikke ta med damer ut på ordentlig date, risikere at ungene dine blir mobba fordi de går i brukte klær og ikke samme merker som andre...Fattigdom is a bitch. Få elendig selvbilde fordi du går hjemme og føler deg unyttig og får ikke utrettet noe i livet.

For å bli ufør holder det ikke å ønske det, du må gjennom årevis med behandling, rehabilitering, overvåkede arbeidsforsøk og flere spesialistleger må utrede deg og slå fast at du er for syk til å kunne jobbe noe som helst.

Du er bare 20 år og har mange år igjen å bli friskere på og på å prøve mange forskjellige jobber å finne en du trives bedre i.
Man kan ikke bli ufør bare fordi man syns det ikke passer seg å jobbe. Alle må jobbe etter evne og ikke mange eeeelsker jobben sin, men man jobber for å få råd til å gjøre de tingene man liker og elsker. Noe du ikke får råd til på trygd for å si det sånn!
Vis hele sitatet...
Liksom jeg trenger ikke bil, ferie eller hus for å være glad. Det ha dame eller barn er ute av spørsmålet med mine diagnoser. Jeg er bare dritt lei av å jobbe ikke pga jobben men stresset med å forhold meg til folk. Går forsåvidt bra på jobben, men folk merker noe er annerledes med meg og folk prøver heile tiden å manipulere og bruke meg. Jeg driter i om jeg er fattig jeg vil heller være fattig og fri enn å være en slave som er på randen av å sprekke. Jeg spøe hvordan jeg går fram til å bli ufør og jeg trenger ikke å høre disse skremsel historiene. Jeg får dårligere selvbilde av å være rundt folk og bli konstant minnet på at jeg er en autist, siden jeg har begynt å jobbe har angsten min og selvtilliten min gått i dass. Jeg har innsett at det kommer til å være sånn på alle arbeids plasser. Det er bedre for min mentale og fysiske helse å ikke jobbe.
Sitat av MadameFraulein Vis innlegg
Ufør her.

Tok meg ti år før NAV og lege aksepterte at jeg kunne bli ufør, ca en uke etter jeg ble 26. Noe som er aldersgrensa for ung ufør.
Vis hele sitatet...
Ok, den er feil. Ung ufør er noe man kan bli hvis problemene som skaper uførheten er noe som begynte FØR 26 år. feks medfødte problemer. Det er ingen aldersgrense på når man kan søke på ung ufør.
Sitat av Harek Vis innlegg
Ufør er ikke noe man vil bli. Leve på minimalt med penger, aldri få råd til å eie bil, eie leilighet eller hus, ikke dra på ferie med mindre du har spart i åtte år, ikke ta med damer ut på ordentlig date, risikere at ungene dine blir mobba fordi de går i brukte klær og ikke samme merker som andre...Fattigdom is a bitch. Få elendig selvbilde fordi du går hjemme og føler deg unyttig og får ikke utrettet noe i livet.

For å bli ufør holder det ikke å ønske det, du må gjennom årevis med behandling, rehabilitering, overvåkede arbeidsforsøk og flere spesialistleger må utrede deg og slå fast at du er for syk til å kunne jobbe noe som helst.

Du er bare 20 år og har mange år igjen å bli friskere på og på å prøve mange forskjellige jobber å finne en du trives bedre i.
Man kan ikke bli ufør bare fordi man syns det ikke passer seg å jobbe. Alle må jobbe etter evne og ikke mange eeeelsker jobben sin, men man jobber for å få råd til å gjøre de tingene man liker og elsker. Noe du ikke får råd til på trygd for å si det sånn!
Vis hele sitatet...
Tja. Kanskje hvis man bor i Oslo eller en annen storby. Her jeg bor nå kan man få et helt greit sted å bo for en rimelig penge. Alt handler om prioriteringer. Og vil man bo i en storby så er det bare å ta meg seg trygda til utlandet eventuelt.
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Hva skal du gjøre da da trådstarter? Sitte hjemme å game? Er det det som gjør deg lykkelig? Bor du for så vidt for deg selv nå?
Vis hele sitatet...
Så teit kommentar, med diagnoser som aspergers er det ikke nødvendigvis veldig enkelt å innrette seg i arbeidslivet. Om du da går rundt med et stort frustrasjons nivå hele dagen så blir du psykisk utslitt til slutt.

Når det er sagt så vil du nok (TS) måtte gå gjennom mange ulike tiltak da diagnoser som aspergers ofte kan kombineres med arbeid om det tilrettelegges for deg.
Tror ikke man blir minste pensjonist når man er ufør, tror man får ung ufør satsen livet ut.
Sitat av sonofsam1 Vis innlegg
Tror ikke man blir minste pensjonist når man er ufør, tror man får ung ufør satsen livet ut.
Vis hele sitatet...
"Har du 100 prosent uføretrygd, vil du automatisk få alderspensjon når du fyller 67 år."

"Hvis du er uføretrygdet, skal du være sikret en god alderspensjon. Pensjonen skal stå i et rimelig forhold til den arbeidsføre får."
Jeg snakket med fastlege og han var uenig i at jeg burde søke ufør. Jeg ba derfor om å bli henvist til dps. Hos dps var de derimot enig med meg. Fastlegen hadde ikke så mye valg enn å høre på dem. Så det gikk ca 4 uker fra jeg pratet med dps til fastlege og NAV var enige i at en uføresøknad var det beste.
2 måneder etter møtet med dps så var ufør innvilget.
Nå er jeg snart 40 år da, og har vært gjennom et dusin forskjellige jobber, kurs, skole osv.
Det kan være verre når man er 20 år, men det kommer såklart helt an på historikk og info de har på deg. Og man kan alltids møte på hinder, være seg dps, fastlege eller Nav som slår seg vrang.
Men, jeg ville starta med fastlege og henvisning til dps.
Trådstarter
Sitat av zoober Vis innlegg
Jeg snakket med fastlege og han var uenig i at jeg burde søke ufør. Jeg ba derfor om å bli henvist til dps. Hos dps var de derimot enig med meg. Fastlegen hadde ikke så mye valg enn å høre på dem. Så det gikk ca 4 uker fra jeg pratet med dps til fastlege og NAV var enige i at en uføresøknad var det beste.
2 måneder etter møtet med dps så var ufør innvilget.
Nå er jeg snart 40 år da, og har vært gjennom et dusin forskjellige jobber, kurs, skole osv.
Det kan være verre når man er 20 år, men det kommer såklart helt an på historikk og info de har på deg. Og man kan alltids møte på hinder, være seg dps, fastlege eller Nav som slår seg vrang.
Men, jeg ville starta med fastlege og henvisning til dps.
Vis hele sitatet...
Ok tusen takk skal høre litt rundt

Sitat av Harek Vis innlegg
Man skal ha jævlig hell med seg for å få boliglån uten egenkapital når selv arbeidsføre folk med 300k i egenkapital får avslag på boliglån. Og det spørs hvilken kommune forhold til startlån som tilskudd. Man kan hvertfall glemme å få noe/nok i en av storbyene.

For å svare trådstarter på det om trygden øker jo eldre man blir så er svaret nei og man havner som minstepensjonist med mindre man har mange tiår bak seg som fulltids arbeidstaker. Minstepensjonen ligger vel på ca 180k i året før skatt og står igjen med ca 120tusen i året etter skatt. Da ti tusen i måneden. Vanskelig å betjene husleie leie og leve på så lite, med mindre man da har vært så heldig å fått kjøpt seg eget. Men man skal også huske at å eie koster i vedlikehold, strøm og evn fellesgjeld det og + nedbetaling av lånet hver måned så det er uansett ikke mange tusenlappene man står igjen med til mat og leve. Når du bare er 20 år har du kanskje ikke flyttet hjemmefra enda og fått erfare hvor mye penger som går til ting som mat og internett osv pr mnd som man tar for gitt at foreldrene betaler? Jeg mener at man bør gjøre alt man kan for å jobbe og unngå å havne på trygd. Prøv deg i forskjellige type jobber, ta en bra utdannelse så du er kvalifisert til høyere lønn og om du ikke klarer fulltid på skolebenken så del studiene opp og bruk heller et år ekstra for det kommer deg til gode i voksenlivet og pensjonistalderen.
Vis hele sitatet...
Jeg bor alene nå med egen leilighet og betaler alt, mat strøm, leie etc og jeg er bare lærling så jeg har et bra forhold til penger, men jeg innser at jeg ikke er istand til å jobbe ikke på grunn av at jeg ikke kan jobbe, men stresset å forholde seg til folk og ''office politics'' fører til så mye spørsmål og jeg er lei av å gå rundt og stille spørsmål til alt jeg gjør. Det hjelper heller ikke at jeg får så mye forskjellige signaler, jeg hører fra folk at jeg er en av de beste lærlingene de har hatt, noen av sjefen spør om jeg føler at jeg gjør alt for mye, men så hører jeg folk baksnakke meg og så hører jeg sarkastiske kommentarer som ''er det sliteren som kommer'' eller ''går det bra sjef''. Liksom det føles ut som jeg på ungdoms skolen igjen og jeg merker at jeg blir mer og mer paranoid for hver dag som går, i started var det bra å jobbe, men jeg merker mentalt at de siste 2-3 mnd så har det gått kraftig nedover. Jeg vet liksom ikke, gjør jeg en bra jobb eller gjør jeg det dårlig og all ertingen og det gjør sånn at jeg er så usikker på alt. Veldig ironisk siden for bare et par uker siden skreiv jeg her at jeg var stolt over at jeg jobba og ikke var en som nava, men jeg innser ganske raskt at jeg er uønska generelt hvor enn jeg går.

Og før folk sier at jeg skal bytte jobb, jeg har hatt utallige jobber før i alt fra butikk til å hjelpe å bygge et hus, er det et sted hvor det er en gruppe med folk større enn 2-3 folk skjer de samme trekka gang på gang og jeg er bare dritt lei.
Sist endret av lolaper; 10. juni 2020 kl. 17:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av lumbricus Vis innlegg
Ok, den er feil. Ung ufør er noe man kan bli hvis problemene som skaper uførheten er noe som begynte FØR 26 år. feks medfødte problemer. Det er ingen aldersgrense på når man kan søke på ung ufør.
Vis hele sitatet...
Fullstendig klar over det. Men NAV sier at jeg ikke hadde nok diagnoser før uka etter jeg fylte 26, selv om jeg ikke hadde vært i noe behandling det siste året og var ferdig utredet.

Har aldri klart å stå i jobb mer enn 2 mnd, men det tok 8 år før de trodde på det...
Advokaten har jobbet med det i over ett år.
Det høres nesten ut som du misoppfatter sosial setting som du blir møtt av. Kan godt hende folkene rundt deg prøver å være hyggelig mot deg, men den grunnleggende mistilliten som skylden mest sannsynlig diagnosene som du selv har nevnt og ikke minst ting du har opplevd før. Når det er sagt så finnes det jobber der du ikke trenger å forholde deg til folk, jobbe hjemme fra. Jeg vet ikke hva du kan, men hvis du kan for eks. koding, design eller tekstskriving så er alt du trenger er en mail adresse for å kommunisere med oppdragsgivere om eventuelle oppdrag. En skal være veldig flink for å kunne tilby slike tjenester, men det kan ordnes gjennom selv opplæring på internet over lenger tid. Uansett mye bedre enn å gjør ingenting resten av livet.
Sist endret av HerAnt; 10. juni 2020 kl. 20:43.
Sitat av MadameFraulein Vis innlegg
Ufør her.

Tok meg ti år før NAV og lege aksepterte at jeg kunne bli ufør, ca en uke etter jeg ble 26. Noe som er aldersgrensa for ung ufør.
I mellomtiden var det kurs, behandlinger og utplasseringer mens jeg fikk AAP. På AAP fikk jeg utbetalt ca 11000 i mnd, som ufør får jeg 15.500,- etter skatt. Det økes med kanskje 100 kr mnd per år.

Du må ha klare diagnoser, redusert arbeidsevne med minst 50% som er livsvarig, tilretteleggelse av arbeidsplass og testing av andre mulige jobber. Du må ta det opp med lege først, si at du ikke klarer å jobbe. IKKE si at du vil bli ufør, bare at du ikke klarer jobben mer pga det du har av problemer. Da settes systemet i gang, og du kan vente deg minimum 6 år med ekstremt lite inntekt og resten av livet med akkurat nok til å leve.

Det er ett helvete å gå igjennom og de aller fleste vil mistrives dypt med å være hjemme hele dagen over lengre tid hvis de er friske nok til å ha en jobb.
Vis hele sitatet...
15.500 etter skatt?
På AAP hadde jeg ca 17.000 etter skatt, kanskje nærmere 18k.
Sitat av lolaper Vis innlegg
Ok tusen takk skal høre litt rundt



Jeg bor alene nå med egen leilighet og betaler alt, mat strøm, leie etc og jeg er bare lærling så jeg har et bra forhold til penger, men jeg innser at jeg ikke er istand til å jobbe ikke på grunn av at jeg ikke kan jobbe, men stresset å forholde seg til folk og ''office politics'' fører til så mye spørsmål og jeg er lei av å gå rundt og stille spørsmål til alt jeg gjør. Det hjelper heller ikke at jeg får så mye forskjellige signaler, jeg hører fra folk at jeg er en av de beste lærlingene de har hatt, noen av sjefen spør om jeg føler at jeg gjør alt for mye, men så hører jeg folk baksnakke meg og så hører jeg sarkastiske kommentarer som ''er det sliteren som kommer'' eller ''går det bra sjef''. Liksom det føles ut som jeg på ungdoms skolen igjen og jeg merker at jeg blir mer og mer paranoid for hver dag som går, i started var det bra å jobbe, men jeg merker mentalt at de siste 2-3 mnd så har det gått kraftig nedover. Jeg vet liksom ikke, gjør jeg en bra jobb eller gjør jeg det dårlig og all ertingen og det gjør sånn at jeg er så usikker på alt. Veldig ironisk siden for bare et par uker siden skreiv jeg her at jeg var stolt over at jeg jobba og ikke var en som nava, men jeg innser ganske raskt at jeg er uønska generelt hvor enn jeg går.

Og før folk sier at jeg skal bytte jobb, jeg har hatt utallige jobber før i alt fra butikk til å hjelpe å bygge et hus, er det et sted hvor det er en gruppe med folk større enn 2-3 folk skjer de samme trekka gang på gang og jeg er bare dritt lei.
Vis hele sitatet...
Mye av det du beskriver tyder jo på at du faktisk gjør en bra jobb. Skryt av sjefen og bli kalt «sliteren» av et eller annet brødhue på arbeidsplassen er bare skjult misunnelse eller tegn på at vedkommende ikke akter å yte samme innsats som deg..
Det er uansett en innkjøringsperiode på alle arbeidsplasser i større eller mindre grad.

Det er dessverre slik at nykommeren ofte blir hakkekyllingen, spesielt i yrkesfag.. jeg kjenner flere som ble tynt både første og andre året til det enten blir gammelt, det kommer en ny inn eller du faktisk får en bedre relasjon til kollegaene dine.

Når lærlingperioden er over og du har fagbrev kan du skifte stilling og jobbe under helt andre forhold.

Drit i de du mener «håner deg» selv om «hei sjef» er et helt normalt utrykk i mange bransjer, både mellom likemenn og fagfolk va lærlinger.

Å ha asbergers er ikke nødvendigvis et handikap, vi har både dyktige analytikere og sikkerhetskonsulenter som er i spekteret. De er stort sett bedre med tall og systemer, men deltar likevel på sammenkomster, luncher og lignende.
Å uføretrygde seg på grunnlag av «alle andre» kan oppfattes som i overkant selvmedlidenhet. Det finnes utallige tilbud for i skjermede omgivelser dersom du mener alle er ute etter å mobbe deg.

Mitt råd er;
1: ha god dialog med sjefen
2: møt på jobb hver morgen og gjør mer enn forventet
3: drit i tøffetrond, han har sannsynligvis ikke vokst opp i et møblert hjem og du vil enten forbigå ham eller kunne sette han til skamme ved å levere bedre over sikt.

4: hvis arbeidsplassen er så uutholdelig, bli student igjen, begynn på nytt. Du er 20 år for faen.

Det finnes folk uten armer og bein som sleper seg til Glittertind og Galdhøpiggen. Folk som er så brannskadet at de ikke kan lukke øynene, har amputert armer og bein som reiser verden rundt og holder foredrag.

Etter flere dype depresjoner, tap av begge foreldrene mine i ung alder, mistet en sønn i overdose, bytte av kneskål, nyretransplantasjon og tilbakevendende kreft (foreløpig fri fra kreft nå), så har jeg fortsatt stått i arbeidslivet fra jeg var 16 til Jeg nå fylller 57 i oktober, utenom små avbrekk når jeg måtte til dialyse 4 ganger i uka eller ikke klarte å gå mer enn en time før jeg måtte kaste opp under cellegift og strålebehandling..

Du har fått noen dårlige opplevelser i de første få prosentene av arbeidslivet.. gjør det selv en tjeneste, slutt å synes synd på deg selv, da er mye av jobben gjort.

Folk synes sikkert jeg er kjip, men hvis 20årige med eller uten lidelser hadde gitt opp så fort i min tid hadde vi faen hatt levestandarden til Somalia nå.

Funfact, i fattigere land begynner ungene å jobbe før de slutter på barneskolen, enten de har en eller to armer, 70 eller 120 i IQ, kjempegode eller kjempedårlig sosiale antenner.

Nuff said
Sitat av Passiv Vis innlegg

Til harek: Det er ikke urelistisk å kjøpe leilighet som ufør, man får boliglån. Er enig at ufør ikke er noe å trakte etter. Håper selv på å begynne i jobb etterhvert.
Vis hele sitatet...
Boliglån kan du nok få, du kan bare ikke regne med å få noe mer enn å kunne kjøpe "der ingen skulle tru at noken kunne bu".

I beste beste fall kan du vel bli regnet for for en inntekt på 300k eller noe deromkring. 300k*5 er som kjent 1,5mill. Så er det fratrekk for gjeld du måtte ha unger, styr og stell. Lykke til
Sitat av Dough Vis innlegg
Boliglån kan du nok få, du kan bare ikke regne med å få noe mer enn å kunne kjøpe "der ingen skulle tru at noken kunne bu".

I beste beste fall kan du vel bli regnet for for en inntekt på 300k eller noe deromkring. 300k*5 er som kjent 1,5mill. Så er det fratrekk for gjeld du måtte ha unger, styr og stell. Lykke til
Vis hele sitatet...
Hvorfor fratrekk for unger?
Sitat av Kloakk Vis innlegg
"Har du 100 prosent uføretrygd, vil du automatisk få alderspensjon når du fyller 67 år."

"Hvis du er uføretrygdet, skal du være sikret en god alderspensjon. Pensjonen skal stå i et rimelig forhold til den arbeidsføre får."
Vis hele sitatet...
Er jo "litt" (dvs mye) risiko for at dette endrer seg innen TS blir pensjonist.
Sitat av Jens1 Vis innlegg
Hvorfor fratrekk for unger?
Vis hele sitatet...
Fordi det koster å produsere unger?

§ 3.Betjeningsevne
Finansforetaket skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold.

I vurderingen av kundens betjeningsevne skal finansforetaket legge inn en renteøkning på 5 prosentpoeng fra det aktuelle rentenivået. Ved fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden. Dersom lånekunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en slik renteøkning, skal lånet ikke innvilges.
Sitat av Dough Vis innlegg
Fordi det koster å produsere unger?

§ 3.Betjeningsevne
Finansforetaket skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold.

I vurderingen av kundens betjeningsevne skal finansforetaket legge inn en renteøkning på 5 prosentpoeng fra det aktuelle rentenivået. Ved fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden. Dersom lånekunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en slik renteøkning, skal lånet ikke innvilges.
Vis hele sitatet...
Spurte bare fordi jeg lurte på om du var klar over at en får barnetillegg for barn en forsørger? Så da har egentlig det du nevner over her veldig lite å si, og blir da på en måte bare en regel for lån generelt. Barnetillegget er på inntil 0.4G. Det skal litt til for at en ikke skal få dette. Som jeg vil betegne som svært sjeldne tilfeller.

Det er ikke så utrolig kostbart å ha barn som mange skal ha det til. Jeg vet at bankene også opererer med at det nesten ikke skal gå an å få lån da, spesielt når en fyller ut skjema på nettet. Snakker en med de i banken i stedet og legger frem ett realistisk budsjett så blir saken fort litt annen
Bankene er pålagt å operere etter boliglånsforskriften. De har lov til å gjøre unntak i en liten andel av søknadene. Forskriften gjør det vanskelig å få mer lån enn x5. Å få lån er ikke vanskelig, å få nok lån til å kunne kjøpe noe fornuftig er verre.
Nøyaktig hvordan regnestykke blir med barnetillegg mot livsopphold skal jeg ikke uttale meg om men det går nok tvilsomt i lånetagere favør Jeg sier bare hvordan det er å søke om lån i 2020, vært gjennom dette i flere banker nå i nyere tid.

https://lovdata.no/dokument/SF/forsk...019-11-15-1517

https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet
"Jeg ønsker å bli ufør"

.... Her er alt som er feil her til lands oppsummert i en setning
Trådstarter
Sitat av WhiteCollar Vis innlegg
"Jeg ønsker å bli ufør"

.... Her er alt som er feil her til lands oppsummert i en setning
Vis hele sitatet...
Kanskje visst norske folk ikke hadde behandla meg som søppel så hadde jeg kanskje orka og jobbe.
Sitat av WhiteCollar Vis innlegg
"Jeg ønsker å bli ufør"

.... Her er alt som er feil her til lands oppsummert i en setning
Vis hele sitatet...

Hvis den setningen er alt som er feil her til lands oppsummert, så har vi det ganske greit i Norge, altså
Sitat av lolaper Vis innlegg
Kanskje visst norske folk ikke hadde behandla meg som søppel så hadde jeg kanskje orka og jobbe.
Vis hele sitatet...
Jeg kan forstå at det kan være kjipt å delta i samfunnet hvis man føler seg utenfor og blir behandlet som søppel av tapere. Men det betyr ikke at jeg som skattebetaler skal betale livsoppholdet til naboen min fordi han ikke vil jobbe.
Sist endret av Superspurv; 11. juni 2020 kl. 13:30.
Nå er det ikke sånn at du betaler livsoppholdet til naboen din, ikke tro såpass høyt om deg selv og den skatten du betaler.
Den kommer deg selv til gode også, gikk du kanskje på skolen når du var yngre? Har du vært såpass uheldig å blitt ordentlig syk før, og dermed ha måtte bli lagt inn på sykehus?
Skattepengene dine er ikke øremerket trygd til naboen.
Du bør kanskje revurdere synet ditt på det for din egen del, så slipper du å gå rundt småbitter. Eller forsett i samme spor, ingen bryr seg om det unntatt deg.
Sitat av lolaper Vis innlegg
Kanskje visst norske folk ikke hadde behandla meg som søppel så hadde jeg kanskje orka og jobbe.
Vis hele sitatet...
Nå begynner jeg å lure på hvordan DU oppfører deg siden "alle" andre behandlere deg slik. Og hvis du bare har tenkt å drive dank, hvordan vil folk DA tenke om deg?

Når du ønsker å bli ufør, tenker du på faktisk ufør, eller bare snylte og motta penger? En enkel måte å bli ufør på er å ødelegge/kutte av høyrearmen din. Da er det meget få jobber du kan utføre, og du blir garantert ufør. (Og sannsynligvis plassert på pleiehjem resten av livet). Du må bare ikke tro at det å bli (faktisk) ufør er noen dans på roser. Selv har jeg vært ufør i to år, og jeg kjeder vettet av meg. Jeg misunner dem som kan jobbe.

Mulig jeg ble litt alterert her. Så blir artig å se om El Moderator fjerner innlegget.
Sitat av lolaper Vis innlegg
Hei, jeg ble nettopp 20år gammel og har vært lærling siden 19september i fjor. Etter mye fram og tilbake har jeg konkludert at arbeids livet ikke er noe for meg. Dette er ikke noe jeg har tenkt på sparken og jeg har grunding tenkt igjennom det. Jeg har diagnosen aspergers, ocd og scizotypical, jeg vet at du må ha svekket arbeids evne for å få det og jeg har jo svekket arbeids evne. Jeg bare lurer på hvordan går jeg frem med dette? hvem snakker jeg med først og hvor mye kan jeg få i mnd visst jeg blir 100%ufør? finner mye informasjon som motstrider hverandre.
Vis hele sitatet...
Skaff deg uføre forsikring i banken først. Tving deg så gjennom 1 år til med jobb før du gjør noe mer. Da dekker forsikringen resten når du blir uføretrygdet. Dvs at du kan få en tilnærmet normal lønn
Sitat av dggr Vis innlegg
Er jo "litt" (dvs mye) risiko for at dette endrer seg innen TS blir pensjonist.
Vis hele sitatet...
Tjaaa de fleste omfattende endringene til nav har sjeldent tilbakevirkende kraft, dessuten burde enn jo forholde seg til hva som gjelder nå, er nå min mening.
Trådstarter
Sitat av Heyhoti Vis innlegg
Skaff deg uføre forsikring i banken først. Tving deg så gjennom 1 år til med jobb før du gjør noe mer. Da dekker forsikringen resten når du blir uføretrygdet. Dvs at du kan få en tilnærmet normal lønn
Vis hele sitatet...
har aldri hørt om det takk for tipset

Sitat av ivar_oslo Vis innlegg
Nå begynner jeg å lure på hvordan DU oppfører deg siden "alle" andre behandlere deg slik. Og hvis du bare har tenkt å drive dank, hvordan vil folk DA tenke om deg?

Når du ønsker å bli ufør, tenker du på faktisk ufør, eller bare snylte og motta penger? En enkel måte å bli ufør på er å ødelegge/kutte av høyrearmen din. Da er det meget få jobber du kan utføre, og du blir garantert ufør. (Og sannsynligvis plassert på pleiehjem resten av livet). Du må bare ikke tro at det å bli (faktisk) ufør er noen dans på roser. Selv har jeg vært ufør i to år, og jeg kjeder vettet av meg. Jeg misunner dem som kan jobbe.

Mulig jeg ble litt alterert her. Så blir artig å se om El Moderator fjerner innlegget.
Vis hele sitatet...
Husker hver dag på skolen lurte jeg på hva jeg gjorde galt? hvorfor ble jeg dyttet ned trappene på skolen? hvorfor ble jeg banket opp? Folk ser noen som er annereledes eller virker svake og folk går etter dem som ulver. Jeg gir faen i hva folk tenker om meg visst jeg blir ufør, blir jeg ufør skal jeg aldri gå ut av huset noensinne er rett og slett ikke verdt det.
Sist endret av lolaper; 11. juni 2020 kl. 16:30. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hvorfor tar du ikke å gir faen i hva dem tenker om deg nå, og fortsetter med å gjøre en utmerket jobb - slik du helt åpenbart gjør?

Ser jo hele veien at dette handler om at du føler deg utenfor den sosiale klikken, og sånn er det gjerne i sånne yrker. Litt ungdomskole/vgs-tendenser; et liv du sannsynliigvis hadde samme problemer i.

Det du må lære deg å forstå, er at du er vinneren her. Ikke de "kule". Det å kunne gjøre narr av "sliterne" på jobben er endestoppet deres - du derimot er akkurat i ferd med å gå på toget.

Det er folk som deg som blir vinnere i det virkelige livet, men du må lære deg å bare kjøre ditt eget løp, gjøre en god jobb og forstå det at skryt fra sjefen er noe som betyr noe i livet. Diss fra "de kule", det betyr ingenting.

Det som er helt underkommunisert i dagens "alle er god nok" illusjon er den éne universelle sannheten: Gjør du en god jobb kan du være deg selv, uansett hvem det er. Om du vil være dønn asosial og ungå mennesker alt du orker så er det å gjøre en god jobb løsningen.

Ufør vil si at du må gjennom mange år med interaksjon med NAV, noe som vil gi deg uendelig mange flere spørsmål av typen "hva gjorde jeg galt!?" - og du vil virkelig få grunn til å hate mennesker. Det å måtte interagere med NAV årevis gjennom en sånn prosess må være noe av det mest belastende det er mulig å ta seg til for å sikre salt i maten.
Sist endret av Tøffetom; 11. juni 2020 kl. 21:46. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Trådstarter
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Hvorfor tar du ikke å gir faen i hva dem tenker om deg nå, og fortsetter med å gjøre en utmerket jobb - slik du helt åpenbart gjør?

Ser jo hele veien at dette handler om at du føler deg utenfor den sosiale klikken, og sånn er det gjerne i sånne yrker. Litt ungdomskole/vgs-tendenser; et liv du sannsynliigvis hadde samme problemer i.

Det du må lære deg å forstå, er at du er vinneren her. Ikke de "kule". Det å kunne gjøre narr av "sliterne" på jobben er endestoppet deres - du derimot er akkurat i ferd med å gå på toget.

Det er folk som deg som blir vinnere i det virkelige livet, men du må lære deg å bare kjøre ditt eget løp, gjøre en god jobb og forstå det at skryt fra sjefen er noe som betyr noe i livet. Diss fra "de kule", det betyr ingenting.

Det som er helt underkommunisert i dagens "alle er god nok" illusjon er den éne universelle sannheten: Gjør du en god jobb kan du være deg selv, uansett hvem det er. Om du vil være dønn asosial og ungå mennesker alt du orker så er det å gjøre en god jobb løsningen.

Ufør vil si at du må gjennom mange år med interaksjon med NAV, noe som vil gi deg uendelig mange flere spørsmål av typen "hva gjorde jeg galt!?" - og du vil virkelig få grunn til å hate mennesker. Det å måtte interagere med NAV årevis gjennom en sånn prosess må være noe av det mest belastende det er mulig å ta seg til for å sikre salt i maten.
Vis hele sitatet...
Har tenkt meg mer igjennom, og jeg har bestemt meg å ihvertfall bli ferdig med lærling tiden min før jeg vurderer noe videre.
Bra! Du er sannsynligvis sterkere enn du gir deg selv credit for.
Til dere som snakker om boliglån, så skal det være mulig å søke om et kommunalt boliglån (tror det er sånn i alle kommuner?). Lånet vil dekke en nøktern bolig etter ditt behov og tror mange/alle som mottar uføretrygd er kandidater for et kommunalt lån (dette er da altså ikke faktasjekket).
Sist endret av Chillipølse; 12. juni 2020 kl. 12:40.
Sitat av ivar_oslo Vis innlegg
En enkel måte å bli ufør på er å ødelegge/kutte av høyrearmen din. Da er det meget få jobber du kan utføre, og du blir garantert ufør. (Og sannsynligvis plassert på pleiehjem resten av livet).
Vis hele sitatet...
Garantert og garantert, er du virkelig sikker i din sak her da?

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i...lippe-aa-jobbe

En må da heller ikke på pleiehjem resten av livet selv om en mangler en arm. Selvfølgelig blir alt mer tungvint og tar lenger tid. Ser ingen problemer med å kunne kle på seg, lage mat, tørke seg selv i enden selv ++ I forbifarten kommer jeg ikke på en eneste ting en ikke skulle klart selv, men det finnes sikkert
Sitat av Sadhana Vis innlegg
Nå er det ikke sånn at du betaler livsoppholdet til naboen din, ikke tro såpass høyt om deg selv og den skatten du betaler.
Den kommer deg selv til gode også, gikk du kanskje på skolen når du var yngre? Har du vært såpass uheldig å blitt ordentlig syk før, og dermed ha måtte bli lagt inn på sykehus?
Skattepengene dine er ikke øremerket trygd til naboen.
Du bør kanskje revurdere synet ditt på det for din egen del, så slipper du å gå rundt småbitter. Eller forsett i samme spor, ingen bryr seg om det unntatt deg.
Vis hele sitatet...
Jeg ser at du ikke forsto metaforen min.

Er vi enige om at skattebetalerne er de som betaler lønna til de uføre?

Jeg har ingen problemer med å hjelpe til i samfunnet med å betale skatt, men jeg vil ikke hjelpe de som bare vil sitte hjemme på pcen sin og få betalt livsopphold av NAV.

https://www.aftenposten.no/norge/pol...ufoeretrygdet?
Sist endret av Superspurv; 12. juni 2020 kl. 13:24.
Sitat av FranZe Vis innlegg
Garantert og garantert, er du virkelig sikker i din sak her da?

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i...lippe-aa-jobbe

En må da heller ikke på pleiehjem resten av livet selv om en mangler en arm. Selvfølgelig blir alt mer tungvint og tar lenger tid. Ser ingen problemer med å kunne kle på seg, lage mat, tørke seg selv i enden selv ++ I forbifarten kommer jeg ikke på en eneste ting en ikke skulle klart selv, men det finnes sikkert
Vis hele sitatet...
Nå satte jeg dette på spissen da, for å markere et poeng. Men du har helt rett: det kommer an på viljestyrke. Noe tråden her også handler om.
Sitat av lolaper Vis innlegg
Har tenkt meg mer igjennom, og jeg har bestemt meg å ihvertfall bli ferdig med lærling tiden min før jeg vurderer noe videre.
Vis hele sitatet...
Visst. Good call
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Jeg ser at du ikke forsto metaforen min.

Er vi enige om at skattebetalerne er de som betaler lønna til de uføre?

Jeg har ingen problemer med å hjelpe til i samfunnet med å betale skatt, men jeg vil ikke hjelpe de som bare vil sitte hjemme på pcen sin og få betalt livsopphold av NAV.

https://www.aftenposten.no/norge/pol...ufoeretrygdet?
Vis hele sitatet...
Vel for å kommentere kommentaren din først. Folk som blir uføre, de blir uføre av en grunn. De blir ikke uføre fordi de ønsker å spille på pc'n. Om du ikke var klar over det så er det ikke slik at folk kan be om ufør fordi de ikke orker å jobbe. Ufør er for de som ikke har helse til å fungere i jobb. Det er heller ikke enkelt å få ufør. Det er leger og spesialister som skal vurdere helsen, og det skal vurderes av nav. Og nav kan hele tiden bruke egne nav-leger til å overprøve fastlege og spesialister om de mener en person ikke skal ha ufør.

Tenker du at vi skal ha et samfunn som passer deg og kun deg? Du er ikke syk så da er alle andre syke svindlere? Du får helsehjelp, utdanning, veier, osv via den skatten du betaler. Og uføre de betaler jo også skatt. Og mange uføre har betalt skatt et langt liv FØR de ble ufør. Vi har et bra samfunn fordi vi alle bidrar via skatteseddelen. Når noen faller fra hjelper vi andre dem. Solidaritet er en modell som virker.

Hva som er den konkrete årsaken til at tallet på uføre har økt, vet jeg ikke. Men ser ikke bort fra at endringene i AAP reglene der AAP ble redusert fra 4 år til bare 2 år, bidro til økt andel uføre, fordi nav fikk plutselig bråhast med å vurdere veldig mange saker. Det ble mindre tid til arbeidsutprøving etc fordi AAP perioden ble halvert. Gradert ufør har vi allerede. Folk som har rest-arbeidsevne blir ikke 100% uføre. De får gradert uføretrygd. Godeste Raymond forsøker nok å dra noen politiske likes med utspillet og uttaler seg helt sikkert mot bedre vitende for å frem poenget. Om han var helt ærlig så brude han nok kanskje snakket om AAP innstrammingene som Erna innførte og konsekvensene av det. For også Raymond vet at folk kan ikke velge å bli uføre. Det må være en sykdom, lyte eller skade i bunn. Og det er mange leger og spesialister som skal ha et ord med å laget før et vedtak om ufør stemples godkjent.
Sist endret av _abc_; 12. juni 2020 kl. 18:47.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Vel for å kommentere kommentaren din først. Folk som blir uføre, de blir uføre av en grunn. De blir ikke uføre fordi de ønsker å spille på pc'n. Om du ikke var klar over det så er det ikke slik at folk kan be om ufør fordi de ikke orker å jobbe. Ufør er for de som ikke har helse til å fungere i jobb. Det er heller ikke enkelt å få ufør. Det er leger og spesialister som skal vurdere helsen, og det skal vurderes av nav. Og nav kan hele tiden bruke egne nav-leger til å overprøve fastlege og spesialister om de mener en person ikke skal ha ufør.

Tenker du at vi skal ha et samfunn som passer deg og kun deg? Du er ikke syk så da er alle andre syke svindlere? Du får helsehjelp, utdanning, veier, osv via den skatten du betaler. Og uføre de betaler jo også skatt. Og mange uføre har betalt skatt et langt liv FØR de ble ufør. Vi har et bra samfunn fordi vi alle bidrar via skatteseddelen. Når noen faller fra hjelper vi andre dem. Solidaritet er en modell som virker.

Hva som er den konkrete årsaken til at tallet på uføre har økt, vet jeg ikke. Men ser ikke bort fra at endringene i AAP reglene der AAP ble redusert fra 4 år til bare 2 år, bidro til økt andel uføre, fordi nav fikk plutselig bråhast med å vurdere veldig mange saker. Det ble mindre tid til arbeidsutprøving etc fordi AAP perioden ble halvert. Gradert ufør har vi allerede. Folk som har rest-arbeidsevne blir ikke 100% uføre. De får gradert uføretrygd. Godeste Raymond forsøker nok å dra noen politiske likes med utspillet og uttaler seg helt sikkert mot bedre vitende for å frem poenget. Om han var helt ærlig så brude han nok kanskje snakket om AAP innstrammingene som Erna innførte og konsekvensene av det. For også Raymond vet at folk kan ikke velge å bli uføre. Det må være en sykdom, lyte eller skade i bunn. Og det er mange leger og spesialister som skal ha et ord med å laget før et vedtak om ufør stemples godkjent.
Vis hele sitatet...
må bare rette deg litt ang AAP, sitert fra NAV

"Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn 3 år.

Hvor lenge du får AAP avhenger likevel av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan være i jobb. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Stønadsperioden kan forlenges utover tre år, hvis du:

på grunn av sykdom/skade først kunne begynne i tiltak/behandling etter langvarig utredning
på grunn av sykdom/skade ikke kunne kombinere behandling og tiltak
du kan også få AAP i inntil to år for å fullføre et innvilget opplæringstiltak

Stønadsperioden kan maksimalt forlenges for 2 år."
Tidligere var ikke reglene endelige. Det var mer som en rettledning enn noe annet. Det var folk som endte på AAP i 5-6-7 år mens de gikk i behandling, ble utredet og forsøkte feks arbeidsutprøving etc. Noen ble friske underveis fordi behandlingen virket. Andre var ikke like heldige og ble uføre. Men før endringene i AAP kom, så gikk det ann å for forlenget AAP utover maxtid. Endringene som kom, ble også startet med tilbakevirkende kraft. Slik at folk som alt var på AAP men der NAV ikke hadde kommet i mål med utredning så kunne de likevel miste AAP og måtte gå over på livsopphold. Selv om feilen og seindrektigheten lå hos NAV og ikke hos den som var syk. Noen opplevde feks avslag på livsopphold fordi de hadde formue, feks bil elle bolig. Det måtte selges før nav ville bidra. Og dette var det Erna som tvang igjennom.
Sist endret av _abc_; 13. juni 2020 kl. 00:20.
Sitat av Chillipølse Vis innlegg
Til dere som snakker om boliglån, så skal det være mulig å søke om et kommunalt boliglån (tror det er sånn i alle kommuner?). Lånet vil dekke en nøktern bolig etter ditt behov og tror mange/alle som mottar uføretrygd er kandidater for et kommunalt lån (dette er da altså ikke faktasjekket).
Vis hele sitatet...
Såkalt Husbanklån.

Du må jo fortsatt kunne betjene lånet...
Utallige jobber kan du ikke ha rukket å ha hatt hvis du bare er 20 år. Og det at du ikke trenger å eie leilighet, bil eller ha råd til ferier og andre ting enn brød og saft det tenker du nå men om ti år og resten av livet når alle andre lever verdige liv og bygger seg opp formue og har råd til å gjøre hva de vil, og du sitter pissed i en dyr leid leilighet og ikke har råd til å oppleve noe av verden og må ha hjelp av foreldra dine når du skal kjøre noe som trenger bil da vil du føle deg enda mer ubrukelig og mislykka og innse at det hadde vært et mye bedre liv om du jobbet og klarte å dekke alle behovene dine med egne penger og hadde råd til å oppleve givende ting i livet.

Du er tydeligvis deprimert og da blir man veldig pessimistisk men du har som sagt mange år du kan bruke på behandling og heller få det bedre enn å bare snylte på staten å bli ufør fordi du ikke gidder å prøve å bidra eller prøve å få det bedre. Kjipt du har vært mobba men det er ikke fordi du er udugelig og anderledes men fordi noen folk er slemme og slemme mennesker fins det desverre i denne verdenen. Det betyr ikke at livet blir bra av å stenge seg inne og aldri gå ut.

Og ja jeg kalte deg snylter fordi du har arbeidsevne men sitter her å planlegger å tegne uføreforsikring og fortsette å jobbe som du da helt klart har evnen til, til du oppfyller kravene for å få ekstra kompensasjon for at du blir ufør senere. Kan i den forbindelse informere deg om at forsikringsselskapene er enda strengere enn nav og de kommer til å se på hele sykdomshistorikken din og ta deg i forsikringssvindel.