Psykedeliske stoffer i forskjellige former har antakelig vært en del av den menneskelige tilstand siden vi klatret ned fra trærne. De har vært med på å forme kultur, kunst og musikk, trossystemer, religion og vitenskap gjennom historien med sine massive opplevelser.

I litteraturen som er bygget opp rundt disse stoffene kan vi ofte lese om innsiktsfulle opplevelser på tross av kontinenter fra mennesker som har konsumert disse bevissthetsaltererende substansene, og hvilken enorm innflytelse de har hatt i mange menneskers liv. Vi hører om spirituelle åpenbaringer, vi hører om psykologiske problemer som har blitt løst og det ene og det andre. Vi hører om møter med entiteter, mengelse med universet og alt som eksisterer, abstrakte visjoner, abstrakte tankebaner, nye ideer og grensesprengende filosofi. Vi hører om dypdykk inn i den menneskelige bevissthet som går hinsides språk og tidligere virkelighetsoppfatning. Enkelte opplevelser som også yogier og andre spirituelle praktiserende oppnår, men da først gjennom flere år med hardt sinnsarbeid. Dette indikerer at disse opplevelsene er noe som er en del av den menneskelige bevissthet, og at de er tilgjengelig for alle og enhver gjennom flere forskjellig praksiser.

For oss i det vestlige samfunn er slike radikale perspektiver tildels nye, mens i f.eks østen og hos enkelte urbefolkninger har det vært en integrert del av deres hverdag i århundrer. Men innflytelsen disse substansene har spredt rundt seg over hele verden gjennom historien er mer enn god nok grunn til at de fortjener oppmerksomhet. Det jeg ønsker med denne tråden er hovedsaklig en diskusjon rundt de forskjellige opplevelsene folk har hatt, og hvilken påvirkning det har hatt på deres liv: Hvordan har det påvirket deg? Hva mener du at du har lært og hvor har dette ført deg hen? Med andre ord: Hva er det disse stoffene egentlig gjør med oss, og hva er disse innsiktene folk mener de har hatt gode for?

Det er trossalt ikke ukjent at folk har hatt så sterke opplevelser at de rett og slett har blitt tvunget til å forandre måten de lever livene sine på, en forandring i både oppførsel og personlighet som følge av noen timers (eller minutters) alterert bevissthet. En total vridning av verdier og perspektiver som ofte har forbedret livssituasjonen til mange mennesker, selv hos harde skeptikere.

Denne tråden blir selvfølgelig veldig teoretisk og muligens far-out, men så er dette temaet ganske utenom det vanlige også - så noe annet kan man vel ikke forvente seg. Jeg oppfordrer til å ikke være redd for å dele tanker og synspunkter angående dette, men skrive ned akkurat det dere mener for å skape en interessant diskusjon som enhver med interesse innenfor religion, spiritualitet, filosofi, psykedelika og psykologi kan ha utbytte av. Om denne tråden blir noe særlig vet jeg ikke, men jeg håper da på noen konstruktive bidrag!

Jeg lurer på en ting - er det noen som rett og slett har forandret seg til det negative? Leser støtt og statig om personer som føler mer kjærlighet og følelser, skjønner seg mer på ting og så videre (slik som post nr. 2 i dette emnet, f. eks), men det er i mine øyne en positiv forandring.

Slapshox: Jeg er i alle fall interessert i å lese teksten din

Mine tripper på psilocybin startet med "klisjeene" også, kjærlighet, gladere i folk osv. Men etterhvert nå som jeg nylig har dratt på og gått helt "McKenna" og tatt skikkelige doser, så har de spontant tatt en så absurd og abstrakt, spesifikk vending at jeg må konsultere med folk som har mer peiling på magick og demoner før jeg i det hele tatt kan ta meg den friheten å dykke inn i dette igjen. Og jeg ante virkelig ikke at dette var mulig, og hvordan det kunne manifestere seg! Men jeg vet sikkert at jeg ikke bare agerte/placeboet det frem. For vilt. Alt for vilt. Dette var på en måte både over meg og i meg.

Når man tror man vet hva dette går ut på, så snur det jaggu, og gir deg en saftig overraskelse! DET kan jeg skrive under på! Men sånn hva den innsikten har gitt meg, så vet jeg hvilken type litteratur jeg skal jobbe med, samt at jeg har nok kunnskaper inne til å utforske og forstå ganske mye, og innsikten har vel gjort meg obs på at det på en besynderlig måte er min plikt å gjøre unna dette arbeidet.

Oi, så ikke at noen hadde svart, så hehe, LITT på etterskudd:

Magick, tekstene til Crowley tenker jeg mest på og systemet hans, og et dypdykk i bøker som Liber Al vel Legis, studiet av qabalah i 777, thoth tarot osv, det er i det hele tatt sinnsykt hvor praktisk og spesifikk man kan være med å oppleve spirituelle endringer, ved å fore seg selv med disse tingene.

Det er litt vanskelig å si noe om dette uten å vite hvem Crowley var og hva han gjorde så skal ta en veldig kort liten beskrivelse:

Crowley var en svært smart mann, som vokste opp i et katolsk hjem. Han lærte seg å være skeptisk, og rebellerte mot dette. Universitetstiden kom, og han viste seg å være en toppstudent, og kunne seemingly lære seg ting effortlessly. Han var etter vært godt skolert og også blant en av verdens mest fremgangsrike fjellklatrere og satte en del rekorder, aspirerte til å bli verdensberømt dikter, og var en up and comer i verdenseliten i sjakk. Det var her han hadde den buddhistiske "trance of sorrow" hvor alt virket forgjengelig; greit han kan bli verdenskjent innenfor hvilket felt han enn velger å bli kjent innenfor, men hva så med døden?

Kort sagt begynte han en spirituell utdanning. Han kjørte en knallhard skeptisk innstilling til dette og var svært analytisk og teknisk i sin fremgangsmåte. Han reiste kloden rundt og lette høyt og lavt etter spirituelle retninger og guruer, samt studerte religion som besatt, og meldte seg inn i fullt av hemmelige brorskap og ordener og attainet den ene attainmenten etter den andre. Han var også utrolig dedikert i disse sakene og snart gjenopptok han magien, og ga det sitt eget navn "magick":
Med all sin erfaring og kunnskap om saker og ting, var han slått seg til ro med å være skeptisk, ateist/buddhist i starten av 1900-tallet. Han slo seg til ro med den buddhistiske holdningen; alt er sorg. Men på sin bryllupsreise til Cairo, skulle dette snu da han mottok "the Book of The Law, Liber Al vel Legis", av noe som ihvertfall for han presenterte seg som en separat intelligens, som han mente var helt overlegen ham selv i qabbalah, magi, osv. Denne boken presenterte menneskehetens nye retning innenfor religion, spiritualitet osv, og erklærte bl.a. at "all is joy" som gikk helt i mot Crowleys daværende innstilling. Han skulle jobbe resten av livet med denne boken, og å legge til rette for ritualer, magiske samt etiske og praktiske ordninger for å forholde seg til denne boken, og oppleve å ha en praktisk integrasjon av en ny "naturlov" innerst i menneskesinnet: "Gjør hva du vil skal være hele loven."

Det blir veldig kort og skrullete kanskje slik jeg legger det frem, og hva enn man mener om dette, så gjør det noe med ens bevissthet og kapasitet til å oppleve ting ved å dykke dypt inn i dette.

Da jeg skrev den posten jeg skrev her var det nettopp sjokked ved å komme til en realisasjon av at noe eksternt er i direkte relasjon til min interne verden. Husker jeg tenkte at jeg trodde jeg hadde klart å bli fryktløs som menneske, men noe beviste for meg at dette var så lenge jeg oppfattet all frykt som noe internt, men eksternt er jeg fortsatt ganske hjelpeløs. Miks inn masse symbolspråk, en tur på astralplanet, samt mer og mer en erkjennelse av at denne Lovens Bok faktisk gjelder i dette universet, og at implikasjonene er så store at det er mye trening og styr som må til for å omstille seg selv til et nytt verdensbilde. Sånn, da har jeg om ikke annet gjort mitt for å høres halvgal ut om ikke annet

Jeg spurte en godt opp i systemet i OTO om hva som kom først? At jeg har dette i meg, og disse tingene bare har forsterket synet på ting som faktisk fins, eller om disse tingene som jeg opplever som sannheter er bare sterkt påvirket av det jeg har lest der nå, og at det vil forandre seg om jeg hopper inn i noe annet. Og det blir vel litt som høna og egget; han svarte greit nok at "Har det så mye å si?"
Og ja, jeg har tenkt siden at, det er en "dragning" i meg jeg har valgt å følge, og det har ledet meg på en litt annen bane enn jeg kunne helt forestille meg, men det virker ganske irrasjonelt å hoppe av fordi det er for avvikende fra hva jeg trodde universet skulle være. Ja, hva skulle det egentlig vise seg å være?

Anbefaler forresten disse tekstene til alle psykonauter med interesse for det spirituelle, samt litt innføring i tankegangen til Crowley ang. mystisisme:
http://lib.oto-usa.org/crowley/essay...mysticism.html
http://hermetic.com/crowley/eight-le...ga/8yoga1.html

Har bare et par år med erfaring så dette blir bare personlige tanker!(Noe jeg synes det psykedaliske/spirituelle tross alt er uansett. Alle har sin egen virkelighet og alle opplever møtet med disse forskjellig stoffene annereledes)

www.erowid.org er en kjempe side for diverse info om tripping og andre rusmidler. Les mentalmelt sin tråd angående tripping som oppsummerer alt veldig bra -> http://freak.no/forum/showthread.php?t=116024 Nederst der linkes det videre til en annen tråd om gjennomførelse av selve trippen.

Jeg vil si, så lenge du føler deg komfortabel med hva du skal gjøre og du føler for å gjøre det så les deg opp om det, vent til tiden er riktig og gjør det. Husk når du først har tatt det er det ingen vei tilbake, så er det bare ta det som kommer og vente til etter turen med å angre(noe jeg føler på at under riktig forutsetninger du ikke kommer til å gjøre) Det er farlig å hoppe av berg-og-dal banen i fart!

Har ingen erfaring med LSD, men med forskjellig sopp(mest av flein). Det er helt klart at hjernen jobber i en annen tilstand, som det står i den artikkelen om likhet mellom en tripp og meditering vil jeg helt klart si ja. Du kommer veldig dypt og uforstyrret inn i tankene dine og kan komme til bunn uten forstyrrelser fra omverdenen om hva du virkelig føler om en ting(dette kan være alt og ingenting, tror nok det er veldig invidiuelt men jeg har fått mye ut av det grunnet jeg har alltid tenkt på ting rundt meg, hvordan ting er og hvordan ting ikke er osv. Har alltid vært litt filosofisk for meg selv). Jeg føler at disse stoffene river ned veggene i huset vi har bygd rundt oss om hvordan alt _skal_ være.(Noe vi selvfølgelig har bestemt selv, vi har definert alt rundt oss, og ikke alltid er den ene sannheten). Hjernen vår filtrer bort mye informasjon som du ikke bevist legger merke til lenger dette blir på nytt åpnet for nye impulser. Som sagt er dette inviduelt, kanskje det hjelper deg kanskje ikke. Men du har troen på dette virker det som og et åpent sinn så kanskje det er noe for deg. Det er bare du som kan vite. Ville hvertfall ikke startet med en for lav dosering, noe rundt middelsnivå for å virkelig starte det(men gjør som du føler).

Dog, dette er virkelige kraftige saker som kan ryste grunnmuren av din virkelighet. Det er mange som kan blir skremt av dette, men følg følelsen din!
Altså ikke noe man gjør uten mål og mening(synes jeg), og ikke bare for moroskyld.

Det er masse lesestoff om dette på nettet, kommer ikke på noe i farta men du finner frem hvis du prøver