Er ikke helt enig med deg. P/T-matte er noe veldig annet enn R-matte synes hvertfall jeg. Jeg lå midt på treet i matte på VGS. Likte ikke faget og la lite arbeid i det.

Etter noen år i arbeid ønsket jeg å bli ingeniør og tok derfor kontakt med rådgivere. De mente at ettersom jeg ikke var noen kløpper i matte fra før, så ville det lønne seg å ta faget med undervisning.

Jeg ser nå at jeg antakelig ikke ville klart realfagsmatten uten å ha en dyktig lærer, som jeg hadde. Matten jeg har hatt på høyskolen hittill, M1000 og M2000, har vært lettere en videregåendematten, men det henger nok mye sammen med at jeg har modnet en del.

Jeg anbefaler forkurs, som vidarlo sier. Snarveier og enkle løsninger vil kanskje komme og bite deg i ræva når du kommer inn på ingeniørstudiet.

Folk er uansett forskjellig og du klarer det du vil klare. Det handler bare om å legge nok arbeid i det.

Slik jeg har forstått det må du ha relevant fagbrev for å kunne ta Y-veien.
Du må altså fullføre lærlingtiden din, så da har du enda en grunn til å ta forkurs i stedet, med mindre du gjerne vil ha fagbrevet.

edit: Anbefaler deg å ta kontakt med en rådgiver på en god skole og forhøre deg om hvilke fagpakker de kan tilby ut ifra hva du ønsker å gjøre videre. Jeg gikk på Bjørknes og kan anbefale det, om du bor i nærheten. Det er nok uansett den beste investeringen jeg har gjort hittil i livet.

Tusen takk for svar! Forkurs virker ikke som en dum idé!

Var som jeg trodde med Y-veien altså, ville du sagt at det er bedre å både ha fagbrev og Ingeniørbiten eller vil du tro at bare ingeniørdelen er bra nok?
Takk for svar

Noen som har vært på utveksling og kan si noe om det da?

Du bør fokusere på å gjennomføre VGS først. Det er ikke så mye vits i å sette seg så lange mål allerede, da det er stor sannsynlighet for at du kan endre mening innen de neste 2-3 (eller 4, 5 eller 6 for den del) årene.

Høres ut som du har god motivasjon, og det er bra. Du trenger i hvertfall fysikk og realfagsmatte for å komme inn på de aller fleste ingeniørstudier (hvis ikke alle?). Da må du enten ta R1, R2 og fysikk 1 gjennom studiespesialiserende (evt. privatist), påbygg (her er jeg usikker) eller forkurs (ettårs studium, tresemester ordningen, y-veien eller emnefag for å oppnå de fagene som trengs for å komme inn på ingeniør). Tar du ettårs forkurs med alle de fire dagene (matematikk tilsvarende R1+R2 fra VGS, fysikk tilsvarende fysikk1 fra VGS, norsk og samfunnsfag) kan du søke videre på ingeniør gjennom forkurskvoten. Da søker man med de karakterene du oppnådde gjennom studieåret i stedet for konkurransepoeng oppnådd fra VGS. Alle ingeniørlinjer har en årlig kvote på 20% for studenter fra forkurs.

Å ville bli "ingeniør" sier ikke så mye, da det er mange retninger innenfor dette. Har en oppfatning om at mange synes det høres stas ut å bli "ingeniør", noe jeg tror mange brenner seg litt på når de først havner dit (langt over halvparten hopper av). Jeg tror du bør ha en særdeles stor interesse for ingeniør-retningen du velger. Dette er også veldig viktig med tanke på at du skal jobbe i mange tiår fremover, og da vil man gjerne jobbe med noe man synes er interessant. Så å velge noe man brenner for er alfa-omega.

Ser du nevner automasjonsingeniør (det heter vel egentlig "automasjonsteknikk"), har du sett litt på fagene de forskjellige skolene tilbyr for denne linjen? Etter min mening får man en god oppfatning om dette er noe man virkelig brenner for ved å se på innholdet i de forskjellige fagene. Du bør også se på hvordan automasjonsingeniører jobber etter endt utdanning, slik at du får en smakebit på hva du (evt.) kommer til å jobbe med i fremtiden.

Matematikken på ingeniørstudier er tung, og er betydelig vanskeligere enn den tyngste realfag matematikken på VGS. Tredje året på automasjonsteknikk har blant annet matematikk 3. Her har du et eksempel på oppgaver i faget (ikke for å skremme deg ).

Ja, matten krever bare innsats, ikke mye tidligere kunnskap.Har selv gått automasjon y-veien i 3 år nå på UiS, matten du har på videregående er veldig dårlig sammenligning. Det vil være 3-4 år siden sist du hadde matte hvis du går Y-veien og det er nesten lagt opp til at hvis du har motivasjonen til å jobbe trenger du såvidt å vite hva en ligning er for å henge med i starten, det vil gå veldig fort over til R1 pensum men hjelpen for å klare det er der. Alle fag man har er overkommelig hvis du har snittet til å komme inn på y-veien og legger inn innsatsen som forventes.

Anngående utveksling er det 6 måneder i 5 semester/halvår på bachelor, hvis du vil til USA så må du mest sannsynlig betale ekstra skolepenger. Hvis du reiser til populære steder er det gjerne mange fra samme skole som skal der, vet det var 20 stk fra UiS som var i samme byen i Australia sist semester,

Likte selv veldig godt Y-veien

Jeg er absolutt motivert for å ta fagbrevet først, er vell lettere å få job b siden du både kan det praktisk etter fagbrevet og teoretisk etter ingeniørskolen. Takk for svar!

Jeg forstår at det er viktig å fokusere på VGS som du sier, men jeg har alltid likt å planlegge, ha noe å gå etter på en måte. Jeg har og sett på fagene som man har når man går automasjonstekkniker og det virker veldig spennende! Vi har et fag på skolen som heter elektrotekknikk i praksis, som går under auto faget og vi har 5 timer med det i uken, der har vi ganske vanskelig matte som bygger under praksisen vi gjør. Den matten du hadde link til virket veldig kjent og jeg så at vi har hatt mye av det som var der. Ellers så takker jeg for svaret ditt som var veldig tydelig og bra informativt!

Jeg tror ikke matten kommer til å bli noe problem, så lenge jeg jobber mye med det. Matten blir vell lettere etter vært som man blir mer moden også. Når det kommer til utvekslingsbiten så har det alltid vært en liten drøm å reise på skole i andre land (spesielt USA). Jeg kunne tenkt meg å bo noen år der etter skolen og, da vil det være en liten inngangsbillet å ha gått på college der vil jeg tro Takk for hjelpen!

Har selv brukt han godeste Lektor Thue en del! Ja, som jeg skrev over her så vil jeg tro at alt koker ned til hvor mye man gjør selv med matten, man trenger ikke nødvendigvis p forstå matten så lenge man kan alle formlene, selv om forståelsen hjelper på! Takk for hjelpen!

Ja vil tro at man har en fordel ovenfor de andre som søker ingeniør jobber visst man kan det praktiske like bra som det teoretiske, det er bare 1,5 år lære frem til fagbrevet og. 1,5 år har ikke så mye å si at det er verdt å "hoppe bukk" over fagbrevet som du sier! Tusen takk for svar

Joda, du har forsåvidt rett, men når du skal videre med matten er det en stor fordel, jeg vil nesten si vesentlig, å faktisk forstå noe av den og.

Man klarer fint å pugge seg til en ok karakter på vgs, men det vil sannsynligvis bite deg i ræva, som jeg sa tidligere.
Snarveier vettu

Du har et poeng der! Snarveier funker nok ikke i lengden nei! haha

Noen som vet noe mer om hvordan det er å gå 1 år utveksling på høyskolen? kan man gå flere år utveksling eller er det bare 1år som gjelder?

Jeg var på jobbintervju i april, og der sa de at bachelorstudenter uten fagbrev ble ikke vurdert engang i disse tider.

For de var det enten fagbrev og bachelor, eller master som gjaldt.

Ta fagbrev, du vil aldri angre

Vil tro at man må jobbe hardere ja, sikkert kjempe gøy å oppleve noe annet enn "kjedelige" Norge

Ja vil tro at fagbrevet kommer godt med selv om det er gode tider i norsk industri, blir vell det jeg går for. Da kan jeg og spare opp litt penger under læretiden visst jeg eventuelt skal gå et år utveksling

Hvis du gikk fra dårlig i matte til toppkarakter ved ekstra egeninnsats i vgs, så har du IKKE dårlige evner i faget. I tillegg har du erfaringen med at det funker å legge ned innsats, noe som etter min erfaring er vel så viktig som evner. Jeg mener bestemt man ikke trenger mer enn helt gjennomsnittlige evner for å klare ingeniørmatte, men noen vil måtte jobbe mer enn andre. Av av alle skoleever med 2 i matte er det et fåtall der det er evnene det står på. Det er enten innsatsen eller, vel så ofte, selvtilliten. Hvis man tror man er for dum så er det lite motiverende å prøve.

Ikke enig i dette. Langsiktige mål er flott for motivasjonen (men sørg for å ha delmål underveis). At målet kanskje endrer seg over tid spiller ingen rolle, å ha et mål er et stort pluss i tunge arbeidsperioder uansett.

Matematikken er selvsagt tyngre, men du er også eldre og har mer i kunnskap i bagasjen☺ Å se på slike stykker er meningsløst. Absolutt all matte ser vanskelig ut hvis du ikke har lært det ennå. Det blir som å lese fremmedspråk. Hvis du ikke kan fransk, vil en enkel tekst på fransk være 100% ubegripelig for deg. Det sier imidlertid ikke noe om hvor vanskelig det blir for deg å lære det. Tenk om du skulle vist et algebrastykke til en 6.klassing og sagt "se hva du må lære om to år, tror du det blir enkelt?". Ikke veldig motiverende vil jeg tro.

Akkurat den strategien kommer til å backfire på et eller annet tidspunkt. Å pugge formler er det minste problemet, man har stort sett formelhefte tilgjengelig. Men du skal skjønne hvilken formel som skal brukes, kombinere formler og forandre på dem, plukke dem fra hverandre og lage nye. I komplekse oppgaver kommer man ikke langt med pugging. Og tilfredsstillelsen ved å faktisk forstå oppbygningen til en komplisert formel er langt hinsides det å få rett svar på et regnestykke, det er da matte blir gøy!