Halla Freak
Jeg er vell det man kaller en dropout, har jobbet av og på siden jeg slutter på skolen for 4 år siden. I fjord levde jeg på dagpengene, i år har jeg levd på familien. Jeg har deffinitivt gnisten, og er arbeidsglad. Men sliter med å finne meg noe.
Nå er det en jobb på en sportsbutikk i byen. Men har ikke fått meg selv til å gå ned, selvom det hadde vært en fin jobb for meg. Det er en eller sperre en eller anna plass i hodet. Vet ikke hva eller hvorfor.
RØRLEGGER. Min bror er rørlegger, som nylig ble fagmann. Han trives, og de trives med han.
Jeg kjørte sjefen hans hjem fra byen. Så begynte han å spørre hva jeg gjorde, så jeg fortalte.
Så sier han, du kunne ikke tenke deg og jobbe som rørlegger da? : Jeg svarte, jeg tror ikke det er mitt fag.
Når jeg slapp av han etter kjøreturen, så sier han ja du får tenke på det.
Dette er flaut, og et ikke tenkelig senario. Men så tenker jeg, det kan være den eneste muligheten jeg har/får her i livet til å bli noe på ordentlig.
Nå er det rundt 1 mnd siden den kjøreturen, jeg har tenkt endel på det. Det kunne vært utveien min. Men hvordan kan jeg trykke frem?
Stille meg selv på kontoret dems, ringe sjefen, gå via min bror?
Det er nå etter sommeren de tar lærlinger, så jeg har igrunn veldig dårlig tid.
Om noen som går på skole nå leser dette! Mitt livsråd til nå (24)
Stay in school! Fullfør! Man ødelegger bare seg selv av å ikke gjøre det!
Apekatten
Peace!
Jeg er vell det man kaller en dropout, har jobbet av og på siden jeg slutter på skolen for 4 år siden. I fjord levde jeg på dagpengene, i år har jeg levd på familien. Jeg har deffinitivt gnisten, og er arbeidsglad. Men sliter med å finne meg noe.
Nå er det en jobb på en sportsbutikk i byen. Men har ikke fått meg selv til å gå ned, selvom det hadde vært en fin jobb for meg. Det er en eller sperre en eller anna plass i hodet. Vet ikke hva eller hvorfor.
RØRLEGGER. Min bror er rørlegger, som nylig ble fagmann. Han trives, og de trives med han.
Jeg kjørte sjefen hans hjem fra byen. Så begynte han å spørre hva jeg gjorde, så jeg fortalte.
Så sier han, du kunne ikke tenke deg og jobbe som rørlegger da? : Jeg svarte, jeg tror ikke det er mitt fag.
Når jeg slapp av han etter kjøreturen, så sier han ja du får tenke på det.
Dette er flaut, og et ikke tenkelig senario. Men så tenker jeg, det kan være den eneste muligheten jeg har/får her i livet til å bli noe på ordentlig.
Nå er det rundt 1 mnd siden den kjøreturen, jeg har tenkt endel på det. Det kunne vært utveien min. Men hvordan kan jeg trykke frem?
Stille meg selv på kontoret dems, ringe sjefen, gå via min bror?
Det er nå etter sommeren de tar lærlinger, så jeg har igrunn veldig dårlig tid.
Om noen som går på skole nå leser dette! Mitt livsråd til nå (24)
Stay in school! Fullfør! Man ødelegger bare seg selv av å ikke gjøre det!
Apekatten
Peace!
Sist endret av apekatten; 19. mai 2016 kl. 11:28.
