Har nok mye å gjøre med at de som hører på han synes han er et geni, og de som ikke gjør det synes han høres ut som en moralsk forvirret person som nekter å innse at noen andre enn USA kan ha skylden for noe som helst her i verden. Han oppfører seg som om enhver handling, selv angrepene på Charlie Hebdo kan eller skal likestilles med handlinger utført av USA. For det første skjedde det i Frankrike, ikke USA, og for det andre så skal du være ganske moralsk forvirret for å prestere å presentere at USA har utført stygge angrep på andre nasjoner uten at det ga noen særlig respons, som om mediene også skulle tiet om dette angrepet.

Det er direkte på trynet og på nivå med 5åring-logikk å sitte etter et terrorangrep og si "vi gjorde det først, de tar bare igjen", som om det unnskylder noe. For det første fortjener ofrene for USAs krigsforbrytelser mer respekt enn at de blir "hevnet" av en gjeng jihadister(noe de sikkert ikke setter pris på), og disse forbrytelsene har ingenting med angrepet på Hebdo å gjøre heller. Du kan se han rable løs om det her.

Nei, i hans forelesninger som du kan finne på nettet der han prater om USAs historie så kritiserer han først USA for å ikke gjøre noe under Saddams første forbrytelser mot menneskeheter. Deretter for å ha støttet han med matsubsidier i et forsøk på å heve levestandarden så de skulle komme mer på vestlig nivå og ikke ha behov for vold(sikkert noen oljekontrakter også, men de utelukker ikke hverandre), for så å kritisere USA for å ha fjernet støtten når han enten slaktet kurdere eller Qatarere (jeg husker ikke helt hvem i farten). Jeg må høre den på nytt for å være helt sikker, men det er en grei TLDR. For så å kritisere USA for å ha fjernet ham. Så hva ville Chomsky? Han ville at USA hele veien skulle støtte demokratiske krefter, i en slags utopisk drømmeløsning, for vi vet alle hva Saddam gjorde med politisk opposisjon. Han uttaler seg som om det er en moralsk overlegen posisjon å sitte på gjerdet og håpe på det beste mens Saddam slakter og terroriserer egen befolkning og bruker kjemiske våpen(vi snakker Iran-Iraq krigen). Personlig tar jeg ikke noe fast standpunkt på om det var riktig å gå inn, jeg bare vet at å sitte på gjerdet og håpe på drømmeløsninger ikke er moralsk overlegent i forhold til de som går inn med intensjoner om å fjerne en diktator som har begått folkemord. Uten at det unnskylder de enorme tallene døde USA har forårsaket unødvendig.

Det er enkelte ting som går igjen av kritikken av Chomsky, og som jeg selv synes er treffende.

Paul Berman fokuserer på Chomskys analyser over noen sider i boken "Terror and Liberalism" (som jeg varmt anbefaler – det relevante utdraget kan leses på nett). De sentrale punktene går på at Chomsky er voldsomt simplistisk, og ser verden som en kamp mellom de overlegne nasjoner drevet av overdreven menneskelig grådighet med korporasjonene i front, og frihetskampen til de underlegne grupper og nasjoner som lider under de førstnevnte – hvor alle er rasjonelle aktører. Dette stemmer selvsagt dårlig med virkeligheten, og det har vært mange tilfeller av at de underlegne har dypt irrasjonelle autoritære og totalitære mål. Dette fører til noen ganske hårreisende uttalelser hos Chomsky, som for eksempel hans reaksjon på forferdelighetene den 11. september. Fokuset ble umiddelbart lagt på hvordan angrepet på Twin Towers var en ren reaksjon på amerikansk grådighet, og hvordan USA har gjort minst like forferdelige ting selv. Dette førte til en utveksling mellom Chomsky og Christopher Hitchens som er meget verdt å lese. Chomsky har også sett seg nødt til å benekte folkemordet i Kambodsja som enten fantasifull amerikansk propaganda eller et direkte resultat av amerikansk påvirkning, siden grusomheter mot egen sivilbefolkning ble utført av antikapitalistiske, amerikahatende kommunister.

En annen ting som til tider trekkes frem, er at Chomsky konsekvent bedømmer moral som en funksjon av body count. En handling som fører til 100 døde er verre enn en handling som fører til 70 døde, uavhengig av hva som ble forsøkt utført og hva som eventuelt ble forhindret. Intensjoner er for Chomsky helt uvesentlig. Dette er jo opplagt tullete for de aller fleste og neppe nødvendig å utbrodere, men man ser eksempler på dette i den nevnte utvekslingen med Hitchens. Det tas også opp av Sam Harris i hans bok "The End of Faith".

En tredje ting, er at han bruker Vestens ustoppelige grådighet som både premiss og konklusjon. Alle hendelser og handlinger utført av spesielt USA og Storbritannia, tolkes ut fra det utgangspunktet at de er drevet av grådighet. De blir så analysert som et groteskt utslag av ekstrem egoisme og fordømt som dette, og deretter blir grådigheten på sirkulært vis ansett som en konklusjon. Muligheten for at intensjonene kan være altruistiske, eller i det minste annerledes, blir tilsynelatende ikke en gang vurdert. Dette fører typisk til "damned if you do, damned if you don't"-situasjoner som de Xasma nevner.

Hei, og takk for svar!

Nå skal jeg prøve å være kritisk til noen av påstandene deres har kommet med. For den hellige saklighetens skyld: kan dere være så snille og bruke konkrete sitater? Det er meg særdeles interessant å utforske om det er mulig å komme til bunns i saken, eller en påstand som Chomsky kritiseres for. Om ikke for på grunn av det moralske eller politiske, så bare på grunn av et interessant fenomen; at to grupper med intellektuelle kan ha så forskjellige syn på en sannhet.

Å anklage Chomsky for å tro eller unnlate å vite om ting på en måte som åpenbart er feilaktig hjelper lite, jeg snakker da om sitater som dette:

Det er ikke sant at Chomsky rettferdiggjør terroristers handlinger, i hvert fall ikke åpenbart. Han snakker om dette i intervjuet som jeg linket til i første innlegg (der han blir konfrontert med en anklage ganske lik din), og svarer briljant, uansett om han tar rett eller galt:

"The statement of mine that you just quoted is a very conservative statement. In fact, it was articulated by George Bush's favorite philosopher, Jesus Christ, who [...] famously defined the notion "hypcrocrite". "Hypocrite" is someone who focuses on the other fella's crime, and refuses to look at his own."

Dette later til å være essensen i kritikken hans. Han har andre viktige poenger om temaet også, som at terrorister først og fremst er et produkt av sosiale tilstander og ikke religion (jeg vet ikke nok om dette og det kan hende at jeg feilrepresenterer).

Ellers interessant, Xasma, men kunne du funnet sitater så jeg slipper å lete dem opp selv? Og, hvor enn dumt spørsmålet er, hva om Chomsky mente at USA simpelthen burde ha "støttet interne, demoratiske prosesser" slik han ordlegger seg selv, uten å ha ranet landet for olje? (Jeg stiller ærlige spørsmål i min begrensede forståelse!)

Provo: Takk for et godt svar, jeg skal gå nærmere inn på dette når jeg får tiden. Jeg har sett en del på Paul Berman nå, og det er dette stadige problemet med kilder og faktisk sannhet som går igjen; det er vanskelig å vite hva som egentlig skjedde. Det virker dog som at Berman er litt subjektiv i sin argumentasjon. Han skriver dette om Chomsky:

...men han må ha lest Chomskys begrunnelse for dette, som synes å være gjennomgående, om ikke rasjonell også; han nevner fem troverdige kilder (blant annet Harvard International Review og Guardian) og forklarer at "the silent death toll continues to count". Det er litt frustrerende og veldig ødeleggende at Berman velvillig feilrepresenterer Chomsky, er det ikke?

Jeg rekker ikke å sette meg inn i resten i kveld, men gleder meg til å gjøre det i morgen, og forhåpentligvis kan jeg forstå mye mer av dette etter en tid!

Dette var hverken et stort eller viktig poeng, men jeg tok for meg den første konkrete påstanden i Bermans tekst som du linket til. Det virker som at Berman fremstiller argumentasjonen til Chomsky som latterlig og på en subjektiv måte her?:

For Chomskys begrunnelse for at ødeleggelsen av Al-Shifa var høyst umoralsk er jo ikke så hinsides, han siterer fem kilder, en av dem her:
Jeg får sette meg ned å lese meg opp på resten i dag, det er jo så jævlig mye å sette seg inn i bare for å gjendrive en enkel påstand.

Forøvrig, for å ta for meg dette med intensjoner, så står det på New York Times at bevisene for at Al-Shifa var en bombefabrikk var dårlige eller fraværende: