En ung gutt på 16 jeg kjenner, blir utsatt for ondskapsfulle (voldtekts) rykter på skolen. Dette gjør at han er på nippet til å droppe ut. Det er en bitter x som har står bak ryktene. Ryktene er 100% falske. Det kommer også alvorlige trusler fra denne nye ex-ens kjæreste. Vi voksne rundt han sliter med å finne gode løsninger. Noen med erfaringer som kan hjelpe?

Det er vel vanskelig å slukke et sånn ryke på en skole, sant, eller usant. Om skolen ikke klarer å avlive ryktene er jeg redd det ikke er så mange andre ting å gjøre en å bytte skole.

Høres fornuftig ut. Han bor/går på skole i et lite tettsted med stor grad av sosial kontroll., hvor ryktene sprer seg fortere enn Covid-19 Delta-varianten. Anmeldelse er nok rett vei å gå.

Kanskje det er lurt å bruke noen kr på advokat for å bli helt sikker på at det er lurt å anmelde ?

At man er uskyldig betyr på ingen måte at man ikke har noe å frykte. Første skritt mot å bli siktet, og deretter domfelt, er å bli oppført som mistenkt. Alt du sier til politiet kan bli brukt imot deg, uskyldig eller ikke. Om man for eksempel husker feil og sier noe feil, som senere kan bli motbevist, så har du svekket troverdigheten din. Motparten kan også ha falske vitner som enten lyver, eller har falske minner etter å ha blitt servert en falsk historie. Å være uskyldig er ingen garanti for ikke å bli dømt, og man bør tenke seg svært godt om før man villig inntar posisjon som mistenkt i en straffesak. Det er heller ikke gitt at en etterforskning som ikke fører til siktelse vil renvaske han i andres øyne. At det ikke finnes tilstrekkelig med bevis for å ta ut siktelse betyr ikke at man er uskyldig.

Skjønner hvor tanken kommer fra, og det kan godt hende det vil hjelpe, men man bør ikke ha noen illusjoner om at det er risikofritt å gjøre seg til mål for profesjonelle aktører som graver etter feil i uttalelsene dine, og som senere kanskje vil forsøke å så tvil om at du snakker sant i retten.

Dette er galskap. Det blir henlagt på bevisets stilling, og ryktet forsvinner ikke av det.

En voksen (gjerne en som ikke er helt inhabil i saken, f eks en lærer) bør ta en samtale med jenta. Skulle jeg hatt den samtalen ville jeg holdt det åpent og hørt hva det er hun mener å ha opplevd, tilbudt støtte om hun ville ta det videre og samtidig gjort det klart at det er ganske alvorlig det hun påstår. Kommer det frem at det egentlig ikke er noe, bør hun gjøres oppmerksom på at det kan ha konsekvenser å sette ut sånne rykter uten hold også.

Huff, dette er ingen enkelt situasjon. Og svært kynisk gjort av vedkommende som sprer rykter som ikke stemmer. Slikt kan ødelegge så mye for en person i lengden. Først vil jeg si: vær en god venn denne perioden! Han vil trenge det. Foreldre og voksne rundt ungdommen bør snakke sammen, og ha møter. Her ville jeg fått kalt inn alle parter med foreldre, for da er det ikke så lett å være tøff for de som eventuelt sprer rykter! Dette funket best da jeg var yngre også, og hadde en klinsj med en venninnegjeng. Vi måtte møte med foresatte og lærere, og sitte ovenfor hverandre og diskutere emnet sammen. Da var det brått vanskeligere å juge, og sannheten kom gjerne frem. Det var også såpass ubehagelig at de det gjaldt tenkte seg om bedre før de spredde rykter senere.

Familievernkontoret osv. kan også kontaktes for å få tips og råd. Men jeg ville anmeldt med advokat. Anmeld de som sprer rykter og ødelegger hverdagen til denne gutten, for det de gjør er ganske grovt. Og selvom det ikke går igjennom er det SÅ viktig med anmeldelse, fordi det blir liggende i vedkommendes navn. Skulle det da dukke opp flere ting senere som andre anmelder vil det kunne bli en sak ut av det.

Jeg mener slike ting er alvorlig mobbing, og det bør slås hardt ned på. Selvsagt leser vi bare en side her, men ut fra informasjonen vi får må vi jo tro det stemmer. At det altså ikke har forekommet en voldtekt, og at dette bare er rykter. Om vedkommende som påstår å ha blitt voldtatt ikke har anmeldt eller dratt dette videre med foresatte og andre voksne så styrker det bare troen på at dette er et rykte også.

Vær en venn og gi råd om å ta dette opp med voksne. Man er stor som 16-åring, men man er også langt fra voksen så voksne mennesker kan ofte komme med gode løsninger og bidra til hjelp her.