Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  1 1916
Vet ikke hvordan jeg kan skrive dette riktig men må bare få skrevet om det. Beklager om det er rotete. Gjerne kom med egne erfaringer eller meninger/ argumenter.

Jeg hadde aldri trodd at å gi slipp på all angst og bekymringer i livet skulle gi meg så mye lykke.
Det å bare ikke ha noe å være redd over. Å nå et tidspunkt der man innser at ingen bryr seg, for vi har alle våre egne liv er nesten som paradis.


Mener ikke i teksten at folk skal slutte å bry seg om andres følelser å være en drittsekk, men at man burde slutte å bry seg om hva andre syntes om deg.

Du har kanskje tenkt mye på hva som er galt med deg før? Lager man disse «feilene» selv eller er skapes det av andre? Presset vi får av samfunnet, sosiale medier, og generelt folk gjør at mange ikke kan utnytte livet til det maksimale. Frykten holder folk tilbake fra å gjøre eller si feks det man virkelig har lyst til, både i vennegjengen eller karrieren din. Folk er redd for å si mening sin fordi andre har en annen. Det ligger nok i at vi ikke vil skille oss ut. Vi er redd for å bli utstøtt og utestengt. Vi sliter alle med forskjellige ting, men mye kommer fra denne redselen, som mange ikke greier å sette ord på.

Det er en type redsel/angst/frykt/ you name it som de fleste har blitt vokst opp med, man blir kommentert på og dømt i både godt å vondt gjennom hele oppveksten. Noen er flinkere enn andre i å takle det.

Etter mange tips og lange samtaler med stebroren min, som selv har lært seg å gi slipp på frykt, begynte jeg min egen reise. Kort fortalt kan man si at man får et helt annerledes syn på alt og alle. Drama, rykter, og det å ikke gå glipp av ting ble plutselig ikke like inntresant som før. Jeg har endelig funnet denne roen alle snakket om.

Anbefaler alle å få lettet på denne angsten ved å finne seg selv. Det fins mange måter å bli kvitt denne frykten, men den du kommer lengst med er å finne ut av hvem akkurat du er… ja, alle har en viss anelse på hvordan de ser ut og personlighetstrekkene demmes. Men vet du hvem du egentlig er? Å finne ut er noe som tar tid og tålmodighet.

Vi trenger bare oss selv i livet for å overleve. Ved å finne en trygghet i seg selv slipper man å prøve å finne denne tryggheten i andre. Man tenker ikke nok over at folk er midlertidig, men vi må leve for alltid med oss selv til vi dør om vi vil det eller ikke : )

Andre sine tanker og fordommer har ikke noe å si så lenge du kan stå alene i det. Akkurat du vet hva som er sant, skal du da la noen definere deg, sånn at du ikke føler deg god nok?… . Valget er ditt, for eksempel. Hvordan du hadde reagert om noen slengte en unødvendig kommentar til deg om utseende ditt? Uansett hva vi gjør/endrer med oss selv kommer folk aldri til å bli fornøyd. Mennesker er mennesker. Vi tar ting personlig og tenker mye over det. Vi vil endre det som kan endres for å passe inn.

Å det er normalt. Men du har fortsatt valget til hva du gjør med dette i framtiden. Du velger selv om du tar det personlig og blir såret av det h*n sa tidligere. Når vi ikke er sikker på oss selv søker vi ofte bekreftelse av andre. Bekreftelse kan fort bli en avhengighet uten at man legger merke til det og plutselig er hele selvbildet og personligheten din basert på andres meninger. Hvem er du, da?

Verden er et egoistisk sted der vi alle tenker på oss selv. For eksempel vis noen forteller en pinlig historie om deg på en fest, så er sannsynligvis kun du som tenker på det hele veien hjem. Folk glemmer siden de har sitt eget liv å tenke på. Vis ingen bryr seg hvorfor er vi så selvkritiske?

Ved å gi slipp på frykt gir man også slipp på følelsen av kleinhet/flauhet og bekreftelsesbehovet. Du har funnet ut av dine behov gjennom deg selv, du har satt dine grenser og lar ikke andre definere hvem du er.

Vis man slutter å bry seg om hva andres oppfatning av oss er lever man et bedre liv
Google Apatheia og Ataraxia.

IIRC Apatheia og Ataraxia er en positiv mental tilstand der man ikke lenger er bekymret for noe og er med fred med alt. Problemet er at apati og apatisk tilstand er noe vi er hjernevasket i samfunnet til å kun se det negative med. I og med at "vi må jo være produktive!". Det at man ikke lenger føler sterke negative eller positive følelser, bare har en tilstand uten bekymringer - er noe vise menn i antikken så på som et mål. Men i dagens samfunn blir slikt kalt sinnslidelse eller noe negativt pga. at man da ikke "bidrar like godt til samfunnet".