Jeg lurte på en ting. Hvorfor gjør vi ting vi angrer på, eller ikke liker igjen og igjen.

Hvorfor tror folk hele situasjonen kommer til å endre seg og at man kommer til å få en bedre nytelse av det vi gjør, neste gang?

Seldestruktivitet?
Dumhet?

Bare et hverdagslig eksempel. Tok smurf i munnen, de satt seg fast i tenna og lagde bare styr men når jeg fikk alt spist opp så bestemte jeg meg, hvorfor ikke prøve en gang til? Kanskje det ikke blir like ekkelt som 5 min før

Er dette bare ren dumhet?
Selv hvor dårlig trip jeg får/ hvor mye jeg ikke liker feks hasj, så velger å tenke at å jeg må prøve å røyke igjen for kanskje det ikke blir like ille som forrige gang. Selv når jeg har røyket snaut 10 ganger bare for å se om jeg FAKTISK ikke liker det, så frister det å prøve på nytt for å se om jeg misliker det så mye som jeg trodde

Bra spørsmål, som sikkert mange har stilt seg. Smurfedrops er et banalt eksempel, men det gjelder på viktigere ting også. I relasjoner f eks, så tenker vi at neste gang skal jeg reagere annerledes, men det gjør vi jo ikke. Vi går i samme fella igjen.

Jeg tror det er fordi vi ikke har fri vilje i gjerningsøyeblikket. Vi går på autopilot. Hvis situasjonen rundt er lik, så kommer vi til å velge likt. Det funker derfor ikke å bare bestemme seg for å handle annerledes beste gang situasjonen oppstår. Du må gjøre noe for at situasjonen, utenfor eller inni hodet ditt, neste gang blir annerledes, sånn at autopiloten velger annerledes.

Ja helt enig. Det er bare så annerledes når man står i nået for da forstår man hele situasjonen og følelsen over hvor ille det fortsatt er, men når man kommer ut i den situasjonen så var det fortid. Og den fortiden bestemmer ikke hva man gjør i framtiden. Den har lite betydning for handlingen man gjør neste gang. Helt til man får se den faktisk virkelige realisasjonen som feks å nesten dø.

Det er når man ser alvoret i valget man har tatt at det faktisk går Ann å endre den gjengående tankegangen man har. Er det virkelig noe så alvorlig som må skje før man faktisk kan endre seg?

Jeg tror ikke det må skje noe drastisk, men man må bruke tid på å gå inn i seg selv og reflektere over seg selv, situasjonen og de eventuelle andre involverte. Hvis du får endret holdningene dine til det, så vil autopiloten på en måte være omprogrammert. I den grad vi har fri vilje, tror jeg det er gjennom slik introspeksjon. Ikke når vi reagerer.

Man føler seg nok mer fri når man greier å bestemme handlingene sine. Men feks avhengighet, går det Ann å endre holdningen og tankegangen før noe ille skjer? At det er deg selv som velger å slutte og ikke rusen som havner deg på kanten til døden

Jeg har ikke noen erfaring med rusavhengighet, så det blir litt vanskelig å spekulere om.

Skjønner, var mest derfor jeg nevnte det med døden for har hørt at mange slutter å bruke etter de har overdoser og nesten dødd, men alt annet stopper dem ikke fra å slutte

Liker å si at læringskurven til menneskeheten har stagnert, om enn ikke er nedadgående. Min erfaring er at jeg har angret mer på det jeg ikke har gjort enn har gjort

Det er vel noe enkelt å si det sånn men som regel må det nok konsekvenser til for at det skal synke inn. Det er jo med rus som med smurfene dine at man lurer seg selv til å prøve igjen men forventer et annet resultat. "Denne gangen skal jeg klare å kontrollere bruken"...

Svaret på spørsmålet ditt mener jeg ligger i dopamin og belønningssystemet i hjernen som overkjører den delen som dealer med konsekvenser og annen rasjonell tenking. Smurf er også en belønning.

Kanskje vi egentlig ikke angrer. At det bare er noe man sier så det ikke skal bli så tydelig for alle rundt å se at vi hilser
vår egen undergang og forråtnelsen velkommen. En smurf om gangen, til vi ikke lengre er..

Jeg så et dokumentarprogram en gang hvor de satt mennesker inn i et helt tomt rom med kun en rød knapp. Hvis de trykte på knappen ville de få et ubehagelige elektrisk støt. De fikk alle vite at de kom til å få støt hvis de trykka på knappen. Ellers skulle de bare sitte på en stol i rommet og ikke gjøre noen ting.

Man skulle her tro at mange unngikk knappen helt eller trykket på den en gang for å teste og så la den være når de vet det gjør vondt.

Det som skjedde var at mange trykket på knappen mange ganger da det faktisk var litt bedre enn å bare sitte der å kjede seg over lengre tid.

Så hvorfor gjør vi dumme ting igjen og igjen? Jeg tror kanskje svaret er at det er bedre enn å ikke gjøre noen ting.

Syntes forresten ditt eksempel med smurf som setter seg fast i tenna er noe flåsete. Her spiller jo flere faktorer inn. Liker man smaken? Har man annet godteri tilstede? Er dette dumhet iheletatt? Kanskje de er ment for å sitte litt fast i tenna?