Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  3 1434
Året er 1939. Hitler har begynt sitt inntog i Polen og ikke lenge etter ventet resten av Europa. Andre verdenskrig skulle kreve millioner av liv, og pengesummer langt forbi det noen av oss noen sinne vil oppleve å se.

Tapene til side, ingen kan nekte for at vi i dag har mange goder som en direkte konsekvens av første og andre verdenskrig: 1903 ser historien sin første bemannede flyvning med en motordrevet maskin. 1914 kommer og første verdenskrig er i gang, ikke bare som krig, men også som en akselerator for aerodynamikk og forbrenningsmotorer. Fra starten til nå hadde alle fly vært utstyrt med multiple sett vinger. Det var først under første verdenskrig at teknologien nådde nye høyder og fly med kun ett sett ble presentert.

Andre verdenskrig er i anmarsj. Nazist-soldater tramper inn i land etter land, krever til stadighet mer. Dette markerer ikke bare starten på hva som skulle bli fem lange år i Europa, men det markerer også en ny era innen aerodynamikk og flytrafikk. Den teknologiske utviklingen gikk over alle grenser. Den første axial-flow jetmotoren står ferdigstilt i 1941, en Metropolitan-Vickers F.2, og har sin første flyvning i 1943.
Mot slutten av krigen var jetjagere under full utvikling. Teknologien som har sitt fundament i krigsårene 1939-1945 muliggjør det å bygge store flymaskiner. Sekstitallet kommer og tiden der mennesket erobrer himmelen er her. Passasjerflytrafikk er nå nærmest perfeksjonert og sivil luftfart eskalerer til et hverdagslig fenomen.

La oss ta et hopp i tid; nærmere bestemt det tjueførste århundre. Det tilegnes stadig mer ressurser til felter som energiteknologi. Mange mener at vi står på kanten til en global krise med global oppvarming. Årsaken til denne globale temperaturprogresjonen sies å være menneskeskapte utslipp. Siden starten av 1900-tallet har vi vært svært avhengige av fossile brennstoff, både til elektrisitet og kullkraftverk, og til fremkomstmidlene våre. Biler, lastebiler, båter, busser, osv. har benyttet seg av bensin, og konvertert kalorimetrisk energi til bevegelsesenergi for fremdrift.

Det forskes i dag frenetisk på alternative energikilder. Hovedfokuset er på såkalt "rene" energikilder: Solenergi, vannkraft, vindkraft, generelt alle fornybare eller rene energikilder. I tillegg søker vi kontinuerlig kjøretøyer, elektriske apparater og lyskilder som bruker mindre energi enn de eldre. Alt dette leder oss inn i en energirevolusjon, som naturligvis medfører mange teknologiske fordeler.

Vi har kommet en lang vei fra den gangen Henry Ford startet å masseprodusere bilen. Selv om den vanligste motoren i biler, enn så lenge, er en konvensjonell firesylindret, vannavkjølt intern forbrenningsmotor, utstyres biler stadig med nye, høyteknologiske energikilder. Hybridbiler som drives både av bensin og en elektrisk motor ser ut til å være de med størst potensialet. I disse kan forbrenningsmotoren være mindre og dermed slippe ut mindre avfallsstoffer, men resten av bilen har også blitt langt mer raffinert: Den omdanner f.eks. varmeenergi til elektrisitet ut av friksjonen som oppstår når bilen bremser.

Dagens krise fører oss inn i en ny tid for energiteknologi. Vindturbiner, solceller og solpaneler vokser til å bli en stadig mer integrert del av dages samfunn. Fremskritt gjøres innen geotermal og bioenergi. Det kan trygt sies at energikildene våre blir stadig mer sofistikerte. Global oppvarming er energiteknologiens svar på andre verdenskrig og hva den betydde for flyteknologien.

Mellom alt dette hadde vi også den kalde krigen. Dette er kanskje et av de viktigste og mest essensielle punktene i teknologihistorien. Aldri tidligere har så mye resurser og mannskap gått med i en erobringkonkurranse. Jeg snakker selvfølgelig om romkappløpet og menneskers erobring av verdensrommet.

Den kalde krigen kan sies å være en indirekte konsekvens av andre verdenskrig. Men den markerer et enestående kapittel i menneskehetens historie. For første gang er et menneske i verdensrommet, og for første gang setter mennesket foten ned på månen.
Den fjerde oktober 1957 blir Sovjetunionen det første landet i verden til å få en satellitt i bane rundt jorden. Her starter det hele. Dette sendte USA på en smell, da de regnet seg selv som verdens teknologiske stormakt, også foran Sovjet. Kennedy propagerte aktivt for romprogrammet og økte befolkningens interesse. Sovjet var først til å skyte opp en satellitt, de var først ute med både pattedyr og mennesker i verdensrommet, men Kennedy lovte at USA skulle bli de første på månen -- koste hva det koste vil. Apollo-programmet ble satt igang, og tolv år etter Sputnik 1 nådde bane, satte Neil Armstrong, som første menneske, sin fot på månen, den 21. juli 1969. Dette foran 500 millioner mennesker rundt hele verden som fulgte det hele på TV.

Det er også mye jeg ikke har nevnt: Atomkraft, nanoteknologi, medisin... Listen kan bli lang. Men for å holde det på en forsvarlig leselengde har jeg beklageligvis måtte utelate en hel del -- og dette bare fra 1903!

For de av dere som fremdeles ikke skjønner hva global oppvarming, den kalde krigen og verdenskrigene har til felles: Teknologisk utvikling. Det er ingenting som hjelper til med å revolusjonere teknologiverdenen, innføre ny og grensesprengende teknologi eller samfunnsmessigere fordeler på markedet, som en krig eller en internasjonal krise. Jeg vil ikke forsvare eller kritisere krigføring; jeg utelater å ta stilling til de etiske og moralske spørsmålene vedrørende mellommenneskelige konflikter. Men én ting er sikkert: Mennesker i generasjoner fremover vil høste store fordeler fra vår elendighet, akkurat som vi gjør det samme fra våre forfedre.

«We are at the very beginning of time for the human race. It is not unreasonable that we grapple with problems. But there are tens of thousands of years in the future. Our responsibility is to do what we can, learn what we can, improve the solutions, and pass them on.»
[RIGHT]- Richard P. Feynman[/RIGHT]
Sist endret av adiabatic; 24. mai 2009 kl. 02:00.
pryoteknikmodretaor
BomberMan's Avatar
Donor
Joda, flott artikkel. Flott forsøk på KP-horing (du fikk mine KP iallefall ) også.

Men hva vil du at vi skal diskutere?
adiabatic's Avatar
Trådstarter
Sitat av BomberMan Vis innlegg
Joda, flott artikkel. Flott forsøk på KP-horing (du fikk mine KP iallefall ) også.

Men hva vil du at vi skal diskutere?
Vis hele sitatet...
Hehe. Det var heller det at jeg skrev det som et blogginnlegg og tenkte det ikke gjorde noen skade om jeg postet det her også.

Vel, tematikken er jo bl.a. teknologisk utvikling og hvilke implisitte konsekvenser krigføring og internasjonale kriser har for denne, så...
Er enig i at kriser skaper nyskapning og teknologisk tenkning. Det blir desverre sånn fordi vi ikke vil ta sorgene på forskudd og heller venter til krisen er her med å gjøre noe. Man trenger ikke teknologi hvis det ikke er krise. Slik har det alltis vært og slik vil det alltid være.

Krig og kriser setter det kreative mennesket i gang.