Vitenskapelige analyser er viktige for å ha en form for akurante data å henvise til, for å gjøre produkt mer troverdige, og kunne finne feil og rom for forbedringer i allerede strategiske prosesser. En vitenskapelig undersøkelse tilstreber for å gi sanne, intersubjektive, prøvbare utsagn om en gjenstand.

Det er to vitenskapteoretiske retninger man kan gå, den ene er positivistisk , den andre er hermanautisk. Positivistisk er metoden å formulere og teste hypoteser, hvor store utvalg benyttes. Hermanautisk vil si at verden er sosialt kontrusert og subjektiv. Vi konstruerer vår egen virkelighet. Analytikeren er en del av det som observeres. Det er et større fokus på betydning, og totaliteten. Metodiske syn preges av små utvalg som analyseres i dybden over tid. Det vil si at vi er en del av den virkeligheten vi selv oppfatter.

Ontologi (fra gresk opprinnelse, betyr noe sånt som; «slik ting faktisk er»)
Læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Det er vanskelig, om ikke umulig å komme fram til en omtrent forståelse av hvordan verden faktisk ser ut. Filosofer har diskutert dette i flere hundre år. Problemet er at det antageligvis er umulig å komme fram til et svar på om det ene eller det andre synet er det riktige. Men mye tyder på at man nærmer seg en antagelse om virkeligheten bare i begrenset grad kan undersøkes empirisk. (Wikipedia). Empirisk/empiri: «Erfaringsmessig» fra Empiria = Erfaring.

Empiri bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten, iakttakelser og eksperiment og derav de erfaringer som er gjort, framfor på i forvegen oppstilte teorier eller filosofiske resonnement. Empirisk data er data som er produsert ved et eksperiment eller ved observasjon. Empiri er et begrep som betegner informasjon frambrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment.
Det er et sentralt konsept i vitenskap og vitenskapelig metode at alle fakta må være empiriske eller basert på bevis eller logisk konsekvens som er observerbart av sansene. Det er i dag akseptert at viten og vitenskap er basert på empiri, forutenom matematikk.

Hvorfor faller ikke matematikk under de samme prinsippene? Hvorfor kan ikke matematikk være empirisk? Kan man ikke si at matematikk over tid har vært erfaringsmessig evaluert og eksperimentert med?

Hva er det vi mennesker forbinder med sannhet? Noe som er ekte, empirisk, ontologisk? Er ikke alt vi lever av, alt vi tror bare teorier som har bygget og etablert seg mer standhaftig for vært tiår som går?

Når det gjelder analyser, og selve studien av analyser (metaanalyser), er det en selvfølge at hva kildene til en metafysisk erkjennelse angår, så ligger det allerede i deres begrep at de ikke kan være empiriske. Deres prinsipper , må altså være hentet fra erfaringer, for den skal ikke være fysisk men metafysisk, dvs. en erkjennelse som ligger hinsides erfaringen. Vil dette da være troverdig?

Hvordan kan vi vite at noe er sant, dersom ingenting er alt og alt er ingenting, og alt bygger på solipisme. Gorgias (ca. 483-375 f.Kr.) skal ha uttalt;
1. Ingenting eksisterer;
2. Selv om noe eksisterer, kan ingenting være kjent om det, og selv om noe kan være kjent om det, kan kunnskap om det ikke meddeles andre.

Mye av poenget med sofistene var å vise at "objektiv" kunnskap var en bokstavelig umulighet. Mennesker har forskjellige oppfatninger og personlige erfaringer med ordene, men hvordan kan man da ha en sannhet? Er ikke sannhet noe som skal være det ultimate riktige, og at der finnes ingen motsetninger?

Egentlig så vet vi ingenting, vi bare tror veldig mye rart. De analyser vi driver, gjør ingenting sant, eller riktig, det bare utelukker annet fra å være like eller mer riktig i forhold til de forsknings metoder, og analyser som er benyttet innenfor de spesifikke rammer og betingelser, som ofte i en hensikt å komme fram til et konkret mål, for å "bevise" eller klargjøre noe. Det jeg stiller spørsmålstegn med er hvor ligger relabiliteten og validiteten i de forskjellige "sannheter", hva gjør noe mer sant enn noe annet. Er alt vi tror at vi vet egentlig bare hypoteser og teorier som er blitt forsket på i de "riktige" retninger for å gi det en troverdig validitet, fordi vi ikke har tatt hensyn til andre faktorer og snøret oss inn på en smal linje som hele tiden blir smalere, fordi vi begynte i en bestemt retning og valgte å fortsette på samme sti. Det jeg mener er at selv om mennesker alltid har prøvd å finne variabler og motsetninger, har man alltid hatt en overliggende teori som regjerer over de teoriene man alltid prøver å skape. Man kan si at som en del av det man prøver å skape, vil det alltid være bygget på noe annet.

Her stiller jeg veldig mange spørsmål, men jeg er på utkikk etter hva andre freakere opplever som en sannhet, og hvordan man kan stole på at noe er sant? Hvordan kan man vite? Er ingenting egentlig sant...? Egentlig ønsker jeg bare en debatt rundt temaet.

Nei, vi kan som du, Nietzsche og en rekke andre påpeker, ikke komme frem til noen objektiv sannhet. Matematikk er i alle fall det siste man kan komme frem til via empiri, da det er fullstendig basert på en rekke regler man har blitt enige om, og utledet derfra. Det er nøyaktig slik filosofi også opererer, som er grunnen til at matematikk som regel blir sett på som noe filosofisk.

Både matematikk og filosofi er dog meget hendige midler for å bedrive vitenskap basert på empiri, da disse tingene du selv subjektivt ser på som sanne, eller som en gruppe mennesker ser på som sanne, i stor grad kan hjelpe deg med både å observere og å teoretisere, og følgelig gjøre det vitenskap er: Å anta hvordan ting kommer til å forløpe seg i fremtiden basert på observasjoner fra fortiden. Dette kommer klart frem fra relasjonen som alltid har eksistert mellom filosofi/matematikk og vitenskap.

Det meste av filosofi er bortkastet. Ta et exphil kurs på siving, og du vi få den filosofien du trenger. Det beste filosofien har gitt oss, er den vitenskaplige metoden, alt det andre er egentlig unødvendig og mental masturbasjon. Du kan sitte og diskutere til du er blå i trynet hva vi virkelig kan sanse også videre, setter språket grenser for hva vi vet og balbalballabbla. Sånn jeg ser det lever i den virkelige verden. Wittengeistein og satre er egentlig ikke så relevante idag,den vitenskaplige metoden har gjort mye mer for verden enn de. Og i fremtiden kommer vi til å gjøre store fremsrkitt innenfor neuroscience og mye annet, og da kan vi kanskje få en bedre grasp på hva virkeligheten virkelig er.

Dette stemmer ikke. Matematikk er basert på en rekke regler universet har satt. Det er ikke vi som har funnet opp matte.

Vi vet og tror ut i fra den hjernen vi har som er utviklet for å leve på denne planeten. Vår hjerne ble utviklet fra innsiden ut. Det vil si først hadde våre forfedre reptilhjerne (lillehjernen) så vokse den seg større og større og så hann vi neocortex.

akkurat som vi er blinde for infrarødt, røntgen og alle de andre bølgelengdene, er vi sannsynligvis blinde for det meste i universet fordi våre hjerner er utviklet for å leve korte, meningsløse liv.

Matematikk en del av fysikk. Det er matematiske ligninger som brukes, og 2+2 er 4, ikke noe vi har funnet opp.

Hvem har funnet det opp da om jeg tør å spørre?

Hva, at 2+2 er 4?

Et eksempel.
Eller vi kan ta det binære tallsystemet? Eller at pi er 3.14?

Noe så teit kan bare en virkelig blokkert realist si, heldigvis finnes det mer ydmyke eksemplarer av arten også. Jeg vil si det du forfekter her er ett par velutviklede skylapper for omfanget av menneskelig eksistens.

Filosofi kan selvfølgelig benyttes til mental masturbasjon, og betraktes av mange som ett slags intellektuelt spill. Filosofi må imidlertid som alt annet settes ut i praksis i ditt liv for at det skal få noen mening, og da blir spørsmålet om hva vi kan sanse eller hva vi kan uttrykke gjennom språk straks blodig alvor. Mulig man lærer lite om det gjennom et ex.phil kurs på siv.ing.

Matematikk er noe vi har oppdaget, ikke oppfunnet. Matematikk eksisterer simpelthen, akkurat som rom og tid. 1+1 er 2 fordi det 2 enheter, at vi kaller det en og ikke banan er helt tilfeldig.

Matematikk er universets språk. Vår økende forståelse av matematikk øker vår forståelse av universet.

Jeg stiller meg hos opp sammen med de som synes filosofien, som den har utviklet seg til å bli, er rimelig irrelevant og komplett uinteressant.

Når det gjelder sannhet; enhver beskrivelse av virkeligheten er en forenkling, fordi man kan ikke beskrive nøyaktig hvor alle partikler er til enhver tid. I praksis bruker vi forenklinger som er såpass rimelige at vi ikke tenker over dem en gang.

Vi bruker ord som sjelden er strengt definerte (hva er egentlig en stol?), fordi definisjonene vi har fungerer i 99.9% av tilfellene. Ut av det kan man si at hersker usikkerhet ved enhver påstand noensinne. Den usikkerhet er derimot i de aller, aller fleste tilfeller såpass lav at man kan gi fanden.

Selv om jeg ikke vet om tyngdekraften kommer til å virke på soverommet mitt imorgen, så er sannsynligheten for det såpass stor at jeg ikke kommer til å binde meg fast til senge før jeg legger meg.

Så nei, vi kan ikke vite noen ting sikkert, men vi kan komme mer enn nærme nok.

Som et lite tillegg kan jeg også nevne at det jeg sier her er grunnen til at vi bruker ordet bevis i matematikken: Vi bestemmer selv betingelsene som systemet er definert utfra. I fysikk, f.eks, er betingelsene systemet jobber med bestemt av de fundamentale mekanismene i universet, og enhver menneskeskapt konstruksjon vil kun være en numerisk tilnærming.

Virkelighet er observasjon, ergo det hjernen konstruerer. Matematikk, fysikk og andre vitenskapelige modeller er også virkelige, men det betyr ikke at de holder en metafysisk overordnet karakter satt opp mot andre fenomener (en kaffetrakter f. eks.). Trenger det være noe vanskeligere? Jakten på en objektiv sannhet, og vrangforestillingene som preger den, er hemmende bagasje.

Jeg vil si matematikken er universiell, ikke menneskapt. All matematikk er bygget opp av disse aksiomene som er nevnt, men i hovedsak ligger det i bunn at .. + .. = .... Dette kan ikke sies noe på. I etterkant har vi definert ting som at . = 1 og .. = 2 etc, men det forandrer ikke det at 2 enheter + 2 enheter er 4 enheter, uansett hvilket tallsystem du bruker. Utifra dette går man lett til minus, gange og dele, og når man er der, så går man lett til potenser, brøker og røtter. Og derifra er det ikke lange veien til resten av den matematiske verdenen. Poenget mitt er at siden matematikken er bygget på noe som må være universielt sant, så er også resten av matematikken universiell sann.

Da har jeg lest litt der, og samtidig også slått opp i kalkulus boken min (UiO). Og jeg forsvarer det jeg skrev: Har du 1 mengde og legger til en mengde av samme størrelse, så ender du opp med 2 slike mengder, uansett åssen du definerer symbolet for "1" og "2", eller hvilket tallsystem du bruker. Man kan argumentere imot med vektorer eller matriser (f. eks) hvor 1 vektor + 1 vektor = 1 vektor, men dette er et system konstruert av mennesker for å behandle samlinger av mengder. Det som derimot skjer inne i en vektoraddisjon er helt i tråd med at 1 mengde + 1 mengde av samme størrelse = 2 mengder av samme størrelse.

Så i mine øyne er . + . = .. på det mest grunnleggende nivået en universiell sannhet. Jeg kan forresten (etter en del tenkning rundt negative tall/mengder) gå med på at kanskje matematikken ikke en universiell sannhet, men jeg går ikke vekk fra at addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon med positive mengder er universielt . Men ser gladlig på argumentasjon som setter det i tvil.

Jeg er enig så lenge vi holder oss til abstrakte konsepter, men de er menneskeskapte.

Kommer man til faktiske eksempler, så blir virkeligheten.. slitsom.
1 appelsin + 1 appelsin = 2 appelsiner er ikke nødvendigvis sann, med mindre alle er helt enige om hva man faktisk har tellt.

Deler man 1 appelsin i to biter, så har man 2 halve appelsiner..som tilsammen blir 1 appelsin.. så det finnes åpenbart mengder av appelsin mindre enn 1, og de følger fortsatt aritmetiske regler. Kjøper man derimot en appelsin med en liten bulk vil man fortsatt kalle det 1 appelsin. Hvor stor bulken må være for at det ikke lenger skal kalles 1 appelsin vil vi dog i stor grad være uenige om. Siden det ikke er noen fastsatt standard, og ordet appelsin ikke er strengt definert, vil forskjellige mennesker komme med forskjellige svar på om man har 1 appelsin eller noe som er skadet nok til at det bør telle som mindre.

Utifra samme rådata (2 appelsiner som ligger på bordet) vil forskjellige mennesker sette opp forskjellige regnestykker:
1 appelsin + 1 appelsin = 2 appelsiner
0.75 appelsin + 1 appelsin = 1.75 appelsiner

Så første persons observasjon om hva som ligger på bordet sammed med andre persons observasjon om hvor mye appelsin det er tilsammen blir:
1 appelsin + 1 appelsin = 1.75 appelsiner

.. som er rimelig håpløst. Så selv om den abstrakte 1+1=2 fortsatt er sant, så blir alt rørete om man skal blande forskjellige menneskers persepsjon av virkeligheten.. og siden det så godt som alltid er edge-cases hvor man er uenige om hvordan man skal telle og det er håpløst å telle alt i verden selv, og like håpløst å kaste bort tid på å diskutere alle mulige perifere mulige edge-cases om hvordan vi skal telle, må vi bare leve med at blander vi forskjellige menneskers observasjoner kan matematikken bli rar. 1+1=2 er fortsatt nærme nok sant til at det kan brukes i praksis.

Jeg benyttet det kun som et eksempel, og har egentlig ikke viet akkurat det så mye tid i tankeprosessen min.

Da er vi enige.

Det vi diskuterte var hvorvidt matematikk er universelt eller menneskeskapt, ikke hvorvidt aksiomene holder vann eller ikke

Mengdene vil jeg si er universielle, rett og slett fordi enhver sivilisasjon vil ha et behov for å beskrive mengder. Og ja, selv om de kanskje ikke bruker 1,2,3,4 osv. Så vil de ha et system for å beskrive mengder.

Antakeligvis, ja. Men matematikk er så enormt mye mer enn beskrivelse av mengder. Laplace og Fourier-transformasjoner, for eksempel, er ekstremt viktig for dagens samfunn, samme med imaginære tall.

Definitivt, men med tanke på det jeg skrev litt tidligere tråden, så tror jeg faktisk ikke vi kan sette det som universielt sant. Kun enkle operasjoner som +-*/ med naturlige tall, samt 0. Alle andre operasjoner som de du nevner samt lineær algebra osv, er menneskeskapt da det er vår måte å gjøre avanserte kalkuleringer på.