Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  28 4582
Anonym bruker
"Urolig Piggvar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei,

Jeg er i en litt spesiell situasjon..
Foreldrene min har vært veldig heldig og tjent mye penger de siste årene.
Nok til i teorien trenger hverken de eller jeg å jobbe resten av livet.

Nå har jeg fortsatt ikke hatt noen samtale med mine foreldre angående hva de tenker rundt dette. De skal sies at mine foreldre er ganske tradisjonelle og av den gamle skolen som verdsetter verdien av hardt arbeid. Jeg tror også det er sunt å være i arbeid, men hjernen begynner jo å vandre når man kjenner på så mye penger tett på.

Jeg har en ganske så grei jobb jeg trives greit nok i, men mye av verdien har alltid vært at det er bra betalt. Nå sitter jeg med en følelse av at pengene jeg tjener på jobben ikke lengre har noen verdi. Og da føles jobben også litt meningløs. Jeg har fortsatt ikke hatt noen samtale med mine foreldre om hva de tenker om så mye penger, og hvordan det vil påvirke livet mitt.

Noen tanker:
Jobben jeg har i dag er meningsløs når lønnsaspektet er tatt bort.

Så mye potensiell frihet skaper forventinger til å at jeg kunne gjort noe større/bedre i livet. Lykke er differansen mellom forventninger og realiteten. Nå har forventningene til livet blitt skrudd kraftig opp, mens livet er akkurat det samme. Noe som gjør at livet føles mer meningsløst enn fra før av.

Jeg har et ego i meg selv som på en eller annen måte å "klare seg selv".

Det er dumt å skulle "klare seg selv", bare for å tilfredsstille et ego og takke nei til alle mulighetene så mye penger kan gi.

Jeg aner ikke hva foreldrene min tenker i forhold til meg og pengene.

Jeg vet at foreldrene mine ikke har bruk for så mye penger, og at de ønsker meg alt godt i livet. Men jeg kan se for meg at de tenker så mye penger kan være usunt for min del. Kanskje de tenker at jeg kommer til å søke en hedonistisk livsstil uten mål og mening. Selv om jeg har en drive i meg til å gjøre noe større og bedre kan jeg ikke si det er 100% sikkert at jeg ikke kommer til å søke en sånn livsstil.

Jeg hadde tidligere en grunder drive i meg, og et ønske om å starte noe eget for å tjene penger. Nå har mye av denne driven forsvunnet. Det blir litt som å skulle hente vann i elva når man har vann i krana hjemme.

Er kanskje ikke en situasjon så mange kan relatere seg til, men kunne likevel tenkt meg noen tilbakemeldinger på hvordan dere andre ville forholdt dere til en sånn situasjon. Er jobben deres meningsfull selv "uten" lønn? Hva ville dere sagt til foreldrene? Hadde dere syntes det var greit om foreldrene ikke gav fra seg noen penger? Om dere hadde sluttet i jobben, hva ville dere ha gjort i stedet?
Ja det blir sikkert en flott prat for alle parter:

"hei gamlinger, dere har en haug penger og skal daue snart, hvorfor ikke bare gi de penga til meg nå? Er jo lei jobben og de penga ville gjort at jeg ikke trengte jobbe lenger."

Du skal skape ditt eget liv. Ikke leve av almisser.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Ja det blir sikkert en flott prat for alle parter:
Vis hele sitatet...
Sånn dette surrer og går på høygir i skallen på TS så vil jeg anbefale å få tatt denne praten innen kort tid.
Finn noe annet å drive på med. Noe som gir deg mer tilbake enn det du opplever nå.

Hvis foreldrene dine er tradisjonelle i verdivalg som du skriver så har jeg vanskelig for å se at du kommer noen god vei med forespørsler uten å være trygt i arbeid osv selv.


Jeg ville ihvertfall ikke delt ut til deg hvis du var min sønn, da gjør jeg deg mer hjelpesløs enn sterk og trygg
Vel, jeg tenker det kanskje hadde vært greit visst du faktisk skaper noe mer av disse pengene. At du forvalter dem godt og skaper mer verdi. Men du må kanskje bevise det først. F.eks du kjøper en leilighet og pusser den opp, for så å selge eller leie ut. Hadde jeg vært forelder med mye(!) penger så kunne jeg fint betalt oppussingen. Om alt var på stell og det var ett seriøst opplegg så skulle jeg lett kjøpt eller hjulpet til med både leilighet 2 og 3 for å få fart på sakene.
Anonym bruker
"Oppblåst Kentaur"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du kan jo snakke med dem om muligheten for at du finner deg et yrke som faktisk betyr noe for deg og andre. Nå vet ikke jeg nødvendigvis hva dine interesser for yrke er, men det finnes mye givende yrker som ikke nødvendigvis betaler spesielt bra. Hardt arbeid trenger ikke nødvendigvis å bety god lønn.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Du skal skape ditt eget liv. Ikke leve av almisser.
Vis hele sitatet...
Man kan fortsatt skape sitt eget liv, selv om man har noen millioner på bok. Penger er ikke livet.
Anonym bruker
"Ferdig Narhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Synes dette var en litt komisk problemstilling. Du har jo ikke vunnet i lotto, dette er ikke dine penger. Er mange som har rike foreldre, det betyr jo ikke at avkommene skal leve av dem som en parasitt. Hvis de tilbyr deg ufattelig mye penger i forskudd på arv er det en annen sak, men det får være opp til dem å tilby hvis du har noen form for stolthet.
Anonym bruker
"Stø Gjedde"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du vil trenge rundt 10-15 millioner å leve på fra 20-80 år inkl et rimelig husskjøp. Mener du at foreldrene dine har tjent 30-40 mill i løpet av de siste årene? Isåfall vil jeg vite hva de driver med
Anonym bruker
"Skeptisk Måse"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg vil gjerne svare deg, men på pm. Noen sjanse for at du kan dele brukernavnet ditt?
Anonym bruker
"Skeptisk Måse"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Eller forresten, jeg kan skrive her. Får sikkert pes og dritt, men la gå.

Jeg har en forelder som har en årsinntekt på flere millioner. Fikk pengegaver i flere år før jeg ble medeier. Jeg disponerer pengene selv og gjør hva jeg vil med det. Skatter av pengene etter jeg ble medeier i bedriften så klart. Pengene bare kommer inn, jeg jobber ikke for de. Jeg er heldig sånn sett. Når jeg får inn lønna hver måned (jeg jobber med noe annet, men har ikke utdannelse) så tenker jeg egentlig ikke over det. Jeg trenger ikke være bekymret for å ikke ha nok penger til å betale regninger. Pengene går bare ut, der er alltid penger å ta av. Fullstendig økonomisk trygghet. Skulle jeg feilberegne litt og bruke for mye i en periode, så kan jeg bare spørre hen om mer penger. Jeg har ikke vært flink til å investere eller spare (mest på grunn av depresjon og intet håp for fremtiden), så jeg har bare brukt pengene her og nå til det jeg har hatt lyst til. Ingen gjeld annet enn boliglån. Hen skjemmer meg ikke så bort at hen kjøper meg et bopel, men punget ut med egenkapital når jeg skulle kjøpe mitt første bopel. Jeg sitter på en arv som har sikret meg god økonomisk fremtid til sannsynligvis evig tid (avhenger av forbruk, og det kan jo så klart skje at firmaet går konkurs, men når det ikke har gjort det hittil, så betviler jeg det skjer). Hen ønsker at jeg skal bli flinkere til å investere og få pengene til å vokse. Jeg har ligget på latsiden her. Mine søsken har ikke det og jeg burde vel egentlig lært av de.

Hen ser på det som et selvfølge at jeg får denne arven, at jeg er det fortjent bare fordi jeg er den jeg er. Hen har jobbet hele livet for å gi sine barn dette. Men hen er svært opptatt av at jeg skal være i jobb, og det er "status" i min familie å jobbe mye. Pipa hadde hatt en helt annen lyd om jeg bare satt på rumpa og aldri jobbet, og jeg har vært i arbeidslivet helt siden tenårene. Jeg har en jobb jeg liker og syns er meningsfull, og jeg trives i jobben min. Jeg kunne aldri vært foruten en jobb, da hadde jeg gått på veggen. Jobben min gir livet mitt mening og en grunn til å stå opp, rutiner i hverdagen osv. Grunnen til at utdannelse er fraværende er rett og slett på grunn av psykiske problemer. Kunne aldri falt meg inn å slutte i jobben og bare leve på penger jeg fikk fra hen. Det skjer ikke.

Jeg hadde gjort akkurat det samme som hen gjør for meg, og med samme moral. Jeg syns hen har gjort det riktig med meg og mine søsken. Vi er ydmyke og takknemlige, og vi jobber og står på. Samfunnet har andre meninger om dette, men det kjenner jeg at jeg bryr meg ekstremt lite om. Jeg er stolt over hen og det hen har fått til, jeg vet jeg er heldig. Økonomisk trygghet mangler mange i dagens samfunn og penger blir stadig viktigere, ser spesielt viktigheten av det nå når det er mye prisøkninger her og der. Jeg bekymrer meg ikke overhodet. Selv om det går et par tusen mer i penger til drivstoff og maten er dyrere, så merker jeg ikke noe særlig til det. Ikke noe jeg tar for gitt. Det er også noe jeg vet plutselig kan ta slutt, om som sagt firmaet skulle gå konkurs.

Mitt forslag er å finne en jobb du elsker. Om du har en gründer i deg, og trenger penger og hjelp til å investere og starte opp, så snakker du med foreldrene dine om dette. Jeg tror de fleste foreldre ville støttet barnet sitt i et slikt tilfelle. Jeg tror ikke du finner foreldre som tjener ekstremt godt som ikke vil støtte sine barn økonomisk. Men det blir feil om barna ikke skal være i jobb og bare høste av det foreldrene sår. Om de så finnes så har jeg mine tanker om slike mennesker. Det er normalt å hjelpe flokken sin og dele godene med sine nærmeste. Jeg hadde ikke nølt med det.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Noen tanker:
Jobben jeg har i dag er meningsløs når lønnsaspektet er tatt bort.
Vis hele sitatet...
Det er en interessant innsikt. Jeg opplever jobben min som meningsfylt langt utover lønnsslippen, og kunne lett hatt en bedre betalt jobb om jeg ville. Likevel er selve premisset for jobben at det er en jobb, og noe av både meningen i selve jobben og det sosiale fellesskapet der ligger i at det er et slags livets grunnvilkår at arbeid hører med. Jeg kan lett si nå at jeg liker å jobbe og ville gjort det selv om jeg ikke måtte. Men det ville strengt tatt ikke lenger ha vært en jobb lengre, og jeg ville ikke ha vært der på samme premiss som de andre som jobber der. Det er rimelig å anta at det ville ha påvirket både mitt forhold til arbeidsoppgavene og fellesskapet, jeg måtte nok ha funnet en ny måte å tenke på det på.

Så mye potensiell frihet skaper forventinger til å at jeg kunne gjort noe større/bedre i livet. Lykke er differansen mellom forventninger og realiteten. Nå har forventningene til livet blitt skrudd kraftig opp, mens livet er akkurat det samme. Noe som gjør at livet føles mer meningsløst enn fra før av.
Vis hele sitatet...
Mener du forventninger til hva du skal få ut av livet rent hedonistisk, eller forventninger til at du burde ha fått til mer med det utgangspunktet? Jeg tror i alle fall det er lurt å legge vekk litt hva du tenker at en person i din situasjon burde gjøre eller få til, og heller prøve å finne en indre motivasjon og retning.

Jeg har et ego i meg selv som på en eller annen måte å "klare seg selv".

Det er dumt å skulle "klare seg selv", bare for å tilfredsstille et ego og takke nei til alle mulighetene så mye penger kan gi.
Vis hele sitatet...
La oss nyansere det litt. Det er i utgangspunktet ingen i Norge som "klarer seg selv", vi er framfødd av en velferdsstat og godt er det. De fleste har også en noenlunde stødig middelklassefamilie som har ryggen deres. Det er bare pinlig med folk som tror de egenhendig har bygget hele sin egen suksess, når de i realiteten har støttepilarer og sikkerhetsnett på alle kanter.

Det er noen hakk derfra til å bli en helt uansvarlig livsnyter som forventer at alle hinder og alt ubehag skal kunne betales bort. Det er fullt mulig å ha en ansvarlig holdning til sitt eget liv, og samtidig innse at man er priviligert. De fleste nordmenn lever godt og meningsfullt med det paradokset. Din situasjon er ikke kvalitativt annerledes sånn sett, det er bare mer av det.

Jeg synes altså ikke det er dumt å legge en viss personlig prestisje i å ta ansvar for seg selv, men det er dumt å tro at det ikke er en sannhet med nokså store modifikasjoner, med eller uten superarv. Ville prøvd å tenke litt mindre svart/hvitt om det der.

Jeg hadde tidligere en grunder drive i meg, og et ønske om å starte noe eget for å tjene penger. Nå har mye av denne driven forsvunnet. Det blir litt som å skulle hente vann i elva når man har vann i krana hjemme.
Vis hele sitatet...
Her tenker jeg motsatt. Mange har gründertanker, men det som hindrer dem er risikoen. Du er jo nå potensielt i en situasjon der du kan gjøre det, uten å risikere hus og hjem om det går på trynet, eller føle at du ofter eventuell ektefelle og barn sin levestandard ved å forfølge ideen din.

Å være gründer er jo stort sett ikke lettjente penger, de fleste jobber veldig mye i starten. Ønsket om rikdom er kanskje en faktor, men jeg tror motivasjonen først og fremst er å se ideen sin realisert og å få det til. Lønnsomheten er mer et mål på den suksessen enn poenget i seg selv. I alle fall slutter stort sett ikke den typen folk å starte prosjekter når de har "nok" penger. Så kanskje du heller kan se på det som frihet til å satse på en kul ide, og samtidig bidra til verdiskapning.

Jeg vet at foreldrene mine ikke har bruk for så mye penger, og at de ønsker meg alt godt i livet. Men jeg kan se for meg at de tenker så mye penger kan være usunt for min del. Kanskje de tenker at jeg kommer til å søke en hedonistisk livsstil uten mål og mening. Selv om jeg har en drive i meg til å gjøre noe større og bedre kan jeg ikke si det er 100% sikkert at jeg ikke kommer til å søke en sånn livsstil.
Vis hele sitatet...
Det gjør de nok lurt i også, siden det er en gave som åpenbart kommer med noen vanskelige dilemmaer for deg. Tipper de sitter med de samme spørsmålene som deg, og det fornuftige synes å være å ta en prat med dem om det. Ikke for å pushe dem
på hva de skal gjøre, men bare diskutere hvordan man forholder seg til å ha blitt en rik familie over natta.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Ja det blir sikkert en flott prat for alle parter:

"hei gamlinger, dere har en haug penger og skal daue snart, hvorfor ikke bare gi de penga til meg nå? Er jo lei jobben og de penga ville gjort at jeg ikke trengte jobbe lenger."

Du skal skape ditt eget liv. Ikke leve av almisser.
Vis hele sitatet...
Synes dette treffet litt dårlig. For meg virker det som TS er fullt klar over at det er foreldrenes penger og ikke hans, men vi trenger ikke å late som at foreldrenes ressurser ikke er en svært viktig faktor for en ung persons muligheter. Jeg har ingen problemer med å se at en potensielt livsomveltende økning i rikdom i familien utløser noen eksistensielle spørsmål.
Anonym bruker
"Snakkende Kerberos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg hadde ikke stressa med pengene, om du får de så er det greit men hadde ikke spurt om det selv. Men jeg har alltid hatt foreldre som har baila meg ut når jeg har vært på tryne eller trengt penger (har alltid betalt tilbake) og det har ødelagt endel for meg for penger har liksom ikke noe verdi lengre, mine foreldre har jo vært min sikkerhet.
Jeg er 30 år og sliter med pengebruk og har ikke så mye kontroll. 30 år og mine foreldre har innsyn og kontroll over min bankkonto. Det har de hatt siden 2016 da jeg havna på tryne og kasta bort 30k på ei uke i rusa tilstand. Endte med at jeg betalte ned 60k til de på 1 år.
Så om foreldrene dine har mye penger og bare gir deg sånn at du føler jobben blir meningsløs så ikke ta penga, iallfall ikke enda.
Anonym bruker
"Sikker Klatremus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har og en arv i vente som sikrer meg resten av livet men det har aldri falt meg inn å beregne hvordan jeg skal leve livet eller klare meg ut fra de pengene. De eksisterer ikke for meg, det som betyr noe er pengene jeg jobber for.
Sånne som deg vil man kategorisere som bortskjemte pappagutter som ikke bidrar med en dritt til samfunnet..
Anonym bruker
"Snakkende Kerberos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har og en arv i vente som sikrer meg resten av livet men det har aldri falt meg inn å beregne hvordan jeg skal leve livet eller klare meg ut fra de pengene. De eksisterer ikke for meg, det som betyr noe er pengene jeg jobber for.
Sånne som deg vil man kategorisere som bortskjemte pappagutter som ikke bidrar med en dritt til samfunnet..
Vis hele sitatet...
Tror man må huske på at det meste av ansvaret ligger på foreldrene. Har man ikke trengt å bidratt med noe hjem i ung alder eller alltid blitt baila ut så blir man ganske ødelagt av det og mister ansvarsfølelsen.
livet er urettferdig.

jeg jobber ræva av meg å kommer aldri til å bli rik. betaler bare regninger.
For meg legger du ut en post med mange tomme ord, men posten din oppsummert er egentlig at du spør om deg er greit av deg å slutte å jobbe og spørre foreldrene om å få arven din / penga deres så du kan leve av de penga isteden for din egen jobb.

Med den holdningen som utgangspunkt ville det ikke tatt deg mange år å svi av de penga og havne i økonomisk uføre skulle jeg tro. Det å ha mye penger handler mye om inntekt selvsagt, men minst like mye om forbruk over tid.
Jeg har kompiser som tjener det doble av meg, og har gjort det i mange år, men har dårligere råd enn meg.
Den holdningen du viser med at du vil si opp jobben og bruke arven som sikkerhet for dette, den holdningen er det sikreste tegnet på at du IKKE er klar for å motta et pengebeløp av betydning.

Hvor gammel er du…?
Anonym bruker
"Urolig Piggvar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takker for svar.
Det spriker veldig fra pengeoverføring fra foreldre som noe positivt til noe veldig negativt.
Takker spesielt til pi** og skeptisk måse, for en nyansert måte og se situasjonen på.
Tar til meg alle poster, selv om jeg synes er i overkant "dømmende". "bortskjemte drittunger", "tomme ord, du vil bare slutte i jobben og late deg". Hvordan folk klarer og lese det inn i hovedinnlegget skjønner jeg ikke.
Jeg tror de fleste av tankene mine er ganske så normale i en sånn situasjon.

Kan legge til at jeg er 30+, fullført høyere utdanning og stått i en jobb i mange år.

Noen som gjetter seg frem til at det er 40 millioner. Hadde det vært "bare" 40 mill hadde jeg nok ikke laget tråden. 40 mill gir oppgradert enebolig og et par hytter på østlandet.

De postene som samsvarer best med den veien jeg tror ville vært mest givene, er og tilegne meg noen nye ferdigheter innen et fagfelt hvor det er mulighet til å starte noe selv og skape arbeidsplasser. Gjerne noe som tok for seg problemstillinger med miljø osv.
Jeg tror om jeg blir gammel i samme jobb uten å sett det som en mulighet til å gjøre noe mer spennende/givende vil jeg bli bitter i alderdommen.


Og til deg magnet: Ja, livet er deffinitivt urettferdig. Men oddsen for å bli født i norge er ganske lav. Så vi har 'allle' langt fler muligheter i Norge, rike foreldre eller ei.
Anonym bruker
"Stø Gjedde"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Synes dette var en litt komisk problemstilling. Du har jo ikke vunnet i lotto, dette er ikke dine penger. Er mange som har rike foreldre, det betyr jo ikke at avkommene skal leve av dem som en parasitt. Hvis de tilbyr deg ufattelig mye penger i forskudd på arv er det en annen sak, men det får være opp til dem å tilby hvis du har noen form for stolthet.
Vis hele sitatet...
Et stykke ut i slekta mi var det en steinrik person med 8 eiendommer og flere titalls millioner i banken (på slutten av nittitallet var det MYE penger!) som donerte bort alt sammen og ikke ga etterlatte en krone. Ingen hadde dårlig forhold til vedkommende så alle ble helt i sjokk og i dag er det ingen som gidder å stelle den grava

Så jeg er enig, man kan ikke se arv som noe garanti for at pengene noengang blir sine.
Anonym bruker
"Stø Gjedde"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hadde det vært "bare" 40 mill hadde jeg nok ikke laget tråden. 40 mill gir oppgradert enebolig og et par hytter på østlandet.
Vis hele sitatet...
Hehe vil si du er ganske bortskjemt hvis du tenker det er normalt å bruke 40 mill på en enebolig og par hytter. Vanlige nøkterne folk får kjøpt seg enebolig til 2-5 mill med inntekt fra 2 personer, og en hytte til 800.000-2 mill. De fleste arbeidsfolk har ikke engang råd til hytte.
Hele innstillingen din med at du vil ha arven din nå for å slippe å jobbe er bortskjemt så akuratt det kan du ikke protestere på
Anonym bruker
"Kjær Oter"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kan svare på den biten med om jeg jobber for pengene : hadde jeg jobbet for og bli rik eller tjene fett hadde jeg drevet med noe helt annet enn ett "polakk yrke" som folk kaller det.
Jeg elsker jobben og faget mitt, pengene betyr ingenting bare jeg får holde på med det jeg gjør. Har ikke telling på hvor mange timer og helger jeg ikke har giddet og skrevet overtidstimer eller timer for i det heletatt.
Sitter også med mailer og prater med kunden jeg er ansvarlig for etter arbeidstid om de ringer eller lignende uten og kreve lønn for det.

Har man en jobb i et fag man liker og brenner for så betyr penger ingenting så lenge regninger går sin gang og det kommer litt mat på bordet.
Anonym bruker
"Underernært Tunge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er det det at du er ansatt, mens dine foreldre har opparbeida millioner "på egenhånd" som gjør deg eller dem misfornøyd? Du virker til å være i en veldig gunstig posisjon for å starte noe eget uten annen risiko enn litt småskuffa foreldre, der andre risikerer å bli husløse. Ha litt baller og vis initiativ så får du sikkert både oppstartsmidler og mer respekt fra foreldrene dine.
Hadde jeg vært i din posisjon hadde jeg gått inn i politikken og gjort mitt for å gjøre Norge til et bedre land.
Vi trenger politikere som ikke er karrierepolitikere, som er livredde for å si noe feil eller gærent å miste plassen sin på Stortinget. Noen som ikke blir smurt av lobbyister og internasjonale NGOer.
Sist endret av Revbatim; 3. juni 2022 kl. 01:23.
"40 mill gir oppgradert enebolig og et par hytter på østlandet"

Kanskje ikke så rart at de holder litt igjen.
Anonym bruker
"Urolig Piggvar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Poenget med den kommentaren var at de har langt mer penger enn de kan bruke, selv om man tar med luksuseiendommer i strandkanten/fjellet.

Derfor skrev jeg "bare" i hermetegn. Jeg ønsker de alt godt, og om de faktisk hadde lyst på hus og hytter for 40 mill, så hadde jeg syntes det var greit. Hadde det bare vært 40, hadde jeg nok tenkt mye mindre på det. I den målestokken gir jobben jeg har mening fra et økonomisk perspektiv, og da også en generell mening.

Finne ut hva jeg trenger for å kunne utføre dette.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Poenget med den kommentaren var at de har langt mer penger enn de kan bruke, selv om man tar med luksuseiendommer i strandkanten/fjellet.

Derfor skrev jeg "bare" i hermetegn. Jeg ønsker de alt godt, og om de faktisk hadde lyst på hus og hytter for 40 mill, så hadde jeg syntes det var greit. Hadde det bare vært 40, hadde jeg nok tenkt mye mindre på det. I den målestokken gir jobben jeg har mening fra et økonomisk perspektiv, og da også en generell mening.

Finne ut hva jeg trenger for å kunne utføre dette.
Vis hele sitatet...
Men det er jo foreldrene dine sine penger. Hva får deg til å tro at de vil gi penger til deg?
Anonym bruker
"Urolig Piggvar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Det måtte vell være at de tenker penger er en berikelse i livet, og ønsker meg det beste. Frie muligheter til å gjøre hva man vil karrieremessig og materialistisk. Ikke måtte velge mellom drømmer og hva som betaler regningene.

Hvor vidt penger er en berikelse og i hvilke mengder er det egentlige spørsmålet.
Anonym bruker
"Urolig Piggvar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Er det det at du er ansatt, mens dine foreldre har opparbeida millioner "på egenhånd" som gjør deg eller dem misfornøyd? Du virker til å være i en veldig gunstig posisjon for å starte noe eget uten annen risiko enn litt småskuffa foreldre, der andre risikerer å bli husløse. Ha litt baller og vis initiativ så får du sikkert både oppstartsmidler og mer respekt fra foreldrene dine.
Vis hele sitatet...
Du har jo allerede Jonas Støre.

Tror jeg er alt for for lett å påvirke til å bli noen politiker.

Men er det en ting jeg gjerne kunne tenkt meg, så er der å ta tak i noe humanitært / miljø . Gjøre noen forskjell der ville føltes meningsfylt samme hvor lite penger det drar inn .
Anonym bruker
"Stø Gjedde"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det måtte vell være at de tenker penger er en berikelse i livet, og ønsker meg det beste. Frie muligheter til å gjøre hva man vil karrieremessig og materialistisk. Ikke måtte velge mellom drømmer og hva som betaler regningene.

Hvor vidt penger er en berikelse og i hvilke mengder er det egentlige spørsmålet.
Vis hele sitatet...
Kanskje de syns du har det fint fra før. Du er trossalt frisk og arbeidsfør og mangler ikke noe? Mange rike finner ut at det gir mer mening å donere penger til sykdomsforskning eller hjemløse. Jeg mener ikke ta for gitt at pengene går til deg, en tankegang som det er bortskjemt.