Hei,
Jeg er i en litt spesiell situasjon..
Foreldrene min har vært veldig heldig og tjent mye penger de siste årene.
Nok til i teorien trenger hverken de eller jeg å jobbe resten av livet.
Nå har jeg fortsatt ikke hatt noen samtale med mine foreldre angående hva de tenker rundt dette. De skal sies at mine foreldre er ganske tradisjonelle og av den gamle skolen som verdsetter verdien av hardt arbeid. Jeg tror også det er sunt å være i arbeid, men hjernen begynner jo å vandre når man kjenner på så mye penger tett på.
Jeg har en ganske så grei jobb jeg trives greit nok i, men mye av verdien har alltid vært at det er bra betalt. Nå sitter jeg med en følelse av at pengene jeg tjener på jobben ikke lengre har noen verdi. Og da føles jobben også litt meningløs. Jeg har fortsatt ikke hatt noen samtale med mine foreldre om hva de tenker om så mye penger, og hvordan det vil påvirke livet mitt.
Noen tanker:
Jobben jeg har i dag er meningsløs når lønnsaspektet er tatt bort.
Så mye potensiell frihet skaper forventinger til å at jeg kunne gjort noe større/bedre i livet. Lykke er differansen mellom forventninger og realiteten. Nå har forventningene til livet blitt skrudd kraftig opp, mens livet er akkurat det samme. Noe som gjør at livet føles mer meningsløst enn fra før av.
Jeg har et ego i meg selv som på en eller annen måte å "klare seg selv".
Det er dumt å skulle "klare seg selv", bare for å tilfredsstille et ego og takke nei til alle mulighetene så mye penger kan gi.
Jeg aner ikke hva foreldrene min tenker i forhold til meg og pengene.
Jeg vet at foreldrene mine ikke har bruk for så mye penger, og at de ønsker meg alt godt i livet. Men jeg kan se for meg at de tenker så mye penger kan være usunt for min del. Kanskje de tenker at jeg kommer til å søke en hedonistisk livsstil uten mål og mening. Selv om jeg har en drive i meg til å gjøre noe større og bedre kan jeg ikke si det er 100% sikkert at jeg ikke kommer til å søke en sånn livsstil.
Jeg hadde tidligere en grunder drive i meg, og et ønske om å starte noe eget for å tjene penger. Nå har mye av denne driven forsvunnet. Det blir litt som å skulle hente vann i elva når man har vann i krana hjemme.
Er kanskje ikke en situasjon så mange kan relatere seg til, men kunne likevel tenkt meg noen tilbakemeldinger på hvordan dere andre ville forholdt dere til en sånn situasjon. Er jobben deres meningsfull selv "uten" lønn? Hva ville dere sagt til foreldrene? Hadde dere syntes det var greit om foreldrene ikke gav fra seg noen penger? Om dere hadde sluttet i jobben, hva ville dere ha gjort i stedet?
Jeg er i en litt spesiell situasjon..
Foreldrene min har vært veldig heldig og tjent mye penger de siste årene.
Nok til i teorien trenger hverken de eller jeg å jobbe resten av livet.
Nå har jeg fortsatt ikke hatt noen samtale med mine foreldre angående hva de tenker rundt dette. De skal sies at mine foreldre er ganske tradisjonelle og av den gamle skolen som verdsetter verdien av hardt arbeid. Jeg tror også det er sunt å være i arbeid, men hjernen begynner jo å vandre når man kjenner på så mye penger tett på.
Jeg har en ganske så grei jobb jeg trives greit nok i, men mye av verdien har alltid vært at det er bra betalt. Nå sitter jeg med en følelse av at pengene jeg tjener på jobben ikke lengre har noen verdi. Og da føles jobben også litt meningløs. Jeg har fortsatt ikke hatt noen samtale med mine foreldre om hva de tenker om så mye penger, og hvordan det vil påvirke livet mitt.
Noen tanker:
Jobben jeg har i dag er meningsløs når lønnsaspektet er tatt bort.
Så mye potensiell frihet skaper forventinger til å at jeg kunne gjort noe større/bedre i livet. Lykke er differansen mellom forventninger og realiteten. Nå har forventningene til livet blitt skrudd kraftig opp, mens livet er akkurat det samme. Noe som gjør at livet føles mer meningsløst enn fra før av.
Jeg har et ego i meg selv som på en eller annen måte å "klare seg selv".
Det er dumt å skulle "klare seg selv", bare for å tilfredsstille et ego og takke nei til alle mulighetene så mye penger kan gi.
Jeg aner ikke hva foreldrene min tenker i forhold til meg og pengene.
Jeg vet at foreldrene mine ikke har bruk for så mye penger, og at de ønsker meg alt godt i livet. Men jeg kan se for meg at de tenker så mye penger kan være usunt for min del. Kanskje de tenker at jeg kommer til å søke en hedonistisk livsstil uten mål og mening. Selv om jeg har en drive i meg til å gjøre noe større og bedre kan jeg ikke si det er 100% sikkert at jeg ikke kommer til å søke en sånn livsstil.
Jeg hadde tidligere en grunder drive i meg, og et ønske om å starte noe eget for å tjene penger. Nå har mye av denne driven forsvunnet. Det blir litt som å skulle hente vann i elva når man har vann i krana hjemme.
Er kanskje ikke en situasjon så mange kan relatere seg til, men kunne likevel tenkt meg noen tilbakemeldinger på hvordan dere andre ville forholdt dere til en sånn situasjon. Er jobben deres meningsfull selv "uten" lønn? Hva ville dere sagt til foreldrene? Hadde dere syntes det var greit om foreldrene ikke gav fra seg noen penger? Om dere hadde sluttet i jobben, hva ville dere ha gjort i stedet?