Jeg har klart å få tak i noe n,n-DMT, og jeg kommer akkurat nå tilbake fra en liten reise om du vil kalle det det. Det er vel nå kanskje 8 gang jeg prøver å røyke DMT i pulverform, andre gang nå i kveld. Jeg har prøvd Changa før og må si at det føltes helt annerledes.

Det som er, er nemlig det at hver eneste gang jeg røyker dette pulveret så får jeg omtrent akkurat den samme opplevelsen. Det er en hel haug med mennesker rundt meg som beveger seg, vifter med armene, ser på meg, begynner å strekke armene mot ansiktet mitt og liknende. Får veldig vertigofølelse da bakken gjerne kan være opp ned i forhold til hva hodet mitt er. Jeg vet at jeg ikke har fått breakthrough da jeg er helt klar over det at jeg bare kan åpne øynene for å få det til å stoppe, samt at jeg er helt bevist over at kroppen min er igjen i denne verdenen.

Men jeg synes det er helt bisart at jeg alltid skal få den samme opplevelsen med alle disse menneskene som går og løper rundt, ruller på bakken, setter seg ned og reiser seg opp igjen vifter med armene og strekker seg etter meg.

Er det noen som har samme opplevelse som meg? Eller som evt kan beskrive hvordan det er for dere FØR dere når breakthrough? Klarer ikke helt å forestille meg hvordan de bisare greiene her kan videreutvikle seg til det jeg leser skjer på breakthroughrapportene.

Veldig individuelt hvordan det visuelle arter seg, men jeg har lignende erfaringer som deg i den betydning at jeg har fått veldig like opplevelser - nesten hver gang - når jeg har røyket lite om gangen (joint). For min del kommer det rare vesener, spesielt i sidesynet, som sniker seg rundt og lager "hallusinasjonsbuketter" av hendene sine - som de gjerne vil vise meg. De to gangene det tok helt av (en skikkelig breakthrough og en nesten-breakthrough) var opplevelsene helt annerledes.

Før breakthrough? Høy summing, intens frykt og helt uutholdelig drøye halliser. Har dog ikke gjort dette med øynene igjen, så jeg har ikke opplevd noen "ferd gjennom tunnel" e.l. som mange beskriver.