Nettopp det jeg har forsøkt å skrive om. Enig med deg.

Jeg tror at det plettfrie, monogame forholdet uten utroskap som mange ser for seg, er urealistisk og i mange tilfeller uoppnåelig. For meg personlig er lojalitet viktig og jeg hadde ikke hatt problemer med å være i et monogamt forhold, men jeg stoler ikke på at mannen evner dette. Tror fristelsen er større for menn og skal man se på det fra et biologisk perspektiv ville det ikke vært overraskende at mannen tok noen sidesprang i løpet av et lengre samliv. Utroskap er ganske fælt, har selv opplevd at partnere har trådd over grenser vi har satt sammen i et forhold, og jeg gidder ærlig talt ikke påføre meg selv samme smerte i fremtiden. Har også vært utro selv når jeg var i tenåra med daværende kjæreste, da for å hevne meg på hans utroskap og for å sette et poeng. Lærte av den erfaringer, den som ble mest såra på grunn av sidespranget mitt var faktisk meg selv som ga opp mine egne verdier. Daværende kjæreste ble krenka og sint på han jeg lå med, spredde voldtektsrykter og diverse for å gjøre situasjonen bedre for seg selv, og tilga meg samme dag..... Jeg kjente han fryktelig godt og kunne lese han ganske bra, og i begynnelsen virket han litt såra selv om han sa noe annet, men det gikk fort over. Men ja, forhold for meg er fullstendig uaktuelt. Polyamori er ikke helt min greie heller, frister ikke å ligge med en som samtidig ligger med flere andre damer.

Nå er jeg selv kvinne og tiltrekkes av menn, så perspektivet mitt blir deretter. Folk flest er nok utro fordi de mangler ting på hjemmebane. I forsøk på å finne en sexpartner har jeg ofte kommet i kontakt med gifte menn, og de alle har til felles at ting er turbulent med kona. Ikke har de sex, ikke snakker de sammen. Har lekt psykolog for de noen ganger og de fleste mennene har ikke ønske om å fikse ting med kona heller, de vil bare leve sitt eget liv utenfor ekteskapet og samtidig ha de trygge rammene hjemme. Skjønner ikke helt hvorfor, flere av dem har vært tydelig misfornøyd med livet de lever men evner ikke ta tyren ved hornene og faktisk fikse problemene, eventuelt ta ut skilsmisse og skape seg drømmelivet selv.

Har snakket med noen som er lykkelig gift og som hver for seg har sex med andre for å tilfredsstille sine behov som de ikke får dekket sammen. Noen har åpne forhold og er fornøyd med det. Dette er jo så klart ikke utroskap, men kanskje ikke en livsstil de fleste ser for seg når de får ring på fingeren. De fleste har vel et ønske om et monogamt forhold der man kun har hverandre, og vi lærer jo i oppveksten at det er normalen og at det er det som er riktig.

Jeg kan forstå hvorfor folk er utro og kan se mange grunner til at noen velger å ligge med andre eller få et forhold på si, men det rettferdiggjør ikke handlingen. Utroskap er helt forjævlig og et vanvittig tillitsbrudd som setter dype spor hos den som blir utsatt for det. I stedet for å være utro kan man gjøre det slutt med partneren sin eller fortelle om behovene man har og sammen finne en løsning. Når man lever i et parforhold hvor man sammen har blitt enig om rammene og grensene, så bør man respektere partneren sin såpass at man snakker om utfordringene man opplever, deriblant fristelser og ønsker om å møte noen andre, enten det er for sex eller kos eller whatever.

Gå ikke inn i et monogamt forhold om du ikke klarer å være monogam, enkelt og greit.

Det var faktisk hun som foreslo det. Vi hadde et dritbra sexliv til dere som sier det er grunn til utroskap

@_abc_ Som du skriver "Gitt i riktig situasjon så kan sikkert de aller fleste av oss komme dit at vi enten vurderer utroskap eller faktisk bare er utro", det er nok mer riktig enn en som meg liker å innrømme. Har sømmet meg litt etter kommentaren "Er menneskets moral på dette feltet i ferd med dø fullstendig ut???", dette er jo helt klart et overdrevent utsagn som jeg innerst inne vet ikke stemmer, men klarte likevel ikke å dy meg.

Har reflektert litt over spørsmålet jeg stilte og ser at jeg mer eller mindre har blitt dyttet litt inn på den stien hvor jeg opplever moralen til mennesket går nedover. Gjennom samtaler med dama, venner, film, tv og sosiale medier. Skal nevne eksempler:

1. Samtale med dama:
Pga korona situasjonen har dama en fast gjeng på fem jenter som hygger seg med vin og snacks. Uansett, her vil alltid den ene jenta (den som er mest toxic) ha drikkelek. Ofte kommer spørsmål fra drikkeappen om utroskap, som f.eks "Hev glasset om du noen gang har vært utro" og helt skamløst hever 2 eller 3 av jentene glasset og sier "ja, hvem har vel ikke det? Jeg har vært utro flere ganger" akkurat som om det skulle vært en bragd, hva faen tenker jeg?
Hun som er mest toxic prøver å normalisere det med å si at alle i det arbeidsmiljøet hun er i er utro, selv de som er gift og har barn.
Dette er noe jeg høre mye om fra dama fordi hun er så jævla lei og frustrert av hvordan hun prøver å få henne til å føle seg unormal for å være trofast. Hun prøver å ikke treffe henne mer enn hun må slik at det er sagt, men må nøye seg en sjelden gang for å delta på litt av det sosiale og i størst grad ignorere meningene til fru toxic.

2. Venner:
For noen årsiden ble en i omgangskretsen min sammen med og de kjøpte hus leilighet sammen, og forholdet dems gikk rett og slett hardt nedover derfra. Han var utro flere ganger og hun var utro en gang mener jeg på, hun var iallefall svært lei seg av en god venn av meg og han utrokaren ble en støttespiller for henne, en trøst. Det endte iallefall opp med at vennen min lå med dama til bestekompisen sin. Selv om forholdet helt sannsynlig ville bli slutt var dette den siste dråpen. Han utrokaren ble satt i en økonomisk kjip situasjon hvor han tapte mye penger på å selge leiligheten. Bestekompisen min har en sentral rolle i gjengen, en som er en utrolig trivelig kar men gjorde en åpenbar idiotfeil. Så utrokaren tenker jeg følte at hvis han tok avstand fra bestekompisen sin ville han miste mye kontakten med resten av gjengen. Han tilga han og de har kontakt den dag i dag men vennskapet er jo ikke slik det var før.

Har også en annen bestekompis som ville lette på samvittigheten og fortalte meg at han hadde ligge med søstra til en kompis, ikke noe kjærlighet, kun for å ligge sammen.
Ble utrolig skuffet over han også som kunne gjøre dette mot en venn han har hatt siden barndommen. Hva for noen til ofre ett livslangt vennskap for ett kortvarig ligg??

Disse to eksemplene fra vennegjengen med han vennen jeg skrev om i min første post var mye av det som skapte nok frustrasjon til å komme med moral kommentaren. Han var liksom den jeg kunne sammenligne meg med om at "vi to, vi har iallefall moralen i behold", følte meg nesten forrådt på en måte da jeg hørte det.
Har andre venner som ikke har vært utro, men meg og han er så like på en haug av andre ting så derfor ekstra kjipt at han var utro.

Kan høres ut som jeg har en skikkelig dritt vennegjeng, det er iallefall ikke sant. Er i svært glad i min vennegjeng, vi har det sinnsykt gøy sammen når vi samles og utfyller hverandre ellers bra. Vi kan snakke sammen om alt og vet at vi uansett er glad i hverandre på tross at vi er uenige om enkelte ting.

3. Film.
Så en film for ikke alt for lenge siden som viste seg å handle om utroskap, husker ikke hva den heter men handlet om ei som fikk avstandsforhold da hun skulle begynne på college, hun traff der en bad boy av en sjarmør og var utro mot typen derfra.
I denne filmen bli utroskap fremstilt som spennende, adrenalin fylt og erotisk, det blir rett og romantisert så i de grader.
På slutten blir hun avslørt, typen blir lei seg, hun angrer men helt i slutten blir utro jenta og offeret (ex'n) gode venner og han sier utroskapen hennes var endel av å være i 20 årene og det handlet om å finne seg selv.
Syntes denne filmen fikk utroskap til å virke svært uskyldig og normalt.

4. Sosiale Medier
Begynte å følge div kontoer for enkel hverdagshumor iform av memes og videoer.
Mange av dissekontoene har endret sjanger og poster masse toxic dritt om utroskap som: What is the best sex 1. Drunk sex, 2. Sober sex, 3. Cheating sex.
Ett enkelt eksempel men mange verre videoer og mems, og dette er ikke ment som humor men heller en alternativ måte å leve på, en latterlig dårlig en. Noen skjønner dette er feil men tror flere unge idag rett og slett ikke klarer og holde filteret der de trenger det og tolker det som helt normalt.

5. TV
Orker ikke nevne for mye men ja, realityseriene som Ex on the beach, Paradise hotel og love island. Ja jeg vet det er reality men for meg virker det som at for mange av de yngste som ser på dette blir negativt påvirket, og drar driten de ser inn i sine egne liv.

Mye av disse eksemplene som fikk meg til poste min første post, i mine øyne kan det se ut som at utroskap blir mer og mer normalisert.

What? Om en kamerat ligger med søsteren din så er det vel for det første noe du ikke trenger å vite noe om, for det andre så lever jo søsteren sitt liv og hun ligger med de hun ønsker. Hvorfor skal noen mene noe om hvem søsteren har sex med? Det er jo bare skikkelig creepy.

Ofre et vennskap for et ligg? Om han fyren bare lå med søsteren til kompisen har jo hverken søsteren eller kompisen gjort noe feil. To voksne mennesker bestemmer jo selv om de vil ha seg sammen. Hvordan påvirker noe sånt et vennskap? Det er på grensen til sjukt føler jeg å i det hele tatt engasjere seg i sexlivet til nær familie. Om de ble kåte på hverandre og hadde en fin natt, hvorfor skal broren da føle at kameraten har sviktet ham med å ligge med søsteren hans? Det der skjønner jeg ikke noe av.

Noen tenker som deg andre tenker som broren.
Han hadde ikke likt å funnet ut av dette, og det visste kompisen min fullstendig godt. Han kompisen har forsåvidt lik tankegang som deg ang denne handlingen.

Selv om broren ikke eier eller har makt til å bestemme over verken søsteren eller kompisen min sine handlinger er dette noe han etter sin oppfatning hadde mislikt. Sånn er han skrudd sammen.

Når en vet at dette sårer følelsene til bestevennen hvorfor er man likevel villig til å gjøre handlingen, bare fordi man har en annen oppfatning.
I noen sammhenger kan en jo ikke bare finne seg i at noen blir såret dersom gevinsten er større enn såret (så kommer det an på hva du legger i gevinst da).

Vennskapet i dette tilfellet vil ikke bli det samme om han finner det ut. Så jeg syntes kompisen min burde stått over ettersom han ikke var forelsket men bare kåt.
Finnes jo 1000vis av andre damer som bare vil ha sex på tinder blant annet, hvorfor akkurat gå på søstera til bestevennen når han vet han vil bli såret.
Denne karen har heller ikke problem med å få seg noe så, så hvorfor ikke gå for ei annen.

Dette er et interessant stykke tekst å publisere den 8. mars.

Ja, for det er jo klart at det er dere gutta som bestemmer hvem hun skal ha sex med.

At han er dårlig i senga, og kun kunne tilby et "kortvarig ligg" gikk vel først og fremst utover henne.

Gratulerer med Kvinnedagen.

Jeg var farlig nært å ende livet mitt etter det skjedde med meg...

Skal ikke trenge å gå i terapi fordi man føler det er vondt. Det handler ikke om å kontrollere hvem hun har sex med, dette er biologiske følelser.

Sex er i utgangspunktet dominering/underkastelse. Du vil ikke at vennene dine skal dominere søstra di i senga.

Men for å slenge inn min subjektive mening om alt dette. Folk som er utro er forkastelige mennesker uten respekt for seg selv eller andre, spesielt sin egen partner. Er man utro flere ganger med vilje og viten vil jeg mene man har store personlighetsforstyrrelser og bør oppsøke terapi. Dette fordi man da har veldig stor mangel på emosjonell-intelligens.

Jeg elsker min kjære og kunne virkelig aldri sitt for meg et liv uten h*n.
Samtidig gikk jeg på en smell i ruset tilstand, og pulte en annen -for så å få klamydia. Første gangen jeg var utro, max uheldig.

Dette fucket opp alt. Før det hadde vi aldri kranglet eller vært stygge med hverandre i krangler. Vi ordnet alltid opp i ting uten problemer og angrep.
Pga klamydiaen ble jeg selvsagt nødt til å fortelle om det, og det har aldri blitt det samme i ettertid. H*n elsker meg over alt på jord, og jeg elsker h*n. Jeg hater meg selv for det jeg gjorde og vil for alltid bære det på mine skuldre. Tanken om hvordan ting ville vert uten den hendelsen kveler meg innvendig.

Jeg har søkt etter feil hos partner for å kunne ta h*n på noe for lette på egen samvittighet. Jeg klarer ikke slutte å tenke på hvor fredfullt og fantastisk ting var før jeg fucket opp. Alt ble revet ned. Skyldfølelsen er over hvelmende.

Dette har resultert i mange utbrudd og (ubevisste) forsøk på å skyve h*n fra meg, uten hell. H*n elsker meg og kan aldri se for seg et liv uten. Og det bare gnager ekstra på samvittigheten. At jeg kunne være så jævla dum. Det har ødelagt meg helt.

Jeg har videre konkludert med at det bare er det seksuelle jeg savner og søker utover forholdet våres. Jeg trenger å føle at jeg er tiltrekkende. At noen vil ha meg, utover min partner.
Jeg er nå utro en gang i halvåret, og vi har aldri hatt det så fint som etter affærene mine. Jeg har ikke hatt så lyst på h*n på lenge. Gnisten er tilbake, og det har absolutt vert en redning for forholdet.

Jeg har selvsagt lyst å fortelle dette til partner, men jeg vet at det aldri hadde blitt godtatt. Men samtidig ville jeg aldri holdt ut i forholdet uten.

Samvittigheten er helt jævlig, men jeg ser ingen alternativ. Vi har aldri hatt det så fint. Det går bare på det seksuelle, jeg elsker h*n over alt.

Du elsker h*n jo ikke om du er notorisk utro hvert halvår. Da bryr du deg ikke om personen sine følelser.

Jo vet du det tror jeg kanskje folk bør om de nærmest sykelig opptatt av søsterens sexliv, da er det meget mulig det er noe en bør få snakket ut med fagfolk om. Du sier det handler om biologiske følelser. Biologiske følelser?

Sex er dominering/underkastelse? Sex kan være dominering/underkastelse for noen, det er definitivt ikke det for alle. Men uansett hva søsteren gjør i senga, hva hun liker, så har det jo fortsatt ikke noe med broren å gjøre. Han må respektere søsterens rett til privatliv, og respektere at hun er sitt eget menneske. Brorens følelser er helt maltplassert og det bør han søke hjelp for. Han skal ikke føle hverken det ene eller andre mtp søsterens sexliv.

Og det er jo mer enn bare en følelse, for han føler så sterkt på dette at han ikke lengre kan takler å være kamerat med sin livslange bestevenn. Sånt er ikke normalt tror jeg. Da tror jeg han fyren trenger å få snakket ut og få satt ting på plass.

Det er ikke søsteren som er problemet, ei heller kameraten som lå med søsteren. Her er det rett og slett broren som virker kraftig forstyrret slik jeg ser det.

Her er det nok ikke broren som er forstyrret. Dette er ganske så vanlig i alle mannlige vennegjenger, man har ikke sex med søsteren til kompisen sin. Det er ikke greit med mindre det er avklart på forhånd.

Hm. Ok da forstår jeg bedre hva du forsøkte å formidle. Jeg kokte over istad og denne gangen skal jeg forsøke å tenke over det du formidlet før jeg kommer med noe mer utfyllende svar.

Det er det nok mange som har vært i dårlige forhold som spør seg selv om resten av livet. Hvorfor gikk de ikke bare?

Du har i teorien helt rett i alt du sier, det er bare at virkeligheten kan være en del mer komplisert.

Det er utrolig unyansert.

3: Du gav etter for et øyeblikks svakhet under selvpåført rus. Du angrer umiddelbart og sier det til partneren din. Du er villig til å gå i parterapi og gjøre hva som helst for å gjenopprette tilliten, men forstår også godt om hun ikke ønsker det.

4: Kjæresten din har misbrukt tilliten din på det groveste, og du tenker at du aldri vil ha noe med henne å gjøre. Du avreagerer med å gå på byen og gjøre det du har lyst til, og driter i hva hun føler om det, akkurat som hun dreit i hva du følte da hun misbrukte din tillit. Du innser etterpå at det var en barnslig reaksjon, og dere har begge mye å jobbe med for å gjenopprette tilliten, men hun var altså den som først gikk bak din rygg.

5: Du er en kynisk sosiopat som finner det tilfredsstillende for egoet ditt å føre folk som er glad i deg bak lyset. Du slenger av og til ut noen hint, bare fordi du synes det er ekstra gøy når hun for mistanke, og du kan gaslight henne helt til det er hun som får dårlig samvittighet for å beskylde deg for noe så grusomt.

6: Du er stuck i et voldelig forhold du ikke kommer ut av. Du møter noen som får deg til å innse at det du blir utsatt for er mishandling og du trenger å komme deg bort. Du utvikler et forhold til denne personen mens dere finneren måte du trygt kan forlate ham uten at han tar det ut over barna.

7: Du drikker deg jevnlig dritings selv om du vet at du blacker ut og gjør dumme ting, for du vet at partneren din er for avhengig av deg til å gå fra deg. Du angrer etterpå, men klarer hver gang å innbille deg selv at det ikke skal skje neste gang.

Man kan si i alle disse tilfellene at det ville vært riktigst å ikke være utro, men ser dere virkelig ingen nyanser her? Er man stokk idiot og/eller et grunnleggende umoralsk menneske uansett, fordi utro=utro?

Hele den utdaterte tradisjonen med fedre og brødre som skal passe på og bestemme over
jentene i familien sin ære og jomfrudom er ganske syk og hører hjemme i en helt annen tid.

Jeg kan se hvorfor det var slik for 200 år siden, men da var det ikke bare mangel på seksuell frihet
som var et problem for kvinner/Jenter.
Siden de trengtes som arbeidskraft i fabrikker så kunne de jobbe, men mange andre rettigheter
var fortsatt ikke på plass. Skulle man ha noen respektabel plass i samfunnet så giftet man seg.
Det var målet, finne en mann.

Man ser tilløp til det samme hos Norsk Pakistanere, men det foregår en oppmykning der også.
Andre og tredje generasjons Pakistanere som har vokst opp i Norge, noen også nå med foreldre som
begge har vokst opp i Norge har ett annet syn på dette en de som kom på 60-70 tallet.
Utdannelse vektlegges, også for jenter.
Allikevel. sikkert en del mørketall.

Snakker ikke direkte til deg.
Tror heller ikke dette foregår i så stor grad i dag.
Men det sitter små spor igjen av en slik kultur. Gutter og jenter oppdras fortsatt ulikt.

Vi har vel kanskje et litt ulikt syn på hva samtykkende sex er, jeg plasserer det ikke i kategorien "å kødde med".

Personlig så hadde jeg nok tatt Spårstklubben på vgtv eller hvor den går for kun det den er. Lettbent underholdning. Jeg ville ikke tatt til meg verdier eller levd livet mitt slik de fremstår på spårtsklubb.

Kødder med? Søsteren og kameraten til broren fikk akutt lyst på hverandre, de var begge tente og ønsket å ligge sammen. Det som skjedde mellom de to er helt privat, og det er ikke noe broren skal bry seg det aller minste med. Ingen har forsøkt å ødelegge familien hans, ingen har krenka søsteren hans, søsteren tok et selvstendig valg, som en voksen kvinne. Slikt må en bare respektere.

Hm. Ting som det du sier der tenker jeg ikke helt main stream. Søsteren skal jo som andre damer få seg kjæreste etterhvert. Skal ikke en bror kunne bli venner med søsterens kjæreste fordi det vil gi broren seksuelle bilder i hodet? Jeg tror ikke det er bra å gå rundt å tenke slike tanker altså. Seriøst, de som tenker slik må vel ha en jobb å gjøre? Enten må de finne ut av det selv, eller så er det kanskje ingen vei utenom en runde hos fagfolk? Få justert noen ventiler og planert topplokket slik at det lettere kommer inn nye og friske tanker og hodet ikke fylles av seksuelle bilder av søsteren. For dersom slik bilder dukker opp kan det virkelig ikke skyldes hverken kameraten eller søsteren.

Egentlig så burde man jo ikke være utro, man bør tenke seg om. Hvis man holder på å bli utro, fordi man synes kjæresten er kjedelig (eller en annen grunn), så kan det være lurt å gjøre det slutt med kjæresten. Men det er bare hvis man ikke elsker kjæresten sin lenger, men elsker en annen. Og om man vil bli kjæreste med den andre, så er det bare å prøve!

Det ble mer utfyllende, det kan forsåvidt stemme det. Men dersom man feks ikke lengre føler seg tiltrukket av den andre, mistet følelser etc. Vinner ikke begge parter på å gå hver sin vei istede? Heller det enn brudd på tilitt som er det groveste man kan utsette den andre for..

Det er vel mer snakk om påtrengende bilder som dukker opp når du ikke ønsker det og hindrer deg i å kunne omgås de involverte på en normal måte. Det tenker i alle fall jeg at virker en smule sykt. Det er nettopp ved å prøve å fortrenge at kvinnene i familien din har et sexliv, at dette problemet oppstår.

Skjønner ikke hva du argumenterer for i disse avsnittene.

Men det er jo ikke det det handler om. Ærlig talt. Folk har vel nære relasjoner til sine inngifte slektninger også. Dette handler om gamle tradisjoner om at kvinners seksualitet tilhører klanen, og deres renhet er et symbol på familiens ære og status. Ja, det høres sikkert helt sløkket ut, og de som har disse holdningene tenker helt sikkert ikke det bevisst. Men når han over her snakker om at han føler seg "dominert" og nedgradert til "betahann" hvis kompisen har one night stand med søstera, hva vil du kalle det da? Er ikke det ganske eksplisitt å knytte kvinnene i familien sin seksualitet til mennene i familien sin status? Synes ikke du det høres ut som noe vi burde prøve å legge bak oss etterhvert?

Det var du dom dro abc sitt innlegg ut av proporsjoner. Det er ingen som påstår at man aldri har tenkt på at noen i familien har et sexliv, vi bare plages ikke ved det og får ikke uønskede bilder i hodet i den grad at vi må kutte vennskapet med den "skyldige" .

I de fleste forhold så varierer seksuell lyst og kjemi med partneren din hele tiden, om en kan si det, så i noen tilfeller er det nok så rett frem som at det handler om lengsel etter fysisk kontakt. I tillegg til det så vet jeg at folk også gjør det fordi de kan.

For mange er det kanskje en offerløs forbrytelse, fordi det var jo aldri meningen at du skulle finne det ut likevel?

Normalisere utroskap? Synes det heller er normalisering av tilgivelse av utroskap, har forlatt to damer pga utroskap mot meg. Har en regel, utro mot meg? Da pakker jeg baggen din, snakker at dette knuste meg men jeg kan ikke godta noe slikt, har selvrespekt og nå må jeg tenke på meg.

Normalisering av tilgivelse er problemet!! Så mange er redd og være alene, så dem selg sin egen selvrespekt for og ikke bli alene.

Føler jeg gjentar meg selv her, men monogami er en unntakstilstand sett i et lengre perspektiv. Med økt individualisme, eksponering og tilgjengelighet synes jeg det er merkelig at folk forventer evig troskap som i en eller annen Disney-film. Aldri vært utro selv, men hadde garantert begynt å kjede meg etter to år med kun én sengepartner. Eller kanskje jeg bare ikke har funnet «den rette» enda, i motsetning til hva andre stadig virker til å tro de har.

Økt utroskap (finnes det noe dokumentasjon på dette forresten?) er nok kun et symptom på at samfunnet er i endring, som alltid. «Ekte» utroskap er for meg når det skjer brått etter noen tiårs samvær, det er jo tross alt mer normalt å pule rundt i tjue-tredveåra enn å ikke gjøre det. Å bytte partner er liksom en del av å finne seg selv, spør du meg er lengre forhold tidlig i livet bare sinnsykt dårlig disponering av tid, med mindre man har ekstremt flaks og treffer herr eller fru perfekt på første forsøk.

I tillegg er mange nordmenn konfliktskye med unnvikende trekk, og gjerne også for feige til å oppføre seg ordentlig og avbryte forholdet før det surner.

Jeg skjønner hvor du kommer fra og ditt synspunkt. Hadde jeg vært søstra til "meg selv" så hadde også jeg ikke akseptert at broren min hadde bestemt hvem jeg skulle hadd sex med. Men igjen det er ikke det dette handler om. Det her mer med å passe på at kompiser ikke har sex med damer som man selv har følelser for, i tillegg til å ikke ha sex med damer som man er i familie med.

Som nevnt tidligere av andre så er "seksuelle bilder" en følelse man kan ha. Og ja det kan føles ubehagelig, så det teller på det store bildet. Men det er ikke alt.

Jeg leser at noen tror dette handler om at man "eier" søstra si, noe jeg har nektet for og fortsetter å nekte for. Søstra mi har hadd forskjellige kjærester og sex-partnere i mange år og jeg har aldri blandet meg.

Ja, mange brødre føler at man skal beskytte søstra si fra å bli utnytta. I alle fall seksuelt. I den virkelige verden så er det svært sjeldent at det er okei at man har sex med søstra til kompisen. Og ja den kan være fordi broren har et "beskyttelses-behov" ovenfor søsteren. Noe som i hvertfall ikke er ondsinnet. Jeg bryr meg om søsteren min veldig mye og vil ikke at hun skal bli såret. Samtidig vet jeg at jeg ikke kan beskytte henne mot dette, men når det gjelder mine venner så kan jeg holde dem unna. Merk at det er stor foskjell på en venn med gode verdier og en venn som er villig til å utnytte hva som helst for å få seg noe.

Har man en lillesøster er hun som regel en god del mer naiv enn en kompis som er eldre og kåtere enn søstra.