Sitat av
Kloakk
Hvis du ikke har respekt eller lojalitet til den du er sammen med, hvorfor ikke pakke sakene sine, sette tøflene ved døra og gå? Da kan du i det minste pakke med deg selvrespekten.
Det er det nok mange som har vært i dårlige forhold som spør seg selv om resten av livet. Hvorfor gikk de ikke bare?
Du har i teorien helt rett i alt du sier, det er bare at virkeligheten kan være en del mer komplisert.
Jeg ser 2 grunner til å være utro.
1. Du er dum som en pose twist og tenker ikke igjennom valgene du tar.
2. Du er ikke sikker på om du vil dra for godt.
Jeg syns ikke noen av de alternativene holder mål.
Det er utrolig unyansert.
3: Du gav etter for et øyeblikks svakhet under selvpåført rus. Du angrer umiddelbart og sier det til partneren din. Du er villig til å gå i parterapi og gjøre hva som helst for å gjenopprette tilliten, men forstår også godt om hun ikke ønsker det.
4: Kjæresten din har misbrukt tilliten din på det groveste, og du tenker at du aldri vil ha noe med henne å gjøre. Du avreagerer med å gå på byen og gjøre det
du har lyst til, og driter i hva hun føler om det, akkurat som hun dreit i hva du følte da hun misbrukte din tillit. Du innser etterpå at det var en barnslig reaksjon, og dere har begge mye å jobbe med for å gjenopprette tilliten, men hun var altså den som først gikk bak din rygg.
5: Du er en kynisk sosiopat som finner det tilfredsstillende for egoet ditt å føre folk som er glad i deg bak lyset. Du slenger av og til ut noen hint, bare fordi du synes det er ekstra gøy når hun for mistanke, og du kan gaslight henne helt til det er hun som får dårlig samvittighet for å beskylde deg for noe så grusomt.
6: Du er stuck i et voldelig forhold du ikke kommer ut av. Du møter noen som får deg til å innse at det du blir utsatt for er mishandling og du trenger å komme deg bort. Du utvikler et forhold til denne personen mens dere finneren måte du trygt kan forlate ham uten at han tar det ut over barna.
7: Du drikker deg jevnlig dritings selv om du vet at du blacker ut og gjør dumme ting, for du vet at partneren din er for avhengig av deg til å gå fra deg. Du angrer etterpå, men klarer hver gang å innbille deg selv at det ikke skal skje neste gang.
Man kan si i alle disse tilfellene at det ville vært riktigst å ikke være utro, men ser dere virkelig ingen nyanser her? Er man stokk idiot og/eller et grunnleggende umoralsk menneske uansett, fordi utro=utro?