Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 1560
Anonym bruker
"Velkommen Gullbust"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Skal prøve å legge frem saken..

Jeg er samboer med en fantastisk jente, som jeg har vært veldig heldig med. Hun og jeg har et barn på vei, begge jobber, jeg 50% i skoleverket og hun fulltid som skuespiller.

Hun tolererer nattings, hun er meget snill og høflig, hun spiser kjøtt, og hun jobber hardt i teaterbransjen..

Vi er begge ganske voksne.

Problemet er et søsken, som har falt i hølet. Hen er psykisk syk,
inn og ut av psykoser og innleggelse, hen spiser nootropics,
psykedelika og stimulanter som det var drops, og har
latt en sprøytebrukende mann flytte inn gratis hos seg selv.
En person som slår hull i leiligheten og etterlater brukte
sprøyter i trappa. Som truer folk rundt seg og er voldelig.

Nå har borettslaget begynt prosessen med å skulle kaste han ut
pga 2 år med syke hendelser, støy og dop. Og han har
nå en avtale med nav som gir han penger i 3 år, og
må bare betale renter på huslånet.

Han har over 20.000 utbetalt i måneden fra NAV, og
betaler fortsatt ikke husleia, låner penger fra søstera si.

Greia er at forholdet vårt har ekstra behov for tiden.
Vi har biler å reparere (servopumpe), medisinske tester å betale for
i forbindelse med graviditeten (fostervannn, MIP) etc), og da en sikkert kostbar unge på vei.

Jeg er ingen perfekt person heller.
Trenger mye fra og gir mye støtte til min partner.
Det er vel ingen tvil om at jeg syns dette er vanskelig etisk sett,
da jeg selv har litt problemer med hasj og alkohol,
og har et behandlingsoppholde fra meg.
Å skulle være med på å "straffe" denne personen
eller "ansvarliggjøre", er derfor vanskelig.
Samtidig ser jeg med stor sorg på at
min ettergivende samboer blir dørmatte for dette.

Vi har nok med våre egne egne utfordringer.
I over to år har det nå pågått. Mens hun ikke var gravid,
og en del perioder tidligere,
så har det vært tålelig fordi det stort sett bare
har gått utover henne direkte og meg indirekte

Men nå blir det værre og værre - dama
blir kontaktet av borettslaget fordi søsken driver
deres felles leilighet som et ROP-senter og
et utsalgssenter for hasj, speed og ymse.
Lån av penger, vedlikehold av leiligheten som uteblir.

Hun blir både psykisk påvirket, han tar pengene hennes,
og han mishandler deres felles eiendeler.

Hele familien har prøvd å ta tak i det,
men personen selv vil ikke akseptere at han
er syk og er arvelig belastet. Den har sikkert
flere av dere vært med på før. og "systemet"
kan være svingdør for pasienter av denne typen.

er utrolig frustrert, er form en rusreform,
har et stort bankende hjerte for gutter som sliter,
og vet ikke hva jeg skal gjøre. jeg er virkelig
ikke en fan av de som sitter man skal kutte folk
løs, fordi jeg vet at det er ikke noe godt system
som tar over når familie og venner gir opp
Anonym bruker
"Selvforsynt Sfinks"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Bare meg som leser dette som et slags dikt pga linjeskiftene?

OT: gi ham valgene om å skjerpe seg, finne sin egen kåk eller bli kasta ut med fysisk makt og få tingene sine kasta ut på fortauet. Med deres situasjon og kommende barn som begrunnelse. Det finnes sikkert bedre råd, men det er nå hva jeg hadde gjort.
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Det kan virke kynisk. Men det beste du kan gjøre er som du selv sier, å "kutte ham løs".
Det er ikke din eller din samboers ansvar å legge til rette for hans livsførsel (misbruk/psykiske plager).

Det er ikke det samme som å overlate ham til seg selv. Det handler å peke han i retning av avrusing og behandling.
Og hvis han ikke vil eller er i stand til å ta i mot behandling. Så er det ikke så mye du kan gjøre.

Veldig mange mennesker jeg har pratet med opp igjennom, er plaget med skyldfølelse på grunn av livsførselen til nær familie.

"stakk pappa fordi jeg ble født?"
"Ruser min lillebror seg fordi jeg ikke passet godt nok på han?"
"Slår min samboer meg fordi jeg gjør så mye feil?"

Svaret på disse spørsmålene er selvsagt nei.
Men av en eller annen grunn kan voksne oppegående mennesker sitte å gnage på disse spørsmålene, og samtidig trykke seg ned i skyldfølelse, for en situasjon de åpenbart ikke har noe mulighet til å kontrollere.

Så løsningen for deg og din lille familie (Deg, samboer og barn, som faktisk er de 3 viktigste akkurat nå) er å skape mest mulig stabilitet.
Både for din egen del når det gjelder rus, og for din samboers del når det gjelder trygghet i hverdagen.
Uten den stabiliteten vil det være vanskeligere for deg og kutte (slutte?) med unødig rusbruk. Og det vil bli vanskeligere for dere begge å fokusere 100% på den lille som er på vei.

Livet er ingen dans på roser. Og en del av det å bli voksen er å innse at du kan ikke redde alle.

Ble sikkert rotete, men jeg er skakk som et kirketårn...
Anonym bruker
"Velkommen Gullbust"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Gode svar (OP her)

jeg vet jo "egentlig" hva jeg burde gjøre, for å beskytte meg selv og min umiddelbare familie

men det er ikke så lett når man også har masse erfaring og fagkunnskap om situasjonen hans

Å kutte han ut handler jo bare om å beskytte seg selv - en utilstrekkelig handling, fra mitt ståståd

og ja jeg vet gjør det vanskelig, og at jeg vingler, men det er jo hele greia med en situasjon som dette
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Ser ut som dere trenger litt avstand. Kan dere ikke få koblet dere litt mer fra vedkommende mtp hus og penger, så dere slipper å bli holdt ansvarlig for alt rotet? Men fortsatt kunne 'være der' for vedkommende, hva nå det måtte bety akkurat nå. Bare ikke med lommepenger og oppholdssted.
Sist endret av Bothrops; 26. januar 2020 kl. 19:21.
Kjempefint at du ikke vil fordømme og se ned på svogeren din, men det betyr ikke at du kan la ham kjøre over dere. Det er ikke omsorg, det er enabling. Alle har rett på verdig og medmenneskelig behandling, men ingen har rett til å bruke opp andres penger på tull. Det er ikke "straff" å sette slike grenser, og det hverken dobbeltmoralsk eller uetisk.
Sett nå grenser for dere selv...for ikke å snakke om gorillaen.
Sist endret av Våtfisk; 26. januar 2020 kl. 19:57.
Anonym bruker
"Selvforsynt Sfinks"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Å kutte han ut handler jo bare om å beskytte seg selv
Vis hele sitatet...
Drit nå i dere selv, dere har jo en unge på vei.

Da må dere slutte å tenke på dere selv og hvor dårlig samvittighet dere vil få av å slutte å tilrettelegge for ham. Det er det det handler om.
Faren til en kompis kalte det å kutte ut sønnen sinfor hard kjærlighet.

De elsket han over alt, me de hadde og andre barn og ta vare på og beskytte.

Det var først da han begynte å ta tak i problemet ditt. Fikk to rusfrie r før en skade etterfulgt av en sprekk tok livet av han.

Men som de andre sier, drut i han, dere har prøvd men til slutt så må det settes e grense.