Jeg har hatt to forhold med folk i fengsel.
Jeg plukker de beste :-D

Første gang var jeg veldig ung, 19 år.
Vi prata ikke i telefon, men.skrev masse brev!
Jeg sensurerte meg selv minimalt. Jeg husker jeg limte etikk fra ølflaske i brev, og fortalte om.hvor deilig det var med øl i sola.
Jeg fortalte om fester, byturer, alt jeg drev med.
Men jeg var også veldig interessert i hans hverdag. Hans kamp mot sure betjenter. Ankesaker. Søknader om permisjon.
Det at jeg var åpen, og var meg selv, tror jeg han likte. Jeg tror det underholdt ham litt. Han lo mye i breva.
Vi ble også kjent på en.måte gjennom de breva som aldri hadde skjedd face to face eller i telefonen.
Det at jeg kunne være meg selv, uten å måtte tenke gjennom hver minste ting,var veldig befriende.
Dette var ingen lang soning. Han satt langt unna. Jeg dro.på besøk en gang, hvorpå vi ble overvåka. Hele møtet var bare kleint. Slik du beskriver deres samtaler. Vi var så.høflige, det ble så.påtatt.
I tillegg måtte han gjennom full stripping etter besøk, noe som er uhyre nedverdigende.
Vi ble derfor enige om å droppe besøk, og fortsette med brev.

Neste gang var jeg eldre, og han en anna, mer innelukka person, med mye negative ting rundt seg.
Han hadde såra meg mye flere ganger, ved å velge rus og krim fremfor meg.
Jeg så derfor på soninga som en positiv ting. Noe som fikk han bort fra alt, og fikk.rensa hodet og prioriteringene hans.
Jeg gikk inn i det med alt, og besøkte ham annahver uke tross lang og tung reiseveg. Jeg så på det som en.måte å få prata ut og knytta nye bånd.
Men jeg merka fort at jeg måtte sensurere meg selv mye. Jeg var veldig redd.for å gjøre ham trist, sinna, irritert, deprimert. Han.ble mer og mer bitter, jeg gikk mer og mer på eggeskall.
Det som skulle blitt en ny start, ble ikke det.

Nå spør ikke du om dette, men jeg klarer ikke la være å si noe.
Jeg mener at du skal leve ditt Liv fult ut.
Du skal ikke gni ting inn, men du skal ikke straffes selv om han er i fengdel. Det kan jeg umulig tro han ønsker, heller.
Tenk på at han kommer ut igjen. Da skal han leve sitt Liv. Hvis du da har isolert deg og bare fokusert på ham, vil det rakne.
Ikke nekt deg selv noe. Lev Livet og nyt det! Legger du masse bånd på deg selv nå, vil du angre seinere, og kanskje bli bitter. Og han vil føle skyld.
Det er ikke alt du må si. Du trenger ikke fortelle om gutter som legger an på deg. Men fortell at du er ute, og at du er lykkelig!
Han ønsker jo at du skal ha det bra! Han vil ikke være grunnen til at du blir usikker og nedfor.

Hvis ikke du klarer spørre ham direkte om de tinga du tar opp her, skriv et brev!
Han virker jo reflektert.
Han har sagt at han ikke ville ha kjæreste under soning.
Dette har ingen ting med deg å gjøre. Det er ikke fordi han ikke stoler på deg.
Det er mye lettere å sone en lang dom uten kjæreste, for da kan han skru av følelsene sine. Nå må han forholde seg til følelsene hver dag. Uten å få gjort noe med dem.
Og det er beintøft å være så glad i noen, og være helt avsåret fra verden. Han kan ikke få gjort en eneste ting, og føler seg helt maktesløs.
Jeg tror ikke han ønsker at du skal være psykologen hans.
Han ønsker at du skal være den du er! Den du var da han var ute. Har du en dårlig dag, så si det! Så føler faktisk han at han er litt til nytte. At du betror deg til ham, gir ham styrke, og styrker forholdet.
Ta dette opp, han føler garantert det samme, men er redd for å si noe.
Forholdet deres har jo en veldig skjev maktbalanse nå. Åpenhet er nøkkelen!
Masse lykke til, dette fikser dere!

Damn, jeg må bli psykolog :-D

Prat om nyheter og hva han drømmer om når han sover

Dropp fyren! Late bort tiden på en langtidsinnsatt, realitets sjekk trenger du.

Det kan være så mangt man sitter inne for, ikke alt er ondskap, noe er uhell..

Jeg har selv sittet inne, ca. 1 år i lukket og 1 år i åpen soning. Hadde kjæreste hele veien. Jeg hadde det faktisk bedre med henne mens jeg satt inne enn ute hehe Hun sier det hun også.
Men jo, prat om alt mulig, dagen din osv. Ikke synes synd på han, han vil fort merke det og føle seg enda dårligere. Fikk besøk ca. 2 ganger i måneden siden hun studerte i utlandet. Det eneste jeg hadde i hodet mitt da jeg fikk besøk eller snakket i telefon var å være glad og positiv. Ikke være nedenfor foran henne, familien eller venner. Dette vil bare gjøre at de bekymrer seg unødvendig noe som også smitter over.

Vi er jo der som støtte, som en ressurs.
Jeg vil.mye heller sy du er ærlig oh ekte når du har det tøft.
Vi bekymret oss jo mye, uansett, vi som er ute.
Åpenhet er utrolig viktig, hvis ikke blir det bare et vær og vind-forhold. Det ryker jo i lengda.