I denne tråden kunne jeg tenke meg å få klarhet i hvordan ADHD og ADD påvirker psyken og livet når det går ubehandlet over lenger tid.
Jeg vil også få klarhet i hvordan psyken og livet forandret seg i etterkant av påbegynt behandling.

Jeg har laget noen spørsmål som kan svares på, eller så kan dere bare skrive generelt om temaet.
Setter pris på alt av erfaringer, og setter veldig stor pris på om dere kan gi litt innsikt i dette.




1.
I hvilken grad tror du diagnosen har påvirket livet ditt?



2.
I hvilken grad tror du diagnosen har påvirket psyken din?



3.
Følte du livskvaliteten generelt ble verre jo lenger du gikk ubehandlet, og eventuelt hvilke plager utartet seg verst over tid?



4.
Hadde du misstanke om at det kunne være noe annet enn ADHD som gav deg symptomene, som f.eks depresjon, angst e.l.?
Hvis ja, følte du at du fikk grundig svar på om dette var en årsak til ADHD-liknende symptomer, eller om det var en virkning av ubehandlet ADHD?



5.
Hvis du hadde depresjon, angst e.l, før diagnosen, følte du at dette ble bedre etter at du begynte behandling?



6.
Føler du at utredningen er bra gir et sikker svar på om du har ADHD eller ikke?



7.
Hvordan har livet ditt forandret seg etter behandlingen startet?



_____________________________________________________


Til slutt har jeg noen personlige spørsmål.

Jeg har misstanke om at jeg har ADHD eller ADD..
Noe er iallefall ikke som det skal, så jeg skal på utredning.

I forkant av det så har jeg fått et par ritalin av en bekjent, og jeg lurer
om noen har erfart disse virkningene og hva det eventuelt betyr:

Jeg får et slags "backflash" til da jeg var i tenårene, og da mener jeg at sinnstemningen er veldig lik.
Å feks spille fotball "føles" helt likt ut som da jeg var yngre.
Dette er litt fjernt å forklare, men det er som om hodet mitt er skrudd 10 år tilbake i tid.

Jeg surrer noe jævlig når jeg tar ritalin, og jeg har egentlig lyst å gjøre hva som helst. Jeg får ikke det fokuset på en spesifikk arbeidsoppgave.

Pulsen stiger med 10 slag, men blodtrykket går ned(!) fra 140\80 til 120\70
Dagen derpå er også blodtrykket lavt, men det stiger igjen etter opphold av ritalin.
Dette har jeg sjekket flere ganger.

Jeg blir veldig trøtt hvis jeg tar for lite.


Takk for interessen!

Jeg svarer for og huske tråden når jeg neste gang har fått lurt til meg medisiner eller drukket alene.


Jeg har ekstremt mange tanker her da vi er i veldig lik situasjon så jeg vil bare med en gang tipse om elvanse eller dextroamfetanin. Ritalin og concerta er noe søppel, fungerer ikke for meg. Tror ikke det fungerer for noen etter å ha prøvd det nye.

Jeg er diagnosert med ADHD (fra tidlig voksen/ungdomsalder). Ritalin gir meg et kortvarig kick, som glir inn i en lengre og kjip anspent sinntilstand. Dexamfetamin har hjulpet meg å ta et skikkelig tak på skolegangen og nå mastergraden min, etter å ha strevet med motivasjon og distraksjoner. Jeg føler ikke at stimulantmedisiner faktisk hjelper der det skal, og det kommer med alt for jævlige side effekter (depresjon og amotivasjon når det løper ut, surring når effekten er i, overfokusering på små ting og ingen matlyst) men overfokuset hjelper når jeg bruker det riktig.

Det eneste som virkelig har hjulpet for meg er tianeptine og metformin (diabetemedisin(jeg har ikke diabetes, men metformin er forsket på for mange grunner blant annet effekten det har på mitochondria og energiproduksjon/forbruk i cellene og er så vidt jeg fått med meg for tiden I en FDA studie for sin positive effekt på healthspan)) Wow... begge to har gitt meg helt utrolig effekt, men dessvere er ikke effekten er ikke like sterk nå som i starten og jeg må jobbe mye med meg selv (døgnrytme, kosthold, og alt det der).

ADHD er veldig ofte komorbid, altså at det kommer i sammenheng med angst eller depresjon (eller at de kommer senere). Jeg føler at for meg er det mest et problem med motivasjon, som leder til distraksjon og til tider noe dårlig planleggingsevne. Det metformin og teaneptine (seperat så vell som brukt sammen) er å gjøre at jeg føler jeg har mental energi, istedetfor å føle meg mentalt utmattet slik jeg vanligvis gjør.

Jeg tar mange andre kosttilskudd, blant annet B-vitaminer (folat og b12 i metylert form) og jod har hjulpet en del. Legene tester ofte ikke for det fordi det innebærer å pisse i en kanne i 24 timer, men jeg var ekstremt lav på jodnivåer (0.4 av referanse: 0.9) til tross for at jeg da tok en daglig multivitamin som inneholdt referanseverdi av jod (som forøvrig er 200 noe i vesten, mens de i Japan spiser over 1200). Det er en del diskusjon rundt hvorvidt våre jodverdier kanskje er litt forskrudd, og om du ikke spiser salt med tilsatt jod eller veldig mye fisk så anbefales det å bli sjekket. Det er en trend som er på vei tilbake med nedsatt saltforbruk nå (jod var tidligere lagt til salt pga utbredt jodmangel). Jodtilskudd i høyere mengde hjalp en del på energi.

Om du kommer i gang med trening er det absolutt det beste man kan gjøre forøvrig. Sliter litt med det selv, å få rutine i det, men skal begynne med fotball igjen til høsten (er planen).

Det er mine erfaringer. Dine erfaringer vil kanskje være veldig forskjellige, og vedrørende medisiner så er moderne medisin kun kommet så langt at din eneste vei fremover er gjennom trial and error.

Når jeg får satt med ned foran en PC, så skal jeg prøve å svare utfyllende på spørsmålene dine. Det blir nevnt her at Ritalin og Concerta er søppel og det er helt sant. Om et par år så har nok Elvanse og Attentin tatt over for Ritalin og Concerta. Du finner flere tråder her på forum om hvorfor en burde droppe Ritalin og Concerta å heller bruke Elvanse eller Attentin.

Takk for et veldig bra svar, og du bekrefter veldig mye av det jeg føler er litt "feil" med ritalinen.
Det føles bra i begynnelsen, men så blir jeg bare kjip, surrete, deprimert og det er en enorm lettelse når jeg merker at det slipper.
Da blir jeg "meg selv" igjen, selv om den versjonen er jævlig kjip så er det bedre enn ritalin-surret.

Det positive med ritalinen er at når både oppturen og nedturen er over, så blir jeg ekstremt rolig i hodet. Ritalinen funker best først når den er ute av kroppen. Da er blodtrykket mitt mye lavere, tankekjøret er helt vekk, og jeg kan sove sammenhengende.

En typisk nattesøvn uten dette, er innsovningsvansker etterfulgt av å bli vekt av et tankekjør som er fullstendig uten mening.
Hvis jeg f.eks har sett en tv-serie før jeg legger meg, så ser jeg for meg dialoger og handlinger i serien som er helt random
For at dette skal forsvinne så må jeg stå opp og gjøre noe andre ting, så legge meg igjen...forferdelig irriterende.

Når det gjelder trening, så er det det som har hjulpet meg mest av alt, men det har gått helt over stokk og styr.
Trente 2 ganger daglig - en styrkeøkt og en kondisjonsøkt, og nå sitter jeg her med 2 store prolapser i ryggen, vondt i venstre kneet og beinhinnebennelse i begge leggene.

Så nå kan jeg ikke trene like mye mer, og det er det som fikk meg til å oppsøke lege og be om utredning.

Det er en stund til jeg skal på utredning, men det er betryggende å høre at det er medisiner som fungerer bedre enn ritalin for dette, for det føles liksom ikke ut som noe jeg er keen på å bruke mye av.