Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 5717
Før det er en farskapstest på bordet, så er jeg ikke sikker. Men, jeg er usikker på hva jeg burde gjøre. En del av meg vil bare skifte nummer og ignorere dette helt til jeg eventuelt blir innkalt til retten for en farskapstest, men en annen del av meg vil ta ansvar og informere familien om det. Jeg er ikke klar for å bli en pappa og jeg veit ikke om jeg vil bli en pappa. Jeg er ihvertfall ikke klar for det enda, sliter nok som det er med å ta vare på meg selv... Hun som er gravid er allerede 6 måneder på vei, så abort er ikke et tema. Jeg fikk nylig vite det... Jeg og moren kommer ikke overens. Valgte å dumpe henne da hun hadde begynt å ruse seg og jeg som tidligere har vært rusmisbruker kan ikke være rundt noen som ruser seg. Hun har tydeligvis ikke visst at hun har vært gravid før 2-3 uker siden, så jeg håper ikke hun har ruset seg såpass at barnet har tatt skade.
Mine foreldre og besteforeldre fortjener å vite det at dem skal bli besteforeldre og oldeforeldre også får dem avgjøre om dem vil holde kontakten med moren. Delt omsorg hadde ikke vært mulig selvom jeg hadde ønsket det, da jeg bor i nord og hun bor i sør. Har ingen jeg kan snakke med om dette. Burde jeg vente til barnet er født og det er tatt en farskapstest før jeg eventuelt informerer familien min eller burde jeg allerede nå fortelle dem?
Sist endret av stresser; 26. mai 2017 kl. 13:37. Grunn: Det manglet noe
Ta det som en mann, ikke løp fra ansvaret ditt. Prøv heller å kontakte mor og spør hva du kan bistå med i forkant av fødsel og hvordan du/dere ser fremfor deg oppveksten til poden.
Trådstarter
Sitat av reklame Vis innlegg
Ta det som en mann, ikke løp fra ansvaret ditt. Prøv heller å kontakte mor og spør hva du kan bistå med i forkant av fødsel og hvordan du/dere ser fremfor deg oppveksten til poden.
Vis hele sitatet...
Det er greit nok det, men jeg veit hvor mye min mor ønsker å bli bestemor så hvis jeg ikke sier noe så vil hun aldri tilgi meg hvis hun feks går glipp av fødselen. Men, hva om det ikke er jeg som er pappa og jeg forteller familien alt dette for ingenting?
Sitat av stresser Vis innlegg
Det er greit nok det, men jeg veit hvor mye min mor ønsker å bli bestemor så hvis jeg ikke sier noe så vil hun aldri tilgi meg hvis hun feks går glipp av fødselen. Men, hva om det ikke er jeg som er pappa og jeg forteller familien alt dette for ingenting?
Vis hele sitatet...
Fortell det etter at får svaret?
Mange som blir fedre (mødre også for den saksskyld) er vel ikke klare for det, men blir klare for det mens det skjer.
Selvom du kanskje ikke er den biologiske faren, så kan du faktisk ende opp med å være en bedre far enn han ville vært.
Det du kunne gjort er å be om en farskapstest slik at du først og fremst kan bekrefte/avkrefte at det er ditt barn. Om det skulle være ditt barn så ta for all del vare på den - det virker som du er en relativt fornuftig fyr og jeg tror ikke du kommer til å ha store problemer med å bli en god far. Du burde da også kontakte familien din og fortelle at du skal bli far (om du er faren) slik at de ikke blir såret for ikke å vite hva som foregår osv.

Det viktigste er vel egentlig at ungen får muligheten til å vokse opp under gode forhold, så om jeg var i dine sko ville jeg ikke brydd meg om moren min ikke ville bli bestemor, og bare gjort det jeg kunne for å ta vare på ungen. Du og mora burde på en eller annen måe klare å komme til enighet om hvordan ting skal foregå, hun burde ihvertfall ikke fortsette med rus og holde det miljøet unna barnet.

Det er ihvertfall mitt synspunkt på saken... Sikkert noen som har litt annen innsikt også
Anonym bruker
"Velkommen Gullbust"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Husk at du gjerne kan koble inn barnevernet på grunn av rusbruken hennes, dersom du mener at det kan skade oppveksten til barnet.
Gratulerer!
Tror det går an å teste farskap før fødsel bare med blodprøver, du kunne hørt med moren om hun ville gått med på noe sånt også funnet et utenlandsk laboratorium som kan gjøre den type blodprøver via post (ulovlig i sovjet-Norge som alt annet)
Trådstarter
Må jeg faktisk vente til ungen er født før jeg kan be om en farskapstest eller er det mulig å finne ut av det før ungen er født?
Det er mulig og ta prover for barnet er fodt, men det er ganske "invasive" som dem sier, saa om du aa moren ikke er paa talefot kan det bli vanskelig.
Hva som får deg tvile på at det kan være ditt barn? Mtp. at dere tidligere har vært kjærester.

Har selv to eldre kamerater som ga deng de første årene av ungen sitt liv. De slet med så dårlig samvittighet den tid de ikke hadde kontakt med ungen at det ble både misbruk av rusmidler samt psykiske problemer pga det, mye angst inne i bildet. Unner ingen være i den situasjonen de var i akkurat da. For både deg selv, og barnet sin del, er det best at du tar ansvar så fort det lar seg gjøre
Anonym bruker
"Kjær Oter"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det er ikke galt uansett hva du velger å gjøre, det er virkelig ingenting som er "rett" eller "galt" her. Det er ingen som tvinger deg til å ødelegge ditt eget liv og å ha kontakt med en person du ikke burde ha kontakt med bare pga et barn, som du forsåvidt ikke har hatt noe med å gjøre annet enn å ha vært sædbank for barnet.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg holdt meg milevis unna både mor og barn og evt meldt henne til barnevernet på forhånd så ungen slipper å gå igjennom rus-helvete med henne. Du har vært flink å komme deg ut av rusen og det burde være fokus, det høres ut som en svært dårlig idé å gjennomføre noe som blir å føre til mer kontakt med en som misbruker rus da det fort kan føre til at du faller i fella selv.
Anonym bruker
"Kjær Oter"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Slæsken Vis innlegg
Mange som blir fedre (mødre også for den saksskyld) er vel ikke klare for det, men blir klare for det mens det skjer.
Selvom du kanskje ikke er den biologiske faren, så kan du faktisk ende opp med å være en bedre far enn han ville vært.
Vis hele sitatet...
Så er det også ufattelig mange som blir dårlige foreldre. Å begynne å ha barn før man er klar for det er idioti med tanke på hvor mange dårlige foreldre vi har her i Norge og verden. Hvorfor gi barnet en mulig jævlig oppvekst bare fordi du har lyst å gamble på det?
Utrolig kjip situasjon! Kom såpass nærme selv at jenta måtte i møte med namsmann for å få lov til å abortere... Dette fikk jeg selfølgelig vite etter aborten.

Det beste du kan gjøre nå er å fortelle dine foreldre om det. Si det som det er. At eks-kjæresten din er gravid, og det er veldig stor sjans for at det er du som er faren. Da er de forberedt, og rekker å venne seg til tanken før en eventuell fødsel. Det er mye bedre enn å møte opp med en baby og fortelle "Grattis, dere er besteforeldre!".

Når det er sagt, har du sett henne - er du sikker på at hun er gravid? Hadde ei som prøvde seg på den en gang, og det viste seg at hun ljugde så det rant. Ettersom du hadde kuttet kontakt kunne det ha vært et desperat forsøk på å få deg tilbake?

Dersom hun føder et barn, og du er faren -- ta ansvar! Du kommer til å elske livet ut av den ungen selv om du føler det håpløst og uønsket nå. Ikke stikk. Du forverrer ikke bare ett liv, men tre liv (eksen, ungen og ditt eget). Lykke til.
Fortell dette til foreldrene dine! At du er havnet i en kjip situasjon der ei dame er blitt gravid og du kan være faren til barnet. Ingen poeng og rømme fra alt, er barnet ditt, så er det ditt. Om det ikke er det,har du kanskje lært noe viktig for fremtiden. Livet er ingen lek, puling kan føre til barn, barn er ikke et ansvar man løper fra!
Trådstarter
Sitat av nehmZ Vis innlegg
Utrolig kjip situasjon! Kom såpass nærme selv at jenta måtte i møte med namsmann for å få lov til å abortere... Dette fikk jeg selfølgelig vite etter aborten.

Det beste du kan gjøre nå er å fortelle dine foreldre om det. Si det som det er. At eks-kjæresten din er gravid, og det er veldig stor sjans for at det er du som er faren. Da er de forberedt, og rekker å venne seg til tanken før en eventuell fødsel. Det er mye bedre enn å møte opp med en baby og fortelle "Grattis, dere er besteforeldre!".

Når det er sagt, har du sett henne - er du sikker på at hun er gravid? Hadde ei som prøvde seg på den en gang, og det viste seg at hun ljugde så det rant. Ettersom du hadde kuttet kontakt kunne det ha vært et desperat forsøk på å få deg tilbake?

Dersom hun føder et barn, og du er faren -- ta ansvar! Du kommer til å elske livet ut av den ungen selv om du føler det håpløst og uønsket nå. Ikke stikk. Du forverrer ikke bare ett liv, men tre liv (eksen, ungen og ditt eget). Lykke til.
Vis hele sitatet...
Etter at jeg fikk tilsendt bilder av dokumenter fra sykehuset og erklæring fra legen, så er jeg ganske sikker på at hun er gravid. Ifølge henne så fikk hun selv først vite at hun var gravid for bare 2 uker siden og det stemmer med papirene jeg fikk tilsendt. Hun er ikke så flink til å svare når jeg prøver å kontakte henne, men hun virker veldig sikker på at det er jeg som er barnefar. Er selvfølgelig en mulighet for at hun bare lyver om at det er jeg som er barnefar, men hun har godkjent en farskapstest.
Hun har vært gravid i 6 måneder uten å vite det... Jeg bekymrer meg for eventuelle skader hun kanskje har påført barnet med rus. Hvor mye og hvilke stoffer hun har brukt er jeg usikker på, men at hun har røykt hasj flere ganger dagen dem siste 6 månedene er jeg helt sikker på. Tviler på at hun har klart å slutte selv etter at hun fikk vite det at hun er gravid.
Jeg veit ikke engang om hun har tenkt til å beholde barnet. Om hun vil beholde barnet eller om hun er i stand til det. Delt omsorg er ikke mulig grunnet avstanden mellom meg og henne. Jeg har et liv jeg ikke bare kan pakke ned og flytte på.
Alt ordner seg. Om hun ikke ønsker eller vil ta barnet, så ville jeg gjort det om jeg var deg og du har en familie som kan hjelpe deg. Har du sett bilder av hun som tilsier hun er gravid? Ved 6 mnd bør det være synlig. Har du snakket om saken med "svigermor" og andre i hennes familie?
hva slags rus er det x- dama de har drevet med? det lukter svidd av dette..
Trådstarter
Sitat av Drugsarebadmkey Vis innlegg
hva slags rus er det x- dama de har drevet med? det lukter svidd av dette..
Vis hele sitatet...
Fått fullmakt til å snakke med hennes fastlege, så det stemmer det hun sier. Hun har brukt Opium, Benzo, Heroin, GHB, Amfetamin, Mdma, Marihuana og alt annet hun har fått tak på. Var ihvertfall sånn hun holdt på da jeg valgte å dumpe henne og det var 5-6 måneder siden. Hva hun har gjort i ettertid veit jeg ikke.

Sitat av Don P Vis innlegg
Alt ordner seg. Om hun ikke ønsker eller vil ta barnet, så ville jeg gjort det om jeg var deg og du har en familie som kan hjelpe deg. Har du sett bilder av hun som tilsier hun er gravid? Ved 6 mnd bør det være synlig. Har du snakket om saken med "svigermor" og andre i hennes familie?
Vis hele sitatet...
Har snakket med fastlegen hennes.
Sist endret av stresser; 27. mai 2017 kl. 15:15. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.